I dag er det på dagen 491 år siden Martin Luther hengte opp sine 95 teser mot den romersk-katolske kirkes avlatshandel på slottsdøra i Wittenberg. Denne dagen, som kalles Reformasjonsdagen, har blitt feiret siden midten av 1500-tallet i alle land hvor reformasjonen fikk et gjennombrudd. Vel har den godeste Luther både sagt, og gjort ting, som ikke kan forsvares, men gjennom Luther kom reformasjonens lys til å skinne for millioner av mennesker. Når Romerkirken kom med sine innvendinger mot Luther: "Bare du ville lytte til Skriftens og fedrenes samlede vitnesbyrd, så ville du innse at ditt ensidige standpunkt er feilaktig," var Luthers svar at "en kan lete så lenge en vil i Skriftens samlede vitnesbyrd - en finner likevel aldri noen ufeilbar pave, anropelse av Maria og helgener, bønn for sjelene i skjærsilden og annet slik. Og hva kirkefedres og store teologers meninger angår, så veier de ingen ting mot Skriftenes eget vitnesbyrd." Luthers klare vitnesbyrd var at kun Jesus frelser, Den Hellige Skrift alene har Guds autoritet og vi blir rettferdiggjort alene ved Jesu soningsdød på korset. Det er all god grunn til å glede oss sammen med våre lutherske venner i dag, og med dem sier vi oss enige i de reformatoriske prinsipper: Skriften alene, nåden alene og troen alene. Denne arven har vi felles med våre lutherske brødre, selv om vi skiller lag i noen andre spørsmål. Selv kjenner jeg på en stor takknemlighetsgjeld for den arven jeg har fått med meg fra lagsbevegelsen og fra mine mange, gode lutherske venner. Noen av dem hører med blant min aller nærmeste omgangskrets, og jeg ser at mitt teologiske syn er farget av mye av det jeg har fått med meg derfra. Og slik skrev reformatoren navnet sitt:
17 kommentarer:
Ja, hvis du synes kirkesplittelse er kult, så....
Den "friheten" protestantene snakker om, fører jo bare til fler og flere kristne (og ikke fullt så kristne) retninger med hver sin mening om alt mulig. Om ikke paven er feilfri så holder han i hvertfall kirken samlet. Det klarer ikke pastorene i alle de frikirkelige grupperingene.
Oppfordrer bloggens lesere til å ta en titt på følgende blogg:
www.jensthoresen.blogspot.com
Jens Thoresens er pastor for Kristkyrkja på Stord, og skriver veldig mye bra. Blant annet om reformasjonsdagen i dag.
Hei uhurum!
Du har absolutt gode poenger!
Splittelsene innenfor den protestantiske leir er ofte tragiske, ikke minst de senere årene innenfor det som kalles pinsekarismatikken. I de sammenhengene starter man jo gjerne noe nytt, om man er uenig i ledelsesstrukturer etc. Det går ikke så mye på teologi. De siste er at man starter sine egne husmenigheter, fordi man ikke finner inn til hverandre i de sammenhengene man i utgangspunktet hører hjemme. Da tenker jeg ikke på de som genuint får et kall til å starte en ny forsamling, i den hensikt å vinne nye mennesker for Jesus.
Men det ligger vel i ordet "protestant". Selv kaller jeg meg ikke det.
Du har også et poeng med at paven i Romerkirken virker samlende, men så er det nå dette med teologien innen Romerkirken da. Jeg finner intet sted i Bibelen som forsvarer noen pave.
Hvis du ikke kaller deg selv protestant, hva kaller du deg da? Hva legger du i at du ikke er protestant?
Martin
Jeg kjenner slektskap til de gruppene som vokste frem under reformasjonstiden, som ble kalt anabaptister. De snakket om reformasjonens tredje vei. Ikke den romersk-katolske, heller ikke den lutherske/reformerte, men en vei utenom disse. Anabaptistene delte protestantenes syn på Skriften alene, nåden alene og troen alene. Men de kunne ikke dele protestantenes syn på dåpen, ei heller på kirkeordningen, synet på øvrigheten - bare for å nevne noe. Når det gjelder Luther byttet han jo bare bort paven med fyrstene (staten). Jeg kan ikke se at det finnes noe grunnlag i Skriften for at staten skal styre kirken. Hvordan det kan gå, ser vi tragiske eksempler på i Norge i dag, med den statskirkeordningen som finnes her. Staten blir i Norge en garantist for ubibelsk lære.
Er det ikke også Halloween i dag? Det er vel dessverre få som husker at dette er reformasjonens dag.
Men finner vi noen anabaptistiske menigheter i Norge idag?
Martin
Jeg synes det er vanskelig å skulle feire Luther. Tenk på hva den mannen sto for av jødehat, og tenk på hvor mange liv den mannen har på samvittigheten.
Jesus utnevnte jo Peter og sa at "Du er Peter, klippen, på deg vil jeg bygge min kirke". Det står ikke eksplisitt at Peter skulle utnvene etterfølgere. Men Jesus mente vel ikke at det skulle dø ut med Peter. Biskopene er apostlenes etterfølgere (i katolske og ortodokse kirker) og paven er den fremste blant dem, slik Peter var det blant apostlene.
Ortodokse kirker anerkjenenr ikke paven som "overhode". Resultatet ser man i at hvert land har sin egen, til dels meget nasjonalistiske, kirke. Forholdet mellom disse kirkene er til dels svært anstrengt.
Nå er det vel ikke Martin Luther vi feirer, men vi kan bruke denne dagen til å glede oss over det lys som reformasjonen tross alt gav i en ellers mørk tid. Ikke minst sannheten om at vi er rettferdiggjort ved troen alene, ble funnet igjen. Bare det i seg selv er nok til å takke Gud for denne dagen!
Meg bekjent finnes det ingen direkte anabaptistiske fellesskap i Norge i dag, men det er ting på gang! Enkelte vil kanskje hevde at baptistene er arvtagerne etter anabaptistene, og det er en grad av sannhet i det. Baptistene har anabaptistiske røtter, men slik Det norske Baptistsamfunn har orientert seg ser de på sin historie litt annerledes. Men at de har anabaptistiske røtter, er hevet over en hver til. Enkelte vil også mene at Pilgrimsfolket i Oslo er en anabaptistisk gruppe, men jeg tror ikke de ser slik på det selv. Deres bakgrunn er mer pinsebetont. Deres ledere har bakgrunn fra pinsebevegelsen og maranata. Men som sagt, det er noe på gang.
Nå er det stor uenighet om hvordan man skal tolke Matteus 16. Mens den romersk-katolske kirke vil mene at Jesus pekte på Peter, når Han sa: På denne klippe vil jeg bygge min menighet, er det mange andre som vil hevde at Jesus pekte på seg selv. Apostelen Paulus skriver jo til den kristne forsamlingen i Korint og sier:
"Etter den Gdus nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den. FOR INGEN KAN LEGGE NOEN ANNEN GRUNNVOLL ENN DEN SOM ER LAGT, det er JESUS KRISTUS." (1.Kor 3,10-11)
Legg merke til at apostelen understreker at grunnvollen ER lagt.
Ser vi nærmere på bruken av ordet "klippe" i Bibelen, vil vi se at det alltid henvises til Herren.
"For det noen Gud foruten Meg? DET ER INGEN ANNEN KLIPPE. Jeg kjenner ingen." (Jes 44,8)
Antallet skriftsteder kan kanskje virke overveldende, men se nærmere på:
1.Mos 49,24
5.Mos 32,3-4
5.Mos 32,15
5.Mos 32,18
5.Mos 32,30-31
1.Sam 2,2
2.Sam 22,2-3
2.Sam 22,32
2.Sam 22,47
2.Sam 23,3
Salme 18,3
Salme 18,32
Salme 18,47
Salme 19,15
Salme 28,1
Salme 31,2-3
Salme 42,10
Salme 62,2-3
Salme 62,6-7
Salme 71,1-3
Salme 78,35
Salme 89,27
Salme 92,16
Salme 94,22
Salme 95,1
Salme 144,1
Jes 17,10
Jes 26,4
Jes 30,29
Jes 44,8
Hab 1,12
Jeg tror ikke Gud ville bygge menigheten på noe så skrøpelig som Peter, selv om menigheten består av mennesker.
Jeg kan heller ikke finne noe skriftmessig belegg for å si at biskopene tok over apostlenes tjeneste, selv om kirkehistorien viser dette. Så langt jeg kan se eksisterer apostelembetet ennå.
Ja, ingen kan ta Guds plass som "evig klippe" i den forstand, men å si at Jesus ikke sa "Du er klippen" til Peter, men at han sa det om noen andre eller om seg selv (eller bekjennelsen) er å velge en søkt bibeltolkning. Jeg skjønner godt at protestanter velger en slik tolkning, for ellers er det vanskelig å komme utenom Peter/paven.
Dagens katolske biskoper er apostler ifølge katolsk lære. (selv om de ikke kalles apostler i daglig tale) De er utnevnt av den Kirke som Jesus grunnla. Det vekker atskillig mer tillit enn alle de selvoppnevte apostler som svirrer rundt idag. (eller de er oppnevnt av noen nære venner i et eller annet apostolisk nettverk som de selv har grunnlagt)
Tips: les Olav Fykse Tveit sitt innlegg i Vårt Land. Tror det sto igår.
Nå leser jeg ikke Vårt Land. :-) Ikke annet enn på nett.
Jeg er helt enig med deg i at det finnes mange selvutnevnte apostler, og at det er veldig mye useriøst på dette området. Men jeg klarer ikke å se at Ef 4,11-16 er oppfylt og det finnes ikke noe skriftmessig belegg for å si at det Bibelen kaller for episkopos har overtatt "rollen" fra apostlene. Det er mitt problem, og sikkert manges med meg. Fordi det finnes mange uekte apostler, må det nødvendigvis også finnes noen ekte!
Men jeg tror - at den lokale forsamlingen ledes av eldste (presbyteros), og jeg tror på funksjonen som episkopos (tilsynsmenn). Jeg har ingen tro på en pastorstyrt menighet. Menigheten ledes av et eldsteråd.
Om Peter skulle hatt den ledende rollen som Romerkirken hevder, hvorfor kommer ikke det tydeligere frem i Skriften?
Reformasjonsdagen er en kjempefin dag å feire. Tenk på hva som egentlig ble gjenoppdaget. Det er herlig å vite at det ikke er vi ikke skal frelse oss selv, men JESUS har gjort det som skal gjøres. Jesus er Skriftens sentrum, og Jesus var Martin Luthers sentrum. Å feire reformasjonsdagen, blir egentlig å feire Jesus. Jeg så filmen "Luther" for noen dager siden. Den anbefales...
Fint at du markerer reformasjonsdagen, Bjørn Olav. Selv om jeg nå skriver dagen etterpå, er jeg enig i at dagen bør minnes. Reformasjonen og Luther var viktige bidragsytere for å få Kirken tilbake til dens røtter.
Luther er viktig, ikke bare for de som kaller seg lutheranere, men for alle kristne, særlig de evangeliske. Skal man fordype seg i teologi, bør man absolutt studere hvordan Luther og de lutherske reformatorene tenkte.
Som så mange andre som har fått gjennomført storverk, satte Luther ofte tingene på spissen. Det sørget for at den lutherske reformasjon fikk gjennombrudd. Samtidig gjør det også at mange litt for lettvint avviser Luther. Det er Luthers spissformuleringer som folk gjerne husker - og er enige eller uenige i - men man bør også studere hva Luther egentlig la i dette. Skriften alene, troen alene, nåden alene. Luther og de andre lutherske reformatorene tenkte nok litt dypere om dette enn mange av dem som har brukt/misbrukt/avvist disse utsagnene.
At Luther sa ting som vi ikke slutter oss til, er ikke noe å diskutere. Det Lutherske Verdensforbund har bl.a. tatt avstand fra en del av hans jødeuttalelser. Men før man blir for ivrig til å kritisere slike ting fra Luthers side, bør man iallfall sette seg litt inn i hvorfor han sa det og hva han egentlig tenkte på. Men det er uansett ingen grunn for lutheranere til å ukritisk gjenta alt Luther sa og skrev.
Legg inn en kommentar