På en dag som denne - la oss be om fred!

Finnes det noe vakrere enn det korsmerkede norske flagget som vaier i maivinden innimellom ranke bjørketrær som grønnes? I dag på 8.mai takker vi vår Herre for at vi nok en dag kan feire dagen da Norge ble satt fri fra despoti og krigens redsler. Det er mange gode grunner for å feire denne dagen, og rettte vår takk til Gud for friheten og for at vi lever i et så godt land. Det er ikke selvsagt. 

I morgen er det en skjebnedag for Ukraina - og for Europa. Da vil vi få vite Putins neste trekk. Vil han benytte den russiske frigjøringsdagen til en ytterligere opptrapping av den blodige krigen mot nabolandet, hvor det er avdekket krigsforbrytelser i form av grufulle voldtekter, drap og mishandling av sivile, angrep på skoler og sykehus og boligblokker? En ting er sikkert: Putin vil vise sine militære muskler i form av prangende parader med fremvisning av militært utstyr. Russlands befolkning får ikke høre sannheten om unge, døde soldater og de militære nederlag landet er påført. Det sørger sensuren og den russiske etterrettningen for. All politisk opposisjon i Russland er effektivt kneblet ved frykt, arrestasjoner og trussel om lange fengselsstraffer or den som kaller det som skjer i Ukraina for noe annet enn militære operasjoner og en vennligsinnet fredsoperasjon.

En som støtter sin statsleder i tykt og tynt er overhodet for Den russisk-ortodokse kirke, selveste patriarken av Moskva og hele Russland, Kyrill. Større svik mot overleverte kristne tro enn det patriark Kyrill har gjort seg skyldig i skal man lete lenge etter i moderne historie. For Kyrill er krigen mot nabolandet intet mindre enn en hellig krig som den russisk-ortodokse patriarken velsigner! Dette er en krig hvor to nasjoner som bekjenner seg til nøyaktig samme tro, dreper hverandre. Så absurd høres det ikke bare ut. Så absurd er det.

Nylig hadde pave Frans en 40 minutter lang videosamtale med patriark Kyrill over Zoom.De første 20 minuttene skal patriark Kyrill ha lest fra et dokument som han holdt i sin hånd hvor han rettferdiggjør den russiske invasjonen.  I følge Vatican News og den italienske storavisen Corriere della Sera skal paven da ha svart patriarken med følgende ord: "Min bror, vi er ikke statens predikanter, vi kan ikke bruke det politiske språket, bare Jesu språk! Vi er hyrder for den samme flokken,"

Men det er ikke bare den russisk-ortodokse patriarken som kompromitterer seg. En norsk evangelist og en norsk pastor fortsetter å spre russisk løgnpropaganda uten filter og uten noen form for kritisk blikk. De har sine trofaste støttespillere i det norske antivaksine og konspirasjonsmiljøet. I følge den norske evangelisten og pastoren er russiske soldater for rene søndagsskolebarna å regne: De voldtar ikke kvinner, de skyter ikke på boligblokker, det finnes ingen massegraver og russiske soldater begraver til og med ukrainske soldater i graver - en for en - med verdighet! Da hjelper det lite at massegraver er dokumenterte via satelittbilder. Men se det, det er bare Fake News. Disse, må vite, har andre pålitelige kilder som russiske statsfinaniserte russiske medier, og selveste Pål Steigan! Han er jo påliteligheten selv, han som har hyllet noen av verdens verste massemordere som Stalin og Pol Pot. Utrolig at kommunisten Steigan er blitt et troverdig vitne for enkelte konservative Isralsvenner. Forførelsen er stor.

Vi er fortsatt i bønn om fred, vi ber for både Ukraina og Russland, for statsledere og diplomatiet, for Norge, Kongen og hans hus, Stortinget, Regjeringen, og for Norges grenser.

De forferdelige overgrepskandalene i Den romersk-katolske kirke

De massive og grufulle overgrepene begått av romersk-katolske prester som nå avsløres i land etter land i et omfang som nesten tar pusten av deg, er nettopp det - overveldende.  Vi har jo kjent til dette lenge, men nå, i kjølvannet av Me-too, er det som om det finner sted et enormt snøskred som feier med seg alle forsøkene på å sno seg unna og skjule dette.

For ved siden av overgrepene mot barn - men også voksne - er det forferdelig å se hvordan kirkens menn i høye og betrodde stillinger har forsøkt å skjule dette eller glatte over det. Når det ikke har vært mulig å skjule det lenger, har plutselig overgriperne blitt hastig tilbakekalt til Vatikanet, for der å bli omplassert i andre stillinger eller trukket seg tilbake til et liv i kloster.

I Vatikanet er det mange som vet. Og likevel tier. Og skjuler sannheten. Også pave Frans.

Erkebiskop Josef Wesolowski, som er såkalt pavelig nuntius, eller på godt norsk 'sendemann', til Den dominikanske republikk, har begått hyppige overgrep mot barn og da særlige fattige gatebarn, Rett før han skulle stevnes for sine grufulle forbrytelser i 2013 blir han hastig tilbakekalt til Roma og Vatikanet. Avsløringen var for pinefull.

Et annet eksempel er tragedien med  den polske tenåringsgutten Bartek Obloj. I 2007 begår han selvmord. Han etterlater seg et brev hvor han forteller om overgrep begått av en romersk-katolsk prest. Det utrolige skjer: presten forretter i den unge mannens begravelse. Hva skjer så videre? Han omplasseres i en annen menighet! Stilles ikke til ansvar for sine ugjerninger.

Wiens mektige erkebiskop, nå avdøde kardinal Hermann Gröer, ble bokstavelig talt tatt med buksa nede. I 1995 ble han anklaget for overgrep mot et stort antall korgutter og studenter. Også dette forsøkt skjult fra Vatikanets side.

Så har vi den siste tidens avsløringer:

Fra erkebispedømmet Philadelphia, USA: Overgrep mot minst 1000 barn. 300 romersk-katolske prester er navngitt som overgripere. Statsadvokaten i Pennsylvania har oppnevnt en storjury som har avlagt en rapport som beviser overgrepene.

I en annen rapport, som omhandler hele USA i perioden 1950 til 2011, dokumenters 12.000 'sannsynlige anklager'. Anklagene retter seg mot drøyt 4.500 prester. 80 prosent av ofrene var under 18 år, men de var hovedsakelig gutter mellom 11-14. Noen av ofrene var to-tre år gamle. Og det stopper ikke her: Noen av disse prestene hadde forbrutt seg mot mer enn 10 barn over lengre tid.

Det er noe djevelsk over alt sammen! Både overgrepene og fortielsene. Men det kommer for dagen. Alle mørkets gjerninger vil en dag komme for dagen. Alt som er skjult vil åpenbares. Og Herren selv kommer til å holde alle overgripere ansvarlige på dommens dag. Den Hellige Skrift er krystallklar på dette punktet.

Den romersk-katolske kirke har de siste årene sett seg nødt til å betale millioner på millioner i erstatning til ofrene. Det vil den måtte komme til å gjøre i årtier fremover, og paven må gjøre mer enn å beklage og oppmuntre til bønn og faste. Han må sørge for å stille overgriperne til ansvar, ikke for en kirkelig rett eller sende dem tilbake til Vatikanet eller omplassere dem, men sørge for å overlate dem til politiet og sørge for at de dømmes for sine forbrytelser i sivile rettsaker. Vatikanet kan ikke lenger dysse ned disse sakene eller skjule overgripere. Det kan heller ingen annen kirke. Overgripere skal tiltales og straffes. Punktum.

"Og ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men avslør dem heller. For selv bare å tale om det de gjør i det skjulte, er en skam. Men alt som blir avslørt av lyset, blir åpenbart ..." (Ef 5,11-12)

Når kristne sprer rykter, mistanker og løgner

Jeg burde jo ha forstått det! Å publisere et bilde av paven er å be om juling. Da kommer reaksjonene hos enkelte. Og det er ikke måte på. Man klarer ikke å se at bildet av paven ble brukt i illustrasjonsøyemed for å belyse noe dagsaktuelt. Noen leste nok ikke artikkelen engang. De ble bare så opprørte over at jeg hadde publisert et bilde av paven.

For de mener seg å vite mye om meg som jeg ikke visste selv en gang. En forkynner mener seg å vite at "det katolske preger alt du skriver". Da tenker jeg at han leser bloggen min veldig dårlig.

På en Facebook-side i dag gjentas løgnene fra fjoråret om at jeg holder på med yoga! Det har jeg aldri gjort og kommer aldri til å gjøre. Samme person er forferdet over at jeg holder på med tidebønner? Det gjør jeg, men når ble det galt å be Salmenes bok? Er han like forferdet over at jødene som ber sine tidebønner, en praksis som både Jesus og apostlene fulgte? Vi leser blant annet om Peter og Johannes som gikk til Templet til "ettermiddagsbønnen ved den niende time", altså cirka klokken 15.00. Hva tror du de gjorde der på denne tiden av døgnet? Ba tidebønner! Den samme personen som mener seg å vite at jeg driver med yoga sier også at jeg er "en ulv i hvite fåreklær" og har "djevelen til far". Intet mindre.

For en tid tilbake opplevde jeg at jeg var uønsket både som taler og deltager på et arrangement for pinsevenner. Jeg hadde foreslått et spesielt opplegg for et møte. Ideen var visstnok interessant, men de ville ikke ha med en baptist, og i hvert fall ikke en baptist som meg. Med katoliserende tendenser. Jeg får av og til høre at jeg er "på vei til Rom". Det er ukjent for meg.

Når Ulf Ekman konverterte ble det av flere spådd at det ville komme et ras av frikirkemedlemmer som fulgte i hans fotspor. Så langt har det ikke skjedd noe som helst. Jeg kjenner ikke til noen massekonvertering fordi Ulf Ekman ble katolikk.

Hvorfor ikke snakke sant om hverandre? Hvorfor spre mistanker og høre på rykter?

I alle år har jeg vært opptatt av felleskristent arbeide. Jeg er et barn av Jesusvekkelsen, og senere berørt av den karismatiske vekkelsen. Da så vi hvordan Guds Ånd falt i alle sammenhenger, og vi opplevde en enhet oss imellom som var en gave fra Gud. Derfor taler jeg i alle sammenhenger hvor jeg blir spurt. Jeg er trygg på mitt teologiske ståsted, og er man det trenger man ikke være redd for å møte andre.

Noen krever av meg at jeg må si hva jeg mener om paven. Hvorfor det egentlig? Jeg har ikke noe med paven å gjøre. Ingen av mine katolske venner - og jeg har noen (akkurat som jeg har ortodokse venner, koptiske venner, er venn med pinsevenner, baptister, frie venner, metodister, soldater i Frelsesarmeen, Misjonsforbundere, lutheranere av ymse slag, etc) - spør meg om hva jeg mener om paven. De er i det hele tatt lite opptatt av kirkepolitiske spørsmål, men vi snakker mye om Jesus!

Men jeg forstår jo selvsagt godt hvorfor de spør meg om hva jeg mener om paven. Det er for å kunne plassere meg og kanskje også parkere meg. Men når noen krever et svar vegrer jeg meg for å tilfredsstille dem.

Jeg må innrømme at jeg blir litt skremt av holdningene hos enkelte. Er alt rett med oss personlig, og de sammenhengene vi står i? Kanskje vi burde feie for egen dør først?

Jeg har sagt det før: jeg har lært mye av katolske brødre og søstre, som jeg har gjort det av brødre og søstre innen pinsebevegelsen, av misjonsforbundere, lutheranere, baptister, etc. Det vil jeg fortsatt gjøre, og jeg er glad for at jeg blir invitert i så mange sammenhenger. Jeg er visst ikke så spedalsk og farlig som enkelte vil ha folk til å tro. Men det gjør inntrykk på meg at enkelte forkynnere velger å spre usannheter om meg. Dessverre kan jeg ikke få gjort noe med det.

Jeg er bare meg, og vil gjerne få være det.

Guds spesielle gave og oppgave for Norge

Jeg tror, som flere andre, at Gud har velsignet hver nasjon på denne jord med en spesiell gave. Fra Guds synsvinkel er det meningen at denne gaven skal brukes til velsignelse ut over denne nasjonens grenser.

Hva er så vår spesielle gave? For Norges vedkommende tror jeg det handler om vårt bidrag til å skape fred og forsoning. Det er jo underlig, at vårt bittelille land har spilt og spiller en så avgjørende roller i fredsarbeid i mange av de konfliktfylte områdene på vår klode. Samtidig har vi verdens oppmerksomhet rettet mot oss hvert år når Nobels fredspris deles ut.

En som har sett dette og som anerkjenner Norges helt spesielle rolle i freds- og forsoningsarbeidet er pave Frans I. På vei hjem fra hans reise til Egypt, hvor han har vært for å gi støtte til forfulgte koptiske kristne, snakket han med pressen som var ombord i flyet om den særdeles spente situasjonen i Nord-Korea. På direkten foreslo han at Norge kan spille en rolle for å få konfliktnivået ned og bringe Nord-Korea og USA til forhandlingsbordet. Det har vakt stor oppmerksomhet verden over. Vår egen utenriksminister Børge Brede på intervjuet på TV2 nå i kveld og takker paven for hans anerkjennelse. Han kan derimot ikke bekrefte om Norge kan gå inn i en slik rolle, men det ville ikke forundre meg om Norge allerede er involvert!

"Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn," sa Jesus.

Slikt bringer velsignelser med seg - også for en nasjon.

En som har arbeidet mye med å forstå en nasjons unike gave fra Gud er John Mulinde, kjent bønneleder fra Uganda.

I denne videoen taler han om dette med utgangspunkt i erfaringer fra sitt eget hjemland:

https://www.youtube.com/watch?v=ZOP3kVmuoEA

La oss be for det arbeidet Norge gjør når det gjelder å skape fred og forsoning. La oss velsigne de som står midt oppe i dette arbeidet.

Billedtekst: Pave Frans ombord i flyet på vei hjem fra Egypt hvor han taler om Norges fredsrolle.

- Det finnes ingen rettferdig krig

"Vær så snill - fortell verden at det ikke finnes noe slikt som en rettferdig krig. Jeg sier dette som en krigens datter!"

Ordene tilhører en liten vever skikkelse i hvit nonnedrakt. Hun er en av de modigste kvinnene jeg kjenner: dominikanersøster Nazik Matty. Du ser henne til venstre på dette bildet. Hun har tjeneste midt i krigens helvete: Mosul.

Det skjer noe forunderlig med Den romersk-katolske kirke for tiden. Ikke bare har denne kirken fått en pave som er ganske så annerledes enn andre paver opp gjennom tiden, og som lever radikalt annerledes enn tidligere paver, men rundt om i verden er Den romersk-katolske kirke blitt en kirke hengitt til fred og ikke-vold og Vatikanet lytter til det som nå holder på å skje.

Jeg tror det har gått oss hus forbi, jeg kan ihvertfall ikke huske å ha sett noen skrive noe om en samling i Vatikanet denne våren med tema: Ikke-vold og rettferdig-krig. Men jeg leser jo selvsagt ikke alt som skrives i media. Men det ville ikke forundre meg det minste om vi her på bjerget ikke har registrert det som holder på å skje. Jeg ble først oppmerksom på dette når siste nr av det amerikanske magasinet "Sojourners" kom i postkassen.

Katolikker som kommer fra konflikt soner - Afghanistan, Irak, Pakistan, Colombia, Mexico, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi og Uganda - løfter frem et helt annet perspektiv enn USA og Vest-Europa. De førstnevnte snakker om fred og det viktige arbeidet med å skape forsoning. De sistnevnte snakker om at det finnes noe som kalles rettferdig krig.

Men slikt vil ikke søster Nazik Matty høre noe om. Hun har opplevd hva krig er. Alle grusomhetene, frykten, traumene, død på alle kanter, lemlestelser, hjem som er ubeboelige, ja, et jordisk helvete. Derfor taler søster Nazik med en annen autoritet. Ikke den autoriteten som du får gjennom teorier, men gjennom dyrekjøpt erfaring. Og deler av Den romersk-katolske kirke er i likhet med Den koptiske og Den ortodokse kirke dagens martyrkirker. Som martyrkirke taler du med en annen autoritet.

Under konferansen i Vatikanet drøftet man en fredsteologi. Det er interessant å merke seg ordene til Lisa Sowie Cahill, som deltok på konferansen: "Siden det andre Vatikankonsil har ingen pave godkjent eller bifalt noen krig, eller støttet tesen om en rettferdig krig."

I dag leser jeg i Aftenposten at pave Frans I har skrevet brev til Bashar al-Assad der han ber Syrias president om å spare de sivile fra volden og sikre nødhjelpsleveranser. Videre ber pave Frans om at det må jobbes for en fredelig løsning på konflikten.

En pave og en luthersk biskop

Mens toget suser over Hardangervidda, og fjellheimen ligger der med hvitt meldryss over seg, leser jeg om den store og historiske begivenheten i Lund domkyrka i går. Det som skjedde i nabolandet på selveste Reformasjonsdagen har nemlig aldri skjedd før.

VG spanderer ikke mindre enn en to siders kommentar, skrevet av journalist Yngve Kvistad, og er absolutt verd å lese.

"Det er en forsoningsakt ingen i hele verden har vært med på før," skriver Kvistad og sikter til at pave Frans holder messe med en luthersk biskop, og legger til:

"Pave Frans snakker om gjensidige misforståelser og takker for de gaver som reformasjonen har gitt kirken. Det er ord av storsinn og forbilledlig innrømmelse. Å være i det samme kirkerommet hvor det i sannhet skrives historie, er overveldende."

VG's kommentator er overbevist om at møtet i Lund er av stor betydning, men, skriver han: "Ingen tror at de katolske kirkesamfunn og de protestantiske atter skal bli ett."

Men det skjer noe, ikke minst takket være pave Frans, ja, egentlig ville det hele være utenkelig uten denne joviale, milde, reformatoren, som om en måned blir 80.

Journalisr Yngve Kvistad siterer professor Andres Perez, som sitter ved hans side i Lund domkyrka, en kirke som i sin tid var sete for Europas største erkebiskopsete:

"Katolikker og protestanter er ikke det samme. Men vi står for det samme. Det er det vi må anerkjenne."

Ingen dum konklusjon dette. Men forskjellene er jo der, og det finnes problematiske sider ved både den katolske og den protestantiske arven.

Ungarn oppretter eget departement for å hjelpe forfulgte kristne i Midt-Østen

Den ungarske regjeringen har avsatt tre millioner Euro som skal brukes på forfulgte kristne fra Midt-Østen. Et eget departement skal jobbe med saker knyttet opp til en av historiens aller verste kristenforfølgelser. Ungarske myndigheter mener at den beste hjelpen de kan gi er å hjelpe dem i deres egne hjemområder.

Arbeidet har allerede startet opp. En skole er bygget i den kurdiske byen Erbil i Irak og mange flere prosjekter er under utarbeidelse som har til mål å hjelpe lidende kristne.

Tamas Török, tidligere ungarsk vise-ambassadør til Italia, er satt til å lede det nye departementet. Hensikten med dette departementet er å samle informasjon og analysere situasjoner hvor kristne blir forfulgt og så tilrettelegge tiltak.

Det var etter at Ungarns statsminister Viktor Orban nylig møtte pave Frans at han bestemte seg for å opprette det nye departementet.

Pakistan: Barna ble tvunget til å se på når foreldrene ble brent levende

Den pakistanske menneskerettighetsadvokaten, Angeeqa Anthony, hadde med seg en murstein da hun møtte pave Frans 22.juli. Mursteinen skulle symbolisere de utallige kristne slavene som arbeider under svært elendige og umenneskelige kår i mursteinsfabrikker i Pakistan.

Mursteinen Angeeqa Anthony hadde med var også spesiell på en annen måte.

Denne var malt av barn som arbeider som barneslaver ved en slik mursteinsfabrikk. Disse kristne barna ble tvunget til å se på når foreldrene, Shama og Shahzad, ble brent levende i en stor musteinsovn av en fanatisk muslimsk mobb anklaget for blasfemi. Anklagene skulle vise seg å være falske. De grufulle drapene fant sted i november 2014.

Menneskerettighetsadvokaten kunne fortellepave Frans at kristne ikke lenger er trygge i hjemlandet sitt:

"Pakistan er ikke et trygt land for kristne, spesielt ikke for kristne barn. Europa skulle åpne sine dører for lidende kristne."

Billedtekst: Angeeqa Anthony overrekker mursteinen med barnetegninger til pave Frans. Foto: Pakistan Christian Post)

Lokale katolikker mishandlet evangelisk kristen som de hadde fordrevet fra hans hjem

Forfølgelsen av evangeliske kristne i Oaxaca i Mexico fortsetter med uforminsket styrke. International Christian Concern kan nå melde om nye voldelige angrep fra katolikker mot den evangeliske minoriteten.

Denne gangen dreier det seg om mann som er blitt fordrevet fra sitt hjem av lokale katolikker, og som er blitt brutalt banket opp av en mobb og satt i fengsel i det han gjorde et forsøk på å besøke sin familie.

Lauro Nunez, fra Chachalacas, en landsby i Camotlan Villa Alta, i Oaxaca i Mexico ble angrepet ved 18.00-tiden lokal tid 28. mars. For ett år siden hadde lokale katolikker fordrevet ham fra hans hjem fordi han var blitt en evangelisk kristen. Nå ville han besøke sin mor som han ikke hadde sett på et år. Besøket ble oppdaget, og en mobb angrepda Lauro Nunez, som ble brutalt banket opp og fengselet. To personer som var vitne til det hele, protesterte på den brutale mishandlingen. Også disse ble arrestert. Etterat Nunez var satt i fengsel gikk mobben tilbake til hans mors hus, som ble ransaket, og alle hennes eiendeler ble ødelagt.

International Christian Concern har ved en rekke anledninger dokumentert forfølgelse og vold mot evangeliske kristne i Mexico. Det dreier seg om minst 150 tilfeller. Og det er et konservativt anslag. Mexicanske myndigheter er kjent med disse sakene, men gjør ingenting. Det er også stille fra Den romersk-katolske kirke, og pave Frans I tok heller ikke opp disse sakene når han besøkte Mexico. Dermed får forfølgelsen og volden mot evangeliske kristne i Mexico fortsette.

Billedtekst: Lokal evangelisk menighet ute på landsbygda i Mexico. Foto: tiemposprofeticos.com

Pave Frans: La oss bruke Fastetiden til å faste fra likegyldigheten!

Når kristne over hele verden tar fatt på Den store fasten - fasten fra Askeonsdag til 1.påskedag - så oppfordrer pave Frans I til å faste fra likegyldighet!

'Jeg har ingen tillit til barmhjertighet som ikke koster noe og som ikke smerter', sier pave Frans I i følge Time Magazine.

Pave Frans henviser til det kjente fastekapitlet hos profeten Jesaja:

'Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje? Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham og ikke snu ryggen til dine egne'. (Jes 58,5-7)

I sin årlige hilsen i forbindelse med Fastetiden skriver paven:

'Likegyldighet til vår neste og til Gud representerer en virkelig fristelse for oss som er kristne. Hvert år under Fastetiden trenger vi høre enda en gang stemmen til profetene som roper ut og som skaper problemer for vår samvittighet'.

Pave Frans I snakker om et fenomen som han kaller 'likegydlighetens globalisering'. Hva mener han med dette?

Han definerer dette slik: 'Det er når vårt indre liv blir fanget av sine egne interesser og bekymringer, og ikke lenger har rom for andre, ikke noe sted for de fattige. Guds stemme blir ikke lenger hørt, Hans kjærlighets stille glede, føles ikke lenger, og ønsket om å gjøre det gode svinner bort. Vi ender opp med ikke lenger å føle noen medfølelse for skriket fra de fattige, gråten fra mennesker i smerte, og følelsen av behovet for å hjelpe dem, som om det var noen annens ansvar og ikke vårt eget'.

Fastetiden, mener pave Frans, er en utmerket tid til igjen å lære hvordan du skal elske din neste.

Kirkehistorisk begivenhet på Cuba neste uke

En kirkehistorisk begivenhet av de virkelig sjeldne vil finne sted på Cuba av alle steder neste uke.

Da møter pave Frans I Russlands patriark Kirill. Det blir historiens første møte i sitt slag. 1054 er det uhellsvangre året i den kristne kirkens historie, da Øst- og Vestkirken for alvor skilte lag. Skismaet hadde allerede pågått en tid.

Etter kommunismens fall har Den russisk ortodokse kirke opplevd en åndelig vår av de sjeldne. Under Putins presidentstid er det det blitt bygget 1000 kirker årlig, og Den russisk-ortodokse kirke teller nå, i følge patriark Kirill, 34,764 kirker. 5.000 er blitt bygget og restaurert siden 2009. Kirken har 361 biskoper, nesten 40,000 prester og diakoner og 455 klostre. Under kommunismen ble omlag 23.000 ødelagt.

Den romersk-katolske kirke i Europa har ikke opplevd tilsvarende vekst. Den har med tyngde opplevd sekulariseringen i samfunnet. Pave Frans I derimot har gjennom sin personlighet fått mange i tale.

Guds navn er Barmhjertighet

Jeg har ikke fått lest boken til pave Frans ennå, men det skal jeg. Når jeg leser tittelen på boken: 'Guds navn er barmhjertighet', kommer jeg til å tenke på noe apostelen Paulus skriver til menigheten i Rom:

'Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse'. (Rom 2,4)

Guds godhet. Ikke Hans strenghet. For det er egentlig kun kjærlighet som virkelig kan endre oss, ikke noe annet.

Verden anno 2016 trenger å møte Guds barmhjertighet mer enn noe annet. En favnende Gud, som løper den i møte som vender om og søker tilbake til Farshuset, slik vi kjenner Ham i lignelsen om Den bortkomne sønnen. Den lignelsen som egentlig ikke handler om den bortkomne sønnen eller den hjemmeværende sønnen, men om den ventende faren.

Så pave Frans har utvilsomt rett når han løfter frem Guds barmhjertighet som et budskap vår tid trenger. Det er ikke likegyldig hva slags Gudsbilde vi har. Det bildet preger oss nemlig mer enn vi kanskje aner.

For meg har det vært Guds ømhet som mer enn noe annet har tiltrukket meg de senere årene. Min bønn har vært: 'Elsk meg med ømhet!' Berør meg der jeg trenger legedom. Hold meg når jeg trenger å bli holdt. Elsk meg når jeg ikke er særlig attraktiv og livet rakner.

Mennesker som møtes av barmhjertighet og ømhet berøres og dras inn til Guds hjerte.

Vår djupeste lengsel er jo å bli sett og bekreftet. Djupest sett er det bare Gud som kan gjøre det. Derfor trenger vi et møte med Hans barmhjertighet.

I Klagesangene leser vi: 'Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss'. (Klag 3,22) Jo lenger jeg lever jo mer takknemlig kjenner jeg at jeg er for nåden.

Jeg har heller ikke sett filmen om Snåsamannen. Men jeg har sett forfilmen om Joralf Gjerstad og det slår meg:

De mange som kommer til ham møter et barmhjertig menneske! Kanskje det er noe av hemmeligheten bak mannen? Rausheten - nåden den gamle mannen viser. Og gir. Dermed blir mennesker så berørt.

Kanskje vi kan lære dette av paven og Snåsamannen: å vise barmhjertighet fordi Gud er barmhjertig. Mot alle mennesker.

'Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre!' (Rom 13,8)

Barmhjertighetens mot

Det er alltid spennende å følge med på det Gud gjør blant brødrene i den økumeniske kommuniteten i Taize. Nå har bror Alois, prioren for kommuniteten, offentliggjort den 'veiviser' de har valgt for de kommende tre årene. De kaller den:

Barmhjertighetens mot.

Jeg har valgt å oversette hans innledende bemerkninger til dette året, da jeg tror mange av oss vil ha gleden av å la oss utfordre til å leve mer i samsvar med Jesu radikale ord i evangeliet:

'Gjennom året 2015 har vi her i Taize søkt etter veier for hvordan vi kan involvere oss i en ny solidaritet; dette som er så viktig i dag. Tvers over jorda, utfordrer nye former for nød - som migrasjon, økologi og sosial urett - troende av ulike religioner såvel som ikke-troende.  

Navnet på de inhumane ideologiene er den væpnede vold som skaper dette ødeleggende kaos. Vi må forbli klarttenkende, og fortsette vår 'pilegrimsvandring for tillit' som en vei for å motstå den frykt som genereres av vår usikkerhet. Det er enda mer presserende at de som ser frem til og de som allerede lever i global solidaritet støtter hverandre.

Når stormene raser, vil det huset som er bygget på fjell bli stående (Matt 7,24-25). Vi ønsker å bygge våre liv på Kristi ord og slik vil vår klippe bestå av noen få grunnleggende realiteter fra evangeliet, tilgjengelige for alle: glede, enkelhet, barmhjertighet.

For bror Roger, var dette selve livsnerven i kommuniteten i Taize, de sørget for å holde ham gående, selv i vanskelige tider. Han absorberte dem slik at han kunne vende tilbake til dem dag etter dag.

Disse tre ordene vil veilede oss på vår vandring de neste tre årene. I 2016 skal vi begynne med barmhjertighet, i den samme ånd som 'Barmhjertighetens år' som er lansert av pave Frans. 

Evangeliet kaller oss til å bære bud om Guds medlidenhet.

Billedtekst: Bror Alois sammen med en gruppe barn.

Pave Frans ber katolikker om å forberede seg på forandring: Læren har et ansikt av ømhet: Jesu Kristi ansikt

Pave Frans ber nå verdens katolikker om å forberede seg på forandring, samtidig som de må avvise 'en kontrollerende, hard og foreskrevet' stil. 'Det er ikke nyttig å søke etter løsninger i konservatismen og fundamentalismen', sa paven og la til: 'Vi lever ikke i forandringens æra, men i forandringen av æraen'.

Ordene falt under en samling av katolikker i Florence tirsdag, hvor pave Frans gav en liten oppsummering av sin fremtidsvisjon for Den romersk-katolske kirke. Uttalelsene gjengis i nettstedet 'Crux'.

'Læren er ikke et lukket system ute av stand til å generere spørsmål, tvil, undring, men er levende ... Læren har et ansikt av ømhet: Jesu Kristi ansikt'.

Den 49 minutter lange samtalen ble holdt for 2.200 personer som representerte 220 bispeseter i Italia. I talen oppfordret han katolikker til 'å bli en fri kirke som er åpen for forandringer i nåtiden, og ikke komme på defensiven fordi man frykter å miste noe'.

I talen, som ble holdt i den historiske katedralen Santa Maria del Fiore, advarte pave Frans mot to vranglærer: pelagianisme - som 'fornekter eksistensen av synd og som tror at mennesker kan fortjene sin frelse ved gode gjerninger uten Guds nåde' og 'gnostisismen' - som 'fastholder at frelse kan oppnås ved å erverve kunnskap i stedet for tro på Skaperen'.

Pave Frans manet også den italienske kirken til å velge de fattige og stå på deres side.

Pave Frans: Les og studer Bibelen daglig! Den er som ild i dine hender!

Det pågår en bibelvekkelse i Den romersk-katolske kirken. I forordet til en ny ungdomsutgave av Bibelen som kom ut på tysk denne uken, har pave Frans skrevet et personlig forord. Med kjærlighet forteller han om en gammel, slitt Bibel som han har hatt med seg halve livet.

Paven råder unge mennesker til å lese Bibelen slik at den bringer Verdens lys inn i deres liv, i stedet for å plassere den i en bokhylle.

'Du har noe guddommelig i hendene dine, en bok som ild! En som Gud taler igjennom', skriver paven.

Han tilskynder å lese ofte, både alene og sammen med andre. Det kan skje i naturen, i skogen, på stranden, eller i lyset fra et stearinlys om kvelden. Og han understreker at man må lese oppmerksomt. Ikke overfladisk, som om det var en tegneserie, men lyttende etter hva Gud vil si oss'.

I forordet påpeker også paven at det er flere forfulgte kristne i verden i dag enn i kirkens første tid. Han minner om at de blir forfulgt fordi de går med kors, vitner om Jesus eller eier en Bibel.

'Bibelen er derfor en svært farlig bok - så farlig at du i enkelte land blir behandlet som om du gjemte håndgranater i skapet ditt', skriver pave Frans.

Vi følger hans oppfordring og sier: LES BIBELEN DAGLIG!

Pave Frans takket nei til middag med den politiske eliten

Forunderlige pave Frans!

I forbindelse med det pågående pavelige besøket i USA, har pave Frans takket nei til å spise middag med landets politiske elite i Washington DC.

Årsak? Han har allerede en middagsavtale med noen av byens uteliggere!

Middagen finner sted i St.Patricks church (bildet), og det er dekket med hvite linduker. Det skal serveres kylling, pasta, bønner og gulerøtter, poteter, og til dessert er det brownies.

Pave Frans har satt av en drøy time til middagen, men har også sagt at han kan komme til å bli lenger. 70 frivillige stiller opp og 50 av byens uteliggere har fått personlig invitasjon.

Middagen finner sted i dag.

Hvor lenge holder pave Frans?

Det er forunderlig å se hvordan pave Frans kroppsliggjør evangeliets radikalitet. Neida, jeg er ikke blitt katolikk, men jeg må si at jeg utfordres av denne mannens levde liv. Så ulik alle andre paver i min levetid. Jeg forstår godt at han er kontroversiell i sin egen kirke, og jeg vil tro at enkelte av de som var med på å utnevne ham, angrer bittert i etterkant.

For det er blitt oppvask i Vatikanet på så mange måter. Ikke bare har han skiftet ut hele ledelsen av Vatikanbanken i et forsøk på å komme til livs korrupsjon, men han har også trådd mang en kardinal og biskop på tærne, når han har ryddet opp etter dem, enten det handler om overdådig levnet eller seksuelle synder. Han har tvunget dem - ikke så mye med sine ord - men med sitt liv, til både og tenke og å leve annerledes. Mer i pakt med Kristus og Hans lære.

Jeg har ofte lurt på hvor lenge han holder. Det finnes nok de som gjerne ville kvitte seg med ham, og han har selv sagt at han ikke kommer til å være pave så lenge. Det orker han ikke. Men jeg håper han står løpet ut! At han kan få gjennomført flere av de reformene som er så nødvendige i denne kirken. Men jeg håper det ikke bare for den romersk-katolske kirkes del.

Jeg håper det for oss: alle vi andre som ikke er romersk-katolske, som også trenger et forbilde på en kroppsliggjort kristen tro.

I en preken i oktober 2014 sa pave Frans følgende:

'Gud er ikke redd for nye ting! Det er derfor han kontinuerlig overrasker oss, åpner våre hjerter, og veileder oss på uventede veier...'

Jeg har sans for en kristenleder som sier opp tjenerne sine, lager maten selv, bærer sin egen koffert og dokumentmappe. Har du sett nærmere på den hvite drakten han bærer, så er den blitt frynsete rundt armene. Pave Frans har konsekvent nektet å bære de flotte klærne som tilhører den pavelige stolen. Ikke vil han kjøre lukseriøse biler heller, og han har bedt om at sveitsergarden holder seg på behørlig avstand fra ham. Han ringer gjerne opp en som trenger en oppmuntring, kjøper gjerne en pizzza på en lokal pizza-restaurant, og deler rundhåndet ut penger til de fattige han treffer.

Det er svært provoserende for mange av de romersk-katolske biskopene og kardinalene som lever råflotte og ekstravagante liv med tjenerskap og hele pakka. Ikke rart pave Frans er upopulær i visse kretser.

Men så er han dog enda mer elsket av de fattige, av vanlige ordinære mennesker, og også av en baptist fra Norge.

Pave Frans ba Valdenserne om tilgivelse for Romerkirkens grusomme forfølgelser mot dem

Jeg slutter ikke med å forundre meg over pave Frans I. Neida, jeg er ikke i ferd med å bli katolikk, men det er ganske oppsiktsvekkende det som fant sted i går. Da ba nemlig pave Frans om tilgivelse for Romerkirkens grusomme forfølgelser mot valdenserne.

Det er National Catholic Reporter som melder dette.

Paven var beveget da han ba om tilgivelse for forfølgelsene og drapene begått av av Den romersk katolske kirke, mot den evangeliske bevegelsen som ble kalt valdensere. Bevegelsen ble ekskommunisert av en av forgjengerne til pave Frans for 830 år siden, mens en annen av pavene - for 430 år siden - befalte at valdenserne skulle utryddes.

Pave Frans er den aller første paven som besøker et av fellesskapene tilhørende valdenserne. I Turin mandag, sa han:

'I det jeg tenker på historien om våre relasjoner kan jeg ikke annet enn å sørge når jeg står foran dere ... vold forårsaket i navnet til vår tro ... jeg ber Herren om å gi oss nåde til å erkjenne alle synder og til å vite hvordan vi skal be om tilgivelse'.

Så, direkte henvendt til representanter for valdenserne: 'På vegne av Den katolske kirke, ber jeg om tilgivelse for alle ukristelige, umenneskelige, holdninger og oppførsel vi har påført dere gjennom historien. I navnet til Herren Jesus Kristus, vær så snill å tilgi oss!'

I syv århundrer ble valdenserne utsatt for en brual forfølgelse av Romerkirken. Valdenserne ble mishandlet på det mest grusomme, lemlestet og hengt, brent eller halshugget. Romerkirkens mål var at valdenserne skulle knuses og utryddes. Men de lykkes ikke. Valdenserne lever i beste velgående den dag i dag, og teller titusener verden over. Hovedkvarteret ligger i Turin, en historisk by i Italias nordvestlige deler, som grenser til Frankrike og Sveits.

'Hva galt hadde valdenserne gjort?', spurte pastor Eugenio Bernardini, og la til: 'Dette var lekfolk som drev med evangelisering', som på vegne av valdenser-kirken tok imot pavens bønn om tilgivelse. Nå håper han det er mulig å akseptere hverandre som likeverdige kirker, med hver sin egenart.

Nå gjenstår det å se om pave Frans også vil be anabaptistene om de forferdelige forfølgelsene de ble utsatt for av Romerkirken. De sto ikke noe tilbake fra forfølgelsene valdenserne ble utsatt for av katolikkene, med paven i spissen. Men ikke Romerkirken alene. Anabaptistene ble også forfulgt av lutheranerne og den reformerte kirken.

Når paven og Vatikanet hvitvasker en handelsreisende i terrorisme

Det er mye godt å si om pave Frans I. Hans omfavnelse og hvitvasking av terroristen Abu Mazen, eller Mahmoud Abbas, som han er bedre kjent som, hører ikke til hans beste sider.

For Abu Mazen er slett ingen fredsstifter, men en dødsengel. Hans meritter som terrorist strekker seg tilbake til 1970 tallet. Pavens omfavnelse av Abu Mazen stiller seg i rekken av Romerkirkens omfavnelse av Israels svorne fiender og som ønsker jødene kastet på havet. Som pave Johannes Paul II og dennes samrøre med sjefsterroristen, Yasser Arafat. Eller pave Pius XII som nektet å fordømme Hitler eller Holocaust under de årene 2.verdenskrig varte.

La oss se litt nærmere på Abu Mazen eller Mahmoud Abbas - denne handelsreisende i død og fordervelse:

Abu Daoud er ingen hvem som helst. Han var selve 'mesterhjernen' bak massakren under OL i Berlin i 1972. 11 israelske atleter ble brutalt myrdet. Det var Abbas som sørget for å finansiere terroraksjonen. Når så Abu Daoud døde i 2010 skrev Mahmoud Abbas et kondolansebrev til terroristens familie hvor han skrev:

'Han vil bli savnet. Han var en av de ledende skikkelsene innen Fatah og tilbrakte hele sitt liv i motstandskamp og oppriktig arbeid så vel som fysisk offer for hans folks rettferdige kamp'.

Faktum er at denne Abu Daoud også tilbrakte mye av livet sitt til å drepe jøder.

Det har ikke vært fredens sak Mahmoud Abbas har brukt de siste 10 årene på. Tvert imot:

For et drøyt år siden, etter et betydelig amerikansk press, valgte Israel å løslate en gjeng med palestinske terrorister. Mahomud Abbas ønsket de kaldblodige terroristene varmt velkommen og kalte dem helter. Mens han sto foran folkemassen som var kommet for å hylle terroristene, mens han smilte fra øre til øre, holdt han også opp hendene til Issa Abd Rabbo.

Hvem er så denne Issa Abd Rabbo? Jo, nå skal du få høre. 19 år gammel tok han to jødiske studenter til fange. Bandt dem og henrettet dem. Hva hadde så disse to jødiske studentene gjort for noe galt? Ingenting. De ble tatt mens de var ute for å haike.

Glemmes bør heller ikke det faktum at Abbas, mens han var statsminister, under den andre intifadaen - sponset som den var av Den palestinske autoriteten - ventet i nesten fem år før han fordømte volden mot jødene inne i Israel. Det skjedde i desember 2004. Frem til da hadde over 700 sivile israelere blitt sprengt i fillebiter i busser, pizzarestauranter og nattklubber. Beklagelsen var intet annet enn hykleri.

Jeg kan gjøre listen mye lenger.

Snusk med penger. Udemokratiske valg.

Paven og Vatikanet kan ikke være uvitende om dette.

De kan ikke være uvitende om at Mahmoud Abbas skrev sin doktoravhandling hvor han fornektet at Holocaust har funnet sted.

De kan heller ikke være uvitende om at Abbas posthumt har gitt Abu Jihad, mesterhjernen bak det grusomme angrepet langs en av Israels kystveier i 1978, og som tok livet av 38 israelere, 13 av dem barn, 'Håpets stjerne', som anerkjennelse?

Mahmoud Abbas kalte denne massemorderen for 'modellen av en sann kriger og hengitt leder'. Abbas har til og med kalt opp en gate etter navnet på kvinnen som utførte det sjofle angrepet.

Alt dette må pave Frans og Vatikanet vite om. Derfor gjør det ekstra inntrykk at paven omfavner en som hyller terrorister som har forårsaket tusenvis av jøders liv. Romerkirken har som kjent ingen ærerik historie når det gjelder jødene.

Pavens egen huspredikant taler på pinsevennenes sommerstevne

Pavens egen predikant, fransiskanermunken og presten, Raniero Cantalamessa (bildet), blir en av hovedtalerne på pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen i år.

På nettstedet til årets sommerstevne presenteres Cantalamessa slik:

'Fader Raniero Cantalamessa er munk i Franiskanerordenen og katolsk prest. Han er doktor i teologi og klassisk litteratur og professor i antikk kristendom. Mest kjent er han nok som prest for det pavelige husholdet; han er forkynner for paven. Raniero taler ofte, både i katolske og protestantiske sammenhenger. Han snakker lidenskapelig om å være ledet av Den Hellige Ånd. Vi er glade for å ha fått ja fra en så ydmyk, kunnskapsrik og åndsfylt fader fra Vatikanet til å komme til årets sommerstevne'.

Fader Cantalamessa talte for en tid tilbake på Livets Ord i Uppsala, og har talt også i andre pinsekarismatiske sammenhenger. Besøket i pinsevennens høyborg vekker likevel oppsikt i mange sammenhenger. For noen år siden ville dette besøket vært helt utenkelig.

Mange som har hørt Cantalamessa tale forteller at han er en ydmyk, stillferdig mann, som taler med tyngde og visdom.

Sommerstevnet på Hedmarktoppen er i tiden 3.-8.juli.

Cantalamessa holder et seminar kl.11.15 lørdag 4. juli og søndag 5. juli taler han på kveldsmøtet kl.20.00.