VIKTIG BØNNEEMNE: Stor nød i Nord-Korea

Fra kontakter med godt kjennskap til det som skjer inne i Nord-Korea fortelles det om et land i ekstrem krise hva angår matvaresituasjonen. Ting er virkelig dårlige i Nord-Korea akkurat nå, som om den ikke var dårlig i utgangspunktet. "Mange mennesker vil sulte ihjel", fortelles det fra kristne som oppholder seg i landet for tiden. Handelen med Sør-Korea har stanset helt opp, og det finnes ikke tilgang på livsviktige medisiner.

La oss be.

Fra våre trossøsken i Nord-Korea

Det er få ting som slipper igjennom sensuren og som kan gi oss et riktig bilde av hva som skjer i Nord-Korea når det gjelder korona-epidemien. Ubekreftede rykter vil ha det til at nord-koreanske myndigheter har skutt mennesker som har vært smittet av korona-viruset. Det har ikke vært mulig å verifisere dette.

Organisasjonen 'Voice of the Martyrs', som i sin tid ble stiftet av Sabina og Richard Wurmbrand, har et eget kontor i Seoul i Sør-Korea. Det ledes av Eric Foley. Dette kontoret fikk nylig et brev fra en person i Nord-Korea, som har mottatt en MP4 spiller fra 'Martyrenes Røst', som inneholder Bibelen. Jeg har oversatt brevet fra engelsk:

"Jeg har fått håp til å leve gjennom bønn. Det er en mer seriøst situasjon vedrørende viruset i Pyongyang og Sinuiju enn langs grensene. Jeg tror vi alle kommer til å dø av sult eller at vi blir smittet. Begge deler er dødelig og sprer fortvilelse, men etter at jeg ble kjent med Ham, har frykten min forsvunnet. I sannhet takker vi dere på nytt..."

La oss huske Nord-Korea i våre forbønner, og spesielt våre troende venner.

Det lykkeligste øyeblikket i livet mitt

Dette bildet og historien bak det griper meg så sterkt i dag. Det er Eric Foley, lederen for den koreanske avdelingen av The Voice for the Martyrs, som forteller om hvordan giverne til denne organisasjonen har gjort det mulig å donere beskyttelsesmasker til ofre for sexlaveri blant nord-koreanske kvinner som befinner seg i Kimna. De er spesielt utsatt for korona-viruset.

'Men,' sier Eric Foley, 'det er ikke beskyttelsesmaskene som gir dem håp gotrøst, men MP3 spillere.'

En av mottakerne fortalte Foley: 'Hvis du spurte hva som et lykkeligste øyeblikket i livet mitt, så vil jeg si at det var da jeg kunne lytte til Guds ord på min MP3. Den tiden jeg gjorde det, hadde jeg ingen bekymringer. Jeg følte meg ikke en gang sliten.'.

Tenk det! I en hvor korona-viruset herjer er det lykkeligste øyeblikket i livet ditt når forstår at det er kraft i Guds ord.

La oss be for disse nordkorenaske jentene.

Sør-koreansk fange løslatt i Nord-Korea

Nord-Korea har løslatt en sør-koreaner som tok seg illegalt inn i landet i juli måned. Det er oppsiktsvekkende. Sør-Korea fortsetter å presse de nord-koreanske myndighetene om å løslate seks andre sør-koreanere som ble fengslet i 2013. Blant dem skal det være kristne misjonærer.

Det er Channel News Asia som melder dette i dag.

Det er en 34 år gammel sør-koreansk mann som nå er løslatt, og det er sjelden kost at noen løslates så raskt etter å ha tatt seg ulovlig inn i landet. La oss fortsette å be for den oppmykningen som skjer i Nord-Korea. Fremdeles sitter tusenvis av mennesker i grusomme arbeidsleire i Nord-Korea. Blant dem er det mange kristne. Det har vært massive bønnekampanjer for Nord-Korea i mange år, og jeg er ikke i tvil om at det er resultater av disse vi nå ser. La oss fortsette å storme himmelen og rive den til oss for Nord-Korea skyld.

La oss be for det historiske toppmøtet i morgen!

Forbedere verden over mobiliserer foran det historiske toppmøtet mellom Nord-Koreas leder Kim Jong-un og USA's president Donald Trump i Singapore i morgen. En hel verden venter i spennning. Ikke minst til hva slags 'magefølelse' Donald Trump har denne dagen. Det verst tenkelige og skremmende scenarioet er at Trump skal komme med lite gjennomtenkte utspill og si på sin karakteristiske måte: You're fierd! Verken Kim Jong-On eller Donald Trump er kjent for å være veldig diplomatiske.

Vi ber om at partene må besinne seg. At de har gode rådgiivere og vi ber om fred og nedrustning. La oss be om mye visdom og klokskap, og at dette blir starten på en helt ny åpning for evangeliet i Nord-Korea. La oss også be for bestrebelense når det gjelder en forening mellom Nord- og Sør-Korea.

Det er jo et under at dette toppmøtet i det hele tatt har kommet i stand. Det er det grunn til å takke Gud for.

80.000 ba for gjenforening mellon Nord- og Sør-Korea

Nærmere 80.000 bedere kom fredag sammen i World Cup Stadion i Seoul (bildet) for å be for fred og gjenforening mellom Nord- og Sør-Korea. Bak det store arrangementet sto Yoido Full Gospel Church, megakirken som i sin tid ble grunnlagt av David Yonggi Cho. Denne menigheten har i dag 800.000 medlemmer.

Men det var ikke bare medlemmer av Yoido Full Gospel Church som deltok på denne gigantiske bønnesamlingen. Hit kom bedere fra mange steder av verden. Jeg kjenner ikke til at noen nordmenn deltok, men et team var Livets Ord i Uppsala med sin pastor Joakim Lundqvist var på plass. Det var også David Yonggi Cho. Cho er blitt 82 år, men fremdeles aktiv.

Den store bønnesamlingen pågikk mellom klokken 10.00 til 16.00. Det finnes en stor og påtagelig bønnenød blant kristne i Sør-Korea for å be for Nord-Korea, og har vært det i mange år. Et av bønneemnene er et forenet Korea. Og bønneemnet kunne ikke ha vært mer tidsaktuelt nå, i og med de svært positive tingene som har skjedd mellom statslederne i begge disse landene.

Word Cup Stadion tar 67.000 tilskuere. Derfor måtte bønnesamlingen deles opp, slik at man fikk plass til alle som ønsket å ta del.

I dag må vi be for toppmøtet mellom Nord- og Sør-Korea

Det sjedde i natt! Nord-Koreas leder, Kim Jung-un tok beina fatt og gikk over til Sør-Koreas side av den demilitariserte sonen ved Panmunjom. For elleve år siden var det Sør-Koreas leder som gikk samme veistubben, bare i motsatt retning. Det er snakk om 30 meter. Men det er mye mer spennende nå. Skrittene kan være første steget til fred og sågar til gjenforening mellom Nord- og Sør-Korea, og til atomnedrustning på Koreahalvøya.

Det er nå det gjelder for alle oss som tror på bønnens makt. Vi må ikke la denne anledningen gå fra oss. I lang tid nå har kristne over hele verden bedt for Nord-Korea. Sør-Korea er jo kjent som en bedende nasjon. Mange kjenner til Bønnefjellet til menigheten Full Gospel Central Church, grunnlagt av David Yonggi Cho. Den er nok den største menigheten i Sør-Korea, med flere hundre tusen medlemmer. Her er bønnen selve livsnerven i menigheten. Men det er flere store menigheter i Sør-Korea som har tusenvis av bedende medlemmer, og som nå stormer himmelen og ber om et gjennombrudd for fred og forsoning. Og det er ingen tvil: Nordkoreanske kristne ber også, selv om det skjer i skjul.

Denne dagen, og så lenge toppmøtet varer mellom Kim Jung-un og Moon Jae-in bør vi legge alt annet til side, falle på våre knær og be inderlig til Gud. Et toppmøte mellom Kim Jung-un og USAs president Donald Trumph ventes å finne sted i mai. Dette må også dekkes i bønn. Det skjer mye positivt nå. Tidligere denne uken møtte Kim Kinas president Xi Jinping i Beijing. Dette var Kims første kjente utenlandsreise etter at han overtok som Nord-Koreas leder i 2011.

Gledelige nyheter for alle som ber for Nord-Korea

For alle oss som ber for den spente situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea, har dette vært en gledens dag hvor mange har løftet hellige hender i djup takknemlighet til Gud:

For første gang på to år satt delegasjoner fra nord og sør ansikt til ansikt inne i den demilitariserte sonen som skiller de to landene.

Møtet fant sted i det såkalte 'fredshuset' og resulterte i at Nord-Korea sender både idrettsutøvere, publikum, pressekorps og dansere til Pyeongchang. Det fortjener et aldri så lite halleluja! Så får vi be om at dette kan være med på å bryte ned isfronten mellom de to landene og mildne spenningene. Kanskje dette kan være med på å skape fred?

La oss fortsette bønnetrykket i vårt bønneengasjement for Nord- og Sør-Korea.

Et lite mirakel i Nord-Korea

Historien du er i ferd med å lese handler om et aldri så lite mirakel. Det handler om åtte små poser med medisiner. De er blitt pakket, og pakket om igjen, de har reist over havet, passert tre land og vært igjennom utallige sikkerhetsjekker før de endelig nådde målet: en liten medisinsk klinikk beliggende på en bondegård i utkanten av Nord-Koreas hovedstad Pyongyang.

Chris Rice (bildet), som er representant for Mennonitenes Sentralkomite i Nordøst-Asia, hadde gleden av å overrekke posene til lederne for den lille medisinske klinikken. Overrekkelsen skjedde samtidig som USA's president Donald Trump turnerte en rekke land i Asia, og spenningen mellom Nord-Korea og USA var på bristepunket. Chris Rice oppholdt seg på dette tidspunktet i Nord-Korea. I reisefølget fantes også Julie Bell (nr to på bildet fra venstre) som representerer Mennonitenes Sentralkomite i Canada.

Rice og Bell var i Nord-Korea for å se på humanitære prosjekter som Mennonitenes Sentralkomite støtter i dette svært lukkede landet. I forbindelse med et tidligere besøk hadde de blitt oppmerksomme på behovet for visse medisiner. En medisinsk klinikk manglet det meste. De fikk gitt beskjed til et kontor Mennonitenes Sentralkomite har i Sør-Korea og derfra til USA og Canada. Medisinene ble skaffet til veie. Tøyposer med Mennnonitenes logo: fredsduen ble laget. Så startet den lange ferden som skulle gå fra Winnipeg i Canada og ende opp i Nord-Korea.

Det var noen svært glade og takknemlige ansatte ved klinikken i Nord-Korea som tok imot posene med livsviktige medisiner og kirurgisk utstyr.

Så mens diktatoren i Nord-Korea og USA's president krangler om hvem som har størst atom-knapp arbeider fredelskende amerikanske og canadiske mennoniter med å hjelpe nødstedte mennesker i Nord-Korea.

Ædabæda - atomknappen min er større enn din, så!

Jeg tror mange av oss som så nyhetene i går kveld og som ber for den spente situasjonen på Korea-halvøya, anet et visst håp etter å ha hørt at Nord-Koreas diktator var klar for å sende nordkoreanere til Pyeongchang og at han håpet OL ville bll en suksess. Presidenten i Sør-Korea var svært raskt ute for å gripe den gyldne anledningen, og sa at Nord- og Sør-Korea straks  måtte møtes for å snakke sammen.

May Sissel og jeg så bortpå hverandre og tenkte det samme: Er vi i ferd med å få svar på våre bønner? Slik tror jeg mange som ber tenkte.

Så våkner vi til nok en twitring fra Donald Trump, og går fra håp til fortvilelse. Det er som vi nok en gang befinner oss i en stor sandkasse hvor Donald sitter og skryter av at han har større atomknapp enn alle andre. Det er visst størrelsen det kommer ann på.

I sin brautende stil twitrer USA's president:

"Kan noen fra hans utarmede og sultende regime vennligst informere ham om at jeg osgå har en atomknapp, men den er mye større og kraftigere enn hans, og min knapp funker."

For å si det slik: verden er ikke blitt noe mindre utrygt sted etter at Donald Trump ble valgt. Jeg vet ikke hva som er mest usikkert: at diktatoren i Nord-Korea har en mindre atomknapp som han har med seg i sandkassa enn at Trump skryter av at hans er mye større.

La oss be om at verdens ledere besinner seg. At kloke mennesker kan sette seg ned for å snakke sammen og at vi nå kan se de første tegnene til løsningsorienterte forhandlinger.

Barnehjem i Nord-Korea er som arbeidsleire

Grace Jo, en avhopper fra Nord-Korea, som klarte å flykte fra det despotiske regimet i 2006 forteller nå sin grufulle historie om hvordan det var å arbeide for Kim's regime som barn.

Hennes far, to brødre og en bestemor sultet ihjel på grunn av mangel på mat. Selv ble hun ført til et barnehjem, som mer lignet en arbeidsleir. Hun ble aldri utsatt for direkte tortur, men barnehjems barn i Nord-Korea blir satt til hardt kroppsarbeid og må arbeide lange dager i fjellene eller på bondegårder. Opptil 50 barn må sove i ett og samme rom og det er svært vanskelig å få sove.

Nå skal Grace Jo dele sin historie på en bønnedag for Den forfulgte kirke i en kinesisk kirke i Washington 18.november. Hun er i dag 26 år gammel, og kom til USA sammen med sin mor og en søster i 2008. Hun arbeider nå for en organisasjon som hjelper traumatiserte ofre fra regimet i Nord-Korea.

La oss huske de foreldreløse barna i Nord-Korea i våre forbønner.

1000 sørkoreanske misjonærer bortvist fra Kina

Kinesiske myndigheters hat mot kristne er velkjent. De anser dem som en trussel mot landets idealer. Derfor forsøker de med alle midler å få stanset veksten i antall husmenigheter, og de er for tiden spesielt opptatt med å ta til fange kristne nord-koreanske avhoppere for å sende dem tilbake til terrorregimet i Nord-Korea.

Men det gjelder ikke bare nord-koreanske avhoppere.

Ifølge The Korean Herald har myndighetene i den nord-østlige delen av Kina sendt over 1000 sør-koreanske misjonærer tilbake til Sør-Korea. Samtidig skal flere hundre nord-koreanske kristne ha blitt sendt tilbake til Nord-Korea. Dette har skjedd over en periode på omlag ett og halvt år.

Områdene det gjelder er de kinesiske provinsene Liaoning, Jilin og Heilonggjiang. Kinesiske myndigheter har ikke oppgitt noen grunn for at sør-koreanske borgere er blitt bortvist fra Kina. Flere av disse har ledet husmenigheter langs den nord-koreanske grensen, og alle disse menighetene skal nå være stengt av kinesiske myndigheter.

La oss huske våre lidende trossøsken i forbønn.

Salige er de som skaper fred

Endelig en fornuftig stemme i galskapens verden! Fredsmegleren, baptisten og ekspresidenten, Jimmy Carter, trosser nå Donald Trump og vil holde fredssamtaler med Kim Jong-un. Ifølge amerikanske medier ber Trump Carter holde seg unna.

Carter skal ifølge den sør-koreanske avisen Joong Ang Daily, nylig ha møtt Park Hanshik, professor ved universitetet i Georgia, hvor ekspresidenten også bor. De to skal være nære venner. Det var i forbindelse med denne samtalen at Carter skal ha sagt at han 'håpet å kunne bidra til å finn en permanent fredsløsning på den koreanske halvøya."

Slikt liker ikke Donald Trump å høre. Retorikken mellom Donald Trump og Kim Jong-un har hardnet til og ligner mest to små guttunger som krangler i sandkassa. Problemet er at det ikke handler om en lekebil de er uenige om, men om en altomfattende atomkrig som kan koste millioner av mennesker livet.

I et intervju med New York Times uttrykker nå lederen av Senatets utenrikskomite, Bob Corker, at han frykter en storkrig under Donald Trumps' presidentperiode. Republikaneren Corker mener Trump styrer USA som et reality-show og mener Trump står i fare for å lede landet "på vei mot en tredje verdenskrig."

Og Bob Corker er ikke alene med sine bekymringer. I følge Corker skal nesten alle republikanske senatorene uttrykke samme bekymring.

Til New York Times sier Bob Corker:

"Han bekymrer meg. Han må bekymre alle som bryr seg om landet vårt. Jeg vet med sikkerhet at hver eneste dag i Det Hvite Hus handler om å prøve å beherske ham."

La oss be om at ekspresident Carter lykkes i sine bestrebelser med å få til et møte med diktatoren Kim Jong.un, og at han kan bidra til å nedeskalere den svært betente situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea og USA.

Det er grunn til å minne om Jesu ord: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9)

Jimmy Carter er 93, men still going strong.

Kristne møtes bokstavelig talt under jorden i Nord-Korea

Choi, en avhopper fra Nord-Korea, som først stiftet bekjentskap med den kristne tro i Kina hvor han dro for å få skaffet seg mat, forteller nå om hvordan kristne i dette svært lukkede landet møtes.

Choi forklarer at han og andre kristne møttes i en hule hvor de lagret poteter og kimchi, som er fermenterte grønnsaker, gjennom vinteren. Siden de ikke kunne synge salmene og lovsangene høyt nynnet de dem.

Det er Christian Post som har intervjuet Choi Kwanghyuk som nå lever i Los Angeles, USA.

Det var mens han oppholdt seg i Kina at Choi kom i kontakt med en kristen misjonær og begynte å studere Bibelen. Han ble en kristen og delte evangeliet med ni av sine venner. Choi fortsette også å reise frem og tilbake Nord-Korea/Kina. I Nord-Korea startet han en menighet. Den møttes bokstavelig talt under jorden.

"Vi begynte å lese evangeliet etter Matteus.," forteller han.

La oss huske våre lidende trossøsken i Nord-Korea i våre forbønner.

La oss storme himmelen og be for den spente situasjonen på Korea-halvøya

Når man har bedt sammen med koreanere, kan man levende forestille seg det kolossale bønnetrykket på bønnefjellet til pastor David Yonggi Cho og Full Gospel Central Church i disse dager. Men det er jo ikke bare Cho's menighet som er kjent for sitt inderlige bønneliv i Sør-Korea. Over alt bes det. Sør-Korea er en av verdens bedende nasjoner.

Likevel! Nå trenger de inderlig forbønn fra alle verdens kristne i den særdeles spente situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea og USA. Vi bør sette av tid til å be for en fredelig løsning på det som er i ferd med å bygge seg opp og som kan få så store konsekvenser for så mange. La oss storme himmelen i bønn statsledere og fredsforhandlere, for USA, Kina, Japan, og Nord- og Sør-Korea. La oss be om en gjennomgripende vekkelse i Nord-Korea.

Det er veldig spesielt at det i år er nøyaktig 110 år siden den store vekkelsen brøt ut i Pyongyang. Den varte fra 1907-1910 og førte til at Pyongyang, som nå er hovedstaden i Nord-Korea, fikk navnet "Østens Jerusalem". I 1907 alene kom over 50.000 mennesker til en levende tro på Jesus - og vekkelsen, som alle andre vekkelser, startet i bønn.

Nord-Korea trenger en gjennomgripende vekkelse. Nå raser den onde. Han har lenge vært vitne til den kolossale vekkelsen i Sør-Korea, og gjør nå alt for å ødelegge for å stanse dette og ødelegge for at noe lignende kan skje i Nord-Korea.

La oss falle på våre knær og be inderlig til Gud disse dagene. La oss ikke gripe av frykt, men av en ny djervhet og bønneiver. La oss be om bønnens Ånd når vi ber for det som skjer på Korea-halvøya.

Jeg er blitt så minnet om ordene fra Salme 2:

"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag! Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie." (Salme 2,1-8)

Billedtekst: Sør-koreanere i inderlig bønn til Gud. Foto: YouTube

Oppfordrer til forbønn for den spente situasjonen mellom USA og Nord-Korea

Mennoniter over hele verden kaller nå til forbønn for den spente situasjonen mellom USA og Nord-Korea. Med to uberegnelige statsledere i hvert sitt land er krigsretorikken svært aggressiv, og det skaper frykt hos mange.

Men verken USA eller Nord-Korea ønsker krig, og konsekvensene vil eventuelt være så store at man neppe vil gå til et slikt skritt. Begge steder hauser man likevel opp hverandre.

Mennonittene oppfordrer nå kristne over hele verden til å be om fred. De støtter seg til 1.Tim 2,1-3:

"Jeg formaner dere fremfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over."

Jeg oppfordrer norske forbedere til å slutte seg til dette forbønnsinitiativet.

Mye tyder på at Nord-Korea sto bak drapet på pastor

En pastor som arbeidet i grenseområdene mellom Kina og Nord-Korea ble myrdet ifjor. Nå har en nordkoreansk agent erkjent innblanding i mordet melder nettstedet "Daily NK".

Pastor Han Chung-Ryeol (bildet), som var koreaner, arbeidet i en kirke i den kinesiske byen Changbai, som ligger nær opptil grensen til Nord-Korea. Siden 1990-tallet har 49 åringen gitt nødhjelp til nordkoreanere som klarte å flykte over grensen til Kina.

"Langs grensen til Nord-Korea har det gått et rykte som sa at om man gikk til en bygning med et kors på taket så kunne man få hjelp der. I Changbai fantes det bare en bygning med et slikt kors. Det var kirken til pastor Han," forteller Eric Foley, pastor og en god venn av pastor Han. Foley er knyttet til Voice of the Martyrs, som i sin tid ble stiftet av Richard Wurmbrand.

Til tross for den opplagte faren ved dette arbeidet fortsatte pastor Han.

Det var 30. april i fjor at Han Chung-Ryeol ble funnet myrdet. Han ble funnet i bilen sin på et høydedrag ved fjellet Pakektu. Liket var nesten ugjenkjennelig. Den eller de som drepte ham brukte både kniv og øks. Pastor Han skal ha reist ut til dette høydedraget tidlig om morgenen etter at han fikk en telefonoppringning.

Ifølge Daily NK har en 20 år gammel nordkoreansk kvinne erkjent å være innblandet i mordet. Denne kvinnen skal ha smuglet jernskrap og medisinske urter over grensen mellom Kina og Nord-Korea en rekke ganger. Nordkoreanske sikkerhetsstyrker skal ha oppdaget dette, og tvunget henne til å bli deres informant. Kvinnens oppdrag var å spionere på og rapportere alt hun fant om Han Chung-Ryeol. Når pastoren ble myrdet, skal kvinnen blitt sjokkert og klarte ikke å holde på sin hemmelighet lenger. Kvinnen har klart å flykte fra Nord-Korea.

Nord-koreanere flykter til Thailand

Ser man på de geografiske forholdene er ikke Thailand en opplagt destinasjon for mennesker som vil flykte fra skrekkregimet i Nord-Korea. De fleste flykter til Kina, men Kina er ikke veldig glade for å få flyktninger fra Nord-Korea. Blir de tatt til fange, sendes de øyeblikkelig tilbake til Nord-Korea med de forferdelige følger det får for dem. Enten venter det dem lange år i arbeidsleire, eller død. Få, om noen, overlever et opphold i disse arbeidsleirene.

Men noen våger å flykte og stadig flere av dem til Thailand. Håpet er at Thailand vil sende dem til Sør-Korea. Avstanden mellom de to landene er på hele 4828 kilometer og mesteparten av de er gjennom Kina, hvor de kan bli oppdaget.

Hvert år forsøker hundrevis av nord-koreanere å komme seg til Thailand. Noen år har tallet oversteget 1000, skriver USA Today. Vi vet at flere av disse er kristne. Det er noe å reflektere over på den siste dagen av den norske fellesferien hvor en del bruker Facebook til å klage over at den regnet bort. På en dag som denne kan en av våre trossøsken ha lagt ut på den farefulle og strabasiøse ferden fra skrekkregimet til Kim Jong-Un i håp om frihet.

Nordkoreaner arrestert for å ha besøkt kristne slektninger i Kina

En nordkoreaner, Kim Seung-mo, er anklaget for spionasje etter at han besøkte kristne slektninger i Kina.

3. juni ble han arrestert og dratt ut av toget på togstasjonen Wiyon i Nord-Korea. Arrestasjonen skjedde ved at alle togpassasjerene måtte redegjøre for hva de hadde gjort under deres besøk i Kina. Det gjorde også Kim Seung-mo, men han fortalte ikke at hans slektninger var kristne. Men det visste nordkoreanske myndigheter, og Kim Seung-mo ble dratt ut av toget og foran alle de togreisende ble han banket opp av politiet ute på perrongen.

Kim Seung-mo er 61 år gammel. Han bor i den nordkoreanske byen Hyesan i provinsen Yanggang. Vitner som så arrestasjonen forteller at Kim Seung-mo ble bundet på hendene og dratt bort fra stasjonsområdet. Da hadde han en sprukken leppe og et blått øye og hadde skader i den ene foten.

La oss huske ham og hans familie i bønn denne helgen.

Billedtekst: Den nordkoreanske diktatoren sammen med sine alltid tilstedeværende offiserer. Legg merke til notatbøkene. Disse offiserene har en oppgave: skrive ned alt det Kim Jonng-un sier og gjør.

Plystrende og nynnende lovsang

Nynningen og plystringen begynner i en celle. Så, fra en celle litt lenger nede i korridoren, vil en annen ta opp tonen og nynne og plystre med. Så faller en annen inn i plystrekoret og snart fylles hele korridoren av tonene til en kristen salme. Gjerne Amazing Grace. Men ingen ord blir brukt.

Noen ganger kunne hele fengslet lyde av plystrende lovsang.

Den som forteller dette er 'Peter'. Han reiste som misjonær fra Sør-Korea til Kina i 1999, og i 2003 ble han arrestert og satt i fengsel for første gang. Arbeidet med å nå kinesere og nord-koreanere med evangeliet var risikabelt. Både Kina og Nord-Korea har spioner over alt. Og de ble oppdaget og fengslet.

I fengslet derimot ble de inspirert av Paulus og Silas og deres fangenskap i Filippi og for å oppmuntre hverandre nynnet og plystret de kristne fangene kristne lovsanger. Hadde de sunget ville fangevokterne ha stanset dem, men de fikk plystre og nynne og på den måten kunne de også evangelisere overfor ikke-kristne fanger som elsket de kristne melodiene.