Trofast kjærlighet

Det hører med til sjeldenhetene at en artikkel i Aftenposten berører meg til tårer, men artikkelen skrevet av Kjetil Hanssen - ikke slekt - om Rosalynn (93) og Jimmy (96) Carters atombryllup i dag gjorde det. Når man kan feire sin 75 års bryllupsdag snakker vi både om trofasthet og masse nåde! 

Men historien starter ikke der. Jimmy Carter så Rosalynn da han bare var tre år gammel. Han som skulle bli USAs 39.president hadde nemlig en mor som var sykepleier. 

Hanssen skriver følgende:

"En kveld i 1945 gikk Jimmy Carter og Rosalynn Smith på kino.  Han var 20, hun var 17. 'På veien hjem kysset han meg', røper hun i sine memoarer. Han for sin del sagt at så alt klart den kvelden. Han har fortalt om samtalen han hadde med sin mor neste morgen, da hun spurte om kvelden hans.

- Jeg gikk på kino, svarte han.

-  Hvem med?

- Rosalynn Smith.

- Hva synnes du om henne?

- Hun er den jeg vil gidte meg med."

Og slik ble det og de har holdt sammen siden det. Hvordan de skal feire dagen? De skal feire hjemme  ved å holde hverandres hender.

En uttalelse fra tidligere president Jimmy Carter

Det er smertefullt for Rosalynn og meg å være vitne til den tragiske uretten mot fargede og det påfølgende tilbakeslaget over hele nasjonen de siste ukene. Våre hjerter er med ofrenes familier og alle som føler på håpløshet i møte med gjennomgripende rasediskriminering og direkte grusomhet. Vi må alle sette søkelyset på den umoralske rasediskrimineringen. Men vold, enten den er spontan eller oppfordres bevisst, er ikke noen løsning.

Som en hvit mann fra Sør kjenner jeg alt for godt virkningen av segregering og urettferdighet for afroamerikanere. Som politiker følte jeg et ansvar for å bringe rettigheter til staten jeg tjente og for landet vårt. I åpningstalen min i 1971 som Georgia-guvernør, sa jeg: "Tiden for rasediskriminering er over." Med stor sorg og skuffelse gjentar jeg disse ordene i dag, nesten fem tiår senere. Dehumaniserende mennesker forvirrer oss alle; menneskeheten er vakker og nesten uendelig mangfoldig. Båndene til vår felles menneskehet må overvinne splittelsen av frykten vår og våre fordommer.

Siden jeg forlot Det hvite hus i 1981, har Rosalynn og jeg forsøkt å fremme menneskerettigheter i land rundt om i verden. I denne søken har vi sett at taushet kan være like dødelig som vold. Mennesker med makt, privilegium og moralsk samvittighet må stå opp og si “ikke mer” til et rasediskriminerende politi- og rettssystem, umoralske økonomiske forskjeller mellom hvite og svarte og myndighetshandlinger som undergraver vårt enhetlige demokrati. Vi er ansvarlige for å skape en verden av fred og likhet for oss selv og kommende generasjoner.

Vi trenger en så god regjering som folket, og vi er bedre enn dette.

- Tidligere president Jimmy Carter (bildet), søndagsskolelærer, Nobe lprisvinner og baptist, 95 år. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Respekt!

Respekt! Søndag falt tidligere president Jimmy Carter (bildet),  i sitt hjem. Fallet førte til at Carter, som fylte 95 år i forrige uke, måtte sy 14 sting. Med blått øye, smerter og synlige skader dro han likevel til Nashville, hvor ekspresideten og hans kone Rosalynn, deltar i en frivillighetsuke, hvor de bygger verandaer i forbindelse med et husbyggingsprosjekt i regi av Habitat for Humanity.

Habitat for Humanity, som ble stiftet av baptisten Clarence Jordan, Millard Fuller og Linda Fuller i 1976, bygger hus for fattige og hjemløse. Jimmy Carter og hans kone har satt av deler av ferien sin hvert år i mange år - også mens han var president - for å være med på disse byggeprosjektene. Carter svinger fortsatt hammeren og bruker saga.

'Jeg snublet og falt fremover og slo pannen mot en skarp kant, og måtte på sykehuset. Jeg måtte sy 14 sting, men jeg hadde en prioritet og det var å kome meg til Nashville for å bygge hus', har Carter sagt i etterkant.

Nøysomhetens eksempel

Dette er et sjansespill, men klarer vi å legge politikk til side - for jeg er slett ikke enig i Jimmy Carters syn på Israel - og en stakket stund konsentrere oss om hvilket godt menneske og forbilde denne amerikanske eks-presidenten er?

The Washington Post har i dag en reportasje om Amerikas 39 president, og den har mye å lære oss om nøysomhet, et ord få kjenner i vår del av verden i det 21.århundre. Du finner ikke noe ekstravagant ved Rosalynn og Jimmy Carter. De har vært gift i 72 år. Han går nå i sitt 94'de år, hun blitt 91. De bor i det samme huset de bygget i 1961. Helt opp til nå har de vært eneste år - selv mens Carter var president - satt av noen uker i deres private sommerferie - til å bygge hus for hjemløse.

Ekteparet Carter har med egen innsats, med hammer og sag, hjulpet til med å renovere 4.300 hjem i 14 land, gjennom organisasjonen Habitat for Humanity, som ble startet av baptistpastoren Clarence Jordan.

Når journalisten til The Washington Post møter dem så er ekteparet hos en av naboene på middag. Laks og brokkoli står på menyen, servert på papptallerkener, og med et glass vann til. Fra middagsmåltidet går de hånd i hånd hjemover. Hun med en stav i hånden for aller første gang. Han litt lut i ryggen. Begge tindrende klare i hodet. Han er kledd i olabukser og rutete skjorte.

Når Jimmy Carter var ferdig med sin presidentperiode dro han hjem til det lille stedet Plains, til peanøttproduksjonen på gården sin. Her bor det 700 mennesker. Og så fortsatte han med det han også gjorde mens han var president - lede søndagsskoleklassen for voksne i baptistmenigheten på hjemstedet. Det gjør han fremdeles. Da han kom tilbake til Plains hadde han en million i gjeld, og var tvunget til å selge virksomheten som peanøtt-bonde.

"Det har aldri vært min ambisjon å bli rik", sier Jimmy Carter, ved middagsbordet

Ulikt andre eks-presidenter tar han ikke skyhøye honorarer for å holde taler.

Men nå har han til salt i maten. Ekteparet lever romslig på honorarene han har fått gjennom salget av sine bøker. Men her er ingen sløsing. Huset de bor i har to soverom, og er mindre verdt enn de to bilene til sikkerhetsvaktene som er plassert utenfor. Selv om han av og til flyr venners privatfly, tar han oftest vanlig rutefly, og stiller gjerne opp på selfies. Carter har ikke engang en føderal pensjon fordi han arbeidet for regjeringen for fire år, som er mindre enn de fem årene som kreves for å få det, De føderale myndighetene betaler for en vakt som skal ta seg av Carters sikkerhet.

Men Carter bidrar til fellesskapet gjennom The Jimmy Carter National Historic Site, som har 70.000 besøkene i året og som genererer fire millioner amerikanske dollar tilbake til samfunnet.

Ekteparet Carter går sin sedvanlige tur hver eneste dag - nedover Church street - som de har gjort siden 1920-tallet.

Man kan trygt si at de lever det de lærer. Det står det respekt av!

Salige er de som skaper fred

Endelig en fornuftig stemme i galskapens verden! Fredsmegleren, baptisten og ekspresidenten, Jimmy Carter, trosser nå Donald Trump og vil holde fredssamtaler med Kim Jong-un. Ifølge amerikanske medier ber Trump Carter holde seg unna.

Carter skal ifølge den sør-koreanske avisen Joong Ang Daily, nylig ha møtt Park Hanshik, professor ved universitetet i Georgia, hvor ekspresidenten også bor. De to skal være nære venner. Det var i forbindelse med denne samtalen at Carter skal ha sagt at han 'håpet å kunne bidra til å finn en permanent fredsløsning på den koreanske halvøya."

Slikt liker ikke Donald Trump å høre. Retorikken mellom Donald Trump og Kim Jong-un har hardnet til og ligner mest to små guttunger som krangler i sandkassa. Problemet er at det ikke handler om en lekebil de er uenige om, men om en altomfattende atomkrig som kan koste millioner av mennesker livet.

I et intervju med New York Times uttrykker nå lederen av Senatets utenrikskomite, Bob Corker, at han frykter en storkrig under Donald Trumps' presidentperiode. Republikaneren Corker mener Trump styrer USA som et reality-show og mener Trump står i fare for å lede landet "på vei mot en tredje verdenskrig."

Og Bob Corker er ikke alene med sine bekymringer. I følge Corker skal nesten alle republikanske senatorene uttrykke samme bekymring.

Til New York Times sier Bob Corker:

"Han bekymrer meg. Han må bekymre alle som bryr seg om landet vårt. Jeg vet med sikkerhet at hver eneste dag i Det Hvite Hus handler om å prøve å beherske ham."

La oss be om at ekspresident Carter lykkes i sine bestrebelser med å få til et møte med diktatoren Kim Jong.un, og at han kan bidra til å nedeskalere den svært betente situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea og USA.

Det er grunn til å minne om Jesu ord: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9)

Jimmy Carter er 93, men still going strong.

Fortsetter farens arbeid med å nå Sibir med evangeliet

I dag gleder jeg meg stort over det misjonsarbeidet datteren til Georgij Vins driver i Sibir. Sammen med sin mann, Alexander Velichkin, fortsetter Natasha i fotsporene til sin far, som satt åtte år i sovjetisk fangeleir for sin tro under grusomme forhold. Etter en avtale fremforhandlet av daværende president Jimmy Carter, kom Georgij Vins og hans familie til USA i 1979. De bosatte seg i Elkhart, Indiana hvor Vins-familien fortsatte sitt arbeid for kristne samvittighetsfanger i det daværende Sovjetunionen. Georgij Vins døde av en kreftsvulst i hjernen, 11. januar 1988. Georgij Vins tilhørte de såkalte Reformbaptistene, bedre kjent som de uregistrerte baptistene. Hans far var mennonit.

Ekteparet Velichkin bærer på en stor nød for å bringe evangeliet til avsidesliggende landsbyer i Sibir. De arbeider langs de sibirske elvene, hvor du finner små landsbyer befolket av både russere og sibirske urbefolkningsgrupper som tunguere og evenkere.

De sibirske nordområdene er et nærmest uendelig landområde og vanskelig tilgjengelig. De sparsomt befolkede landsbyene ligger langt unna hovedveiene og også langt fra hverandre. I de lange sibirske vintermånedene, går den eneste farbare veien over islagte elver og sjøer. Her er det kaldt! Veldig kaldt!

Bosetningene Natasha og Alexander Velichkin forsøker å nå med evangeliet er små: fra 200 til 700 mennesker. De befinner seg hundrevis av kilometer fra hverandre, og noen av dem kan bare nåes om våren. Da er det en periode på fire til seks uker hvor snøen er borte og veiene er farbare.

Hver eneste vår reiser Alexander, Natasha og deres team på sølte veier ut fra basen i Bratsk hundrevis av kilometer for å nå elver hvor de via båt kan ta seg inn til noen av disse avsidesliggende landsbyene. Oftest ferdes de på elvene N.Tunguska og Nepa. De stopper ved hver eneste bosetning og landsby hvor de går dør til dør og deler evangeliet med landsbybeboerne. De deler ut Nytestamenter, traktater, viser evangeliseringsfilmer og arrangerer leire for barn og ungdommer. Ofte må de ta seg frem gjennom svært tettvokset og nærmest uframkommelig skog - men evangeliet skal frem.

Be gjerne for Natasha og Alexander. Det hender de møter uvennlige mennesker underveis, de utsettes for angrep både fra mennesker og ville dyr.

Kraftig reaksjon fra Sørstatsbaptistene mot Jimmy Carters forslag om å anerkjenne Hamas

Albert Mohler (bildet), president for Sørstatsbaptistenes teologiske seminar, tar et kraftig oppgjør med USA's tidligere president, Jimmy Carter, som de siste dagene har kommet med et forslag om å anerkjenne terroriistorganisasjonen Hamas.

President Jimmy Carter, som har vært baptist hele sitt liv, vil anerkjenne Hamas 'som en legitim politisk aktør'. Carter har slått seg i lag med Irlands tidligere president, Mary Robinson, og krevd at FN's sikkerhetsråd trekker tilbake den syv år lange blokaden og sanksjonene som isolerer de 1,8 millioner innbyggerne på Gaza.

I denne forbindelsen vil eks-president Carter ha USA og EU med seg på å 'anerkjenne Hamas ikke bare som en militærmakt, men også politisk'.

Dette har fått Albert Mohler til å reagere kraftig. Og med rette. Hamas har ett mål: utryddelsen av staten Israel og den jødiske befolkningen. Det fremgår av denne terrororganisasjonens charter.

Albert Mohler sier dette om forslaget til Carter:

'Dette er et absolutt moralsk forkastelig argument'. 

Han legger til:

'Noe har gått forferdelig galt når to tidligere presidenter i to vestlige land - nasjoner som USA og Irland - foreslår at en terroristorganisasjon som Hamas skal bli anerkjent som "en legitim politisk aktør. Det i seg selv er en skandale'.

Ekspresident Jimmy Carter har bygget hus for hjemløse fattige i 30 år!

Jeg deler ikke alle Jimmy Carters synspunkter, verken som politiker eller som baptist, eller hans syn på Israel.

Men jeg har stor beundring for hans sterke sosiale engasjement - som har vist seg i en svært praktisk gjerning gjennom hele 30 år - boligbygging for hjemløse og fattige.

Ekspresident Jimmy Carter og hans kone Rosalynn har vært frivillige medarbeidere i organisasjonen Habitat for Humanity alle disse årene. Tenk om verdens presidenter og ekspresidenter, eller for den saks skyld statsministre, kunne hatt det samme engasjementet som Jimmy Carter. Det hadde virkelig vært fredsbyggende! Jimmy Carter har tatt Bergprekenen på ramme alvor!

23. november i fjor dro ektepartet Carter til Haiti for å styrke engasjementet til Habitat for Humanity der. Dette er et to års prosjekt. Derfor vil Jimmy og Rosalynn Carter reise tilbake til Haiti i år, og årets prosjekt vil nettopp være en markering av deres 30 års utrettelige arbeid for å hjelpe fattige mennesker til å få seg en anstendig bolig. I alle disse 30 årene har ekteparet Carter generøst gitt av sin tid og sine krefter for å være med på husbygging!

Jeg kommer til å følge opp jubileet her på bloggen ved ulike anledninger. I dag skriver jeg bare disse linjene for å uttrykke min beundring.

Habitat for Humanity er et ektefødt barn av kommunitetsarbeidet til Clarence Jordan og hans Koinonia farm, en radikal kommunitet i god anabaptistisk tradisjon.

Fredsfarm inspirerer til å leve ut Guds rike, del 2

Det var ikke bare eks-president Jimmy Carter som var innbudt som talere, når Koinonia Farm skulle feire 100 års jubileet for Clarence Jordan's fødsel. Det var også forfatteren, fredsaktivisten, bloggeren, baptisten og en av de fremste talsmennene for nymonastismen, Jonathan Wilson-Hartgrove (bildet).

En av visjonene til Clarence Jordan var at han så for seg kommuniteter hvor mennesker lever sammen, som deler det de har og bryr seg om hverandre som brødre og søstre.

Kraften i Kristi kors
Jonathan Wilson-Hartgrove er en av grunnleggerne av en slik kommunitet: Rutba House i Durham, North Carolina, USA. Han er forfatter av en rekke bøker, og som en av de ledende stemmene i den Nymonastiske bevegelsen, understreker han betydningen av kontemplativ bønn knyttet sammen med sosialt arbeid i et lokalsamfunn.

'Vi er vitne til slutten på Kristendommen', sa Wilson-Hartgrove i sin tale, og la til: 'Den har mistet sin priviligerte stilling i Vesten, og med den har vi mistet den sosiale kraften som Kirken utgjorde. Clarence visste at enkelte av Jesu etterfølgere ville måtte avvise personlig eiendom som et levende vitnesbyrd til kraften i Kristi kors. Og slik var det at noen radikale kristne plantet et Gudsrike-skudd i det sørlige Georgia'.

(fortsettes)

Fredsfarm inspirerer til å leve ut Guds rike, del 1

400 fredsarbeidere, bønder, teologer, aktivister som arbeider med rettferd, og en amerikansk eks-president kom sammen i Americus for å feire 100 års dagen for Clarence Jordans fødsel.

Det var i 1942 at Clarence Jordan, en pastor blant Sørstatsbaptistene, peanøttdyrker med doktorgrad i filosofi, samlet noen venner - svarte og hvite - på et stykke forsømt land i det sørlige Georgia i USA og kalte det 'en demonstrasjon av Guds rike på et jordstykke'. Og med det var Koinonia Farm var blitt en realitet. Jimmy Carter, tidligere amerikansk president, åpnet det aller første 'Clarence Jordan Symposium', 28-29. september:

'Jeg kjenner store menn,' sa Carter og nevnte Egypts Anwar Sadat og Sør-Afrikas Nelson Mandela. Så la han til: 'Men på samme nivå med Nelson Mandela setter jeg Clarence Jordan.

Lenge før Martin Luther King jr
Clarence Jordan skapte bølger i Georgia med arbeide side om side med svarte arbeidere på gårdsbruket i Americus, og det å forkynne et budskap om like rettigheter for svarte og hvite. Jordan døde av et hjerteinfarkt i 1969. Da var han bare 57 år gammel.

'Det Clarence Jordan gjorde fant sted 13 år før Rosa Park satte seg foran i bussen i Montgomery, Alabama, og lenge før Martin Luther King jr, ble berømt', sa Jimmy Carter i sitt foredrag.

Clarence Jordan oversatte også evangeliene til Georgia-dialekt, og kalte dem 'Cotton Patch' (Bomulls lapper). Jimmy Carter har en utgave av disse liggende på skrivebordet hjemme, og bruker den flittig.

'Livet er blitt forvandlet, både det sekulære og det kristne, fordi Clarence Jordan har levd', sa Carter.

På bildet ser vi Jimmy Carter, sammen med kona Roselynn, og Shane Claiborne.

(fortsettes)

Tidligere president Carter holder æresmiddag i forbindelse med 70 års jubileet til Koinonia Farm

Forberedelsene til 70 års jubileet til kommuniteten Koinonia Farm er godt i gang, et jubileum jeg har omtalt en rekke ganger her på bloggen. I forbindelse med Clarence Jordan Sympositum holdes det også en middag hvor tidligere president Jimmy Carter og førstedamen Rosalynn Carter er vertskap. Ekteparet Carter ønsker med dette å reise penger til det viktige arbeidet Koinonia Farm gjør, for de fattige og underpriviligerte i det amerikanske samfunnet. Sammen med det ekteparet Carter vil de som deltar på middagen, også få muligheten til å møte de gjenlevende slektningene etter Clarence Jordan, baptistpastoren som grunnla Koinonia Farm.

Nå er ikke dette noen middag for snobber. De finnes en rekke sponsede plasser for de som ikke har råd til å betale for middagen, og det kan gjerne være en av de som får disse plassene som får slitte ved siden av Herr og Fru Carter!

Middagen holdes i det ærverdige og historiske Windsor Hotel i Americus i Georgia, USA.

Carter svikter nok en gang Israel

Jeg har tidligere gitt ex-president Jimmy Carter kreditt for hans engasjement for å få frigitt en kristen amerikaner som satt fengslet i Nord-Korea, og for hans engasjemet for å bygge hus for fattige. Det siste har han brukt sommerferiene til i mange år.

Men det er en annen side ved Jimmy Carter's engasjement som det slett ikke er noen grunn til å være glad for. Det er heller tragisk at en baptist som burde kjenne sin Bibel, ikke ser Israels plass i det profetiske ord og deres suverene rett til Israels land. Nylig møtte Carter Syrias diktator Bashar Assad (bildet). Og som om ikke det var nok møtte han også politisjefen til Hamas. Khaled Meshal. Møtet fant sted i Syrias hovedstad Damaskus.

Under møtet sa Carter, i følge Karmel Israel-Nytt, at Israel må oppheve alle former for blokader av Gaza og at blokaden er en av de mest alvorligste overgrepene mot menneskerettighetene. Han kritiserte derimot ikke terrorgruppen Hamas, som også har støtte fra Syria og Hizballah.

Jimmy Carter var også i Sheik Jarrah i Jerusalem 22. oktober. Da talte han palestina-arabernes sak under en demonstrasjon.

Vel, dette burde også komme frem, når jeg tidligere har sagt noe positivt om Carter. Dette som skjer her er ikke bare beklagelig, det er trist, leit og tragisk.

Jimmy Carter lykkes i Nord-Korea

I følge Carter-senteret lykkes tidligere president Jimmy Carter å få løslatt Aijalon Mahli Gomes fra fangenskapet i Nord-Korea.

I en pressemelding dette fredssenteret sendte ut i dag tidlig, fortelles det at Gomes er ventet tilbake til Boston i ettermiddag, og vil da bli gjenforenet med sin familie.

Carter-senteret understreker at Jimmy Carters reise var av privat karakter, og at den ikke var sponset av den amerikanske regjeringen. Sammen med Jimmy Carter deltok flere fra Carter-senteret.

Om du vil lese mer om hva dette senteret arbeider med, finner du deres web-side her:

http://www.cartercenter.org/homepage.html

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=223156

Jimmy Carter tar bergprekenen på alvor

På noen områder deler jeg ikke det teologiske synet til USAs tidligere president, Jimmy Carter (bildet). Men jeg er full av beundring for hans fredsengasjement. Den nå 86 årige ekspresidenten landet i dag i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, i et forsøk på å få satt fri amerikaneren Aijalon Mahli Gomes, som er dømt til åtte års straffearbeid.

86 år er en meget anseelig alder. De fleste har trukket seg tilbake fra aktiv tjeneste når man har nådd den alderen. Men ikke baptisten Jimmy Carter. Foruten hans sterke engasjement for fred i flere av verdens farligste krigsoner, arbeider også for organisasjonen Habitat for Humanity (se hjelmen som Carter bærer på bildet). Denne organisasjonen arbeider med å bygge hus for de fattige og upriviligerte i samfunnet. Carter har, sammen med kona Rosalyn, arbeidet sammen med Habitat for Humanity en årrekke. De avsetter tid av sin sommerferie hvert år for å gjøre en innsats med husbygging. Peanøttdyrkeren fra Georgia svinger også hammeren!

Det er ingen tvil om at Jimmy Carter fortjente fredsprisen. Han tar sin tro og sin overbevisning på alvor, og det er naturlig å tenke på Jesu ord i Bergprekenen når man tenker på ham:

"Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5.9)

Det er godt at verden har en mann som Carter. Hvem skal hjelpe mennesker som Gomes når når Carter en dag er hjemme hos Herren?

Nå håper Carter å få med seg Gomes tilbake til USA på hans 30 års dag. Gomes ble arrestert av nord-koreanske myndigheter i januar, etter at han hadde tatt seg ulovlig inn i Nord-Korea fra Kina.

Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=222890

Jimmy Carter utmeldt fra Sørstatsbaptistene - igjen?

Dagen/Magazinet kunne forleden fortelle at ex president Jimmy Carter (bildet) har meldt seg ut av Sørstatsbaptistene. Fra http://www.baptistene.info/wordpress/ har jeg sakset følgende kommentar, da jeg synes den absolutt var på sin plass. Den er skrevet av pastor Ulf Magne Løvdahl:

Det ser ut for at hver gang USAs ex-president, Jimmy Carter, er misfornøyd med sitt kirkesamfunn så forteller han hele verden at nå melder han seg ut. I disse dager forteller nyhetsformidlere at Jimmy Carter forlater Sørstatsbaptistene. Det er ikke mer enn et par år siden han sa det samme, og et par år før det igjen …Denne gangen anklager han sitt kirkesamfunn for undertrykking av kvinner. Forrige gang var det homofilisaken som stod på hans agenda. De andre gangene han har opplyst verden om at han forlater Sørstatsbaptistene, har han ikke gjort det, men fortsatt som før. Det har kun vært et ledd i en kamp for å få gjennom sine synspunkter i kirkesamfunnet. Men med gjentatte slike svertekampanjer mot sin egen kirke, ville det nok vært det beste for alle om han denne gang gjorde alvor av sine påstander.

Poenget er imidlertid at det ikke er personlig medlemskap hos Sørstatsbaptistene, det er menighetene som er medlemmer. For å melde seg ut, må han derfor melde seg ut av den menigheten han tilhører og som han har vært søndagsskolelærer i gjennom seksti år. Nå gjenstår det å se om han mente alvor denne gangen, eller om det nok en gang kun var et angrep og et ledd i et skittent spill for å tvinge et kirkesamfunn i en annen retning enn man har stort flertall for i dag.