torsdag, september 05, 2019
Tre ting du kanskje ikke visste om Lewi Pethrus
På denne hans minnedag vil jeg gjerne trekke frem tre ting, som du kanskje ikke visste om ham:
Det ene er at han mot slutten av sitt liv ble stadig mer økumenisk. Han skrev:
'Selv har jeg aldri vært spesielt begeistret for å være pinsevenn. Jeg har alltid sagt at jeg er kristen. Det er for lite å innskrenke seg til å være kristen etter den malen som pinsebevegelsen har trukket opp.'
Det andre er at pinsevekkelsen ble født blant de fattige og dem som falt utenfor, og engasjementet for de marginaliserte preget Lewi Pethrus hele livet. Hans personlige innsats blant arbeidsløse menn i Stockholm på 1920-tallet fikk et slikt omfang at menighetsmedlemmer begynte å klage over at de fikk lopper etter at de fattige hadde vært på besøk.
Det tredje var at Pethrus elsket stillheten. Den bar han alltid med seg.
Måtte Gud reise opp flere menn som Lewi Pethrus!
onsdag, oktober 17, 2012
Fredsfarm inspirerer til å leve ut Guds rike, del 2
En av visjonene til Clarence Jordan var at han så for seg kommuniteter hvor mennesker lever sammen, som deler det de har og bryr seg om hverandre som brødre og søstre.
Kraften i Kristi kors
Jonathan Wilson-Hartgrove er en av grunnleggerne av en slik kommunitet: Rutba House i Durham, North Carolina, USA. Han er forfatter av en rekke bøker, og som en av de ledende stemmene i den Nymonastiske bevegelsen, understreker han betydningen av kontemplativ bønn knyttet sammen med sosialt arbeid i et lokalsamfunn.
'Vi er vitne til slutten på Kristendommen', sa Wilson-Hartgrove i sin tale, og la til: 'Den har mistet sin priviligerte stilling i Vesten, og med den har vi mistet den sosiale kraften som Kirken utgjorde. Clarence visste at enkelte av Jesu etterfølgere ville måtte avvise personlig eiendom som et levende vitnesbyrd til kraften i Kristi kors. Og slik var det at noen radikale kristne plantet et Gudsrike-skudd i det sørlige Georgia'.
(fortsettes)
mandag, oktober 15, 2012
Fredsfarm inspirerer til å leve ut Guds rike, del 1
Det var i 1942 at Clarence Jordan, en pastor blant Sørstatsbaptistene, peanøttdyrker med doktorgrad i filosofi, samlet noen venner - svarte og hvite - på et stykke forsømt land i det sørlige Georgia i USA og kalte det 'en demonstrasjon av Guds rike på et jordstykke'. Og med det var Koinonia Farm var blitt en realitet. Jimmy Carter, tidligere amerikansk president, åpnet det aller første 'Clarence Jordan Symposium', 28-29. september:
'Jeg kjenner store menn,' sa Carter og nevnte Egypts Anwar Sadat og Sør-Afrikas Nelson Mandela. Så la han til: 'Men på samme nivå med Nelson Mandela setter jeg Clarence Jordan.
Lenge før Martin Luther King jr
Clarence Jordan skapte bølger i Georgia med arbeide side om side med svarte arbeidere på gårdsbruket i Americus, og det å forkynne et budskap om like rettigheter for svarte og hvite. Jordan døde av et hjerteinfarkt i 1969. Da var han bare 57 år gammel.
'Det Clarence Jordan gjorde fant sted 13 år før Rosa Park satte seg foran i bussen i Montgomery, Alabama, og lenge før Martin Luther King jr, ble berømt', sa Jimmy Carter i sitt foredrag.
Clarence Jordan oversatte også evangeliene til Georgia-dialekt, og kalte dem 'Cotton Patch' (Bomulls lapper). Jimmy Carter har en utgave av disse liggende på skrivebordet hjemme, og bruker den flittig.
'Livet er blitt forvandlet, både det sekulære og det kristne, fordi Clarence Jordan har levd', sa Carter.
På bildet ser vi Jimmy Carter, sammen med kona Roselynn, og Shane Claiborne.
(fortsettes)
fredag, mai 11, 2012
Evangeliet og sosial rettferdighet hører sammen
Neville Callam forklarte at 'det å fokusere på å møte menneskers sosiale behov skal ikke sees som et forstyrrende element som tar bort oppmerksomheten fra kirkens evangeliske tjeneste'.
Callam sa dette i forbindelse med kongressen til Union av Baptists in Latin America (UBLA), i Paraguay's hovedstad, Asuncion, i april. Generalsekretæren for Baptistenes Verdensallianse ivret for at delegatene skulle se den forvandlende kraften som finnes i evangeliet.
- Evangeliet har både en personlig og en sosial dimensjon. Jesus forvandler individer, men Han forvandler også strukturer og adresserer urettferdigheten i samfunnet, sa Neville Callam.
Han la til at selv om stat og kirke er to størrelser som ikke hører sammen, hører kirken og samfunnet sammen!
På bildet ser vi Neville Callam (nr tre fra høyre) sammen med ledere for UBLA.
onsdag, november 02, 2011
Handler evangeliet om frelse alene eller om frelse og sosial rettferd?
27. oktober møttes Jim Wallis (bildet), sosial aktivist, radikal etterfølger av Jesus og redaktør for tidsskriftet Sojourners og Albert Mohler jr, president for Southern Baptist Seminary til en debatt om dette viktige spørsmålet, på Trinity Evangelical Divinty School. Og slikt blir det god debatt av, siden de to inntar to helt vidt forskjellige standpunkter.
Jim Wallis er overbevist om at evangeliet både handler om personlig frelse og sosial rettferdighet, og han argumenterte at det er viktig ikke å adskille det personlige aspektet av evangeliet fra dets anvendelse.
"Rettferdighet er en integrert del av evangeliet i seg selv," slo Jim Wallis fast.
Og med rettferdighet mener han sosial rettferd for de undertrykte og lidende.
"Konservative og liberale har begge misforstått evangeliet," sa Wallis og la til: "Alt for mange liberale med sosial bevissthet har droppet alterkallet - ingen flere omvendelser. Alt for mange konservative har et alterkall men bryr seg lite om det som skjer i verden. Vi må bevege oss bort fra 'enten-eller-evangeliet'. Det er en tid for begge, og for bibelsk tenkning."
Albert Mohler jr mente på sin side at "gode gjerninger er viktige, men de er ikke menighetens misjonsoppgave".
"Alt menigheten gjør er ikke dens misjon," sa Mohler og la til: "Det er mange ting som menigheten er involvert i som ikke essensielt dreier seg om dens misjonsoppgave, men som Kristi folk gjør nettopp fordi de tilhører Kristus. Når apostlene forkynte evangeliet refererte de til Kristi forløsning, ikke til sosial rettferdighet. Evangeliet handler om syndere som ikke fortjener noe annet enn en evig fordømmelse fra Gud, men som er blitt forløst ved Jesu forsoningsverk på korset."
Mohler mener at vi bør preke om sosial rettferdighet, men ikke fordi dette tema er viktigere enn andre, men fordi det er en del av "hele Guds råd". Her skiltes Mohler og Wallis ad.
Wallis kalte i sitt innlegg Bergprekenen for "Guds rikes Magna Carta" fordi "den reverserer alle denne verdens verdier".
Hva tenker så bloggens lesere om dette?
Mitt standpunkt er nok på linje med Jim Wallis. Jeg tror evangeliet handler om hele mennesket, ikke bare menneskets sjel, og Gud viser gjennom sitt ord at Han har et helt spesielt hjertelag for de fattige og undertrykte.
tirsdag, november 01, 2011
Kirken må fokusere på de fattige for å hindre at den blir korrupt
"Ved å fokusere på de fattige!"
Nouwen legger til:
"De fattige gjør kirken tro mot sitt kall. Når kirken ikke lenger er kirke for de fattige, mister den sin åndelige identitet. Da blir den fanget av uenighet, sjalusi, maktkamp, trivialiteter."
Så siterer Nouwen apostelen Paulus, som skriver:
"Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre." (1.Kor 12,24-25)
Henri Nouwen er overbevist om at dette er kirkens sanne visjon:
"De fattige er gitt til kirken, slik at kirken som Kristi kropp kan bli og fortsatt være et sted for gjensidig handling, kjærlighet og fred."
mandag, august 08, 2011
Kristen film avdekker de store sosiale problemene i New Orleans før orkanen Katarina
Mange ser på orkanen Katarina ene og alene som en naturkatastofe, som berørte 80 prosent av byen. Dokumentarfilmen ser på de probleme som eksisterte lenge før de store materielle ødeleggelsene. Det er snakk om problemer knyttet til byens mange hjemløse, mangelen på utdannelse, transport, problemer knyttet både til politi og brannvesen. Når man så legger disse utfordringene sammen med ødeleggelsene forårsaket av orkanen, forstår man at utfordringene står i kø for byen New Orleans. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen er hvordan byens menigheter møter denne utfordringen. Derfor er denne filmen laget.
tirsdag, juli 26, 2011
Amerikas neste vekkelse, del 3
Hvis det er en enkeltstående ting som er drivkraften bak disse ulike bevegelsene så er det 9/11. Uforutsigbar på så mange måter, har denne inntregning av vold på amerikansk jord et vekkerop til en hel generasjon om at noe er riv ruskende galt med med vår verden - og i særlig grad med vårt sosiale system. Selvfølgelig - den tragiske hendelsen som 9/11 var bare et symptom på et større problem. Men de symptompene åpnet våre øyne til den systematiske forbindelsen mellom religiøs ekstremisme og ekstrem fattigdom, mellom urettferdige kriger og en ikke-bærekrafig økomomi, mellom avhengighet av olje og de globale klimaendringene. Den endelige analysen viser at disse sosiale problemene setter punktum, og fører flere og flere av oss frem til den skremmende konklusjonen: det kan ikke fortsette slik. Noe må endres.
Fristelesene til bevegelser lik disse er tofoldige: Når vi ikke er i stand til å se veien videre kan vi ende opp i fortvilelse. (Dette er en av årsakene til at, i følge beregninger, over halvparten av den amerikanske befolkningen er henfallen til destruktiv oppførsel). Men dette er bare den ene fristelsen. Ansikt til ansikt med usikkerheten så kan også bukke under for optismismen - til den falske forhåpningen at vi mot alle odds vil triumfere som nasjon og som menneskehet. Denne optismen er egentlig bare en annen side av fortvilelsen. Begge deler er en avvisning av det nye Gud vil gjøre.
Det er når vi kommer til slutten av vår egen styrke, at Bibelen lærer oss, at vi vil finne det sanne liv - livet vi er skapt for, i Kristus. Når dette går opp for et individ, kaller vi det en omvendelse, og vi feirer at den som har vært tapt nå er funnet. Vi lager er fest og vi omfavner den bortkomne sønnen som er kommet hjem. Når et samfunn forstår dette, kaller vi det vekkelse. Det er ikke noe noen av oss kan gjøre for å få dette til å skje. Men vi trenger det heller ikke. Den Hellige Ånd beveger seg for å knytte evangeliet til våre djupeste behov. Med ordene til en gammel sang: 'when the Lord gets ready, you've got to move.'
fredag, juli 22, 2011
Amerikas neste vekkelse, del 2
Her følger andre del av Jonathan Wilson-Hartgrove's artikkel:"I flere segmenter av Amerikas fragmenterte kirke, hører vi i dag bulderet av vekkelse. Noen av disse bevegelsene synes bare delvis rett for meg, men jeg er veldig interessert i hva de har til felles. I flesteparten av områdene hvor vi har lavinntektgrupper, som her jeg lever i Durham, North Carolina, har "helse- og velstands"-evangeliet blitt svært populært de siste tiårene. Fra Joel Osteen til T.D Jakes, knytter predikanter løftet om evig liv til folks virkelige økonomiske behov her og nå. Jeg gir Osteen og Jakes delvis rett: Kirken har ofte åndeliggjort evangeliet til noe som ikke gjelder her og nå. Energien fra herlighetsteologi-bevegelsen springer ut av det faktum at mennesker er sultne på et evangelium som taler til den materielle tilstand de befinner seg i.
Men det virkelige behovet er også fundamentalt i bevegelser som "Red Letter Christianity" (En bevegelse som vil ta Jesu radikale ord på ramme alvor og etterfølge dem. Oversetterens anmerkning). I et middelklasse samfunn som her med sine privilegier, har flere nåtidige bevegelser kommet frem til en felles oppfatning at det Jesus sa ikke bare gjelder for noe for livet etter døden, men for våre liv her og nå. Red Letter Christianity har vokst frem ulike kirkesamfunns bakgrunner, og har fått ulike merkelapper: 'progressive', 'Emergents', 'nye evangelikale', og 'ny-monastiske'. Selv om vi ikke er enige i alt, så har vi dette til felles: vi føler med hele oss et djupt behov for evangeliets håp at vi kan knyttes til de materielle behovene som finnes i verden i dag.
Dette vil være kjennetegnet på Amerikas neste vekkelse: En kroppsliggjort tro som skaper forbindelsene mellom overbevisning og praksis, mellom Ånd og kjøtt, mellom den verden som er og den verden som burde være.
Noe er i ferd med å skje i dusenvis av ulike bevegelser i dag for å lære Guds folk til å be: La Ditt rike komme, skje Din vilje i himmelen så og på jorden. Denne ene tingen er mye viktigere enn noe annet av det vi driver med i de små bevegelsene vi er en del av.
(fortsettes)
Bildet av Jonathan Wilson-Hartgrove er tatt ved skrivebordet til Clarence Jordan under et besøk på Koinonia Farm, en annen baptistpastor med et svært radikalt budskap i datidens USA med rase-skiller. Clarence Jordan bygget bro mellom svarte og hvite.
torsdag, juli 21, 2011
Amerikas neste vekkelse, del 1
Med tillatelse innhetet fra Jonathan Wilson-Hartgrove, har jeg oversatt en helt ny artikkel han har skrevet. Selv om den omhandler amerikanske forhold er den interessant av flere grunner. Den avspeiler viktige sider ved det som ligger Gud på hjertet, og det som begynner i USA har en tendens til å komme til Norge - før eller senere! Jonathan Wilson-Hartgrove er en av de fremste talsmennene for den såkalte nymonastiske bevegelsen, fredsaktivist og leder Rutba-kommuniteten. Han er også assistrerende pastor for St.John Baptist Church i Durham i North Carolina. Artikkelen er så lang at den deles opp i flere stykker:
Når evangeliet blir forbundet med et menneskets djupeste behov, skjer det en omvendelse. En hver evangelikal kjenner til dette. Når evangeliet blir forbundet med samfunnets djupeste behov, skjer det en vekkelse. Vi synes å glemme dette.
Men Den Hellige Ånd har en egen evne til å påminne oss. Tidlig i den industrielle epoken i Amerika, førte overgangen fra jordbruk til industri også til en endring av den hjemlige sfære, når kvinnene som hadde ansvar for hjemmene gikk ut i arbeidslivet for å tjene til livets opphold. Da oppstod det et stort behov for "familie-verdier". Evangelister som Billy Sunday råkte en streng når han preket mot alkoholbruk og spilling fordi de forbandt de gode nyhetene om Jesus med dette djupe behovet.
På samme måte, i apartheid-tidens Sør-Afrika, når uretten i det rasebaserte sosiale hierakiet truet levekårene i samfunnet, berørte Desmond Tutu et djupt sosialt behov når han forkynte at evangeliet til et fattig menneske er brød. Frihetsbevegelsen i Sør-Afrika har ble inspirert og opprettholdt gjennom en vekkelse som evangeliet med samfunnets djupeste behov.
(fortsettes)
lørdag, august 28, 2010
Ber kristne forlate menigheter som snakker om sosial rettferdighet
Beck som har bakgrunn som mormoner, bor i en herskapelig bolig til 4,2 millioner USD med kone nr 2, kaller seg nå en konservativ kristen med med liberale meninger. Han er en ivrig tilhenger av at alle amerikanere skal bære våpen. Han er samtidig en varm tilhenger av familien. Men sosial rettferdighet vil han ikke høre tale om!
Det utrolige er at Beck i dag vil bruke 47 års dagen for Martin Luther King jr. berømte tale: "I have a dream" til å tale tale på nøyaktig samme sted som Martin Luther King jr holdt sin tale, men Beck vil ikke snakke om urett som begås mot mennesker, og drømmen om frihet og rettferdighet som King gjorde. Han vil lede sin "Restoring Honor" kampanje, og den går ut på å bekjempe kristne som kjemper for de verdiene Martin Luther King jr. sto for.
Jim Wallis, en profetisk røst i dagens USA, sier i en kommentar til Beck's kampanje at han på sin side vil utfordre amerikanske kristne til å forstå den virkelige betydningen av Martin Luther King's historiske tale, og arbeide for sosial rettferdighet, for forsoning mellom folkegrupper og den amerikanske kirkes helse. Wallis som leder organisasjonen Sojourners, er redaktør for magasinet med samme navn. Wallis er ikke en person Beck har særlig til overs for.
fredag, april 09, 2010
Aktivisten Ron Sider på sjeldent Sverige besøk i mai - benytt anledningen!
Harry Månsus og Nätverket Anabaptist er blant innbyderne til en endagskonferanse med aktivisten RON SIDER (bildet) onsdag 26.mai.Dette er en enestående mulighet til å møte mennoniten med det sterke engasjementet for rettferdighet og solidaritet. Ron Sider har vært og er en profetisk røst i vår tid som taler radikalt om fattigdomsbekjempelse og sosiale rettigheter, og har gjort det i en mannsalder.
Med utgangspunkt i radikale mennonitiske arv og sin egen erfaring i et livslangt engasjement for solidaritet, ønsker han å gi stafettpinnen videre til nye bevegelser, nettverk og kommuniteter som vokser fram i Sverige og andre steder.
Konferansen finner sted i Salemkyrkan på Söder i Stockholm (Folkungagatan 90/T-bana: Medborgarplatsen), onsdag 26. mai klokken 13.00-20.30. Det er ingen konferanseavgift.
I tillegg til Ron Sider vil også representanter for Bjärka Säby og Okios kommunitetene, Kristna Fredsrörelsen, Nätverket Anabaptist og andre presentere seg.


