Sjefredaktørskifte i Sojourners

Jim Wallis (bildet) overlater ansvaret for tidsskriftet han startet for 50 år siden til Adam Russel Taylor. Taylor blir dermed Sojourners første afrikansk-amerikanske president og sjefredaktør. Wallis fortsetter med å skrive for tidsskriftet og skal fortsette med å lage podcasten: Soul of Nation.  Han blir nå det anerkjente kristne månedstidsskriftets ambassadør.

Jim Wallis forteller i siste utgave av Sojourners at hans første og naturlige valg av etterfølger var Adam Russel Taylor Taylor har vært knyttet til Sojourners (som på norsk kanskje kunne blitt Pilegrimen) de siste 20 årene. Sceneskiftet skjedde i januar i år i det tidsskriftet rundet 50 år. 

Sojourners oppgave er å inspirere til håp og handling ved å gi uttrykk for et bibelsk kall til sosial og etnisk rettferd, samt et stort engasjement for fred og bevarelse av miljøet. 

Adam Russel Taylor er ordinert pastor innen American Baptist Church og Progressive National Baptist Convention og er en av pastorene i Alfred Street Baptist Church i Alexandria i Virginia, USA. Han har også ledet Trosinitiativet til Verdensbanken og tjent som visepresident i den humanitære organisasjonen World Vision.

Billedtekst: Jim Wallis. Foto: Wikipedia og Adam Russel Taylor. Foto: Sojourners

Moder Teresa og sjelens mørke natt

"Lik mange andre, ble jeg beveget over hennes medfølelse og mot. Men det var ikke den egentlige årsaken til at jeg ble dratt mot henne. Jeg ble tiltrukket av hennes tvil."

Det er Dean Nelson, en anerkjent amerikansk forfatter og leder for journalistutdannelsen ved Point Loma Nazarene University i San Diego, som skriver dette om Moder Teresa i siste nr av Sojournes, som jeg fikk i postkassen i går.

I en svært velskrevet artikkel beskriver Nelson "Sjelens mørke natt" som Moder Teresa opplevde. Den er hun ikke alene om. De aller fleste troende opplever perioder hvor Gud blir taus, eller borte for oss. Men få har vel opplevd at dette sjelelige mørket skulle vare i 51 år. Likevel fortsatte hun å tjene Gud, og "disse mine minste." Det har fascinert Dean Nelson, og mange med ham, meg selv inkludert.

For enkelte var Moder Teresa en superhelt. Ikke for Dean Nelson. Det er nettopp hennes skrøpelighet, hennes fullstendige overgivelse til Gud, som griper ham.

Nå vil jeg ikke yte rettferdighet til Dean Nelson og hans artikkel ved å gi mine lesere bruddstykker av den. Den bør leses i sin helhet. Men jeg vil stanse opp for nettopp betydningen av tvilen i den troendes liv.

"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" roper Jesus fra korset.

Selv Frelseren fikk smake tvilen.

Mange er redd for tvilen. Vi vil jo ikke være vantro, men troende. Men om man skal modnes som en kristen må man gjennom tvilen. Det er gjennom tvilen vi blir virkelig troende. Vi må miste det selvkonstruerte, for å oppleve det ekte. De altfor enkle svarene møter en dag virkeligheten. Vi trenger et språk for en voksen tro. Det er dette seminaret mitt: "Hvordan ser troen ut etter fylte 50 år" handler om. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på at folk kjenner seg igjen i det jeg tar opp der. For å bli troende, må man nemlig bli tvilende. Det er noe av det sjelens mørke natt handler om.

Paul Tillich har sagt at: "Tvil er ikke det motsatte av tro, den er et element av troen."

Dean Nelson siterer også Anne Lammot som i sin bok "Plan B" skriver følgende, her i min oversettelse:

"Det motsatte av tro er ikke tvil, men skråsikkerhet. Skråsikkerheten tar feil av målet fullstendig. Troen inkluderer det å merke seg rotet, tomheten og ubehaget og la det være der inntil litt lys dukker opp igjen."

Troverdighet er det jeg forbinder med Moder Teresa.

- Det finnes ingen rettferdig krig

"Vær så snill - fortell verden at det ikke finnes noe slikt som en rettferdig krig. Jeg sier dette som en krigens datter!"

Ordene tilhører en liten vever skikkelse i hvit nonnedrakt. Hun er en av de modigste kvinnene jeg kjenner: dominikanersøster Nazik Matty. Du ser henne til venstre på dette bildet. Hun har tjeneste midt i krigens helvete: Mosul.

Det skjer noe forunderlig med Den romersk-katolske kirke for tiden. Ikke bare har denne kirken fått en pave som er ganske så annerledes enn andre paver opp gjennom tiden, og som lever radikalt annerledes enn tidligere paver, men rundt om i verden er Den romersk-katolske kirke blitt en kirke hengitt til fred og ikke-vold og Vatikanet lytter til det som nå holder på å skje.

Jeg tror det har gått oss hus forbi, jeg kan ihvertfall ikke huske å ha sett noen skrive noe om en samling i Vatikanet denne våren med tema: Ikke-vold og rettferdig-krig. Men jeg leser jo selvsagt ikke alt som skrives i media. Men det ville ikke forundre meg det minste om vi her på bjerget ikke har registrert det som holder på å skje. Jeg ble først oppmerksom på dette når siste nr av det amerikanske magasinet "Sojourners" kom i postkassen.

Katolikker som kommer fra konflikt soner - Afghanistan, Irak, Pakistan, Colombia, Mexico, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi og Uganda - løfter frem et helt annet perspektiv enn USA og Vest-Europa. De førstnevnte snakker om fred og det viktige arbeidet med å skape forsoning. De sistnevnte snakker om at det finnes noe som kalles rettferdig krig.

Men slikt vil ikke søster Nazik Matty høre noe om. Hun har opplevd hva krig er. Alle grusomhetene, frykten, traumene, død på alle kanter, lemlestelser, hjem som er ubeboelige, ja, et jordisk helvete. Derfor taler søster Nazik med en annen autoritet. Ikke den autoriteten som du får gjennom teorier, men gjennom dyrekjøpt erfaring. Og deler av Den romersk-katolske kirke er i likhet med Den koptiske og Den ortodokse kirke dagens martyrkirker. Som martyrkirke taler du med en annen autoritet.

Under konferansen i Vatikanet drøftet man en fredsteologi. Det er interessant å merke seg ordene til Lisa Sowie Cahill, som deltok på konferansen: "Siden det andre Vatikankonsil har ingen pave godkjent eller bifalt noen krig, eller støttet tesen om en rettferdig krig."

I dag leser jeg i Aftenposten at pave Frans I har skrevet brev til Bashar al-Assad der han ber Syrias president om å spare de sivile fra volden og sikre nødhjelpsleveranser. Videre ber pave Frans om at det må jobbes for en fredelig løsning på konflikten.

Baptistenes Verdensallianses Menneskerettighetspris til amerikansk fredsaktivist

Få har vel fortjent en pris bedre enn professor Glen Stassen (bildet). Den amerikanske teologen, forfatteren og aktivisten fikk 5.mars  Menneskerettighetsprisen til Baptistenes Verdensallianse/Denton og Janice Lotz for 2013.

Forfatterskapet til Glen Stassen, som er professor ved Fuller Theological Seminary i Pasadena, California, har influert den internasjonale fredsbevegelsen i mer enn tre tiår. Han er kjent for sitt arbeid knyttet til teologisk etikk, politikk, sosial rettferd og utviklingen av en rettferdig fredsskapende teori i forholdet til krig og konfliktløsning.

Både sekulære og teologiske grupper har brukt Stassen som rådgiver i spørsmål om forsoning og fredsarbeid. Han er blant annet medlem av Fredskommisjonen i Baptistenes Verdensallianse. Glen Stassen er sterkt influert av sin far, Harold Stassen, som var president for American Baptist Convention, nåværende American Baptist Churches. Harold Stassen var en av bidragsyterne til at charteret for FN ble skrevet og deltok i den nå så berømte Martin Luther King marsjen til Washington i 1963.

Glen Stassen er også medlem av det redaksjonelle rådet for det anerkjente kristne tidsskiftet Sojourners.

Vi forkynner ikke Jesu evangelium om det ikke også er gode nyheter for de fattige

Den globale kristne kirke utfordres i det nye året av personer som aktivisten, redaktøren og forfatteren Jim Wallis (bildet), til å se på sin misjonsstrategi på nytt som en kjærlighetens strategi for de fattige.

Jim Wallis, best kjent som grunnleggeren av det meget anerkjente tidsskiftet Sojourners og av kommuniteten med samme navn som har base i Washington DC, spissformulerte seg i et foredrag nylig med henvisning til Jesu programtale i Luk 4,18-19:

'Hvis ditt evangelium ikke er gode nyheter for de fattige, så er det ikke Jesu Kristi evangelium'.

Og Wallis la til: 'Nasaret-manifestet var Jesu misjons-uttalelse: Det er også ment å være vår'.

Utfordringen fra verdens fattige - også de nyfattige og hjemløse i Europa - må gripe tak i dagens kirke på en helt ny måte enn før. Vi kan ikke leve med de store forskjellene og samtidig være troverdige som kristne. 

Handler evangeliet om frelse alene eller om frelse og sosial rettferd?

Er omsorg for de fattige og undertrykte en del av evangeliet, eller handler evangelieforkynnelsen kun om frelse fra synd?

27. oktober møttes Jim Wallis (bildet), sosial aktivist, radikal etterfølger av Jesus og redaktør for tidsskriftet Sojourners og Albert Mohler jr, president for Southern Baptist Seminary til en debatt om dette viktige spørsmålet, på Trinity Evangelical Divinty School. Og slikt blir det god debatt av, siden de to inntar to helt vidt forskjellige standpunkter.

Jim Wallis er overbevist om at evangeliet både handler om personlig frelse og sosial rettferdighet, og han argumenterte at det er viktig ikke å adskille det personlige aspektet av evangeliet fra dets anvendelse.

"Rettferdighet er en integrert del av evangeliet i seg selv," slo Jim Wallis fast.

Og med rettferdighet mener han sosial rettferd for de undertrykte og lidende.

"Konservative og liberale har begge misforstått evangeliet," sa Wallis og la til: "Alt for mange liberale med sosial bevissthet har droppet alterkallet - ingen flere omvendelser. Alt for mange konservative har et alterkall men bryr seg lite om det som skjer i verden. Vi må bevege oss bort fra 'enten-eller-evangeliet'. Det er en tid for begge, og for bibelsk tenkning."

Albert Mohler jr mente på sin side at "gode gjerninger er viktige, men de er ikke menighetens misjonsoppgave".

"Alt menigheten gjør er ikke dens misjon," sa Mohler og la til: "Det er mange ting som menigheten er involvert i som ikke essensielt dreier seg om dens misjonsoppgave, men som Kristi folk gjør nettopp fordi de tilhører Kristus. Når apostlene forkynte evangeliet refererte de til Kristi forløsning, ikke til sosial rettferdighet. Evangeliet handler om syndere som ikke fortjener noe annet enn en evig fordømmelse fra Gud, men som er blitt forløst ved Jesu forsoningsverk på korset."

Mohler mener at vi bør preke om sosial rettferdighet, men ikke fordi dette tema er viktigere enn andre, men fordi det er en del av "hele Guds råd". Her skiltes Mohler og Wallis ad.

Wallis kalte i sitt innlegg Bergprekenen for "Guds rikes Magna Carta" fordi "den reverserer alle denne verdens verdier".

Hva tenker så bloggens lesere om dette?

Mitt standpunkt er nok på linje med Jim Wallis. Jeg tror evangeliet handler om hele mennesket, ikke bare menneskets sjel, og Gud viser gjennom sitt ord at Han har et helt spesielt hjertelag for de fattige og undertrykte.

Jim Wallis skaper kontroverser på grunn av sitt engasjement for de fattige

At Jim Wallis (bildet) skal tale på en kristen musikkfestival i USA har nå skapt kontroverser. En lokal kristen radiostasjon som har sett nærmere på Wallis og hans organisasjon Sojourners, mener at det budskapet Wallis og hans organisasjon forfekter er bygget på ren humanisme. "Dette er en vanhellig allianse mellom stat og kirke," mener den kristne radiostasjonen å vite og krever at Wallis trekker seg som taler.

Grunnleggeren av den kristne musikkfestivalen "Lifest", Bob Lenz, har nå i flere måneder ført samtaler med lokale pastorer og andre på grunn av de spørsmålene og problemstillingene som er reist rundt deltagelsen til Wallis. Jim Wallis er en av 58 talere. Han er kjent som en uredd talsmann for de fattige og underpriviligerte, og er en av rådgiverne til president Obama.

Mary Danielsen, som tilhører Calvary Chapel i Appleton i Wisconsin, sier at "Wallis hevder selv å være en evangelisk pastor, men bruker bare Skriften for å rettferdiggjøre sin radikalisme. Det synes ikke som om han holder seg til det sentrale i evangeliet, men leser en radikal rettferdighet inn i evangeliet."

Wallis selv svarer på kritikken på denne måten:

"La meg være veldig tydelig og klar når jeg sier at vi tror på et skille mellom stat og kirke. Vi tror at kirke og regjerning best kan utføre sine oppgaver når de fungerer atskilt fra hverandre. Men dette betyr ikke at vi en atskillelse av verdier fra det offentlige rom. Den bibelske definisjonen av sosial rettferdighet har å gjøre med å hjelpe til å bringe Guds rike ned til jorden, slik Jesus lærte oss å be. Og i en verden hvor halvparten av befolkningen lever i fattigdom, så har vi et enormt stort behov for å se Guds kongerike i enda større grad."

Konflikten som har oppstått rundt Jim Wallis viser at evangeliske kristne trenger å møtes for å snakke mer om hva vi mener med det sentrale i evangeliet. Om vi ikke også ser at Guds rike også har med rettferdighet å gjøre overfor de fattige og lidende, da har vi mistet en svært viktig side av hva Guds rike handler om.

Når Jesus innleder sin tjeneste er det fra profeten Jesaja Han leser, og det i den fattige byen Nasaret:

"Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige ..." (Luk 4,18)