Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 13

Har du tenkt på hvor praktiske og konkrete Saligprisningene er, når du ikke 'åndeliggjør' dem?

Den fjerde av dem handler om de som er opptatt med sosial rettferd. Opptatt er et for svakt ord. Jesus snakker om de som 'hungrer' og 'tørster' etter rettferd. Bakgrunnen for en slik 'hunger' og en slik 'tørst', er at man har gjort seg erfaringer med de lider nød. Man blir berørt, man vil utgjøre en forskjell.

Troen vår har jødiske røtter, ikke greske. Den setter ikke sjelen og ånden opp mot kroppen, men ser helheten: ånd, sjel og kropp. Behovene - og om det er slik at alle mennesker er skapt i Guds bilde - hvilket det er - elsker vi ikke urett, men vil at alle skal ha det like godt som oss.

Men en som er blitt grepet av den menneskelige nøden slår seg ikke til ro med å tenke likhet, han eller hun, 'hungrer' og 'tørster' etter den. Få - om noen i det hele tatt - av de som leser denne artikkelen har vært uten de tingene som utgjør selve grunnlaget for at vi overlever. Mat på bordet er så selvfølgelig, at når vi ber Herrens bønn, som Han selv lærte oss: 'Gi oss i dag vårt daglige brød', (Matt 6,11), så er nok for det meste en bønn bedt med en viss overflatiskhet, hjertet vårt ber ikke. Maten har vi jo likevel.

Mens så mange sulter i denne vår verden, og må kjempe hver dag, hver time, for å overleve, skjer dette i Norge i følge avisen Nationen (2014):

"Forbruket av franske poteter steig frå 4.785 tonn i 2009 til 14.422 tonn i fjor, og svarar altså til ei tredobling på fem år.  I same periode stupte salet av norske poteter frå nesten 83.000 til under 56.000 tonn, ein nedgang på 32 prosent."

Nordmenn vil ikke lenger ha norske poteter. Problemet er at de er for stygge! De vil heller ha franske.

Det skjer mens tusener har vært på flukt i Irak uten tilgang på vann og mat. Noen døde underveis. De nådde aldri målet. Og så er vi her på berget opptatt av om potetene er pene! 

Finnes det sosial urett i Norge? Media avdekker stadig utnyttelse av billig utenlandsk arbeidskraft. Mennesker som arbeider under ikke bare tvilsomme forhold, men som lever under elendige kår mens de oppholder seg her i landet.

Nylig sto en ung enke fram på TV. Hun hadde små barn. Så skjer det fatale. Hun brekker beinet, og trenger med ett hjelp for å stelle barna og huset. Hjemkommunen sviktet fullstendig. De stilte ikke opp med hjelp som var nødvendig - ikke før TV laget en story ut av dette. Da jeg så den tenkte jeg: Tenk om en menighet kunne ha stilt opp for denne unge enken, tatt ansvaret for barn og hjem, til beinbruddet grodde?

Jeg hørte ikke om noen som gjorde det. Vi er vel alt for opptatt med at det er god lovsang på gudstjenestene våre! Men kjenner vi ordet fra Jak 1,27:

'En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden'.

Jakob beskriver den urett som fant sted også i den tidlige kirken:

'Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!» Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker? Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten? Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen. (Jak 2,1-13)

Det er de som er opptatt av den sosiale rettferden som er salige, sier Jesus.

Det setter det hele i det rette perspektivet. Og det er interessant det Jesus gir løfte om til de som 'hungrer' og 'tørster' etter likhet, 'de skal mettes'. 

Det finnes en egen tilfredsstillelse i det å sørge for at retten skjer fyllest, at de sultne mettes, de bostedsløse finner et trygt ly, at de nakne får klær, at de ensomme og syke får besøk, at arbeidsplassene blir trygge, at ingen utnyttes.

Er det noen som 'hungrer' og 'tørster' der ute - etter at Guds rike skal komme og bringe rettferd på jord? Den rettferden kan vi være med på å skape allerede nå, og dermed bringe Guds rike inn i våre lokale sammenhenger.

Salige er de!

(fortsettes) 

Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 12

'Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden'. (Matt 5,5)

Ikke de mektige - jordbaronene - ikke de som utnytter jorden - de internasjonale selskapene, ikke de som slåss om et stykke jord og krever det som sitt, ikke Storkirken, som utnyttet de fattige - men de ydmyke.

De skal arve jorden.

Jeg ser dem for meg: bøyd over en plog, sliterne som sådde, som ydmykt ba sitt Fadervår, som aldri krevde, men som gav og som takket. Som ikke så det som noen selvfølge at det var brød på bordet, men som takket for det daglige brødet.

La oss ikke glemme konteksten disse ordene er talt inn i. De som lyttet til saligprisningene var mennesker som ventet på Messias, og som samtidig levde med en okkupasjonsmakt. Deres forestillinger om den kommende Messias, var en som skulle være en befrier. Som skulle gi dem landet tilbake. Derfor lyder Jesu ord: Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden, så radikalt.

Jesus er tydeligvis kjent med Salme 37. Vers 11 lyder slik:

'Men de ydmyke skal arve landet, og de skal glede seg stort i rik fred'. (Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget)

Norsk Bibel 88/07 oversetter verset slik:

'Men de nedbøyde skal arve landet, og glede seg over rik fred'.

Og den nye oversettelsen av 2011 lyder slik:

'Men de hjelpeløse av arve landet, og glede seg over varig fred'.

Her har vi tre ord som alle hjelper oss til å forstå denne radikale saligprisningen: ydmyk, nedbøyd, hjelpeløs.

Med andre ord: vi snakker om mennesker som ikke setter sin lit til seg selv, eller til det store, mektige, prangende - men til Herren Gud. Og Ham alene.

Men la oss lese også konteksten til det ellevte verset i denne salmen!

' א Bli ikke sint på voldsmenn,
          misunn ikke dem som gjør urett!
         
     2 Som gresset visner de fort,
          som grønne vekster tørker de inn.
         
     3 ב Stol på Herren og gjør det gode.
          Bo i landet og ta vare på troskap!
         
     4 Ha din lyst og glede i Herren,
          så gir han deg alt ditt hjerte ber om!
         
     5 ג Legg din vei i Herrens hånd!
          Stol på ham, så griper han inn.
         
     6 Han lar din rettferd stige opp som lyset,
          din rett som høylys dag.
         
     7 ד Vær stille for Herren og vent på ham!
          Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei,
          den som setter i verk onde planer!
         
     8 ה Gi slipp på vreden, la harmen ligge!
          Bli ikke sint, det fører til det onde.
         
     9 For voldsmenn skal utryddes,
          men de som venter på Herren, skal arve landet.
         
    10 ו Om en liten stund er den lovløse borte.
          Ser du etter ham der han var, er han ikke der.
         
    11 Men de hjelpeløse skal arve landet
          og glede seg over varig fred.'

Det er vanskelig for oss å forestille oss at 'ydmyke' eller 'hjelpeløse' mennesker skal kunne arve noe som helst. I hvert fall i en verd som vår hvor det meste kreves, og man må kjempe for sine rettigheter. Et klatresamfunn hvor den som teller med er den som har 'restarbeidsevne'. Hvordan kan noen finne på å gi noe til noen som ikke har gjort seg fortjent til det?

Gud kan.

Frans av Assisi
Frans av Assisi tok dette kallet til ydmykhet og fred svært seriøst. Han var en gang en soldat med drømmer om storslåtte militære seire for Gud og kongeriket.  Så - med ydmykhet og trygghet forkynte Frans Kristi evangelium, og la vekt på verdier som kjærlighet og fred. Hva hadde skjedd?

Han hadde møtt Fredsfyrsten - Jesus. Sakte - men sikkert - ble han overbevist om at det håp og de løfter som Kristus representerer ikke kan vinnes med sverdet. Frøene til den fransiskanske pasifismen ble dermed lagt.  I 1219 la Frans og noen av hans venner ut på en reise til Egypt, hvor frontlinjene til det femte korstoget med brutal voldsomhet ble tegnet opp. 

Som vitne til de store ødeleggelsene og tapene av menneskeliv på begge sider, krysset Frans fiendelinjene for å få snakke med den muslimske sultanen Malik al-Kamil.

Hans logikk var enkel: hvis han kunne omvende sultanen til den kristne tro, så ville han kanskje kunne skape fred. Med en prislapp på hvert kristent hode som hadde blitt utferdiget av sultanen, visste Frans og hans kompanjonger at de kunne ende opp som martyrer.

Og jo da, Frans ble fanget, slått og brakt til sultanen for å få sin dom. Frans proklamerte evangeliet for sultanen med stor frimodighet. 

Sultanen ble så imponert av lidenskapen til Frans, og av hans ydmykhet, så han sparte hans liv, og tilbød ham stor rikdom og berømmelse som belønning. Men Frans som var fullstendig forpliktet til fattigdomsidealet takket høflig nei. 

En slik kristen hadde sultanen aldri møtt før. Frans kroppsliggjorde evangeliet med en profetisk autoritet og med en enkel ydmykhet som etterlot et varig inntrykk hos sultanen.

Er det mulig å gjøre noe slikt i dag? Hvem våger i dag å leve Bergprekenen?

Billedtekst: Leo Tolstoj pløyer åkeren.

(fortsettes)

Nå settes fokus på Glenn Stassens teologi om fredsskapende arbeid

Fredsaktivister reflekterer over baptistisk fredsskapende arbeid etter Glen Stassen's (bildet) død.

Eksperter sier baptister i økende grad er blitt klar over det bibelske fundamentet for å arbeide for fred og rettferd, men at de samtidig blir hindret en en amerikansk baptistisk kultur som ser med velvilje på bruken av væpnede konflikter.

Begrepet 'baptistisk fredsarbeid' skaper ulike bilder når folk hører det. Alt fra at ex-president Jimmy Carter er valgobservatør i konfliktområder av verden, til menneskerettighetsaktivister som arbeider frem fredsavtaler mellom stridende parter i Afrika eller Midt-Østen.

'Men det behøver ikke bare å bety det', sier LeDayne McLeeese Polanski, som er koordinator for Baptist Peace Fellowship i Nord-Amerika, i et intervju med Associated Baptist Press News.

Fredsskapende arbeid kan også innebære arbeidet med å være mentor for barn i den indre bykjernen, eller skrive til medlemmer av kongressen for å rette fokus på lokale skoler som er underbemannet, sier Polanski.

Grunnleggende kan man si at alt som fremmer rettferdighet leder til fred, og det betyr at mange baptister og andre kristne er fredsskapere uten kanskje å vite om det.

'En del av vårt arbeid handler om hjelpe andre til å se hva de selv holder på med, og hjelpe dem til å se at det er fredsskapende arbeid. En god del menigheter driver med dette allerede', sier Polanski.

Skapte ny tradisjon
Etter at Glen Stassen døde 26.april har det baptistiske fredsarbeidet blitt trukket fram i ulike sammenhenger. Glenn Stassen var kjent for sitt forfatterskap om krig- og fredsproblematikk, og om viktige etiske anliggender.

Stassen, som døde 78 år gammel, i Californiam underviste ved Southern Baptist Theological og Fuller Theological seminaries, samt andre undervisningsinstitusjoner. I mer enn 30 år var han en ledende stemme for fredens sak, og hans bok: 'Just Peacemaking', har vært banebrytende.

Stassen sørget for å få med seg baptistene inn i en kristen kontekst, som stort sett var ledet an av mennoniter og kvekere.

'Glen Stassen skapte en ny tradisjon for fredsarbeid blant baptister', sier Robert Parham, grunnleggeren og eksekutiv direktøren for Baptist Center of Ethics, og tidligere elev av Stassen ved Southern Baptist Theological.

Parham og andre medlemmer av et kurs i etikk som ble ledet av Stassen forfattet en resolusjon for å støtte kontroll av kjernefysiske våpen. Denne resolusjonen ble vedtatt av Southern Baptist Convention i 1978.

Selve kjernen i Glen Stassens teologi om fredsskapende arbeid var Bergprekenen. Og han levde ut sin teologi i praksis ved å reise til områder av verden hvor dette budskapet kunne praktiseres.

Du kan lese mer om Baptist Peace Fellowship of North America her:

http://www.bpfna.org/

Og Baptist Center for Ethics her:

http://www.ethicsdaily.com/

Glen Stassen har slått djupe røtter i Bergprekenen - i dag døde han

Navnet Glen Stassen (bildet), er nok ganske ubeskrevet her i Norge, men utenfor landets grenser er det et husholdsnavn. Ikke minst i de kretser som har et ikke-volds engasjement.

Han døde i dag, 78 år gammel. Dermed har en viktig stemme i arbeidet med fred og forsoning forstummet. Glen Stassen er mannen bak begrepet 'rettferdig fred'.

Glen Stassen var en hengitt kristen. Han elsket Jesus; han elsket hvordan Jesus levde, og få mennesker tiltrukket av Jesus slik at de kunne følge etter Ham, leve som Ham, og søke Hans rike. Glen Stassen var en bønnens mann. gudfryktig, aldri prangende, alltid virkelig.

Det er riktig å si at Glen Stassen var en lærd mann innenfor fagfeltet kristen etikk. På dette feltet var han også en pioner. Han elsket sitt arbeid. Elsket å lese, skrive og debattere. Han etterlater seg et stort bibliotek av vel-understrekede bøker om kristen etikk, som for ham innebar bibelske studier, politisk vitenskap, økonomi, vitenskap, internasjonale relasjoner, krig-og-fred-studier.

Sannsynligvis vil han bli best husket for å ha utviklet begrepet 'rettferdig fred'. En tilnærming til å hindre krig og som bidro til en tredje vei mellom pasifistene på den ene siden, og rettferdig-krig tilhengerne på den andre siden. Bergprekenen var utgangspunktet for Glen Stassen og han hentet mye herfra til sine viktige bidrag i freds- og forsoningsarbeidet.

Han var også en seriøs disippel av Dietrich Bonhoeffer, og var svært opptatt av baptistisk historie og identitet.

Men han var noe langt mer enn en teoretiker. Han var en glødende aktivist, ikke minst for borgerrettigheter. Han deltok i den nå så berømte marsjen til Washington i 1963.

Glen Stassen mottok Menneskerettighetsprisen til Baptistenes Verdensallianse for 2013.

Han etterlater seg kona, Dot, og sønnene Bill, Michael og David. Jeg lyser fred over hans gode minne.

I denne videoen ser du et lite klipp med Glen Stassen om temaet 'rettferdig fred':

http://www.youtube.com/watch?v=TqU70eiYyUo

Her er mer om begrepet 'rettferdig fred':

http://justpeacemaking.org/the-holistic-hermeneutical-method/

Baptistenes Verdensallianses Menneskerettighetspris til amerikansk fredsaktivist

Få har vel fortjent en pris bedre enn professor Glen Stassen (bildet). Den amerikanske teologen, forfatteren og aktivisten fikk 5.mars  Menneskerettighetsprisen til Baptistenes Verdensallianse/Denton og Janice Lotz for 2013.

Forfatterskapet til Glen Stassen, som er professor ved Fuller Theological Seminary i Pasadena, California, har influert den internasjonale fredsbevegelsen i mer enn tre tiår. Han er kjent for sitt arbeid knyttet til teologisk etikk, politikk, sosial rettferd og utviklingen av en rettferdig fredsskapende teori i forholdet til krig og konfliktløsning.

Både sekulære og teologiske grupper har brukt Stassen som rådgiver i spørsmål om forsoning og fredsarbeid. Han er blant annet medlem av Fredskommisjonen i Baptistenes Verdensallianse. Glen Stassen er sterkt influert av sin far, Harold Stassen, som var president for American Baptist Convention, nåværende American Baptist Churches. Harold Stassen var en av bidragsyterne til at charteret for FN ble skrevet og deltok i den nå så berømte Martin Luther King marsjen til Washington i 1963.

Glen Stassen er også medlem av det redaksjonelle rådet for det anerkjente kristne tidsskiftet Sojourners.