"Vær så snill - fortell verden at det ikke finnes noe slikt som en rettferdig krig. Jeg sier dette som en krigens datter!"
Ordene tilhører en liten vever skikkelse i hvit nonnedrakt. Hun er en av de modigste kvinnene jeg kjenner: dominikanersøster Nazik Matty. Du ser henne til venstre på dette bildet. Hun har tjeneste midt i krigens helvete: Mosul.
Det skjer noe forunderlig med Den romersk-katolske kirke for tiden. Ikke bare har denne kirken fått en pave som er ganske så annerledes enn andre paver opp gjennom tiden, og som lever radikalt annerledes enn tidligere paver, men rundt om i verden er Den romersk-katolske kirke blitt en kirke hengitt til fred og ikke-vold og Vatikanet lytter til det som nå holder på å skje.
Jeg tror det har gått oss hus forbi, jeg kan ihvertfall ikke huske å ha sett noen skrive noe om en samling i Vatikanet denne våren med tema: Ikke-vold og rettferdig-krig. Men jeg leser jo selvsagt ikke alt som skrives i media. Men det ville ikke forundre meg det minste om vi her på bjerget ikke har registrert det som holder på å skje. Jeg ble først oppmerksom på dette når siste nr av det amerikanske magasinet "Sojourners" kom i postkassen.
Katolikker som kommer fra konflikt soner - Afghanistan, Irak, Pakistan, Colombia, Mexico, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi og Uganda - løfter frem et helt annet perspektiv enn USA og Vest-Europa. De førstnevnte snakker om fred og det viktige arbeidet med å skape forsoning. De sistnevnte snakker om at det finnes noe som kalles rettferdig krig.
Men slikt vil ikke søster Nazik Matty høre noe om. Hun har opplevd hva krig er. Alle grusomhetene, frykten, traumene, død på alle kanter, lemlestelser, hjem som er ubeboelige, ja, et jordisk helvete. Derfor taler søster Nazik med en annen autoritet. Ikke den autoriteten som du får gjennom teorier, men gjennom dyrekjøpt erfaring. Og deler av Den romersk-katolske kirke er i likhet med Den koptiske og Den ortodokse kirke dagens martyrkirker. Som martyrkirke taler du med en annen autoritet.
Under konferansen i Vatikanet drøftet man en fredsteologi. Det er interessant å merke seg ordene til Lisa Sowie Cahill, som deltok på konferansen: "Siden det andre Vatikankonsil har ingen pave godkjent eller bifalt noen krig, eller støttet tesen om en rettferdig krig."
I dag leser jeg i Aftenposten at pave Frans I har skrevet brev til Bashar al-Assad der han ber Syrias president om å spare de sivile fra volden og sikre nødhjelpsleveranser. Videre ber pave Frans om at det må jobbes for en fredelig løsning på konflikten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar