Omrans engler

Jeg klarer ikke å glemme historien om fem år gamle Omran Daqneesh som ble båret ut av ruinene i Aleppo, dekket av støvet fra den kollapsede bygningen. De små armene hans er grå av støvet, klærne og håret. Redningsmannskapene plasserer ham på en oransje stol inne i ambulansen.

I går fikk jeg se et bilde av et ikon malt av Judith Mehr, som satte meg helt ut. Tårene som rant den dagen da Omran ble reddet, kom strømmende på nytt.

Judith Mehr har sett for seg englene som kom ham til redning.

Så forstår ikke jeg hvorfor ikke alle barn som rammes av den forferdelige krigen ikke blir reddet? Den menneskelige lidelsen er en gåte. Men jeg forstår dette: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud lider med. Gud gråter. Og jeg er sikker på dette: de ansvarlige må en dag stå til ansvar for sine ugjerninger. I mellomtiden ber jeg om at englene fortsetter sitt oppdrag.

"Se til at dere ikke forakter en av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn." (Matt 18,10)