Om å ha øye bare for Herren, del 1

Jeg lærer stadig noe nytt av denne mannen: Wade Taylor (bildet), en profetisk røst i sin samtid, som nå er hjemme hos Herren. Denne bederen var kjent for å leve i Herrens nærhet. Her er en artikkel han har skrevet, som jeg gjengir i min oversettelse:

Det nivået vi erfarer av Herrens gjerning i våre liv bestemmes ut fra vår integritet, overgivelse og vår oppriktighet mot Ham. Herren ser djupt i oss for å se om det er en indikasjon på en lengsel etter noe mer enn det vi har erfart så langt på det åndelige området. Når vi i noen grad er blitt interessert i Jesus, merker Han seg det og svarer.

'Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg... Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådsrommene deres." (Ord 8,17 og v.21)

Når en ung mann blir betatt av en bestemt ung dame og hun merker hans interesse, blir hun snart særdeles interessert i ham. Dette ligner på det bifall, eller den Guds gunst som hviler over våre liv. Vår lengsel er at Herren beveger sitt hjerte mot oss, spesielt når vi gir uttrykk for denne lengselen.

Vi kan si det slik at Herren velger den personen som har valgt Ham. Herren kjenner vårt hjertes lengsel og intensjoner, og Han reagerer deretter. 

'For mange er kalt, men få er utvalgt.' (Matt 22,14)

Samuel ble sendt til Isais hus for å finne den som skulle regjere i Sauls sted. Isai hadde åtte sønner hvor syv ble presentert da Samuel kom og de hadde forberedt seg for å imponere ham. Utseendemessig så det ut for Samuel, at den første, Eliab, ville være det rette valget, men Herren hadde noe Han ville si:

'Men Herren sa til Samuel: Se ikke på utseendet hans og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.' (1.Sam 16,7)

En etter en ble alle disse syv sønnene som sto framfor Samuel avvist. I løpet av denne tiden var hans åttende sønn, David, i sauefjøset og hjalp til med lammingen. Når han ikke var opptatt, sang han lovsanger under det stjernestrødde himmelhvelvet, og ble en tilbeder av Herren. Her har mange av salmene han skrev blitt formet i hans indre:

'Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen. Han gjette sauene som ga melk, men han satte ham til hyrde for Jakob, sitt folk, for Israel, sin arv. Og han gjette dem med oppriktig hjerte og førte dem med kyndig hånd.'

Herren hadde merket seg den åndelige hunger og lengsel som fantes hos David, og ville ikke gi Samuel hvile før David var kalt. 

'Og Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene du har? Han svarte: Ennå er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.' (1.Sam 16,11)

(fortsettes)