26. juli besøkte vi det store slottet som Dietrichstein hadde bygget oppe på en høyde. Han var en ond herre overfor våre forfedre. Høyden er på 80 fot. Vi så hus som er bygget inn i denne steinformasjonen som er over 1000 år gamle. I vinkjelleren på slottet så vi en stor tønne fra 1643 som var ment å kunne inneholde 1748 bøtter med vin. Den sies å være 30 fot høy og jernet som holder den sammen 3/4 tommer tykt og den er svært bred. 40 store trinn fører ned til kjelleren. Ordføreren var hyggelig mot oss, og viste oss mye av slottet.
Vi så en dør som var laget av en smed. Den var laget i år 1700 og med bemerkelsesverdig kvaliteter. Den var designet og dekorert i jern. I dette slottet så vi et helt rom fylt av bøker. Vi tror at mange av bøkene til vår forfedre ble oppbevart der. Rommet var 18x40 fot og 12 fot høyt. Det fantes også et sekskantet rom der hvor selveste Napoleon hadde sittet rundt et bord og spist frokost klokken 01.00 om morgenen. Det gjorde han sammen med folkene sine etter at de hadde vunnet det store slaget ved Austerlitz i 1805. Slaget raste fra klokken ni om morgenen til ni om kvelden. Franskmennene hadde kommet dit med 67.000 soldater og bare 9.000 av dem mistet livet. Russerne, sammen med tropper fra Det hellige imperiet kom med 85.400 mann og 35.000 av dem mistet livet. Et stort monument står på det stedet hvor slaget fant sted. Austerlitz ligger omlag 80 kilometer nord for Nikolsburg.
Borgermesteren i Nikolsburg tok godt imot oss, vennlig og kjærlig. En gate bærer fremdeles navnet "Bruderstrasse" (Brorskaps-gaten). Vi besøkte den og fant også det vi kaller et hof, altså en gård, med en 12 fot høy mur rundt, og mange hus, 30 alt i alt, som er bygget tett-i-tett, alle i en etasje og alle i stein, helt opp til taket. Vi gikk inn i flere av disse husene. Fattige familier bodde på disse stedene hvor medlemmene av Bruderhof hadde levd sine liv. Vi så en gammel kone som så etter gjessene. Det var litt gress der ute på gatene.
Nikolsburg er det stedet hvor noen av brødrene grunnla det aller første Bruderhof i Moravia i 1526. Vi er blitt fortalt at prins Dietrichstein i året 1700 sendte bud på legen som var en del av Bruderhof-fellesskapet, med godt resultat.
Mens vi befant oss i Nikolsburg kom politiet til rommet vårt i Hotell Ross. Klokken var ni om morgenen. De spurte oss ut og krevde å få se våre reisedokumenter. Årsaken for at dette skjedde var følgende: Vi ankom Nikolsburg med tog ved 20.00-tiden søndag kveld. Vi spiste middag, og borgermesteren, en rektor, en annen herremann og vanlig folk kom bort til bordet vårt og hilste vennlig på oss. De ba oss inderlig om å bli med på et møte. Vi spurte om det var et åndeligsinnet møte. De svarte at det bare var en politisk samling. Vi svarte at vi var trett etter den lange reisen og ville gå til ro for natten. Men Hans Zumpe og kona hans ble med på møtet. Visstnok ble det sagt noe ufordelaktig om Tyskland på dette møtet, om oppløsingen av Rhön Bruderhof, om at de var blitt utvist fra Tyskland (de sa ingenting om at disse ordene var blitt brukt). I stedet for å bli brakt til hotellet, hadde de blitt ført til Rådhuset og ble holdt der til klokken fire om natten.
Neste morgen, idet vi som vanlig gikk til rommet hvor det ble servert frokost, fortalte hotelldirektøren oss at reiseguiden vår og hans kone hadde kommet til hotellet klokken fire om morgenen. Vi ble forbløffet og sjokkert over å høre dette, så etter å ha spist gikk vi til deres rom. Der fant vi Hans og hans kone. De klarte ikke å få sove og fortalte oss om det som hadde skjedd. At de hadde blitt utspurt av politiet hele natten og blitt utsatt for en stor fristelse.
Omlag klokken 12 på formiddagen fikk vi høre at de må reise til Brünn (Brno i den tsjekkiske republikk) for å bli stilt for høyesterett. Klokken to på ettermiddagen så vi om vi kunne finne Hans i Rådhuset og vi spurte dommeren om vi kunne få se ham, siden han er vår reiseguide. Vi fikk tillatelse til det, men det måtte være en politimann sammen med oss. Vi la opp resten av turen og Hans gav oss noen reisepenger. Det var alt vi kunne gjøre. Klokken 15 ble kjørt bort i en bil til Brünn. Vi følte oss ulykkelige over det som hadde skjedd.
Dagen etter, 27. juli, tok vi bussen klokken 08.00 om morgenen til Brünn for å finne ut mer om det som har skjedd med Hans og hans kone. Vi fant et hotell og leide et rom. Så dro vi på leting etter dem. Vi spurte oss fram og ble sendt fra person til person helt til vi kom til rett sted. Vi fant ut at det var blitt besluttet at saken mot Hans Zumpe skulle føres om 15 minutter i Rådhuset.
Allerede tidlig i går morges hadde de blitt utspurt av en dommer som hadde besluttet å holde Hans innesperret på Rådhuset natten over, men han hadde nektet og sagt: "Jeg er en menighetsarbeider, og har nok penger til selvunderhold. Jeg vil komme tilbake hit i morgen tidlig." Så byrådet trodde ham og han ble satt fri i går kveld. Vi traff ham 15 minutter senere og fikk snakket sammen om det som skulle skje nå. Vi var derfor veldig glade når vi fikk en telefon klokken to om ettermiddagen om at saken var avsluttet og at hans problemer, sorg og fristelse var slutt, på den betingelsen at Hans ikke mer måtte bli sett i Nikolsburg eller Brünn. Han ble utvist fra Moravia.
På kvelden snakket vi om hvordan vi kunne fortsette vår reise. I det Hans var blitt utvist fra landet, var han ganske syk, sjokkert og nedbrutt hva helsen angår. Han trenger ro og hvile.
Vi bestemte at siden vi ikke hadde sett Falkenstein og Neumühl så ville vi ta bussen fra Brünn tilbake til Nikolsburg.
I Brünn vekslet vi pengene våre i banken og kom over en eier av en bokhandel som hadde bøker av våre forfedre i sitt eie. Vi fant også bøker av våre fiender, en bok kalt Taubenkobel, av Christoph A. Fisher.
(fortsettes)
----
Dette er del 22 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november, del 14 mandag 28.november, del 15 onsdag 30. november, del 16 torsdag 1. desember, del 17 mandag 6. desember, del 18 tirsdag 6. desember, del 19 torsdag 8. desember, del 20 fredag 16. desember og del 21 søndag 18.desember. Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar