27. juli dro vi med verten for Hotell Ross i en bil fra Nikolsburg til Neumühl (Den nye mølla). Det var en god asfaltert vei, en vei det var plantet mange trær langs. Det var også frukttrær på begge sider.
I nærheten av Neumühl er det store skogsområder. Elven vi krysset med en ferje heter Thaya (Dyje). Ferjen kontrolleres av en stor jernwire. Vi ble fortalt at i 1936 krysset en skolelærer elva sammen med 30 barn. Wiren røk tvers av og alle barna druknet. Myndighetene hadde satt opp et stort minnesmerke her.
Takket være Herren kom vi trygt fram til Neumühl. Landsbyen er omlag en kilometer lang og har 500 innbyggere. Den har tre brønner som drives av vindmøller, hver av dem med to sett med segl. Vannet er krystallklart. Fire rekker med frukttrær går tvers gjennom landsbyen - plommer, pærer, epler og nøtter. Det er 30 gamle hus her, noen med stråtak.
En ny og stor skole er blitt bygget der og den har inskripsjonen: "Bygget av myndighetene i Liechtenstein til folkets beste." Vi så også en barnehage. Ute på gårdsplassen var det 21 barn sammen med en lærer. Barnehagelæreren kunne fortelle oss at barnehagen bare var åpen på høsten, når bøndene var travelt opptatt med innhøstingen.
Møllene våre står der fremdeles og er i bruk. De er fire etasjers høye, 40x80 fot og bygget av stein alle sammen. I 1930 ble de delene av møllene som var bygget av tre brent ned, men raskt bygget opp igjen. Alle maskinene er nye. Møllene ble bygget allerede i år 1300 av en prins. Senere leide våre brødre dem, gjenreiste dem. De er fra våre brødre at navnet Neumühl kommer. På møllene finner vi årstallene 1559, 1779, 1879 og 1930. I året 1937 er de i full virksomhet. Vi fant også en hestestall og en fiskedam fra tiden hvor Bruderhof holdt til her.
Den best bevarte gravlunden til våre kommuniteter i Europa finner vi også her. Ved siden av ligger det en katolsk gravlund, og der er det mange kors. På vår er det bare tre. Her finnes gravene til Hans Kral, Klaus Braidl, Sebastian Dietrich og andre ledere i den anabaptistiske bevegelsen.
Vi fant også spisesalen hvor brødrene kom sammen til fellesmåltidene. Nå bodde det en fattig familie der. Vi kan ikke beskrive hvor djupt våre sjeler og vår ånd blir berørt når vi satte våre føtter på det landområde våre kjære forfedre hadde levd på. Det var som om de hadde vært der i går - ja, som om de fremdeles var der og talte til vår ånd.
28. juli returnerte vi til Nikolsburg. Vi dro til borgen Falkenstein. For å komme dit passerte vi det området som hadde vært Steinabrunn Bruderhof. Landsbyen Falkenstein er svært grøderik med mange vingårder. Kjelleren i borgen hadde plass for 200 fanger. I 1539 var 150 brødre fengslet her.
En dag sto våre søstre utenfor her og vinket til sine menn. To og to ble ble de ført bort, lenket til hverandre. 99 menn måtte gå på sine bein til Middelhavet. Søstrene vinket til dem så lenge de så dem.
(fortsettes)
----
Dette er del 23 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november, del 14 mandag 28.november, del 15 onsdag 30. november, del 16 torsdag 1. desember, del 17 mandag 6. desember, del 18 tirsdag 6. desember, del 19 torsdag 8. desember, del 20 fredag 16. desember, del 21 søndag 18.desember og del 22 onsdag 28. desember. Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar