I mitt barndomshjem tente mor "Kongerøkelse" til jul. Hun la det på vedovnen så stua var full av denne helt spesielle lukten. Når jeg kjenner denne lukten igjen, er jeg tilbake i mitt barndomshjem. Da er det jul.
Jeg husker tilbake til de aller første ortodokse gudstjenestene jeg var med på i et kloster mot slutten av 1980-tallet. Det var mange ting som gjorde inntrykk, men noe av det sterkeste var når røkelseskaret ble svingt, og hele rommet ble fylt av røkelsen. Det skapte en opplevelse av ærefrykt og det dro meg inn i det hellige og forunderlige Gudsnærværet.
Siden den gangen har jeg savnet røkelsen i våre frikirkelige gudstjenester!
Og jeg tenker: det skal bli så fint å komme hjem og ta del i tilbedelsen i tronssalen, med det enorme lovsangskoret, knele ned i tilbedelse og svøpes inn i røkelse! Så kjenner jeg på takknemlighet når jeg får del i gudstjenester som dufter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar