Om å ha øye bare for Herren, del 2

Her er andre del av artikkelen til Wade Taylor (bildet). Første del ble publisert onsdag 21. desember:

David ble brakt direkte fra sauekveen for å stå ansikt til ansikt med Samuel. Det var absolutt ingenting i hans ytre utseende som tilsynelatende kunne kvalifisere ham (fremdeles luktet han sau), men Herren talte til Samuel:

"Stå opp og salv ham! For han er det. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen." (1.Sam 16,12-13)

Det var noe med Davids hjerte som berørte Herrens hjerte. David ble satt til side fremfor sine brødre. Han var trofast når han tok seg sauene, og det var det bare Herren som så.

Nå gjennom guddommelig inngripen (vårt ansvar er å være tålmodig), ble den kvaliteten som kalles trofasthet, formet i David som senere løftet ham inn i en høyere dimensjon av ansvar og hensikt. Senere, ble David hentet til Sauls palass når han ble plaget av onde ånder. I det David spilte på sin harpe, ble disse åndene beroliget og Saul kunne få hvile.

Det ble klart for Saul at Guds salvelse og favør hvilte over David. Derfor ble han sjalu og kastet et spyd mot David og gav ordre om at han skulle drepes. David flyktet og skjulte seg i en mørk hule mens soldatene til Saul lette etter ham utenfor for drepe ham. Her, under et enormt press, begynte David stille å synge til Herren, slik han hadde gjort det gjennom de lange nettene mens han voktet sauene:

"Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å sluke meg - mine motstandere og mine fiender, så snubler de og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg." (Salme 27,1-3)

Denne mørke hulen ble et 'tempel' - et hvilested for Guds nærvær. Noe hadde utviklet seg inne i David mens han oppholdt seg i sauekveen som gjorde det mulig for Herren å løfte ham over omstendighetene. Den åndelige hungeren etter Herren som var i David forvandlet stedet hvor han befant seg. Denne hulen ble et Herrens hus:

"En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel." (Salme 27,4)

(forsettes)