Her er fjerde og siste del av artikkelen til Wade Taylor. Første del ble publisert 21.desember, andre del 24. desember og tredje del 27.desember:
Når foreldre, som har små barn planlegger å gå ut uten å ta barnet med seg, så spør barnet: 'Hvem skal passe på meg?' Dette ligger latent i barnet. Jesus sier at vi kan ikke komme inn i Guds rike uten at vi blir som et lite barn. Denne barnlige tilliten og avhengigheten er viktig for vår himmelske Far.
Det finnes et prinsipp i Guds rike som ikke har noe å gjøre med rett eller galt (kunnskapens tre). I stedet har det å gjøre med holdningen bak handlingen, som vil produsere enten liv eller død (livets tre). Dette er fordi Herren bruker omstendighetene til å produsere i oss en indre åndelig kvalitet.
Derfor forteller Guds ord oss at "alle ting samvirker til gode..." (Rom 8,28). Det er ikke tingene som virker i seg selv, men det er Gud som bruker selv forferdelige ting for at Hans hensikt skal oppnås - Sønnens bilde formet i oss. Når vi forstår og aksepterer dette har vi en retning eller 'en Åndens vei' som vil bringe oss til et sted av et høyere kall og hensikt. Og da vil ingenting være i stand til å få oss til å vende oss bort fra denne veien.
Nå er det slik, at de vanskelige forholdene jeg står overfor bare vil forbedre med Herren, hvor Han vil lære meg, ikke bare Hans veier, men Guds rikets prinsipper (Bergprekenen - hensikten bak handlingene). Min kapasitet for det åndelige (evnen til å fungere i Åndens sfære) vil også bli utvidet.
David kvalifiserte for Israels trone mens han oppholdt seg i fårekveen ute i ødemarken, og tronen ble etablert mens han oppholdt seg i en mørk hule. Dette bør oppmuntre oss til å opprettholde en rett holdning mens vi oppholder oss i våre fårekveer av Herrens forberedelse. Bare når vi blir testet i mørket i hva som synes for oss å være en hule, uten noe tilsynelatende lys, vil vi bli ført dit at vi ser at vi ikke har flere evner og krefter å bruke.
Bare da vil vi være i stand til å si med David:
"Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for ...For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. Nå løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge og lovsynge for Herren." (Salme 27,1 og v.5-6)
Viser innlegg med etiketten Jesus alene. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jesus alene. Vis alle innlegg
fredag, desember 30, 2016
tirsdag, desember 27, 2016
Om å ha øye bare for Herren, del 3
Her er tredje del av artikkelen til Wade Taylor (bildet). Første del ble publisert 21. desember, og andre del 24. desember:
For mange av oss, når ting ikke går slik vi synes de burde, klager vi, og forteller Herren at Han skulle endre våre omstendigheter fordi vi gjør så godt vi kan. I stedet skulle vi møte Herren der vi befinner oss, og reise oss over denne situasjonen med en hjerteholdning av tilbedelse av Ham. Altfor ofte sutrer vi når vi blir presset i stedet for å tilbe Gud.
"Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone." (Åp 3,21)
Om vi skal bli overvinnere må vi først ha overvunnet noe. Måten vi forholder oss til våre problemer på har mye å gjøre med den guddommelige favøren som hviler over oss, og med oss som blir løftet inn i en ny sfære av åndelig liv og ansvar.
Mange undrer seg over hvorfor noen løftes inn i en høyere sfære av åndelig ansvar og guddommelig aktivitet, når det tilsynelatende ikke finnes noe i deres liv bakgrunn som skulle rettferdiggjøre at Herren har spesiell interesse for dem. Men sannsynligvis skjedde dette fordi Herren så et potensiale inne i dem, som ville manifestere seg gjennom trofasthet mot Ham når de går gjennom vanskelige situasjoner.
Når David var gjeter, visste Herren på forhånd hvordan han ville reagere når han gjemte seg bakerst i denne hulen.
"Utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod..." (1.Pet 1,2)
Alt det Herren gjorde var å sørge for en omstendighet som gjorde at David måtte gjøre et valg. I denne situasjonen av et intenst press, valgte han Herren: "En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter ..."
Også når det gjelder oss, sørger Herren for mange anledninger til å se hva Han vil gjøre. I sin forutviten vet Han, men vi må gjøre våre valg. Av den grunn lar Han oss gå gjennom mange prøvelser i den ene hensikt å istandsette oss (utvide vår kapasitet) for en høyere hensikt.
Når vi ser i praksis at vi i prøvelsen søker Herren, så formes det en vei som leder oss til Gud, og som vil forløse oss i større grad inn i Åndens sfære. Andre vil nok ikke gjenkjenne at dette høyere nivået av en relasjon med Herren blir formet i oss, men vi vil vite det.
"Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6)
(fortsettes)
For mange av oss, når ting ikke går slik vi synes de burde, klager vi, og forteller Herren at Han skulle endre våre omstendigheter fordi vi gjør så godt vi kan. I stedet skulle vi møte Herren der vi befinner oss, og reise oss over denne situasjonen med en hjerteholdning av tilbedelse av Ham. Altfor ofte sutrer vi når vi blir presset i stedet for å tilbe Gud.
"Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone." (Åp 3,21)
Om vi skal bli overvinnere må vi først ha overvunnet noe. Måten vi forholder oss til våre problemer på har mye å gjøre med den guddommelige favøren som hviler over oss, og med oss som blir løftet inn i en ny sfære av åndelig liv og ansvar.
Mange undrer seg over hvorfor noen løftes inn i en høyere sfære av åndelig ansvar og guddommelig aktivitet, når det tilsynelatende ikke finnes noe i deres liv bakgrunn som skulle rettferdiggjøre at Herren har spesiell interesse for dem. Men sannsynligvis skjedde dette fordi Herren så et potensiale inne i dem, som ville manifestere seg gjennom trofasthet mot Ham når de går gjennom vanskelige situasjoner.
Når David var gjeter, visste Herren på forhånd hvordan han ville reagere når han gjemte seg bakerst i denne hulen.
"Utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod..." (1.Pet 1,2)
Alt det Herren gjorde var å sørge for en omstendighet som gjorde at David måtte gjøre et valg. I denne situasjonen av et intenst press, valgte han Herren: "En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter ..."
Også når det gjelder oss, sørger Herren for mange anledninger til å se hva Han vil gjøre. I sin forutviten vet Han, men vi må gjøre våre valg. Av den grunn lar Han oss gå gjennom mange prøvelser i den ene hensikt å istandsette oss (utvide vår kapasitet) for en høyere hensikt.
Når vi ser i praksis at vi i prøvelsen søker Herren, så formes det en vei som leder oss til Gud, og som vil forløse oss i større grad inn i Åndens sfære. Andre vil nok ikke gjenkjenne at dette høyere nivået av en relasjon med Herren blir formet i oss, men vi vil vite det.
"Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6)
(fortsettes)
Etiketter:
Jesus alene,
Overgivelse,
Wade Taylor
lørdag, desember 24, 2016
Om å ha øye bare for Herren, del 2
Her er andre del av artikkelen til Wade Taylor (bildet). Første del ble publisert onsdag 21. desember:
David ble brakt direkte fra sauekveen for å stå ansikt til ansikt med Samuel. Det var absolutt ingenting i hans ytre utseende som tilsynelatende kunne kvalifisere ham (fremdeles luktet han sau), men Herren talte til Samuel:
"Stå opp og salv ham! For han er det. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen." (1.Sam 16,12-13)
Det var noe med Davids hjerte som berørte Herrens hjerte. David ble satt til side fremfor sine brødre. Han var trofast når han tok seg sauene, og det var det bare Herren som så.
Nå gjennom guddommelig inngripen (vårt ansvar er å være tålmodig), ble den kvaliteten som kalles trofasthet, formet i David som senere løftet ham inn i en høyere dimensjon av ansvar og hensikt. Senere, ble David hentet til Sauls palass når han ble plaget av onde ånder. I det David spilte på sin harpe, ble disse åndene beroliget og Saul kunne få hvile.
Det ble klart for Saul at Guds salvelse og favør hvilte over David. Derfor ble han sjalu og kastet et spyd mot David og gav ordre om at han skulle drepes. David flyktet og skjulte seg i en mørk hule mens soldatene til Saul lette etter ham utenfor for drepe ham. Her, under et enormt press, begynte David stille å synge til Herren, slik han hadde gjort det gjennom de lange nettene mens han voktet sauene:
"Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å sluke meg - mine motstandere og mine fiender, så snubler de og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg." (Salme 27,1-3)
Denne mørke hulen ble et 'tempel' - et hvilested for Guds nærvær. Noe hadde utviklet seg inne i David mens han oppholdt seg i sauekveen som gjorde det mulig for Herren å løfte ham over omstendighetene. Den åndelige hungeren etter Herren som var i David forvandlet stedet hvor han befant seg. Denne hulen ble et Herrens hus:
"En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel." (Salme 27,4)
(forsettes)
David ble brakt direkte fra sauekveen for å stå ansikt til ansikt med Samuel. Det var absolutt ingenting i hans ytre utseende som tilsynelatende kunne kvalifisere ham (fremdeles luktet han sau), men Herren talte til Samuel:
"Stå opp og salv ham! For han er det. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen." (1.Sam 16,12-13)
Det var noe med Davids hjerte som berørte Herrens hjerte. David ble satt til side fremfor sine brødre. Han var trofast når han tok seg sauene, og det var det bare Herren som så.
Nå gjennom guddommelig inngripen (vårt ansvar er å være tålmodig), ble den kvaliteten som kalles trofasthet, formet i David som senere løftet ham inn i en høyere dimensjon av ansvar og hensikt. Senere, ble David hentet til Sauls palass når han ble plaget av onde ånder. I det David spilte på sin harpe, ble disse åndene beroliget og Saul kunne få hvile.
Det ble klart for Saul at Guds salvelse og favør hvilte over David. Derfor ble han sjalu og kastet et spyd mot David og gav ordre om at han skulle drepes. David flyktet og skjulte seg i en mørk hule mens soldatene til Saul lette etter ham utenfor for drepe ham. Her, under et enormt press, begynte David stille å synge til Herren, slik han hadde gjort det gjennom de lange nettene mens han voktet sauene:
"Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å sluke meg - mine motstandere og mine fiender, så snubler de og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg." (Salme 27,1-3)
Denne mørke hulen ble et 'tempel' - et hvilested for Guds nærvær. Noe hadde utviklet seg inne i David mens han oppholdt seg i sauekveen som gjorde det mulig for Herren å løfte ham over omstendighetene. Den åndelige hungeren etter Herren som var i David forvandlet stedet hvor han befant seg. Denne hulen ble et Herrens hus:
"En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel." (Salme 27,4)
(forsettes)
Etiketter:
Jesus alene,
Overgivelse,
Wade Taylor
onsdag, desember 21, 2016
Om å ha øye bare for Herren, del 1
Jeg lærer stadig noe nytt av denne mannen: Wade Taylor (bildet), en profetisk røst i sin samtid, som nå er hjemme hos Herren. Denne bederen var kjent for å leve i Herrens nærhet. Her er en artikkel han har skrevet, som jeg gjengir i min oversettelse:
Det nivået vi erfarer av Herrens gjerning i våre liv bestemmes ut fra vår integritet, overgivelse og vår oppriktighet mot Ham. Herren ser djupt i oss for å se om det er en indikasjon på en lengsel etter noe mer enn det vi har erfart så langt på det åndelige området. Når vi i noen grad er blitt interessert i Jesus, merker Han seg det og svarer.
'Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg... Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådsrommene deres." (Ord 8,17 og v.21)
Når en ung mann blir betatt av en bestemt ung dame og hun merker hans interesse, blir hun snart særdeles interessert i ham. Dette ligner på det bifall, eller den Guds gunst som hviler over våre liv. Vår lengsel er at Herren beveger sitt hjerte mot oss, spesielt når vi gir uttrykk for denne lengselen.
Vi kan si det slik at Herren velger den personen som har valgt Ham. Herren kjenner vårt hjertes lengsel og intensjoner, og Han reagerer deretter.
'For mange er kalt, men få er utvalgt.' (Matt 22,14)
Samuel ble sendt til Isais hus for å finne den som skulle regjere i Sauls sted. Isai hadde åtte sønner hvor syv ble presentert da Samuel kom og de hadde forberedt seg for å imponere ham. Utseendemessig så det ut for Samuel, at den første, Eliab, ville være det rette valget, men Herren hadde noe Han ville si:
'Men Herren sa til Samuel: Se ikke på utseendet hans og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.' (1.Sam 16,7)
En etter en ble alle disse syv sønnene som sto framfor Samuel avvist. I løpet av denne tiden var hans åttende sønn, David, i sauefjøset og hjalp til med lammingen. Når han ikke var opptatt, sang han lovsanger under det stjernestrødde himmelhvelvet, og ble en tilbeder av Herren. Her har mange av salmene han skrev blitt formet i hans indre:
'Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen. Han gjette sauene som ga melk, men han satte ham til hyrde for Jakob, sitt folk, for Israel, sin arv. Og han gjette dem med oppriktig hjerte og førte dem med kyndig hånd.'
Herren hadde merket seg den åndelige hunger og lengsel som fantes hos David, og ville ikke gi Samuel hvile før David var kalt.
'Og Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene du har? Han svarte: Ennå er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.' (1.Sam 16,11)
(fortsettes)
Det nivået vi erfarer av Herrens gjerning i våre liv bestemmes ut fra vår integritet, overgivelse og vår oppriktighet mot Ham. Herren ser djupt i oss for å se om det er en indikasjon på en lengsel etter noe mer enn det vi har erfart så langt på det åndelige området. Når vi i noen grad er blitt interessert i Jesus, merker Han seg det og svarer.
'Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg... Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådsrommene deres." (Ord 8,17 og v.21)
Når en ung mann blir betatt av en bestemt ung dame og hun merker hans interesse, blir hun snart særdeles interessert i ham. Dette ligner på det bifall, eller den Guds gunst som hviler over våre liv. Vår lengsel er at Herren beveger sitt hjerte mot oss, spesielt når vi gir uttrykk for denne lengselen.
Vi kan si det slik at Herren velger den personen som har valgt Ham. Herren kjenner vårt hjertes lengsel og intensjoner, og Han reagerer deretter.
'For mange er kalt, men få er utvalgt.' (Matt 22,14)
Samuel ble sendt til Isais hus for å finne den som skulle regjere i Sauls sted. Isai hadde åtte sønner hvor syv ble presentert da Samuel kom og de hadde forberedt seg for å imponere ham. Utseendemessig så det ut for Samuel, at den første, Eliab, ville være det rette valget, men Herren hadde noe Han ville si:
'Men Herren sa til Samuel: Se ikke på utseendet hans og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.' (1.Sam 16,7)
En etter en ble alle disse syv sønnene som sto framfor Samuel avvist. I løpet av denne tiden var hans åttende sønn, David, i sauefjøset og hjalp til med lammingen. Når han ikke var opptatt, sang han lovsanger under det stjernestrødde himmelhvelvet, og ble en tilbeder av Herren. Her har mange av salmene han skrev blitt formet i hans indre:
'Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen. Han gjette sauene som ga melk, men han satte ham til hyrde for Jakob, sitt folk, for Israel, sin arv. Og han gjette dem med oppriktig hjerte og førte dem med kyndig hånd.'
Herren hadde merket seg den åndelige hunger og lengsel som fantes hos David, og ville ikke gi Samuel hvile før David var kalt.
'Og Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene du har? Han svarte: Ennå er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.' (1.Sam 16,11)
(fortsettes)
Etiketter:
Jesus alene,
Overgivelse,
Wade Taylor
mandag, mai 16, 2016
Det eneste nødvendige
"Det er bare nødvendig å søke en eneste ting: å være sammen med Jesus. Det mennesket som forblir sammen med Jesus er rik, selv om det er fattig hva angår materielle ting. Den som noensinne ønsker det jordiske mer enn det himmelske, mister både det jordiske og det himmelske. Men den som søker det himmelske er herre over hele verden."(Hl.Ignatios Brianchaninov i Patericon)
"Rens ditt sinn for sinne, ondskap og skammelige tanker, og så vil du finne at Kristus bor i deg." (Hl.Maximos bekjenneren i Kapitlene om kjærlighet)
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
"Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus." (Matt 17,8)
"Rens ditt sinn for sinne, ondskap og skammelige tanker, og så vil du finne at Kristus bor i deg." (Hl.Maximos bekjenneren i Kapitlene om kjærlighet)
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
"Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus." (Matt 17,8)
Etiketter:
Hl.Ignatios Brianchaninov,
Hl.Maximos bekjenneren,
Jesus alene
mandag, oktober 27, 2014
Gud - Du er nok!
Min bønn i dag er denne:
'Kjære Gud, forandre mitt hjerte
slik at jeg i hver storm
kan si:
Du er nok!'
Det er en bønn i tråd med deg salmisten Afaf ber:
'Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd,
og deretter tar du meg opp i herlighet.
Hvem har jeg ellers i himmelen?
Når jeg bare har deg,
begjærer jeg ikke noe på jorden'.
(Salme 73,23-25)
'Kjære Gud, forandre mitt hjerte
slik at jeg i hver storm
kan si:
Du er nok!'
Det er en bønn i tråd med deg salmisten Afaf ber:
'Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd,
og deretter tar du meg opp i herlighet.
Hvem har jeg ellers i himmelen?
Når jeg bare har deg,
begjærer jeg ikke noe på jorden'.
(Salme 73,23-25)
Etiketter:
Guds omsorg,
Guds tilstrekkelighet,
Jesus alene
Abonner på:
Innlegg (Atom)





