"Og natti vart til dag"

Etter gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet torsdag er det en setning fra en av julesalmene som lever sitt eget liv i meg:

"No er det fødd ein Frelsar og natti vart til dag."

Adventstiden er full av lys. Det er godt i denne mørketiden. Både bokstavelig og i overført betydning. Julenatten endrer jo alt: Gud velger å bli menneske og "slå opp sitt telt i blant oss", som det bokstavelig talt heter på det greske grunnspråket i Evangeliet etter Johannes.

"... og natti vart til dag."

Ordene fører meg helt tilbake til Bibelens første blad, til selve begynnelsen:

"Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket." (1.Mos 1,2-4)

Og til ordene til Johannes, apostelen:

"Og dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham." (1.Joh 1,5).

Når jeg leser de ordene fatter jeg håp. De sier alt om Guds vesen og Hans karakter. Han ER LYS. Det er mye vi ikke forstår, det er mye som er gåtefullt med Gud, men er det en ting vi vet så er det dette: Det er ikke noe mørke i Ham, ikke noe som er fordekt, stygt. Han er bare lys.

Mange opplever 'natti'. Som en psykisk utfordring, men også som en åndelig erfaring. Men dagen gryr og 'natti' blir aldri den samme etter Julenatten.

Det er dette som opptar meg om dagen.