Prester og biskoper fortsatt savnet

Fader Paolo Dall'Oglio (bildet) er fremdeles savnet i Syria. Han ble tatt til fange av IS i 2013. Det er ingen indikasjoner på at han lever, men det er heller ingen bekreftelser på at han er død. Derfor ber vi fremdeles om at han må bli funnet. Fader Paolo ledet kommuniteten i Deir Mar Musa klosteret, utenfor Damaskus, som fremdeles er i virksomhet.

Det samme med de to kidnappede biskopene, Yohanna Ibrahim og Boulos Yazigi, som representerer henholdsvis Den syrisk og Den gresk ortodokse kirke i Aleppo. De ble kidnappet nær den syrisk-tyrkiske grensen i april 2013. Heller ikke fra dem har man hørt noe.

Det er heller ingen nyheter om to andre prester, også de kidnappet i 2013: Michael Kayyal (armensk-katolikk) Maher Mahfouz (syrisk-ortodoks). De ble stoppet av maskerte og bevæpnede menn på veien mellom Aleppo og Damaskus.

I tillegg til disse tre kidnappede prestene, har også mange prester mistet livet i den forferdelige krigen. Andre er blitt mishandlet, mens andre er blitt kidnappet, for så å bli satt fri.

Blant de drepte de syv siste årene er Fadi Jamil al-Haddad og Frans van der Lugt, begge jesuitter. Fader al-Haddad, en sogneprest fra Qatana, omlag 20 kilometer sør-vest for Damaskus, forsvant 18. oktober 2012. Han arbeidet da med å få satt fri en kristen mann fra fangenskap. Syv dager senere, den 25.oktober, ble liket hans funnet mishandlet i en veigrøft. Fader van der Lugt, opprinnelig fra Nederland, nektet å forlate Homs i Syria, i solidaritet med de få kristne som var igjen der. Han ble brutalt myrdet i sin egen hage.

En beder med helbredelsens nådegave

Gud har gitt mange gaver til sin menighet. En av dem er helbredelsens nådegave. En av de som tjente Herren med denne gaven var den hellige Maroun, eller Maron, som han også er kjent som. Hans historie går helt tilbake til menigheten i Antiokia.

Hellige Maroun var en syrisk kristen munk fra det 4 århundre hvis etterfølgere etter hans død, grunnla en kristen bevegelse som i dag er kjent som den maronittiske kirke. Han ble født i år 345 i byen Cyrus i det som nå er det sørlige Tyrkia, ikke så langt fra den syriske byen Aleppo.

Han var opprinnelig prest, men valgte å trekke seg tilbake til Taurus-fjellene hvor han levde som munk. Hens hellighet og helbredelsestjeneste gjorde at mange mennesker oppsøkte ham fra hele imperiet. En av dem var den hellige Johannes Chrysostomos, som skrev til ham rundt år 405 og uttrykte sin kjærlighet og respekt og ba samtidig om forbønn fra Maroun. Det sies nemlig at Maroum og Johannes Chrysostomos hadde studert sammen i Antiokia, som på dette tidspunktet var den tredje største byen i Det romerske imperiet.

Hellige Maroun's liv var et liv i stillhet, tilbaketrukkethet og bønn. Han var også kjent for sin enkelhet og sin ekstraordinære lengsel etter å leve i Guds hellige nærvær. Det var dette Guds nærværet folk kjente igjen og som gjorde at så mange oppsøkte ham. Folk kom til ham både fra Syria og Libanon. Mange for å bli bedt for, og mange opplevde å bli mirakuløst helbredet.

Han levde under åpen himmel i nærheten av et avgudstempel som han hadde omgjort til en kristen kirke. Han la også ut på misjonsreiser, og over alt han kom forkynte han Kristus.

Han døde i år 410. Det er ukjent hvor han er begravet. Hans undervisning ble gitt videre av hans disipler.

Sammen med venner i Den maronittiske kirken takker jeg Gud for den hellige Maroun i dag, og ber om at Herren oppreiser mange som han. Vi trenger sårt helbredelsens nådegave i kirken i dag. Det er så mange behov.

Omrans engler

Jeg klarer ikke å glemme historien om fem år gamle Omran Daqneesh som ble båret ut av ruinene i Aleppo, dekket av støvet fra den kollapsede bygningen. De små armene hans er grå av støvet, klærne og håret. Redningsmannskapene plasserer ham på en oransje stol inne i ambulansen.

I går fikk jeg se et bilde av et ikon malt av Judith Mehr, som satte meg helt ut. Tårene som rant den dagen da Omran ble reddet, kom strømmende på nytt.

Judith Mehr har sett for seg englene som kom ham til redning.

Så forstår ikke jeg hvorfor ikke alle barn som rammes av den forferdelige krigen ikke blir reddet? Den menneskelige lidelsen er en gåte. Men jeg forstår dette: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud lider med. Gud gråter. Og jeg er sikker på dette: de ansvarlige må en dag stå til ansvar for sine ugjerninger. I mellomtiden ber jeg om at englene fortsetter sitt oppdrag.

"Se til at dere ikke forakter en av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn." (Matt 18,10)

Muslimer søker ly i kristne kirker i Aleppo

Aleppo har vært den blodigste krigsskueplassen i den lange syriske borgerkrigen. I store antall har kristne flyktet fra byen. Nå er det bare 10 prosent av den opprinnelige kristne befolkningen igjen i dette krigshelvetet. Men kirkene er fulle av folk, mesteparten av dem er muslimer.

I følge en 28 år gammel syrisk kristen mor flykter muslimske familier til kirkene for å finne ly der. Her kan barna leke noenlunde trygt. Kirkene er blitt et trygt ly for mange muslimer.

Livet har på ingen måte vært lett for 28 år gamle Kristina. Hun er en armensk kristen som har levd sammen med sin mann i Aleppo lenge før borgerkrigen brøt ut i 2011. Det var her i denne beleirede byen at Kristina for 18 måneder siden fødte deres første barn, en datter.

Så snart det var mulig å komme seg ut av Aleppo flyktet hun sammen med barnet og ektemannen til Libanon, hvor de nå befinner seg.

Kristina forteller at flesteparten av de som gikk i kirken hvor hun feiret gudstjeneste har flyktet. Men det er hit mange muslimer nå kommer. For mange av dem er det aller første gangen de kommer i kontakt med kristne. La oss be for dem. Måtte dette bli et vendepunkt i deres liv, hvor de gjennom kristen nestekjærlighet finner en levende tro på Jesus.

Minst 20 kirker ødelagt av massiv bombing av Aleppo

Minst 20 kirker er ødelagt etter de massive flyangrepene mot Aleppo de siste dagene. Før den grusomme krigen tok til var Aleppo var 60 prosent av byens befolkning kristne. Nå finnes det bare et sted mellom 27.000 og 30.000 kristne tilbake i den sønderskutte byen. De er fanget sammen med 225.000 andre syrere inne i krigshelvetet. De må utstå bombingen, mangelen på mat, rent vann og sykdom, manglende elektrisitet. Mange av de ødelagte kirkene hadde stor kulturell og historisk verdi i tillegg til den religiøse betydningen for mange kristne syrere.

Aleppo, som er Syrias største by, er blitt krigsskueplassen for den forferdelige krigen som raser i dette landet. Vi står overfor en humanitær katastrofe av dimensjoner og det er ingen tvil om at det foregår krigsforbrytelser i denne byen. FN's generalsekretær karakteriserer byen som et slaktehus. Det sier ikke rent lite. Vi har de siste dagene sett svært sterke bilder på TV-skjermen. Ikke minst skadede barn og barn som reddes ut av ruinene. Mange av dem har mistet hele sin familie.

La oss intensivere forbønnen for Syria og ikke minst for de som er fanget inne i Aleppo og som ikke kommer seg ut.

SISTE: 40.000 kristne igjen i Aleppo - karmelittnonnene har bestemt seg for ikke å forlate dem

Det har lenge vært usikkert hvor mange kristne som befinner seg i Aleppo. Dette var en gang en by med over 160.000 syriske kristne. Nye beregninger viser at det er 40.000 kristne igjen, noen av dem i de aller verste krigssonene.

Det er nå også kjent at en gruppe med karmelitt-nonner ikke vil forlate byen. De velger å bli. De ønsker ikke å forlate sitt kloster, og svikte de menneskene som er dem betrodd. Snakk om heltemot og sann kristen overgivelse! Klosteret er lokalisert i et område rett utenfor byen, som stadig er gjenstand for bombardement og flyangrep.

De 40.000 kristne som er igjen i dette krigshelvetet kan enten ikke komme seg ut, eller er for fattige og syke til å gjøre det. Nå er de fanget, med fiender på alle sider. Som jeg skrev i går har Aleppo vært uten drikkevann i fire dager.

Til tross for at syriske og russiske styrker fortsetter med skytingen om bombardementet nekter karmelitt-nonnene å flykte.

I følge Catholic Herald har nonnene bedt om hjelp fra organisasjonen "Aid to the Church in Need" slik at de kan hjelpe de som er inne i Aleppo og som nå ikke kommer seg noen vei.

Søster Anne-Francoise, en av karmelitt-nonnene i Aleppo, sier det slik: "Bombene faller ned rundt oss, men vi kommer ikke til å forlate mennesker som lider."

Hun legger til: "Vi har ikke vann, ikke elektrisitet, kampene som pågår er intense."

Men de katolske nonnene gir ikke opp. De følger sitt kall.

La oss støtte dem med våre inderlige bønner. Og la oss be for de 40.000 kristne som befinner seg inne i denne byen, ja, for alle som er der. Det skylder vi dem.

SISTE: Aleppos innbyggere uten drikkevann i fire dager

SISTE: FN melder nå at to millioner mennesker i Syrias beleirede by Aleppo har vært uten drikkevann i fire dager. Situasjonen for de som befinner seg inne i dette krigshelvetet blir mer og mer prekær.

For noen dager siden melde media at opprørerne hadde klart å opprette en korridor ut av Aleppo, men denne er på ingen måte sikker for de som vil prøve å komme seg ut. I det siste er det blitt brukt såkalte tønnebomber, som er konstruert slik at de skal forvolde mest mulig skade. Og dette går som regel ut over sivilbefolkningen. Aleppo skal også ha vært utsatt for klorgass-angrep.

Jeg vil på nytt oppfordre bloggens lesere til å be spesielt for denne byen i dag og dagene som kommer.

SISTE: Aleppo beleiret - kristne har ingen sted å flykte og forbereder seg på å dø

Den syriske byen Aleppo er beleiret. Alle veier ut er stengt. Over 300.000 mennesker er i ferd med å gå tomme for mat, vann eller livsviktige medisiner i Aleppo og 60.000 i Manbij. Kampene mot opprørerne og styrkene til Assad blir stadig mer intensive, og bringer stor ødeleggelse til det kristne samfunnet som finnes her.

En prest som befinner seg inne i det som nå må karakteriseres som et krigshelvete vi knapt kan forestille oss, forteller til den katolske barmhjertighetsorganisasjonen, Aid to the Church in Need, at 250 raketter falt ned over den vestlige delen av byen på bare en dag. Søndag var fire sykehus mål for bombingen. Et varelager med over 60.000 matpakker er også truffet, og ødelagt.

Til tross for gjentatte forsøk får jeg ikke kontakt med våre venner inne i byen. Det finnes to evangeliske menigheter i Aleppo. Begge har holdt sine gudstjenester og sammenkomster helt frem til nå. Hva som vil skje med dem nå er det ingen som vet.

En syrisk prest, fader Ibrahim al Sabbagh legger ikke skjul på desperasjonen når han sier:

"Dette betyr at vi ikke lenger har noen mulighet til å leve. Noen sier at det nå er best om vi alle dør."

Han sier at krigen aldri har vært mer intensiv og grusom enn nå.

"Dette er vårt verste øyeblikk i historien."

Men, legger han til, og merk dere nå hans gripende ord: "Vi kan ikke forbli passive når ondskapen viser ansikt. Vårt ansvar må være handling. Derfor fortsetter vi å besøke de syke og be med de trofaste."

Slik taler en sann hyrde, en som ikke forlater flokken når den er i stor fare!

Aleppo var en gang i tiden den byen i Syria som hadde størst kristen andel av befolkningen.

Nå må vi ta oss god tid til å be for våre fortvilte venner.

Kristne fanget i kryssilden i Aleppo

I dag går jeg rundt med en djup uro og bønnebyrde.


Mens jeg var på vei over til Hedmarktoppen, i dag tidlig, for en samtale, fikk jeg melding om at syriske opprørere har gått til nye angrep på flere regjeringskontrollerte distrikter i Aleppo. I morgentimene gikk opprørerne til angrep på flere fronter inne i dette som er Syrias største by, med drøyt 2,3 millioner innbyggere. Hvor mange som bor her nå er usikkert, men vi vet at flere hundretusener sivilister er fanget i kryssilden.

Store deler av Aleppo er fullstendig ødelagt siden kampene begynte i 2012, men deler av byen er intakt. De muslimske opprørene har ved pågående offensiven forsøkt å re-åpne Castello-veien, den eneste veien ut av den østlige delen av Aleppo, som holdes av opprørerne. Her bor det minst 300.000 mennesker.

Jeg kjenner djup uro for våre kristne venner her. Det har ikke vært mulig å komme i kontakt med dem i dag, men jeg gjør gjentatte forsøk.

Bildet er fra en gudstjeneste i Betelkirken, som er en armensk-evangelisk menighet i Aleppo, søndag 10. juli. Den vakre kirken ble bygget i 1923.

Representanter for menigheten forteller at Gud holdt sin beskyttende hånd rundt dem slik at de fikk feiret gudstjeneste. Prekenen ble holdt av pastor Haroutune Seleiman, som preket over 2.Pet 1,3-15, om å befeste sitt kall og sin utvelgelse.

Tenk det! Det er de kristne i Aleppo opptatt av! Å befeste sitt kall og sin utvelgelse midt i krigens redsler. Og de velger å gå til gudstjeneste mens krigshandlingene pågår. Her har vi noe å lære noen og enhver av oss!

Gudstjenesten ble avsluttet med Fadervår og velsignelsen.

Står du med i bønn for våre trossøsken i Aleppo?

Aleppo, Syria: Hundrevis av barn kom sammen i kirker for å be om fred

Dette berører meg sterkt: Ortodokse, katolske og protestantiske barn i sønderskutte syriske byen Aleppo benyttet Den internasjonale barnedagen 1. juni til å be om fred!

Hundrevis av barn kom sammen i ulike kirker for å be. De trosset faren med å bevege seg utendørs for å kunne be i kirkene hvor de hører hjemme. De reiste sine stemmer mot krigen som raser, mot uretten, misbruk og utnyttelse. Og de ba om fred og rettferd.

Lokale menigheter i Aleppo og flere andre steder i Syria organiserer nå kristne sommerleire (!) i den hensikt å hjelpe barna til å overvinne frykt.

44 åringe Alsabagh Ibrahim, som er franiskanerpater i en kirke i Aleppo, Syria, forteller at han er sterkt grepet av barnas mot. Aleppo er en av de aller viktigste byene nord i Syria, og har lenge vært utsatt for kraftig bombardement. Lidelsene er ubeskrivelige. Mange er traumatiserte. Midt oppe i dette krigshelvete finnes det mange barn - og de ber. Siden krigen brøt ut i mars 2011 er minst 14.000 barn drept. Det er siste telling fra mars i år.

La oss be for barna i Aleppo og i de andre syriske byene.

'Årene i Aleppo lærte meg til å bli en virkelig prest'

Rodrigo Miranda (bildet) var prest i Syria i årene 2011-2014. Det var blant de forfulgte kristne at den chilenske presten lærte hva det virkelig vil si å være prest. Han så menigheten minke i antall fra 300 til 15. Mange av disse døde eller ble tvunget til å flykte fra kamphandlingene. I de årene fader Rodrigo oppholdt seg i Syria klaget han ikke en eneste dag. Han gjorde det motsatte. Han takket Gud for den nåden han opplevde i disse særdeles vanskelige omstendighetene.

Rodrigo Miranda er en katolsk prest fra Chile. Men det var i Syria, blant undertrykte kristne, at han lærte hva det virkelig vil si å være prest.

"Årene i Syria fikk meg til å se hva som er viktig i livet," fortalte han til et spansk nyhetsbyrå, ABC, nylig.

Fader Miranda arbeidet som prest i Aleppo fra mars 2011 helt til slutten av 2014. Da ble han tvunget til å forlate Syria. Hundretusenvis av mennesker er døde, andre er på flukt, fra den krigsherjede nasjonen.

Den pågående borgerkrigen har påvirket kirkebesøket i de områdene av Aleppo som ligger i utkantene.

"I helgene pleide vi å ha 250-300 mennesker, nå hadde vi 15. De fleste går til gudstjeneste inne i sentrum av byen fordi sentrumsområdet er tryggere. Siden vi tilhører en minoritet, kjenner alle hverandre. Vi kjenner de som er blitt drept med både fornavn og etternavn," forteller fader Miranda.

Selv om krigen forandret livet for mange syriske kristne, så har det ikke forandret deres tro.

'I alle årene jeg befant meg i Syria", forteller fader Miranda til nettstedet Cross Map, "hørte jeg aldri noen anklaget Gud. Faktisk det motsatte. De takket Gud hver eneste dag. Når de fortalte deg de mest grusomme historier, avsluttet de alltid med å si: 'Vi takker Gud for at vi er i live, slik at vi kan komme oss til kirke.' Hver gang bombene falt ble kirkene fylt opp av mennesker. Du ser ingen triste ansikter, selv om det ikke betyr at de ikke lider."

Modig nonne vil tilbake til Aleppo for å være hos de fattigste av de fattige

Kari Fure, redaktør i Dagen, har skrevet en artikkel som avisen publiserte fredag, som ikke vil slippe tak i meg.

Den handler om mot, troens mot, som nesten tar pusten fra meg. Om en nonne, søster 'Rose', som har kommet seg ut av den sønderskutte byen Aleppo, men som vil tilbake dit. Tilbake til de som er så fattige at de ikke har mulighet til å komme seg vekk fra krigens redsler. Til barna som hun er lærer for.

Til tross for den store faren for hennes eget, som å reise tilbake innebærer, velger søster 'Rose' dette. Det er hennes kall. Om hun så skal dø med de som lider i Aleppo.

Hva driver et menneske til å velge å gjøre noe slikt som dette?

Kjærlighet til Jesus. Og dermed kjærlighet til sin neste. For søster 'Rose' er hennes tro verd å dø for.

Redaktør Fure beskriver krigenes grusomheter som rammer sivilbefolkningen. Om kirker som ødelegges. Om mangel på mat. Om regelrett sult. Men også om mye kjærlighet, ikke minst fra disse nonnene til muslimske barn og deres foreldre. Om foreldre som ikke lenger har penger til å betale for skoleundervisningen, og om uselviske nonner som ber dem heller om å bruke pengene til å kjøpe mat til barna.

Det er en historie så gripende at jeg ikke klarte å holde tårene tilbake. En historie ikke bare om mot, men også om tillit. Tillit til at Gud bevarer og trøster og styrker midt i det djupeste mørke som denne forferdelige krigen innebærer.

Det er også en historie om forskjellen på kristne som elsker, og om islamister som hater. Om lys og om mørke. Jeg er sikker på en ting - lyset vinner til slutt.

Belgiske myndigheter har i djupeste hemmelighet klart å smugle ut 240 kristne fra Aleppo

SISTE: De siste to månedene har det pågått en redningsaksjon fra den sønderskutte syriske byen Aleppo (bildet) Aksjonen som har reddet ut 240 personer som har vært i stor fare, har pågått i djupeste hemmelighet.

Det er BBC som melder dette.

Det er belgiske myndigheter som har koordinert det hele, hvor flere sivile organisasjoner har deltatt. De 240 er nå brakt i sikkerhet til Libanon. Fra Libanon er de så brakt til Belgia. Flesteparten av de 240 er kristne. Man regner med at flesteparten av disse vil få oppholdstillatelse i Belgia. Familiene det gjelder måtte forlate sine hjem og sine eiendeler i all hast.

Før krigen begynte hadde Aleppo en kristen befolkning på over 160.000. Nå er få igjen.

La oss takke Gud for at denne redningsaksjonen lykkes, og la oss be for flyktningene som nå er kommet til Belgia. Det er også god grunn til å takke Gud for det arbeidet som belgiske myndigheter har utført i denne saken, og for de sivile organisasjonene som har deltatt, med stor fare for deres liv.

Vestens kristne bryr seg ikke om at Aleppos kristne utryddes

Erkebiskopen i Aleppo, Jean-Clement Jeanbart (bildet), er djupt fortvilet. De siste fire årene har han forsøkt å hjelpe sin forsamling, sammen med alle beboerne av Aleppo, til å overleve. De utstår utrolige prøvelser hvor de lever midt i en krigssone og står ansikt til ansikt med farer fra alle sider.

Erkebiskopen har delt med den frie verden hvordan de har det, og håper på hjelp fra sine trossøsken i Vest, men svært lite har skjedd.

Jeg forstår erkebiskop Jeanbart's fortvilelse. Flere av mine Facebook venner som uttaler seg om Syria-flyktningene er mest opptatt av at de ikke skal få komme til Norge. Mange tenker nok ikke på at mange av de som flykter er deres kristne trossøsken. Mantraet som gjentas og gjentas er at de skal hjelpes på stedet, men når de som bor der ikke får denne støtten, og føler seg sveket av Vestens kristne, hva da?

Erkebiskop Jeanbart har nylig vendt tilbake til det han kaller sitt hjem: sønderskutte og krigsherjede Aleppo i Syria. Her er hans eldgamle kirke i ferd med å bli utryddet. Han var i USA forrige uke for å få kristne til å bli oppmerksomme på det som skjer. Han fant at mange kristne ikke en gang visste at det var noen kirke der, og de som visste, synes ikke som om de var interessert i det hele tatt.

Erkebiskop Jeanbart er en bemerkelsesverig person. Med stor fare for sitt eget liv forblir han hos sin lidende menighet i Aleppo. Flere av hans kollegaer er kidnappet eller drept.

La oss huske ham i våre forbønner, de kristne i Aleppo og la oss be om at Vestens kristne, og dermed også norske kristne, våkner opp og ser hva som holder på å skje med deres kristne trossøsken i Syria.

800 kristne ungdommer demonstrerer for fred i Aleppo, Syria, mens kamphandlingene pågår i nabolaget

Du verden så modige de er! Se nøye på bildet. Det viser noen av de 800 kristne i den sønderskutte byen Aleppo, som tok til gatene denne uken for å demonstrere for fred!

Bildet er fra demonstrasjonen.

Midt under en pågående krig tar altså disse djerve kristne til gatene, for på en stillferdig måte, få gi uttrykk for sitt inderlige ønske om å få leve i fred og fordragelighet. Det er syrisk kristne ungdommer som har tatt initiativet til fredsmarsjen.

De kom sammen til tross for de store farene en slik samling som dette innebar.

Fredsdemonstrasjonen var en del av en to dagers samling i bysenteret arrangert av den syrisk-ortodokse kirken. Tema var: 'Dere er mine vitner'.

Mens møtene pågikk bombet syriske opprørsstyrker nabolaget.

La oss be for våre lidende syriske trossøsken. Mer enn 200.000 av dem har flyktet fra Syria.

(Foto: Ansa)

Baptistkirken i Aleppo rammet av rakettangrep

Slik så det ut utenfor menighetslokalet til baptistkirken i Aleppo i Syria 15.mai.

Et rakettnedlag forårsaket store ødeleggelser i området rundt menighetslokalet. Heldigvis var det ikke noen inne i bygningen, som ble påført moderate skader.

Jeg var i kontakt med pastor Mouner Ajji i går, og han kunne fortelle at de håper å kunne sette menighetslokalet i stand i løpet av kort tid. Han anslår at arbeidet vil ta opptil 10 dager.

Jeg blir så grepet av våre trossøsken som holder ut under disse svære prøvelsene de utsettes for, og lever under. La oss huske dem i våre forbønner. De trenger det mer enn noensinne.

Et gripende brev fra sønderskutte Aleppo - slik har dine kristne trossøsken det!

Se nøye på bildet! Det er fra en gudstjeneste i baptistmenigheten i den sønderskutte byen Aleppo i Syria. Det er ikke mange bildene som finnes herfra.

I går mottok generalsekretæren for Den europeiske baptistføderasjonen, Tony Peck, en epost fra Mouner Ajji, som er pastor for Aleppo baptistmenighet. Jeg har oversatt den til norsk, for å minne oss alle om å be for denne menigheten og alle som lider i Syria i dag. Det passer godt på en Langfredag. Tenk hvilket liv våre trosfeller lever hver dag! Takker du Gud for at du lever i et fritt og fredelig land?

Kjære venner!

Jeg ønsker å takke Herren for Hans kjærlighet og beskyttelse de siste to årene, og spesielt Hans nærvær forrige lørdag.

Lørdag den 12 april var jeg på vei til Aleppo. 10 kilometer før vi kom frem til byen ba hæren om at bussen måtte stanse, fordi det var snikskyttere utplassert over alt langs veien! Vi ble stående der fra klokka elleve på formiddagen, til klokka fire på ettermiddagen, før vi fikk tillatelse til å reise videre. Men vi kom bare fire kilometer videre før vi ble stanset på nytt fordi det ikke var sikkert å reise videre. Mange busser og privatbiler ble stående her. Etter noen få minutter begynte snikskytterne plutselig å skyte. Det ble en veldig lang halvtime. Vi sto ansikt til ansikt med døden. Vi forventet en kule fra hvorsomhelst!

Etter en halvtimes tid fikk soldatene oss i ly til mørket falt på. Så sendte de oss tilbake til landsbyen vi kom fra. På det tidspunktet oppdaget vi at en person var død, og at bussen jeg gjemte meg var ødelagt på grunn av skytingen.

Rundt klokka 22.00 dro jeg fra denne landsbyen i en privatbil, under forutsetning av at vi ikke skulle bruke verken lys eller mobil på vei til byen. Jeg vet at vi lever daglig under trusselen av bombenedslag, men å sitte å vente på at ei kule skulle gå gjennom bussvinduet og ta livet av deg, er noe ganske annet.

Denne torsdagen er en av de aller verste her i Aleppo. Vi har kansellert vår nattverdfeiring, og vi kjenner ikke hva morgendagen vil bringe. Vær så snill å be for oss og for byen.

Må oppstandelsens Herre velsigne ditt liv med overflod.

Mouner Ajji

I går ble det feiret nattverd i den evangelikale kirken i Aleppo, Syria

Dette bildet er unikt. Det viser en nattverdfeiring i den armensk evangelikale menigheten i Aleppo i Syria. Bildet er tatt i forbindelse med gudstjenesten i går.

Midt inne i det sønderskutte og krigsherjede Aleppo feirer våre trossøsken Herrens måltid!

De gjør det med stor fare for sine liv. Men i farene søker de sammen, og hva er vel mer meningsfylt enn å kunne bryte brødet sammen.

Den armensk-evangelikale Immanuel-kirken ble etablert i  Gamlebyen i Aleppo i Syria i 1852. Dagens kirke er fra 1923.

La oss spesielt huske våre lidende trossøsken i Aleppo, Homs og andre syriske byer i dag som frykter for sine liv. I Homs er situasjonen alldeles forferdelig. Over 600 personer ble reddet ut av Homs i går ettermiddag, i en storstilt redningsaksjon. Vi gleder oss over det. MEN ingen kristne ble reddet ut! Ingen. Mange av dem har søkt tilflukt inne i et kloster i gamlebyen i Homs. Husk dem i dine forbønner. Mange har vært uten mat i mange dager, og uten medisiner og de er traumatiserte av kamphandlingene som foregår rett utenfor døra deres.

Grusomme angrep på sivilbefolkningen i Aleppo i dag

36 personer - nesten halvparten av dem barn - ble drept i byen Aleppo i dag, når helikopter fra den syriske hæren slapp såkalte ¨fat-bomber' over den nordlige delen av byen.

Det er Syrian Observatory for Human Rights som melder dette.

Disse 'fat-bombene' er grusomme ødelegelses-våpen'. Fatene som ofte er oljefat eller sylindere og er fylt med eksplosiver. Disse trilles så ut av helikopter-dørene og slippes rett ned over folkemasser hvor så eksploderer med voldsomt kraft.

To og et halvt års krig har nå kostet mer enn 100.000 menneskeliv og ufattelige lidelser.

La oss fortsette å be for alle de som lider på grunn av denne meningsløse nedslaktingen av mennesker.

I kirken finner vi livet selv

Vi vet ikke om han fortsatt er i live - eller han hører til den store martyrskaren, metropolitt Paul (Yazigi) av Aleppo (bildet). Han er en av de to kidnappede erkebiskopene i Syria.

I dag leste jeg noe han har skrevet, og jeg vil tro flere enn meg har noe å tenke på når de har lest denne setningen:

'Faktum er at vi som kristne ikke gir kirken ting fra vårt eget liv, men vi finner i den livet selv'.

Paul Yazigi ble født i 1959 i den syriske kystbyen Lattakya i en gudryktig kristen familie. Det er en svært lærd mann som ble åndelig hyrde for byen Aleppo, rik på kristen historie som den er. Han valgte å bli værende hos de får han var betrodd av sin Mester, og forlot dem ikke selv under de harde prøvelsene byen er blitt utsatt for gjennom stadig beskytning. 22. april ble han kidnappet av det som antas å være tjetsjenske terrorister, sammen med en annen erkebiskop.