Valdresprofetien og hykleriet

Når hele Nordens vekkelsesevangelist Emanuel Minos i 2014 bar frem den såkalte 'Valdresprofetien' skaket den svært mange av oss - og med rette. Det var i 1968 at Minos fikk del i et profetisk syn som den da 90-årige Valdreskvinnen, Gunnhild Smelhus, hadde hatt. Minos hadde lagt dette profetiske synet til side, da han den gangen han fikk det, synres virket altfor usannsynelig. Så tok han det frem igjen 46 år senere, og ble sjokkert over hvor dagsaktuelt det er.

Men det er noe som forundrer meg. Det profetiske synet har vært delt mange ganger siden, i mange forskjellige sammhenger. I synet den 90-år gamle Valdreskvinnen hadde, heter det blant annet:

"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mor dem. De vil bli behandlet slik som jødene under krigen. Da er målet for våre synder nådd..."

Det er alvorlige ord. Hva kommer det da av at noen av de som er mest ivrige etter å spre denne profetien, samtidig de mest kritiske til asylsøkre og fremmede, og sprer noen av de mest hatefulle beskrivelsene av flyktninger noensinne. Det er noe som ikke stemmer her, det er noe som er fullstendig galt. Leser de ikke profetien?

Nei, jeg er ikke globalist, og jeg tror det er nødvendig med en restriktiv asyl- og flyktningepolitikk, og jeg er ikke blind for farene ved Islam, men dette handler om noe annet: om holdninger, etikk, rettferd. Det handler om liv og lære. Vi bør minne hverandre om at det barnet vi feirer i julen selv ble flyktning. Han måtte søke tilflukt i Egypt. Hadde Han blitt født i 2018, ville det vært plass for Ham i Norge, sammen med moren og stefaren Hans?

Er det ikke hyklery å vise til Valdresprofetien eller sitere den, og samtidig publisere hat og frykt mot fremmedkulturelle? Det er noe som er rav ruskende galt her.

Billedtekst: Vekkelsesevangelisten og hedersmannen Emanuel Minos.

Lov og orden, takk!

Fra det øyeblikket jeg satte meg ned for å skrive kommentaren om justisministeren og farmorens kors visste jeg at det ville bli bråk. Fanskaren til Sylvi Listhaug er stor og bråkete. Den er villig til å overse det meste. En vil sågar reise en statue av henne. Men det er mange kristne som er skuffet over henne nå. Mange som trodde på henne da hun gikk høyt på banen og sa at hun var en garantist for kristne verdier.

Nei, jeg har ikke påstått at hun ikke er kristen. Ikke i noe av hva jeg har skrevet. Det er det bare en som vet. Det jeg har gjort er å ansvarliggjøre henne for hennes høye bekjennelse. Når man går så høyt ut på banen, må man kunne stille krav til at det ikke bare er ord. Det tåles ikke. Da angriper man i stedet den som stiller spørsmål. Jeg er blitt kalt 'landsforræder', av en av hennes tilhengere. Flere mente jeg viste manglende respekt for Justisministeren, og at vi må følge norske lover. Akkurat det er et spørsmål man også burde stille Justisministeren.

Sylvi Listhaug representerer et parti som ynder å omtale seg selv som 'lov og orden partiet', ja, har sågar gått til valg på det. Når hun nå endelig uttaler seg om poliitets aksjon mot kirkebygget på Fitjar, sier hun at 'Den norske kirke kan ikke sette seg over norsk lov', så burde hun se litt på hva som skjer i det partiet som mer enn noen annen er opptatt av lovlydighet:

* Denne helgen er det blitt avslørt at FrP's tidligere kommunikasjonssjef, nåværende spesialrådgiver for Stortingsgruppen, er avslørt som klubbmester i en ulovlig pokerklubb!! Ja, du leste helt riktig. Men får dette noen konsekvenser for spesialrådgiveren? Vil han fortsette i sin stilling?

* FrP har en stortingspolitiker som sender porno til en 14 åring og inviterer en 15 åring på trekantsex. Politikeren har vært medlem av Justiskomiteen! Det fikk ikke større følger enn at FrP politikeren nå er medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

* FrP har en fiskeriminister som er dømt for vold etter å ha slått og skallet ned en asylsøker fra Jugoslavia. Han er også dømt for å ha kjørt i 100 km i en 60 sone og mistet førerkortet i seks måneder.

* I 2011 ble det kjent at en av FrP's mest betrodde og sentrale stortingsrepresentanter hadde kjøpt sex i Riga, Latvia.

* FrP har i dag en Olje- og energiminister, som tidligere var nestleder i lov og orden partiet, som hadde sex med en da 16 år gammel jente. I disse dager står hun frem og forteller om år med selvskading og rusproblemer, som kom som en konsekvens av FrP poltikerens overgrep.

* En inntil nå ukjent stortingsrepresentant for FrP forgrep seg på samme jenta når hun betrodde seg til ham. Har dette fått noen konsekvenser? Får det noen konsekvenser?

Listen er lang og vond. Skal vi bare forbigå dette i taushet, og skylde på at andre partier også har sine svin på skogen, eller skal vi stille lov og orden politikere som bryter loven til ansvar? Er det bare asylsøkere og flyktninger som skal lyde norsk lov?

Dessuten - justisministeren er kunnskapsløs når hun retter sin korreks mot Den norske kirke. Heller ikke denne gangen har hun fått med seg at menigheten på Fitjar er en frimenighet! Det sier i grunnen sitt.

Dessuten - sier Bibelen at det kan komme til situasjoner hvor vi må lyde Gud mer enn mennesker! Så det er aldri snakk om noen blind lydighet til Øvrigheten. Det har aldri vært en kristen dyd. Når lovene blir slik at menneskeverdet krenkes, når svake mennesker utnyttes, har det aldri vært en kristens plikt å legge seg flat for øvrigheten. Kristne har gjennom alle tider kommet i situasjoner hvor de måtte lyde Gud mer enn mennesker, med alle de følgene det fikk. For noen av dem endte det med martyrdøden.

Til slutt: jeg har lest de fleste kommentarene i kommentarfeltene etter mitt innlegg, og jeg strever med to ting: Hvor ble det av menneskeligheten og de varme hjerter, og hvor ble Jesus av i alle de sterke kommentarene om at en bønneleder og pastor svikter Gud og sitt eget land fordi han ikke først og fremst tenker på Norge og nordmenn? Den Jesus jeg kjenner og tror på levde blant de marginaliserte, fattige og foraktede. Ikke blant Israels besteborgere.

Billedtekst: Justisminister Sylvi Listhaug. Foto: Olav Heggø/Fotovisjon/Regjeringen.no

Somaliske foreldre og deres barn

Det er sikkert ting jeg ikke forstår, men det er lov å undre seg: For andre gang avslører Dagsrevyen at somaliske foreldre sender barna sine til Koran-skoler i det landet de har flyktet fra. Forholdene ved disse Koran-skolene skal etter det barna forteller være forferdelige. Barna skal både ha vært utsatt for såvel fysisk- som psykisk mishandling og sitter igjen med store traumer.

Hvis det er slik at disse foreldrene har flyktet fra hjemlandet på grunn av overhengende fare for deres eget liv, og har søkt tilflukt i et annet land - i dette tilfelle Norge - hvordan kan de da sende barna tilbake til det de har flyktet fra?

Jeg har forstått det slik ut fra gårsdagens reportasje i Dagsrevyen, hvor en somalier blir intervjuet, at flere av de barna som sendes til Somalia, har vært såkalte 'problembarn' i Norge. Av frykt for at barna skulle havne i kriminelle gjenger, sender de barna til Somalia for at de skal bli 'oppdratt' der. Men de sender altså barna til et land som de selv har flyktet fra og som de selv ikke kan vende tilbake til av frykt for sine liv! Vi hører også om somaliere som reiser tilbake til det landet de har flyktet fra på ferie.

Det er ikke lett å forstå dette. Selvsagt dreier det seg om kulturforskjeller. Men: har virkelig disse foreldrene krav på opphold i Norge, når de sender sine egne barn til et land de selv ikke kan oppholde seg i av frykt for sine liv? Burde de ikke selv reise tilbake siden de mener at det kjæreste de har - les barna - kan reise dit? Hvorfor utsette barna for noe de selv ikke våger å utsette seg selv for?

Det er mange som søker tilflukt i Norge, og mange av oss har kjempet for disse på mange ulike måter. Ingen av dem har sendt sine barn tilbake til hjemlandet. De verner om det kjæreste de har. Mange av oss har vært med på hjerteskjærende scener når kristne med stort behov for beskyttelse er blitt sendt tilbake til forfølgelse, tortur og den visse død. Mens somaliske muslimer sender sine barn tilbake til et land som er kjent for å være et av de mest grusomme i vår tid. Uten at det får noen konsekvenser for foreldrene.

Jeg skjønner ikke dette. Det er noe som ikke stemmer.

Billedtekst: Det somaliske flagget.

Noe å tenke på

""Folk fra fattige land kommer til å

strømme til Europa. De kommer også til
Skandinavia og Norge. Det blir såpass
mange av dem at folk kommer til å
mislike dem og være harde mot dem.
De vil bli behandlet slik som jødene før
krigen. Da er målet for våre synder
nådd."

(Fra den såkalte Valdresprofetien fra 1968 som Emanuel Minos (bildet) refererte til mot slutten av sitt liv)

Heretter er det vanskelig å kalle seg kristen

For noen år siden - om du spurte noen tilfeldige mennesker på gata i Norge, eller i et annet land, om de kunne nevne navnet på en person som de forbant med den kristne tro, ville svaret i de flestes tilfelle være moder Teresa. Hun, sa de, lignet mest på Jesus og var den beste til å gi den kristne troen et ansikt.

De som svarte altså at en person som ga verdighet til døende, hjalp de syke, ga mat og husly til de som ikke eide noe, sørget for flyktninger, vernet om det ufødte liv, var mest lik Jesus og det de forbandt med den kristne tro.

Jesu egne ord er utfordrende: "... jeg var fremmed og dere tok imot meg." (Matt 25,35)

Disiplene kjente ikke igjen og forstod ikke at Jesus kunne være en fremmed, en som sultet, en som var naken, en som var tørst, en som var i fengsel. De hadde ikke sett Ham slik. "Når så vi deg sulten og gav deg mat eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?"

Da er det at Jesus svarer dem og sier: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste gjorde dere mot meg."

Noe av de første de kristne gjorde etter pinsefestens dag var å opprette en diakonal tjeneste. Det var fattige som trengte mat, så de måtte få til en ordning med daglig matutdeling. De 120 i Jerusalem fikk også en stor utfordring. Hvor skulle de gjøre av alle de 3000 som var blitt frelst på pinsefestens dag og som ble igjen i Jerusalem? Hvor skulle de bo? Og de 2000 som til tro like etterpå? Mange av de dro sikkert hjem til sine hjemsteder, men de som ble igjen?

Gjestfriheten ble et av kjennetegnene på de første kristne, og senere på de mange klostre som ble bygget. Dit kom de veifarende, enten de var syke og trengte pleie, eller nattely.  Og dørene ble åpnet. Gjestfriheten og barmhjertigheten har vært kjennetegnet på den kristne troen i 2000 år. Noen av de som åpnet sine dører og satte mat på bordet levde i en tid med stor uro, frykt, overgrep og vold. Men de åpnet likevel sitt hjerte for de fremmede, for de sultne, for de som tørstet, ja, for døende. Fordi de trodde at en av disse kunne være Jesus forkledd i skikkelsen av en utstøtt!

Slik moder Teresa trodde.

"Det verste er neppe sykdom og lidelse som følger av den, Det verste er å være forlatt, utstøtt, overflødig, mangle menneskelig fellesskap og varme," kunne hun si.  Og så la hun til: "Vend mine tanker til andre, når jeg bare tenker på meg selv."

Jeg ble rystet over debatten som fulgte i kjølvannet av artikkelen jeg nylig skrev om Sylvi Listhaug og dennes forslag om å internere asylanter som har fått avslag på sine asylsøknader i Norge, ja, til og med parkere menneskerettighetene. Jeg forøkte å si noe om at dette også vil ramme kristne asylanter. Jeg spurte om vi ville være komfortable med at våre egne trossøsken ville bli pågrepet og satt bak lås og lås - i Norge. Og antente en brann.

Beskyldninger om naivitet, ja, til og med om å være for barmhjertig og hellig, haglet! Det store flertallet av de som reagerte negativt på det jeg skrev, var ikke villige til å gå inn i problemstillingen min, ikke kommentere den en gang. De var bare opptatt av "at horder av muslimer svømmer inn over Europa". Mantraet er: Vi må hjelpe folk der de er! Bare ikke her. Her, er enkelte kristne, til å med komfortable med at medsøsken - enten de er pinsevenner, baptister, lutheranere - kan settes bak lås og slå. Bare vi er trygge og har det bra. Ingen - absolutt ingen - var villige til å gå inn i problemstillingen og kommentere det faktum at det i dag vokser opp en generasjon i Norge, ja, i Norge, som på grunn av deres status ikke får gå på skole. År av deres liv blir lagt igjen her i vårt eget land hvor de ikke kan få undervisning og bli til noe en dag. Det gjelder også våre kristne trossøsken. Hva skal vi svare dem? Hva skal vi svare på dommens dag når Herren spør: Jeg var fremmed, men du tok ikke imot meg!

Hva svarer vi da? "Når så jeg deg fremmed?"

Tenk om da Jesus svarer: "Jeg var den lille gutten" som du svarte: "Vi må trygge våre egne grenser, vi kunne ikke være naive. Beklager, jeg visste ikke at det var deg."

Vi lever i fryktens tid. Noen lever også av den. De skaper fiendebilder. De skaper frykt og redsel om framtiden. De snakker om at vi må kjempe for vårt. Vårt eget.

Men vi er alle skapt i Guds bilde og vi må behandle alle deretter. Etter debatten om Listhaug og menneskerettighetene, synes jeg det utfordrende å kalle seg kristen. Debattklimaet blant kristne i denne saken er blitt vondt. Det hagler med ukvemsord, harde ord, beskyldninger. Fordi jeg spør om hva vi skal gjøre med våre kristne medsøsken som blir arrestert, så blir jeg og andre med meg beskyldt for å være naive, dumsnille, ja, sågar fiender av det norske.

En mente at vi som pastorer og predikanter ikke burde blande oss oppi dette. Ja, skal vi ellers blande oss oppi, om vi ikke skulle tale om barmhjertighet, nestekjærlighet og nåde? Når den kristne troen robbes for alt dette: for barmhjertigheten, nestekjærligheten, hva er det igjen da?

Dette er ikke lett. Dette er vanskelig. Jeg ser utfordringene med økt innvandring, med islamisering, absolutt. Men er det ikke mulig å snakke om disse spørsmålene litt mer dempet, litt mer verdig og samtidig spørre oss selv om ikke noen av de som mister retten til å være her i Norge, fordi de ikke blir trodd, kan være Jesus. Han ble ikke trodd første gangen heller. Når du tenker deg om, og enda en gang til, er du komfortabel med at din kristne bror fra Eritrea, Iran, Syria, blir satt i en interneringsleir i Norge, bare fordi du vil verne om dine borgerrettigheter?

Foto: Wikipedia

Belgiske myndigheter har i djupeste hemmelighet klart å smugle ut 240 kristne fra Aleppo

SISTE: De siste to månedene har det pågått en redningsaksjon fra den sønderskutte syriske byen Aleppo (bildet) Aksjonen som har reddet ut 240 personer som har vært i stor fare, har pågått i djupeste hemmelighet.

Det er BBC som melder dette.

Det er belgiske myndigheter som har koordinert det hele, hvor flere sivile organisasjoner har deltatt. De 240 er nå brakt i sikkerhet til Libanon. Fra Libanon er de så brakt til Belgia. Flesteparten av de 240 er kristne. Man regner med at flesteparten av disse vil få oppholdstillatelse i Belgia. Familiene det gjelder måtte forlate sine hjem og sine eiendeler i all hast.

Før krigen begynte hadde Aleppo en kristen befolkning på over 160.000. Nå er få igjen.

La oss takke Gud for at denne redningsaksjonen lykkes, og la oss be for flyktningene som nå er kommet til Belgia. Det er også god grunn til å takke Gud for det arbeidet som belgiske myndigheter har utført i denne saken, og for de sivile organisasjonene som har deltatt, med stor fare for deres liv.

Regjeringen vil sende eritreere tilbake til diktatur og den visse død

Mens FN slår fast at de mange bruddene på menneskerettigheter i Eritrea kan være 'forbrytelser mot menneskeheten', den mest alvorlige anklagen av alle for et land, så 'håper' statssekretær Jøran B. Kallmyr (FrP) ' at det ikke er så ille'!

Det er utrolig hvor blåøyd (!) denne statssekretæren og denne regjeringen er. Bevisene på menneskerettighetsbruddene i Eritrea er overveldende. Vi snakker om tortur, sexslaveri, tvangsarbeid og massedrap. Fanger - mange av dem kristne - sitter fengslet i containere, som i stekende sol blir uutholdelige å oppholde seg i. Det er ikke for ingenting at diktaturstaten Eritrea har fått tilnavnet 'Afrikas Nord-Korea'. Og til dette landet vil Kallmyr sende eritreerne i Norge tilbake til.

FN er krystallklare: 'Vi ser sjelden menneskerettighetsbrudd i et slikt omfang som det vi ser i Eritrea i dag', sier FN's spesialrapportør til Eritrea, Sheila B. Keetharuh.

Men Kallmyr, som har vært i Eritrea, tar bare rapporten fra FN 'til etterretning'.

Amnesty slår fast at det finnes minst 10.000 politiske fanger i Eritrea. Stefanus-alliansen mener at så mang som 2.000-3.000 kristne sitter fengslet for sin tro i denne diktaturstaten. Det er i første rekke evangeliske kristne som blir forfulgt. Både den ortodokse så vel som den lutherske kirken har legal status i landet, men også lutheranere blir forfulgt for sin tro.

I følge et oppslag i Dagbladet i dag mener statssekretær Kallmyr at 'europeisk asylpolitikk har skylda for at eritreerne flykter fra landet' .

'Det at man gir opphold til så mange eritreiske asylsøkere fører til at de reiser', sier han til Dagbladet og mener at en av årsakene til at de kommer handler om 'økonomisk sikkerhet'.

Det får tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, og nåværende leder for Oslosenteret for fred- og menneskerettigheter, til å reagere kraftig:

'Jeg er sjokkert over disse uttalelsene. Kallmyr snur saken helt på hodet når han sier at Eritrea har mistet store deler av ungdomsbefolkningen sin på grunn av europeisk asylpolitikk, sier Bondevik til Dagbladet.

- Grunnen til at ungdom flykter fra Eritrea er at det er et av verdens verste diktatur. De som flykter ut av landet gjør det i desperasjon, og de løper en veldig stor risiko om de blir returnert. Dette er grunnen til at europeiske land tar imot flyktninger fra landet, sier han.

Oslosenteret for fred- og menneskerettigheter har tidligere utgitt en fyldig rapport om de sjokkerende bruddene på menneskerettighetene i Eritrea.

Kjenner vi igjen Jesus i flyktningestrømmen fra Syria?

Krigen i Syria har ført til den største humanitære krisen siden 2.verdenskrig. Mer enn 11 millioner mennesker - eller 45 prosent av befolkningen er blitt tvunget på flukt. Mer enn fire millioner av dem har flyktet til Syrias naboland: Libanon, Tyrkia, Jordan, Egypt og Irak. Blant disse finnes det et stort antall av våre egne kristne trossøsken.

Nabolandene er i ferd med å knele under presset fra de store flyktningestrømmene. Over alt er kapasiteten, ikke bare på bristepunktet, men sprengt. Jeg kjenner til mange som arbeider i disse landene med å hjelpe, og de er djupt fortvilet over det som skjer.

I min naivitet trodde jeg at kristne ville være blant de aller første til å forstå det som skjer, og støtte bestrebelsene for at Norge kan ta sin del av denne voldsomme flyktningestrømmen. Men slik er det åpenbart ikke. Jeg har deltatt i en debatt hvor hovedpoenget er at vi ikke skal ta noen flyktninger hit til lands, men hjelpe dem der de er. Å hjelpe dem her er for kostbart, og vi får mer ut av hver krone med å hjelpe dem der de er. Men når det ikke er plass til flere der de er? Når kapasiteten er sprengt og det ikke er mer å gjøre - hva da?

Hva kommer det av at vi har så harde hjerter? Nordmenn liker jo å fremstille seg selv som best i klassen hva nødhjelp angår, men vi sier stopp når det gjelder å ta noen av disse nødlidende hit til Norge. Er det muslimfrykten som gjør det så trangt?

En jeg debatterte med mente at man kunne plukke ut de bekjennende kristne, og sende de til Norge, men ikke resten av de nødstedte. Blant dem kunne det jo være noen som 'voldtar våre døtre'? For meg representerer et slikt menneskesyn noe helt fremmed for evangeliets beretninger, for Jesu undervisning i Bergprekenen.

Glemmer man at Jesus selv måtte flykte og søke asyl i et annet land, av frykt for livet?

Glemmer man Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan. Et av argumentene mot å ta de syriske flyktningene hit er at det koster så mye. Det var ikke et spørsmål for den gode samaritanen. Han sa: 'Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale når jeg kommer tilbake'. (Luk 10,35)

Og glemmer vi Jesu undervisning i Matt 25?

'Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
    34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
    41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ 44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Kan det være Jesus som står i flyktningekøen fra Syria? Kjenner du Ham igjen?

Økt forfølgelse: Cubansk pastor med mer enn 50 års fartstid søker asyl i USA

Presset mot de kristne på Cuba, med stadige brudd på elementære menneskerettigheter har ført til at en cubansk pastor med mer enn 50 års tjenestetid på den karibiske øya har søkt asyl i USA.
USA

I mer enn 50 år har pastor Homero Carbonell ledet Western Baptist Convention. Han sees her til venstre på bildet, hvor han står sammen med Kevin Ezell, president for misjonsstyret for Sørstatsbaptistene, og Johnny Sullivan, som er hovedkasserer for Florida Baptist Convention. Homero Carbonell er pastor for baptistmenigheten i Santa Clara. De tre står inne i Calvary Baptist Church i Havana, hvis historiske kirkebygg er fra 1888.

Det kommer stadig rapporter om trusler mot mot protestantiske pastorer og ledere, og i noen tilfeller fortelles det også om vold som disse er blitt utsatt for. 2. juli i år ble en stor protestantisk kirke med tilhørende pastorbolig revet av de kommunistiske myndighetene. De siste par årene har også flere pastorer blitt arrestert og holdt fengslet for kortere perioder.

Pastor Homero Carbonell hadde håpet at menigheten han er pastor for ville få mindre press på seg, etter at han trakk seg tilbake. Det har heller blitt mye verre.

I en bloggpost publisert 1.april i 2012 kunne jeg fortelle at baptistene på Cuba har opplevd en eksplosiv menighetsvekst de siste årene. Jeg sakser følgende fra denne artikkelen:

'Det finnes to baptistsamfunn på Cuba, et som virker på den østlige og et som virker på den vestlige delen av øya:

De siste to årene har Western Cuba Baptist Convention plantet 60 nye menigheter! Og døpt 4.706 mennesker.

Også Eastern Cuba Baptist Convention vokser. De to baptistsamfunnene består nå av 7000 menigheter, 1346 utposter, 4,901 husgrupper- og cellemenigheter.'

Her ligger nok mye av forklaringen på at de cubanske myndighetene øker presset på de evangelikale menighetene i landet. 

Økt innsats for å nå flyktninger og asylsøkere i Wien

Baptistene i Østerrike har økt fokus på å nå de mange flyktningene og asylsøkerne i landet.

En av metodene de bruker er å invitere dem til en kafè i utkanten av Wien. Her kan de spille spill, se kristne filmer og få seg en god prat. Frivillige fra forskjellige menigheter stiller opp. Vanligvis kommer det 30-40 flyktninger hit hver dag. 5-10 frivillige er til stede hver gang.

Den nye strategien er utviklet og blir fostret av Walter Klimt, som er generalsekretær for baptistunionen i Østerrike, sammen med Andrea Klimt, som er pastor for Krummgasse baptistmenighet i Wien. Men selve nøkkelpersonen i det hele er Cesar, en meksikaner som er gift med Simone (bildet), fra Tyskland. Begge arbeider som misjonærer blant farsi-talende flyktninger i Wien. De har drevet misjonsarbeid blant flyktninger de siste 10 årene.

Visjonen som bærer dette arbeidet er samlet rundt tre ord: redde, restaurere og re-integrere.

'Redde' handler om å finne flyktningene der de befinner seg, om det er i flyktningemottak eller på gata i Wien. De har egne team som kommuniserer med disse. Disse tilbyr sosial hjelp og bygger vennskap. 'Restaurere' handler om de som er åpne for evangeliet. Disse inviteres til bibelstudiegrupper, tilbys sjelesorg og forbønn. 'Re-integrere' handler om å lære dem språk og hjelpe dem til å kunne tilpasse seg hverdagslivet i Østerrike.

De arbeider også med å hjelpe kristne i Østerrike til å åpne sine hjem for flyktninger og assylsøkere og vise dem gjestfrihet.

For tiden arbeides det med å grunnlegge en afghansk menighet i Wien, siden mange flyktninger kommer derfra.

To ukers undervisning om hva Bibelen har å si om innvandrere

I Pennsylvania i USA finnes det en menighet som heter Deep Run Mennonite Church. I to uker, nå i juni, skal pastoren for menigheten, Ken Burkholder (bildet), ta menigheten med på et bibelstudium hvor de ønsker å se på hva Guds ord har å si om 'de fremmede' i landet. Med andre ord hvordan vi skal forholde oss til flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Jeg skriver om dette i håp om at  også norske pastorer kunne undervise om det samme, for Bibelen har faktisk ganske mye å si om temaet.

Utgangspunktet for pastor Burkholders undervisning, er 3.Mos 19,33-34 og Jesu lignelse om Den barmhjertige samaritan:

'Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud'. (3.Mos 19,33-34)


Selv om bloggens lesere sikkert kjenner historien om Den barmhjertige samaritaner, kan det være godt å minne hverandre på den - igjen! 


"Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’ Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» (Luk 10,25-36)

Menigheten Deep Run Menonite Church vil også stifte bekjentskap med innvandrere, som vil bli presentert og som skal fortelle deres egne historier. Dermed håper menigheten å få satt et ansikt på hvem innvandreren er, i stedet for at de benevnes som en upersonlig gruppe. 

Hvilken menighet her i Norge tar opp hansken?