Hvis det er slik at disse foreldrene har flyktet fra hjemlandet på grunn av overhengende fare for deres eget liv, og har søkt tilflukt i et annet land - i dette tilfelle Norge - hvordan kan de da sende barna tilbake til det de har flyktet fra?
Jeg har forstått det slik ut fra gårsdagens reportasje i Dagsrevyen, hvor en somalier blir intervjuet, at flere av de barna som sendes til Somalia, har vært såkalte 'problembarn' i Norge. Av frykt for at barna skulle havne i kriminelle gjenger, sender de barna til Somalia for at de skal bli 'oppdratt' der. Men de sender altså barna til et land som de selv har flyktet fra og som de selv ikke kan vende tilbake til av frykt for sine liv! Vi hører også om somaliere som reiser tilbake til det landet de har flyktet fra på ferie.
Det er ikke lett å forstå dette. Selvsagt dreier det seg om kulturforskjeller. Men: har virkelig disse foreldrene krav på opphold i Norge, når de sender sine egne barn til et land de selv ikke kan oppholde seg i av frykt for sine liv? Burde de ikke selv reise tilbake siden de mener at det kjæreste de har - les barna - kan reise dit? Hvorfor utsette barna for noe de selv ikke våger å utsette seg selv for?
Det er mange som søker tilflukt i Norge, og mange av oss har kjempet for disse på mange ulike måter. Ingen av dem har sendt sine barn tilbake til hjemlandet. De verner om det kjæreste de har. Mange av oss har vært med på hjerteskjærende scener når kristne med stort behov for beskyttelse er blitt sendt tilbake til forfølgelse, tortur og den visse død. Mens somaliske muslimer sender sine barn tilbake til et land som er kjent for å være et av de mest grusomme i vår tid. Uten at det får noen konsekvenser for foreldrene.
Jeg skjønner ikke dette. Det er noe som ikke stemmer.
Billedtekst: Det somaliske flagget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar