Fredag i forrige uke var det 75 år siden sovjetiske styrker beseiret tyskerne i Stalingrad (bildet) under 2.verdenskrig. 2.februar 1943 regnes som vendepunktet i den grusomme og forferdelige verdenskrigen. Slaget var preget av stor hensynsløshet og store militære og sivile tap. Totale tap, og da regner man både døde, sårede og fanger, for begge sider er anslått til å være mellom 1,5 og 2 millioner mennesker. Slaget om Stalingrad, som nå heter Volgograd, pågikk mellom 21.august 1942 og 2.februar 1943.
Det er en historie knyttet til slaget om Stalingrad som må fortelles. Den handler om forbederen Rees Howells og en gruppe forbedere, som kom sammen på en bibelskole i Wales for å kjempe i bønn under 2.verdenskrig.
Doris M. Ruscoe, som opplevde dette som nå skal fortelles, skriver i sin bok: "The Intercession of Rees Howells", her i min oversettelse:
"En natt i 1941 annonserte Rees Howells at Herren hadde fortalt ham at styrkene til Hitler ville snu mot Middelhavsområdet og at de gjorde forberedelser til å angripe Russland."
Dette var veldig spesielt. På denne tiden fantes det ingen indikasjoner på noen som helst måte at noe slikt var i ferd med å skje. Ruscoe fortsetter:
"Noen uker senere ringte telefonen. Det var søndag morgen. Rees Howells var i den andre enden. 'Har du hørt nyhetene i dag tidlig? Hitler har angrepet Russland'."
Doris Ruscoe forteller at forbederene på bibelskolen i Wales fulgte nøye med på det som skjedde. Forbederne var opptatt av å be det de opplevde lå på Guds hjerte og ba slik Herren ledet dem til å be.
"Jeg har fremdeles et avisutklipp fra 22.desember 1941: 'Moskva er rede til å kjempe til siste slutt. Mysteriet ved nazismens fall. Det er fremdeles for tidlig å si hvordan Moskva ble reddet fra å bli fanget i midten av oktober og i tiden som fulgte. Det var et mirakel.' Ja, virkelig et mirakel! Men gjennom intensiv kamp i bønn hadde Gud gitt oss en forsikring om at Moskva ikke ville falle. Det synes som om Den Hellige Ånd alltid var før fienden."
Så kommer slaget om Stalingrad. Nazistene var gått inn i byen og det pågikk harde kamper i gatene. Ruscoe skriver:
"Når vi ba var det som om Den Hellige Ånd tok oss rett inn i byen og selv dro ut fienden. Det var første gang de tapte en by som troppene deres faktisk hadde inntatt. Men hvorfor skulle vi kjempe så mye i bønn for Stalingrad? Krigen hadde spredt seg til Nord-Afrika og Den Hellige Ånd gjorde det klart for Rees Howells at Palestina, Det Hellige Land, var i fare, truet som det var fra to retninger. Hvis Rommel tok Kairo og de tyske styrkene så ville strømme gjennom det sørlige Russland, ville skjebnen til Det Hellige Land være forseglet og det ville ikke være noe håp om et nasjonalt hjem for det jødiske folk når krigen var over. Så fienden ble holdt tilbake i Russland."
Midt i forferdelige som skjedde, kjempet forbedere på sine knær i Wales. Det er blitt sagt at historien ligger i hendene til forbederne. De er med på å forme fremtiden i bønn. Dette er et eksempel på at det er sant
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar