Fest og faste

Vi nærmer oss den 'skjønne fastetiden'. Slik kalte Johannes Chrysostomos (300-tallet), i en påskepreken de 40 dagene før den strålende påskedagen. I morgen er det fastelavn. Navnet stammer fra nederlandsk og betyr 'kvelden før fasten'. Opprinnelig betegnet fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager lange fasten i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feittirsdag.

Fastetiden kommer hvert år til oss som en gave. En gave gitt oss av kirken. Særlig i en tid som vår. Vi trenger disse 40 dagene til en større refleksjon over livet. Det moderne livet går med hurtigtogsfart. Materialismen har fått et klamt grep om de fleste av oss. Da gjør det godt - både for sjelen, kroppen og ånden - å bryte opp og leve litt annerledes disse 40 dagene.

Nei, vi blir ikke mer hellige, men vi blir kanskje saligere om vi lar oss lokke inn i disse 40 dagene! For om vi tar disse dagene på ramme alvor og tar imot dem som den gaven de er, og forsøker å leve enklere hverdager, gjør de noe med oss. De kan bevisstgjøre oss på at livet er mer enn maten, shoppingen, TV-tittingen. De 40 dagene kan dermed gi oss mer tid for hverandre - og mer tid for Gud.

Mest av alt tar de 40 dagene oss med inn i Jesu lidelseshistorie. Det er aldri feil og dvele ved veien til Dolarosa.