Himmelens gledesfest!

 I dag feirer vi festenes fest, den strålende påskedagen! Over alt, i hele kristenheten verden over, hilses det med et triumferende: Han er oppstanden! og det svares med glade stemmer: Han er sannelig oppstanden! Apostelen Peter hadde aldeles rett når han sier det slik på pinsedagen i Jerusalem: "Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast." (Apg 2,24)  

I år vil jeg gjerne dele med mine lesere noe Hyppolytos fra Rom skrev, som ble forfulgt for sin tro og landsforvist til Sardinia, hvor han døde i år 235. Han har skrevet om påskedagen som den himmelske gledesdansen: 

Det er påske, det er Herrens påske, roper Ånden. Ikke en minnehøytid, men den påske som er Guds virkelighet nå. Det uttømte blodet er et tegn på den sannhet som både er og skal komme. Det er det første tegn Ånden gav: "Når jeg ser blodet skal jeg gå forbi." Og du, Jesus, har bevart oss fra en ulykke uten grenser, du har bredt ut en fars armer, du har gitt oss tilflukt under dine vinger. Du har uttømt Guds blod på jorden for å bekrefte pakten med dem du elsker. Du har vendt den bort fra oss og gitt oss din forsoning som er fra Gud.

Du er ensom blant de ensomme og alt i alle. Din ånd har sitt hjem i himmelen og din sjel i paradiset, men ditt blod tilhører jorden. Å, himmelske gledesdans! Å, Åndens fest! Å, Guds påske som senkes ned til jorden fra himmelen og som igjen stiger fra jorden opp til himmelen, høytiden da all skapningen møtes og fornyes!

Å, grenseløse glede, gjestebud for alle, døden skygger er jaget vekk og livet gis til alle, himmelens porter er åpnet. Gud er blitt menneske for at mennesket skal bli som ham. Han har brutt dødsrikets lenker, døde har stått opp som en Guds forsikring til jorden om at løftene er gått i oppfyllelse. Og sangene er kommet tilbake til jorden. 

Å, Guds påske, himmelens Gud har gitt oss sin kostbare gave - enhet i Ånden. Den veldige bryllupssalen er fylt av gjester, alle har bryllupsklær, ingen er satt utenfor. Å, påske, uforlignelige lys, strålende bryllupsfølge! Lampene skal aldri slukne, nådens ild brenner med en evig flamme hos alle - i kropp og sjel - og det er Kristi olje som gir den næring.

Vi ber deg Kristus, vår Gud og konge, bre dine mektige hender ut over din kirke og over ditt folk, som alltid skal tilhøre deg. Forsvar det, bevar det, strid deres stris og lamslå deres fiender, løft din seiersfane over oss! Ingen skal mere behøve å sørge over sin fattigdom, himmelriket er åpent for alle, ingen skal mer behøve å gråte over sine synder, tilgivelsens lys er steget opp fra graven; ingen skal mere behøve å frykte døden, Herrens død har gjort oss frie.

Kristus har stått opp og døden er beseiret. Kristus har stått opp og ondskapens makter er overvunnet. Kristus har stått opp og englene jubler. Kristus har stått opp og alle døde skal forlate sine graver. Ja, Kristus har stått opp fra de døde som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Ham tilhører all ære og makt gjennom alle tider.

Noen tanker om påskestengte kirker

Det blir en underlig påske med stengte kirker - særlig på 1.påskedag. Underlig blir det også å ikke feire gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet, vi som i flere år har feiret en tidlig morgengudstjeneste der. Men det er mye som er underlig i den tiden vi lever i. Det er likevel viktig å ta alle de hensyn som må tas for å redde liv. Mange kirker verden over har mistet prester, pastorer og menighetsmedlemmer på grunn av Covid-19.

Men det er et annet forhold jeg vil peke på: de tusener på tusener av kristne som ikke har noe kirkebygg å feire gudstjeneste i på grunn av forfølgelse. De kommer sammen i hjemmene, der det er mulig, eller i skoger, huler eller utendørs. Mange må holde seg skjult. Kanskje påskestengte kirker vil få oss til å huske på den lidende og forfulgte kirke?

Men når alt dette er sagt, er det også viktig å huske at kirken ikke er et hus, men en kropp. Kirkebygg kan være vakre og funksjonelle, men Guds hus er og blir mennesker.

Billedtekst: Katedral på Sicilia. Foto: Pixabay

Eselets hemmelighet

Når Jesus nærmer seg Jerusalem, oppfordres vi til å skynde oss i møte med ham med glede: 'Fryd deg, vær glad. datter Sion! For se, jeg komme og tar bolig hos deg.'

Jesus kommer som konge, ikke bare som vår lærer og mester. Han kommer til hver enkelt av oss personlig - 'din konge kommer til deg' - for å sette seg på vårt hjertes trone. Han forventer at vi legger alt vårt ned for hans føtter og lar ham regjere i livet vårt. Klærne som folket brer ut foran Jesus representerer våre eiendeler, vår trygghet, alle våre ideer, ønsker og tanker. Alt i livet vårt - ja, nettopp alt - også det vi er glad i, får vi lov til å legge ned foran Jesus og overlate til ham, så han kan være konge i livet vårt.

Hva er han for slags konge? Jesu inntog i Jerusalem er totalt annerledes enn andre herskeres entre. 'Ydmyk er han og rir på et esel.' Det hele har en skjult mening. Mens samtidens keisere og konger gjorde sine inntog i vogner dratt av praktfulle hester, ankommer denne kongen ridende på et esel, symbolet på ydmykhet, fred og tjeneste. 'Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.'

Eselet som bærer Jesus inn i Jerusalem vitner om Jesu utslettelse, det som er veien til sann storhet i Guds rike.

- Peter Halldorf: Med evig kjærlighet. Daglige lesninger. Luther 2013, side 94.

Påsken som dåpshøytid

Dette uskarpe dåpsbildet får stå som et sterkt vitnesbyrd om hva som Gud gjør i den muslimske verden. Eugene Bach, som er en av lederne innen 'Tilbake til Jerusalem'-visjonen, forteller at to afghanske muslimer, som er kommet til tro på Jesus, ble døpt på beskjennelsen av sin tro i et muslimsk land påskeaften.

Påsken, og da særlig 1.påskedag har helt siden den første kristne tiden vært en av kirkens største dåpshøytider. Kanskje den største. Ikke så underlig, siden symbolikken blir så sterkt underskreket:

"Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravd med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skulle også vi vandre i et nytt liv." (Rom 6,3-4)

La oss takke Herren for det som skjer i den muslimske verden, hvor stadig flere kommer til tro på Jesus. Troens fiender er ikke så opptatt av at muslimer sier at de er kristne. Det de derimot frykter er om de lar seg døpe. Det er nemlig radikalt. Dåpen innebærer nemlig et endelig brudd med Islam, med verden og er et endelig bevis på at man har gått fra døden til livet. Derfor ender da også mange muslimer som har kommet til tro på Jesus og latt seg døpe på bekjennelsen av sin nye tro, som martyrer.

Kanskje forstår troens fiender mer av dåpens radikale innhold enn mange kristne?

Korsets sentralitet

Vi begynner å nærmere oss den strålende påskedagen. Søndag er det palmesøndag. Vi går inn i en tid hvor en svært dramatisk historie skal gjenfortelles. Det opptar mine tanker for tiden. Når jeg leser evangelietekstene slår det meg hvor lite interessert disiplene er, når Jesus forteller dem om sin nært forestående lidelse og død. Da skifter de fort emne. Det har slått meg at det ikke er så mye annerledes i dag. Vi viker unna lidelsen, og vil ikke høre for mye om at Jesus måtte lide og dø. Det passer ikke inn i moderne tankegang. Krybben tiltaler oss, det samme gjør oppstandelsen og himmelfarten og pinsen. Da er det annerledes med korset. Det har vi ikke lenger så mye fokus på.

Men etter himmelfarten og pinsen talte de første kristne om korset hele tiden. "Jeg vil ikke vite noe annet ...", skriver apostelen Paulus. Tro hva han hadde sagt om vår tids fokus på positivt selvbilde, helse og velstand? Om å lykkes i livet? Han som selv led så mye for evangeliet.

Til menighetene i Galatia-området, skriver Paulus:

"Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden." (Gal 6,14)

Dette verset tar jeg med meg disse dagene som er igjen før jeg nok en gang kan feire Kristi seierrike oppstandelse over døden.

Jeg vil bruke dagene til å granske hva Skriften har å si om korset - både den vertikale og den horisontale delen av det. Korset handler om Gud, men også om mennesket.

"Aksepter ikke en lettvint vei," skriver Aiden Wilson Tozer (1897-1963), og legger til: "Ikke tillat deg selv å bli kjælt med til du sovner i en komfortabel kirke, tømt for kraft og uten frukt. Mal ikke korset eller dekk det til med blomster. Ta det for hva det er, slik det er, og du vil finne den robuste veien til død og liv. La det drepe deg fullstendig." (Min oversettelse fra 'Coddled or Crucified i boken: A.W.Tozer: The radical Cross. Living the Passion of Christ, Wing Spread Publishers, 2006)

Appstelen Paulus har en stor bekymring. Til den kristne forsamlingen i Korint, skriver han:

"... men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, FOR AT IKKE KRISTI KORS SKULLE TØMMES FOR KRAFT ..." (1.Kor 1,17. Bibelen Guds Ord)

Er vårt budskap tømt for kraft? Forandrer det noe? Om så ikke er tilfelle er det da fordi vi ikke forkynner Jesu Kristi kors. For, sier apostelen, "ordet om korset ... er Guds kraft." (v.18)

Fest og faste

Vi nærmer oss den 'skjønne fastetiden'. Slik kalte Johannes Chrysostomos (300-tallet), i en påskepreken de 40 dagene før den strålende påskedagen. I morgen er det fastelavn. Navnet stammer fra nederlandsk og betyr 'kvelden før fasten'. Opprinnelig betegnet fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager lange fasten i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feittirsdag.

Fastetiden kommer hvert år til oss som en gave. En gave gitt oss av kirken. Særlig i en tid som vår. Vi trenger disse 40 dagene til en større refleksjon over livet. Det moderne livet går med hurtigtogsfart. Materialismen har fått et klamt grep om de fleste av oss. Da gjør det godt - både for sjelen, kroppen og ånden - å bryte opp og leve litt annerledes disse 40 dagene.

Nei, vi blir ikke mer hellige, men vi blir kanskje saligere om vi lar oss lokke inn i disse 40 dagene! For om vi tar disse dagene på ramme alvor og tar imot dem som den gaven de er, og forsøker å leve enklere hverdager, gjør de noe med oss. De kan bevisstgjøre oss på at livet er mer enn maten, shoppingen, TV-tittingen. De 40 dagene kan dermed gi oss mer tid for hverandre - og mer tid for Gud.

Mest av alt tar de 40 dagene oss med inn i Jesu lidelseshistorie. Det er aldri feil og dvele ved veien til Dolarosa.

Korsets tydelige språk

"Timen er kommet," sier Jesus, "da Menneskesønnen skal bli forherliget." (Joh 12,23) Hvordan og når skal han bli forherliget? Er det i oppstandelsens første påskedag? Ikke bare da, men også tidligere. I Johnnesevangeliet blir det tydelig hvordan Jesus får sin herlighet allerede på korset. Når Jesus tenker på den herlighet som Faderen vil gi ham, tenker han på døden. Han er hvetekornet som faller i jorden og dør, og som dermed gir rik høst.

Jesus hadde ennå ikke vist hele sin kjærlighet. Når han henger der på korset, viser han den "til det siste" (Joh 13,1). Der får han sin herlighet, der åpenbares hans og Faderens ufattelige kjærlighet. 

Hele den kristne tradisjonen viser oss at det bare er når vi ser opp mot korset at vi kan få et glimt av Guds herlighet. Alle helgener har vært fascinert av korset. Jesus sier selv: "Når jeg blir løftet opp fra jorden (det sil si: løftet opp på korset) skal jeg dra alle til meg" (Joh 12,32). Korset åpner himmelens dør på gløtt. På korset ser vi noe av kjærlighetens herlighet.

På langfredag kneler vi foran korset og kysser vår korsfestede Herres føtter. Dette er ingen tom gest. Vi kneler for ham som stråler i all sin herlighet fordi han ble løftet opp på korset. 

Hvis vi så oftere opp mot korset, så ville vi oppgi enhver tanke på å anklage Gud for å ikke bry seg om oss. Da ville det bli umulig å påstå at han har forlatt oss."

- Wilfrid Stinissen i boken "I Guds tid", Verbum forlag 1994, side 90.

Billedtekst: Det enkle trekorset på inngangsdøra til Kristi himmelfartskapellet. Foto: Kurt Urholt

2

Så er mandagen kommet og uken begynt. Om vi tenker som nordmenn flest, er det slik.

Men når jeg våknet i dag morges våknet jeg med tallet 2.

Hva betyr det? tenkte jeg. Da slo det meg: mandagen er det andre dagen i uken. Den første dagen i uken er søndagen - Kristi oppstandelsesdag! Uken starter ikke med en grå mandag, men med en skinnende lys søndag!

Vår eldre bror - jødene - hadde ingen navn på ukedagene annet enn Sabbaten - lørdagen. De andre ukedagene hadde bare tall. Etter skapelsen. Dag 1, dag 2, dag 3, dag 4, dag 5, dag 6 og så Sabbaten. Så når mandagen kommer er uken allerede godt i gang. Og leser du Skapelsesberetningen er menneskets første dag en hviledag. Mennesket ble skapet på skapelsens sjette dag. Menneskets tid på jorden begynner med hvile!

Vi tenker annerledes: først arbeid, så hvile. Gud tenker: først hvile, så arbeid!

"Slik ble himmelen og jorden og hele dens hær fullført. På den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk, det Han hadde gjort og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet." (1.Mos 2,1-2)

Som nordmenn er vi veldig heldige. Vi kan ha to hviledager. Den bibelske sabbaten strekker seg fra solnedgang fredag kveld til solnedgang lørdag kveld. Da begynner den første dag i uken - den vi kaller søndag - og så er det andre dag i uken - som er vår mandag. Ukens første dag er oppstandelsesdagen, og når vi har feiret den, tar arbeidsdagen for de fleste av oss til, men da er vi allerede på den andre dagen i uken!

Kristus er oppstanden!

'Kristus er oppstanden fra de døde, med døden nedtrampet Han døden, og til dem som er i gravene gav Han liv. 

Din oppstandelse, Kristus Frelser, lovsynger englene i himlene, la oss også på jord få prise Deg med et rent hjerte. Ære være den hellige, vesensrene, livgivende og udelelige Treenighet, nå og alltid og i all evighet. 

Det er oppstandelsens dag, la oss lyse opp, o folk! Påske, det er Herrens påske. For fra døden til livet og fra korden til himmelen har Kristus, vår Gud, ledet oss som synger seierssangen.

Kristus er oppstanden fra de døde!

La oss rense våre sanser så vi får se oppstandelsens utilgjengelige lys fra Kristus i stråleglans og tydelig høre Ham si: Gled dere alle, og stem i seierssangen!

Må himmelen verdig fryde seg og jorden glede seg, ja verden holde fest, den synlige sammen med den usynlige, for Kristus har stått opp til uendelig glede!'

(Fra Den hellige påskens gudstjeneste/Ortodoks bønnebok, side 130-131. Solum forlag 2002)

Påskens gudstjenester

Det nærmer seg raskt påske. Vi feirer følgende gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet:

Skjærtorsdag kl.18.00
Pastor Ivar Johnsen forretter

1.Påskedag kl.08.00 (merk tiden). Vi feirer Kristi seierrike oppstandelse. Forstander for Kristi himmelfartskapellet, pastor Bjørn Olav Hansen, forretter. Vi starter gudstjenesten utenfor kapellet, og går så i lysprosesjon inn i kapellet.

Alle er hjertelig velkommen. Våre gudstjenester i økumeniske og nattverdbordet er åpent for alle som bekjenner troen på Jesus som sin Frelser og Herre.

8000 deltok i påskefeiringen i Taize

8000 gjestet den økumeniske kommuniteten i Tazie i tiden før og under påske.

Palmesøndag (bildet) inviterte bror Alois og kommuniteten alle som var i Taize denne søndagen, til å møte klokken 09.00 om morgenen Saint Stephens Spring, som er et stillested i Taize. Nede ved sjøen som finnes her, i det nydelige solskinnet denne vårdagen holdt de grener i hendene og sang lovsanger, for å minnes Jesu inntog i Jerusalem. Så gikk brødrene og de forsamlede opp på åskammen til kirken for å feire eukaristien.

Om kvelden var det en velkomstsamling for Den stille uken. Her deltok i hovedsak gjester fra Tyskland, Portugal og Frankrike.

Skjærtorsdag var det fotvask. Alle som var tilstede fikk vasket sine føtter. For å minnes Jesu død ble store deler av fredag tilbrakt i stillhet.

1.påskedags morgen lød seiersropet 'Kristus er oppstanden!' ut over det vakre landskapet. Denne påskehilsenen lød på 32 forskjellige språk under gudstjenesten.

Gode samlinger i påsken i Kristi himmelfartskapellet

Her er et bilde fra påskefrokosten utenfor Kristi himmelfartskapellet etter morgengudstjenesten i dag, 1.påskedag.

Sola varmet godt, og det var trivelig å spise og snakke sammen etter å feiret Kristi oppstandelse.

Vi begynte gudstjenesten vår klokka 08.00 med å lese evangelieteksten om de myrrabærende kvinnene, for så å synge noen av de vakre påskesalmene og tenne påskelyset. I stillheten runget ropet: Kristus er oppstanden, og de forsamlede svarte med glede og begeistring: Ja, Han er sannelig oppstanden.

Gudstjenesten fortsatte så inne i kapellet hvor vi feiret vår gudstjeneste slik den feires hver uke i Kristi himmelfartskapellet, etter mønster fra den tidlige kirkens gudstjenesteliv, hvor gudstjenesten er delt i to deler: Ordets gudstjeneste og Brødets gudstjeneste. Hver gang feirer vi nattverd.

Også Skjærtorsdag var vi en god gruppe samlet i Kristi himmelfartskapellet.

Påskens gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet

I Kristi himmelfartskapellet ønsker vi hjertelig velkommen til følgende gudstjenester i påsken:

Skjærtorsdag kl.18.00 

1.påskedag kl.08.00 (merk klokkeslettet!). Vi feier Kristi oppstandelse. Etter gudstjenesten spiser vi påskefrokost i kapellet. Ta med matpakke.

Vi ønsker alle våre gudstjenestebesøkende en velsignet palmesøndag og påske.

Ta kontakt om du trenger veibeskrivelse til kapellet. Kristi himmelfartskapellet er et økumenisk bønnekapell, hvor liturgien som feires er hentet fra den første kristne tiden.