Eselets hemmelighet

Når Jesus nærmer seg Jerusalem, oppfordres vi til å skynde oss i møte med ham med glede: 'Fryd deg, vær glad. datter Sion! For se, jeg komme og tar bolig hos deg.'

Jesus kommer som konge, ikke bare som vår lærer og mester. Han kommer til hver enkelt av oss personlig - 'din konge kommer til deg' - for å sette seg på vårt hjertes trone. Han forventer at vi legger alt vårt ned for hans føtter og lar ham regjere i livet vårt. Klærne som folket brer ut foran Jesus representerer våre eiendeler, vår trygghet, alle våre ideer, ønsker og tanker. Alt i livet vårt - ja, nettopp alt - også det vi er glad i, får vi lov til å legge ned foran Jesus og overlate til ham, så han kan være konge i livet vårt.

Hva er han for slags konge? Jesu inntog i Jerusalem er totalt annerledes enn andre herskeres entre. 'Ydmyk er han og rir på et esel.' Det hele har en skjult mening. Mens samtidens keisere og konger gjorde sine inntog i vogner dratt av praktfulle hester, ankommer denne kongen ridende på et esel, symbolet på ydmykhet, fred og tjeneste. 'Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.'

Eselet som bærer Jesus inn i Jerusalem vitner om Jesu utslettelse, det som er veien til sann storhet i Guds rike.

- Peter Halldorf: Med evig kjærlighet. Daglige lesninger. Luther 2013, side 94.

Kall eller fristelse?

'Etter mange år i ørkenen kom det et brev til Antonius. Det var keiseren som inviterte den hellige mannen til sin residens i Konstantinopel til åndelige samtaler. Han ville ha råd for sin sjel.

Det var ikke fritt for at Antonius følte seg smigret. Dette må da vel være en vei som var åpnet av Gud? Å komme like inn i rikets hjerte og få gi åndelig veiledning til selveste keiseren. Det kunne jo få uante konsekvenser.

Men Antonius var ikke helt sikker. Skulle han reise eller la det være? Var det et kall eller var det en fristelse?

Hva skulle vi svare? Sveriges statsminister inviterer oss til en åndelig samtale, han vil ha våre råd på troens vei. Man kan vel ikke si nei takk til en slik invitasjon? Dette må jo være en dør som er åpnet av Gud?

Etter flere dagers usikkerhet går Antonius til sin disippel, Paulus den enfoldige, for å få et råd. Han legger ut saken for ham og spør: Bør jeg dra?

Om du reiser, svarer den enfoldige, skal du kalles Antonius. Om du ikke reiser, skal du kalles abba Antonius.'

Peter Haldorf: Hellige røtter. Luther forlag, 2002, side 57-58