Alt begynte på Golgata

Jeg befinner meg på et høydedrag, kalt Golgata, disse dagene. Tett ved korset. Jeg har ikke så mye å si, bare grunner på Jesu Kristi fullbrakte  verk. Det er et forunderlig sted, dette. Golgata. Der ble mine synder sonet. Finnes det noe større på jord? På grunn av korset er jeg ikke lenger Guds fiende, men venn. Gjelden min er gjort opp, jeg er fri!

På Golgata ble både frelse, helse og utfrielse tilveiebrakt.

En gammel og farget amerikansk baptistpredikant, Reverended Dan Smith, vokste opp under svært fattige kår, uten noen mulighet til å gå på skole.

'Men jeg hadde et sted jeg kunne gå,' sier Dan Smith med sin sprukne stemme, 'og det var til Golgata.'

'Jeg kunne holdes borte fra skolehuset, men ingen kunne holde meg unna Jesus. Så jeg bestemte meg for å stå opp og gå til Golgata. Jeg har ikke studert ved noe seminar, men jeg har vært på Golgata.'

Det holder. Den som har vært på Golgata, og snelt ned ved korset, blir aldri den samme! Et blikk på det blødende Guds Lam, holder for tid og evighet.

En setning lever sitt eget liv i meg disse dager:

'Alt begynte på Golgata'.

Det grunner jeg videre på.

Her kan du høre Dan Smith synge om Golgata:

https://www.youtube.com/watch?v=epM_PTkXoLM

Korset i mitt liv

Det er to helt sentrale ting i den kristne tro: Jesu Kristi kors og Jesu Kristi oppstandelse. Uten korset og oppstandelsen finnes det ingen kristen tro, bare høyverdig moral.

Jeg bærer alltid et kors med meg, et gripekors, for stadig å minne meg på korsets vertikale og horisontale betydning. Apostelen Paulus uttrykker dette slik: 'Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.' (Gal 6,14)

Når Paulus skriver til menigheten i storbyen Korint bærer han på en djup bekymring. Han er redd for at 'Kristi kors skal tømmes for kraft.' (1.Kor 1,17. Bibelen Guds Ord)

I tilfellet Korint, handlet det om 'visdomslære', noe grekerne var opptatt av. 'Grekerne søker visdom,' skriver apostelen og så legger han til: 'men vi forkynner en korsfestet Kristus', jfr 1.Kor 1,22-23) Og korset er i menneskelig øyne ingen visdom, men dårskap, idioti. Men Jesu Kristi kors er veien til Gud. Uten korset ingen frelse, ingen redning.

Hvordan kan korset finnes tømmes for kraft i dag? På samme måte som den gang, ved at korsets sentrale budskap byttes ut med noe annnet; noe som tar korsets plass. Det kan være så mangt. Også mye teologi.

Men det er bare korset som er Guds kraft til frelse, jfr 1.Kor 1,18.

Ingenting, absolutt ingenting annet.

Korset og selvlivets død, del 3

Leser vi Det nye testamente skal vi ikke lese lenge før vi støter på korset, og korset sett fra ulike synsvinkler. Både korsets vertikale og horisontale side. Korset innevarsler den nye pakt, nådens pakt.

Jeg har tenkt på en gammel salme i denne sammenhengen. Interessant nok måtte jeg lete den fram i den gamle sangboken til baptistene, som ble kalt 'Evangelisten'. Det er urovekkende at en slik salme som denne ikke finnes med i moderne salmebøker, hvor nesten alle salmer og sanger om Jesu Kristi blod er fjernet. Salmen jeg tenker på er skrevet av William Cowper, en engelsk dikter, fødi 1731 og død i 1800. Det første  verset i denne salmen lyder slik:

'Der fins en kilde fylt med blod
Som fløt fra Lammets sår, Og
syndere i denne flod Fullkommen renhet
får.'

Vi skal i denne artikkelserien se nærmere på tre aspekter ved korset:

1. GUDS EVIGE HENSIKT

Det finnes en evig hensikt hos Gud med skaperverket og korset berører selve hjertet av denne Guds evige plan. Korset sikrer med andre ord denne evige hensikten. Uten korset vil ikke Guds evige hensikt fullføres. Når vi leser Bibelen vil vi finne at den taler om ulike mysterier: Hans viljes mysterium, skapelsens mysterium, lidelsens mysterium, og så har vi mysteriet om Hans evige hensikt. Nettopp fordi vi lever i en tid hvor mennesket, og ikke Gud, settes i sentrum - det gjelder også den kristne tro - så er det få som har oppdaget hva som er Guds evige hensikt.

Men 'når vi skuer alt ut fra Hans evige synsvinkel, forsvinner vår nærsynthet. Vi begynner å sette pris på hvordan alt Gud gjør er innebefattet i Hans helhetsplan. I stedet for bare å ha en samling fakta angående tingenes helhet, ser vi nå alt i det rette forhold til hverandre. Vi oppdager en ny mening og en evig hensikt i alle ting, fordi alt har et bestemt forhold til Det evige tema,' skriver DeVern F. Fromke i boken: Guds evige hensikt. Logos forlag 1975, side 36.

Få har i moderne tid hatt et slikt lys over Bibelens lære om Guds evige hensikt som den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee (1903-1972).

'Hva var Guds hensikt med skapelsen og forløsningen,' spør Watchman Nee i Det normale kristenliv, og svarer: 'Det hele kan sammenfattes i to setninger: 'Guds ære' (Rom 3,23) og 'Guds barns herlighet' (Rom 8,21).' (Watchman Nee: Det normale kristenliv. Logos 1974, side 87)

Og videre: 'Hva er altså Guds evige hensikt? Det var at Hans Sønn, Jesus Kristus, skulle bli den førstefødte blant mange brødre, som alle skulle likedannes med Hans bilde.' (s.88)

Dette kunne bare virkeliggjøres gjennom forsoningen på korset.

fortsettes

Korset og selvlivets død, del 2

Det er sant at korset handler om noe som skjedde på et bestemt sted - Golgata-høyden, i en bestemt tid i menneskehetens historie. Vi snakker om Jesu soningsdød.

Men korset handler også om noe utenfor det rent historiske faktum, noe som er større enn tiden, ja, utenfor tid og rom, noe som sammenfatter alt. Det står et forunderlig vers i Åp 13,8:

'... Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.'

Korset er fra evighet av. Fra før verdens grunnvoll ble lagt.

I Hebr 13,20 leser vi: 'Men fredens Gud, han som i kraft av EN EVIG PAKTS BLOD førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus opp fra de døde.'

Denne 'evige pakts blod' er noe som ble unnfanget i Guds sinn fra tiden før verdens begynnelse.

Jessie Penn Lewis skriver: 'Hensikten med den evige pakt, inngått tilbake i evigheten, beskrevet som 'begynnelsen', var nå i ferd med å bli fullført. Den evige Sønn har ofret seg selv for å fullføre en gjerning så stor, at vårt begrensede sinn bare aner noe av dens storhet.' (Jessie Penn-Lewis: All things new. The Overcomers Litterature Trust, side 6)

Den evige blodspakten ble altså inngått i evigheten, før alle tings begynnelse. Man kan bli rent svimmel av dette perspektivet. Det er så stort at vi fatter det knapt.

I Romerbrevet skriver apostelen Paulus:

'han (Jesus) som ble gitt for våre overtredelser...' (Rom 4,25)

Dr.Forsythe i sin bok: 'The Crusiality of the Cross', skriver:

'En sann forståelse av Forsoningen møter vår tids behov for et sentrum, for en autoritet eller en kreativ kraft, noe veiledende eller et endelig mål... Dette sentrale punktet er korset, Golgata kors, selve midtpunktet i tilværelsen.' (Jessie Penn-Lewis: The Centrality of the Cross. Christian Litterature Crusade 1993, side 9)

(fortsettes)

Korset nærmest mitt hjerte

I 2002 var May Sissel og jeg i  Det hellige land for første gang. I den forbindelse kjøpte jeg dette sølvkorset. En tid var det borte for meg. Jeg trodde jeg hadde mistet det. Nå bærer jeg det under skjorta, nærmest hjertet mitt. Jeg tar det ikke av meg. Jeg føler en sterk tilknytning til akkurat dette korset. Utenpå skjorta bærer jeg et keltisk kors, som jeg også er glad i.

Hvorfor akkurat dette korset nærmest hjertet? For det er et symbol på den udelte kirkens tro, og tidlig i min kristne vandring, tok jeg det standpunktet at Den apostoliske og Den nikenske trosbekjenelsen gir et fullgodt uttrykk for min tro og overbevisning. Når jeg startet denne bloggen i  2006 var det aller første innlegget jeg publiserte en gjengivelse av Den nikenske trosbekjennelsen, og hvis endelige ordlyd kom ved kirkemøtet i Konstantinopel.

"Jeg vil ikke vite noe annet i blant dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet," skriver apostelen Paulus.

Jesu Kristi kors - hans død og oppstandelse - er da også det helt sentrale i den kristne tro. En tro uten dette fundamentet, er da ingen kristen tro. Derfor bærer jeg korset nærmest hjertet, for hele tiden å minne meg selv på hva som er viktig.

"Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden." (Gal 6,14)

Korsets sentralitet

Vi begynner å nærmere oss den strålende påskedagen. Søndag er det palmesøndag. Vi går inn i en tid hvor en svært dramatisk historie skal gjenfortelles. Det opptar mine tanker for tiden. Når jeg leser evangelietekstene slår det meg hvor lite interessert disiplene er, når Jesus forteller dem om sin nært forestående lidelse og død. Da skifter de fort emne. Det har slått meg at det ikke er så mye annerledes i dag. Vi viker unna lidelsen, og vil ikke høre for mye om at Jesus måtte lide og dø. Det passer ikke inn i moderne tankegang. Krybben tiltaler oss, det samme gjør oppstandelsen og himmelfarten og pinsen. Da er det annerledes med korset. Det har vi ikke lenger så mye fokus på.

Men etter himmelfarten og pinsen talte de første kristne om korset hele tiden. "Jeg vil ikke vite noe annet ...", skriver apostelen Paulus. Tro hva han hadde sagt om vår tids fokus på positivt selvbilde, helse og velstand? Om å lykkes i livet? Han som selv led så mye for evangeliet.

Til menighetene i Galatia-området, skriver Paulus:

"Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden." (Gal 6,14)

Dette verset tar jeg med meg disse dagene som er igjen før jeg nok en gang kan feire Kristi seierrike oppstandelse over døden.

Jeg vil bruke dagene til å granske hva Skriften har å si om korset - både den vertikale og den horisontale delen av det. Korset handler om Gud, men også om mennesket.

"Aksepter ikke en lettvint vei," skriver Aiden Wilson Tozer (1897-1963), og legger til: "Ikke tillat deg selv å bli kjælt med til du sovner i en komfortabel kirke, tømt for kraft og uten frukt. Mal ikke korset eller dekk det til med blomster. Ta det for hva det er, slik det er, og du vil finne den robuste veien til død og liv. La det drepe deg fullstendig." (Min oversettelse fra 'Coddled or Crucified i boken: A.W.Tozer: The radical Cross. Living the Passion of Christ, Wing Spread Publishers, 2006)

Appstelen Paulus har en stor bekymring. Til den kristne forsamlingen i Korint, skriver han:

"... men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, FOR AT IKKE KRISTI KORS SKULLE TØMMES FOR KRAFT ..." (1.Kor 1,17. Bibelen Guds Ord)

Er vårt budskap tømt for kraft? Forandrer det noe? Om så ikke er tilfelle er det da fordi vi ikke forkynner Jesu Kristi kors. For, sier apostelen, "ordet om korset ... er Guds kraft." (v.18)

Korset, synden og syndenes forlatelse

Dette bildet betyr mye for meg. Det forteller meg hvor sentralt korset må være i en kristens liv. Til menighetene i Galatia-området skriver apostelen Paulus: 'Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden." (Gal 6,14). Korset har betydning både vertikalt og horisontalt. Det handler både om Kristus og om meg.

Ved korset vil jeg alltid knele.

I ærbødighet.

For det finnes ikke noe alternativ til Kristi kors. Ikke hva vår frelse angår. Det var på korset frelsen ble tilveiebrakt.

Ved korset bekjenner jeg også mine synder.

Ikke andres, men mine. De er mange, de kan telles, de er konkrete. Knelende ved korset har man ingen unnskyldninger. Bare erkjennelser. Knelende ved korset forstår man litt mer av hva frelsen kostet. For Jesus. Ved siden av korset står to vitner. Forløperen - døperen Johannes. Og på venstre side, Hans mor. Maria, hun som bar Gud under kjolelivet. Hans mor var en av de som sto aller nærmest korset når Jesus sa: 'Far, i dine hender overgir jeg min ånd.' Tenk hva hun gikk gjennom. Profeten og bederen Simeon profeterte over Maria:

'... men også din egen sjel skal et sverd gjennombore...' (Luk 2,35)

Fastebetraktninger 2017, del 4: Gripekorset fra Gravhagen

For noen få uker siden fikk jeg en overraskende gave. Gode venner av meg hadde vært i Israel, og kjøpt med et Gripekors til meg. Det var kjøpt på det stedet i Jerusalem som ved siden av Getsemane betyr mest for meg, Gravhagen. Det var litt overveldende det hele, og jeg ble veldig glad. I tillegg til det vakre Gripekorset hadde de også med en liten gren av et Oliventre i Getsemane. Gartnerne der hadde kappet noen grener, og sagt at de kunne ta med seg et lite minne.

Jeg har brukt Gripekorset i flere år nå. Mitt er en litt mindre enn det som mine venner kjøpte i Gravhagen.

Gripekorset har betydd mye for meg. Det følger meg hele tiden. Jeg har det med meg over alt over jeg er. Enten jeg bruker det selv, eller jeg bruker det i sjelesorgsamtaler jeg har eller jeg legger det i hendene til døende. Det siste de da griper om er korset.

Når jeg bruker det selv så kan det være at jeg griper om det når jeg blir redd. For det hender jeg blir det. Når man lever med livstruende sykdom, så er ikke det så unaturlig. Så hender det jeg griper om korset når jeg preker. Bare for å minne meg om å holde meg til det mest sentrale i den kristne tro: Jesu Kristi kors, Hans død og Hans oppstandelse. Eller jeg griper om det når jeg ber. For å holde oppmerksomheten min på Jesus.

Jeg husker første gangen jeg var i Gravhagen i Jerusalem.

Det ble en så sterk opplevelse på så mange måter. Noe av det første jeg så var en gartner som raket løv. Da var jeg straks tilbake til fortellingen hos evangelisten Johannes, om Jesus som viste seg for Maria Magdalena. Du husker sikkert den:

"Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 'Hvorfor gråter du, kvinne?' spurte de. Hun svarte: 'De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.' I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var ham. 'Hvorfor gråter du, kvinne?' spør Jesus. 'Hvem leter du etter?' Hun trodde det var gartneren ..." (Joh 20,11-15a)

Å møte en gartner i Gravhagen ble som du sikkert forstår, en sterk opplevelse.

Men tilbake til Gripekorset. Det nye Gripekorset kobler nå sammen denne historien med nåtiden og med stedet der det ble kjøpt. Og i fastetiden er det vel ikke noe mer naturlig enn å gripe om korset.