Korset og selvlivets død, del 2

Det er sant at korset handler om noe som skjedde på et bestemt sted - Golgata-høyden, i en bestemt tid i menneskehetens historie. Vi snakker om Jesu soningsdød.

Men korset handler også om noe utenfor det rent historiske faktum, noe som er større enn tiden, ja, utenfor tid og rom, noe som sammenfatter alt. Det står et forunderlig vers i Åp 13,8:

'... Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.'

Korset er fra evighet av. Fra før verdens grunnvoll ble lagt.

I Hebr 13,20 leser vi: 'Men fredens Gud, han som i kraft av EN EVIG PAKTS BLOD førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus opp fra de døde.'

Denne 'evige pakts blod' er noe som ble unnfanget i Guds sinn fra tiden før verdens begynnelse.

Jessie Penn Lewis skriver: 'Hensikten med den evige pakt, inngått tilbake i evigheten, beskrevet som 'begynnelsen', var nå i ferd med å bli fullført. Den evige Sønn har ofret seg selv for å fullføre en gjerning så stor, at vårt begrensede sinn bare aner noe av dens storhet.' (Jessie Penn-Lewis: All things new. The Overcomers Litterature Trust, side 6)

Den evige blodspakten ble altså inngått i evigheten, før alle tings begynnelse. Man kan bli rent svimmel av dette perspektivet. Det er så stort at vi fatter det knapt.

I Romerbrevet skriver apostelen Paulus:

'han (Jesus) som ble gitt for våre overtredelser...' (Rom 4,25)

Dr.Forsythe i sin bok: 'The Crusiality of the Cross', skriver:

'En sann forståelse av Forsoningen møter vår tids behov for et sentrum, for en autoritet eller en kreativ kraft, noe veiledende eller et endelig mål... Dette sentrale punktet er korset, Golgata kors, selve midtpunktet i tilværelsen.' (Jessie Penn-Lewis: The Centrality of the Cross. Christian Litterature Crusade 1993, side 9)

(fortsettes)

En utøst salve

Observante blogglesere vil ha merket seg at Salomos Høysang hører med til min personlige bibellesning i 2019. Det betyr ikke at jeg ikke leser i andre bibelbøker og skrifter, men det betyr at jeg gjør djupdykk i Høysangen og kommer til å bruke et helt år på det. Nå og da vil jeg dele med bloggens lesere hva jeg finner, og Herren åpenbarer, men for det meste er dette for meg personlig.

I dag vil jeg dele med dere noen få tanker rundt vers 3 i det første kapitlet:

'Ved den herlige duften av dine gode salver er ditt navn en utøst salve. Derfor elsker jomfruene deg.'

Det hebraiske ordet som er oversatt med 'jomfruer' her kan oversettes med  'dine skjulte' eller 'de du har gjemt unna.'

Herrens NAVN er en utøst salve.                                                                                                 

'Navnet representrerer Herrens person, som alltid tiltrekkes av sjelen - for våre hjerter tiltrekkes av Personen,' skriver Jessie Penn-Lewis i sin bok: 'The Hidden Ones', utgitt i 1966, og som handler om nettopp Salomos Høysang.

Og det er dette de 'Herren har gjemt unna' opplever.

'Det er bare Bruden som kan si til Frelseren: ... ditt navn er en utøst salve.' (Richard Wurmbrand: The Sweetest song', side 32.

Hvilken enorm verdi har ikke navnet JESUS.

Frelseren: 'Hun skal føde en Sønn, og du skal gi Ham Navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.' (Matt 1,21)

Immanuel - Gud med oss.

Hans navn er legedom. Som en sårsalve. Som øyensalve.

Jeg gleder meg og fryder meg over navnet Jesus:

'Derfor har også Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham Navnet som er over ethvert navn, for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, o deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.' (Fil 2,9-11)

Jesus, Jesus, Jesus, det er noe ved det navn.
Mester, Frelser, Jesus,
som en duft etter sommerregn...

Velsign din sjel, del 1

I går gjorde jeg det jeg synes er det vakreste og mest meningsfulle jeg kan gjøre som pastor: jeg lyste velsignelsen. Først på en låve på Toten! For noen år siden hadde jeg gleden av å vie et par, nå har de fått et etterlengtet barn, og de spurte om jeg kunne forrette en barnevelsignelse. De hadde bedt sammen familie og gode venner, og etter en kort tale fikk vi lov til å bære ett år gamle Hanna fram for Herren. Ikke det at hun ikke alt var velsignet fra før av, men nå fikk vi konkret lyse Herrens velsignelse over henne. Det var sterkt når alle kom frem og tenkte lys foran Hanna, der hun ble holdt av sin mor. Det var så vakkert. Senere på ettermiddagen talte jeg i Raufoss Baptistkirke, og når jeg skulle avslutte gudstjenesten, lyste jeg Herrens velsignelse.

Når vi leser Bibelen ser vi at velsignelse er noe konkret. Det er ikke bare et ønske om gode ting, det er overføring av Guds nåde, kraft, miskunn. Velsignelse som betyr "godhet og miskunn" er noe som kan "etterlage oss alle vårt livs dager". Tenk det: forfølge oss!

Når vi leser Salmene, så støter vi av og til på et underlig uttrykk. David sier, f.eks i Salme 35,3: "Si til min sjel: Jeg er din frelse." I Salme 42 ser vi også dette at David taler til sin sjel! "Hvorfor er du så nedslått, min sjel? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise Ham for Hans åsyns frelse." (v.6) Det samme gjentar seg i vers 12. I Salme 49,19 handler det om å "velsigne sin sjel."

Hva betyr dette? Hva handler det om når en taler til sin sjel, og når en velsigner sin sjel?

Jeg tror det skjuler seg en stor velsignelse i dette, og jeg skal forsøke i noen artikler å belyse det ut fra Skriften.

I den senere tid har jeg begynt å be 1.Tess 5,23-24 over mitt liv daglig:

"Må fredens Gud Selv hellige dere fullstendig! Og må deres ånd, sjel og legeme helt og fullt ble bevart ulastelig ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst!"

Jeg gjør verset mer personlig ved å bytte ut "dere" med "meg" og "min". Dette anbefaler jeg på det varmeste! Det skjer noe med hele min bevissthet når jeg ber om at Gud må hellige meg helt igjennom, og at min ånd og sjel og min kropp skal bli bevart ulastelig helt frem til Jesus kommer igjen.

Det er forskjell på vår ånd og sjel. Jessie Penn Lewis gir denne forklaringen: "Sjelen er setet for selvbevisstheten (personligheten), og er et ledd mellom ånden og kroppen. Ånden er setet for Gud-bevisstheten og kroppen for sanse- og verdensbevisstheten." (Jessie Penn Lewis: Sjel og ånd. Phos forlaget, side 21)

Apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Efesos: "bli fylt av Ånden". (Ef 5,18) Å bli fylt av Ånden betyr at Guds Ånd som er i deg setter mot i og kontrollerer din ånd, sjel og kropp. Når din ånd er er kontrollert av Hans Ånd og kan dominere din sjel, så vil hele deg bli forvandlet til Guds sannhet og Hans intensjon for deg.

(fortsettes)

De gamle stier

Cato Iversen (bildet)har en egen internettside som kalles "De gamle stier". Her har han blant annet samlet bøker, artikler og prekener vel verd å ta en nærmere titt på! Her finnes engelske bøker av Jessie Penn-Lewis og Erich Sauer. Det finnes også en dansk utgave av "Krig mot de hellige" av Jessie Penn-Lewis. På nettsiden finner du også bøker av Lyder Engh, som jeg anbefaler på det aller varmeste. Jeg leste "Korset - universets sentrum, for en del år siden og ble både oppbygget i troen og svært grepet av budskapet. Det er en bok alle burde lese! Lyder Engh var forstander for Den Frie Evangeliske Forsamling i Møllergata i Oslo under krigen. På denne nettsiden finner du også en annen bok av ham, "Lammets vei". Den har jeg ikke lest, men den har prioritet i bunken av bøker som jeg skal lese snart. Blant oversikten over prekener som ligger ute på denne siden, finner du A.B Simpson. Men her finnes også for meg mange ukjente, men som jeg vil tro har sin bakgrunn fra De Frie Venner, som også Cato Iversen har. Denne nettsiden er en side for bibeltroskap, bibelglede og tydelighet. Noe vi trenger i vår tid. Iversen har valgt navnet "De gamle stier" på nettsiden sin. Det har sammenheng med ordene fra Jer 6,16: "Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på dem." Nettstedet finner du her:

http://home.c2i.net/DeGamleStier/