God teologi

Dette er Luther på sitt beste! 'Ikke noe menneske forstår Skriften uten at han er kjent med korset,' Og ikke bare er det et godt Luther-sitat; det er veldig god teologi.

Alt må sees i lys av Jesu Kristi kors og Jesu fullbrakt verk der. Korset er Guds plusstegn. Vi er ingenting uten korset. Uten Jesu Kristi kors ingen frelse, ingen forsoning, ingen himmel.

Korset er selve dårskapen, for menneskers øyne det komplette idioti. Men for de som tar imot korsets budskap, er korset selve Guds kraft.

Korset og selvlivets død, del 4

I forrige artikkel så vi nærmere på korset og Guds evige hensikt, i denne skal jeg nevne korsets forhold til ondskapens åndehær. Korset  går direkte til roten av ondskapen i selve dens natur, av selve mørkets rikets onde intelligens, og ødelegger den!

Jesu gjerning på korset river med rot opp og ødelegger for godt djevelens gjerninger. Triumferende lyder det i Kolosserbrevet:

'Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da han triumferte over dem på korset.' Kol 2,15.

Det betyr ikke at mørkets rike ikke lenger øver innflytelse og påvirkning, og at vi ikke lenger skal kjempe mot ondskapen, men at mørkets rike ikke lenger har noen endelig, reell makt. Det er med utgangspunkt i Jesu seier på korset på Golgata, vi bekjemper mørkets rike  ondskapens gjerninger. Ikke fra nederlag, men fra den fullstendige knusende seieren!

Mørkets makt, ondskapens makt, er brutt på grunn av Jesu Kristi kors.

Du forstår: Jesu Kristi kors inneholder en enorm sprengkraft. Om vi bare fikk se et lite glimt av d et, ville det redde oss fra fortvilelsen.

I Luk 11,22 sier Jesus:

'Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham våpnene hans, som han hadde satt sin lit til, og byttet hans deler han ut.'

Dette er hva Jesus gjorde på korset, som en del av forsoningsverket.

fortsettes

Korset og selvlivets død, del 2

Det er sant at korset handler om noe som skjedde på et bestemt sted - Golgata-høyden, i en bestemt tid i menneskehetens historie. Vi snakker om Jesu soningsdød.

Men korset handler også om noe utenfor det rent historiske faktum, noe som er større enn tiden, ja, utenfor tid og rom, noe som sammenfatter alt. Det står et forunderlig vers i Åp 13,8:

'... Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.'

Korset er fra evighet av. Fra før verdens grunnvoll ble lagt.

I Hebr 13,20 leser vi: 'Men fredens Gud, han som i kraft av EN EVIG PAKTS BLOD førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus opp fra de døde.'

Denne 'evige pakts blod' er noe som ble unnfanget i Guds sinn fra tiden før verdens begynnelse.

Jessie Penn Lewis skriver: 'Hensikten med den evige pakt, inngått tilbake i evigheten, beskrevet som 'begynnelsen', var nå i ferd med å bli fullført. Den evige Sønn har ofret seg selv for å fullføre en gjerning så stor, at vårt begrensede sinn bare aner noe av dens storhet.' (Jessie Penn-Lewis: All things new. The Overcomers Litterature Trust, side 6)

Den evige blodspakten ble altså inngått i evigheten, før alle tings begynnelse. Man kan bli rent svimmel av dette perspektivet. Det er så stort at vi fatter det knapt.

I Romerbrevet skriver apostelen Paulus:

'han (Jesus) som ble gitt for våre overtredelser...' (Rom 4,25)

Dr.Forsythe i sin bok: 'The Crusiality of the Cross', skriver:

'En sann forståelse av Forsoningen møter vår tids behov for et sentrum, for en autoritet eller en kreativ kraft, noe veiledende eller et endelig mål... Dette sentrale punktet er korset, Golgata kors, selve midtpunktet i tilværelsen.' (Jessie Penn-Lewis: The Centrality of the Cross. Christian Litterature Crusade 1993, side 9)

(fortsettes)

Korset og selvlivets død, del 1

I noen artikler som vil bli publisert denne sommeren, skal vi se nærmere på Jesu Kristi kors og korsets betydning for vår vandring med Gud. 'Vi blir aldri ferdig med korset,' skriver Lyder Engh, som i sin tid var forstander i Den evangeliske forsamling i Oslo, og legger så til: 'Vi gjør oss ikke en engangserfaring, en første berøring med korset og så går bort. Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen for våre liv. Du kan ikke lese Bibelen uten å oppdage at alt dreier seg om korset. Uten korset ville vi aldri hatt noen Bibel.' (Lyder Engh: Korset - universets sentrum. Eget forlag, side 7)

Utgangspunktet for denne serien er apostelen Paulus' ord i Gal 6,14:

'Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.'

Og hans ord fra 1.Kor 1,17-18:

'For Jesus Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, for at ikke Kristi kors skulle TØMMES FOR KRAFT. For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.' (Bibelen Guds Ord)

Hva mener vi så med Jesu Kristi kors?

'Når vi snakker om korset,  mener vi Jesu død, begravelse, oppstandelse, himmelfart og herliggjørelse. Vi ikke bare tenke Jesu død og gravleggelse, når vi tenker på korset. Korset er en svært sammensatt ting.' (T.Austin-Sparks. Sitert fra en preken holdt i Honor Oak, London under 2.verdenskrig)

Korset er veien til alt og den eneste veien til alt her og nå når det gjelder Guds vilje. Det er en djup sannhet. Alt som skjer med oss må sees i lys av korset, også når vi ber om å få leve i Guds vilje, og særlig når vi ikke får det vi ber om. Da må vi grunne på ordene fra Gal 6,14: 'For ved det (korset) er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden'. Korset innevarsler selvlivets død.

Det er ingen vei inn i Guds vilje utenom korset. Alt finnes i korset. Vi kan ikke gjøre noen utenom korset. Skal vi forstå Guds vilje og Guds handlemåte så må vi se alt i lys av korset.

Korset må derfor ikke bli en teori, men en ERFARING i våre liv.

'Korset må bli eksperimentelt, noe har gjort oss erfaringer med selv,' sier T.Austin Sparks.

Korset er med andre ord ikke bare en historisk kjennsgjerning, men noe vi gjør oss daglige erfaringer med.

(fortsettes)

Lønnkammerets hemmeligheter, del 3

Jeg går i korsets skole, og erkjennner at jeg aldri vil uteksamineres. Det er stadig noe nytt å lære. Jeg er stadig oppe i prøver som handler om dette faget, som beskrives slik:

'Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever,  men Kristus lever i meg.' (Gal 2,20)

 Læreren min sa her om dagen:

'Du står ikke ved en korsvei. Du står ved korset. Har du blitt forrådt? Da er du nær ved ditt korset. Har du blitt avvist? Da er du kommet enda nærmere.

Ikke stikk av nå. Hvis du går glipp av din korsfestelse, går du glipp av din oppstandelse! Strekk ut dine hender fra side til side, som et kors, og la selvlivet ditt dø.'

Korsets tydelige språk

"Timen er kommet," sier Jesus, "da Menneskesønnen skal bli forherliget." (Joh 12,23) Hvordan og når skal han bli forherliget? Er det i oppstandelsens første påskedag? Ikke bare da, men også tidligere. I Johnnesevangeliet blir det tydelig hvordan Jesus får sin herlighet allerede på korset. Når Jesus tenker på den herlighet som Faderen vil gi ham, tenker han på døden. Han er hvetekornet som faller i jorden og dør, og som dermed gir rik høst.

Jesus hadde ennå ikke vist hele sin kjærlighet. Når han henger der på korset, viser han den "til det siste" (Joh 13,1). Der får han sin herlighet, der åpenbares hans og Faderens ufattelige kjærlighet. 

Hele den kristne tradisjonen viser oss at det bare er når vi ser opp mot korset at vi kan få et glimt av Guds herlighet. Alle helgener har vært fascinert av korset. Jesus sier selv: "Når jeg blir løftet opp fra jorden (det sil si: løftet opp på korset) skal jeg dra alle til meg" (Joh 12,32). Korset åpner himmelens dør på gløtt. På korset ser vi noe av kjærlighetens herlighet.

På langfredag kneler vi foran korset og kysser vår korsfestede Herres føtter. Dette er ingen tom gest. Vi kneler for ham som stråler i all sin herlighet fordi han ble løftet opp på korset. 

Hvis vi så oftere opp mot korset, så ville vi oppgi enhver tanke på å anklage Gud for å ikke bry seg om oss. Da ville det bli umulig å påstå at han har forlatt oss."

- Wilfrid Stinissen i boken "I Guds tid", Verbum forlag 1994, side 90.

Billedtekst: Det enkle trekorset på inngangsdøra til Kristi himmelfartskapellet. Foto: Kurt Urholt

Korset i våre liv

Vår første relasjon til korset skjer i dåpen, der vårt gamle menneske ble korsfestet, slik at de ikke lenger er slaver under synden.

Korset har kirken båret under martyrperioder, og under alle slags forfølgelser som har rammet kirken under alle epoker.

Det forunderlige i dette er at kirken har båret korset med glede og tålmodighet, uten å klage eller beklage seg over det. 

Korset har i det kirkelige liv blitt noe man lengter og strever etter. De kristnes tilnærming til døden gjorde hedningene rådville. For de så i den troen på en salig evighet, forakt for denne verden og alt som fantes i denne av gledesemner og nytelse.

Fengslene forvandles til plasser for tilbedelse. Der lød sang og lovprisning og bønner fra kristne som var rede til å dø.

Det tredje området for korset i våre liv: vi bærer korset gjennom den trange porten. Der begrenser man seg for Herrens skyld. Man holder seg langt borte fra verden og all dens begjær. Og for Herrens skyld blir alt annet forringet. Under bønneváker, faste, askese, selvdisiplin og urettferdig behandling.

Hit hører også tretthetens kors... For man blir trett i tjenesten for Herrens skyld. Apostelen Paulus beskriver hvordan man tretter seg ut i korsfestelsen av kroppen med dens begjær, i striden og korsfestelsen av tankene, og i seieren over selvet. Men han er også seg bevisst at "de skal få sin lønn hver etter sitt eget arbeid." (1.Kor 3,8).

Den kristne tro kan ikke under noen omstendighet skilles fra korset... Herren Jesus talte åpent med oss om dette. Han sa: "Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld..." (Matt 10,22)

Vi gleder oss over korset, og ønsker det velkommen, for vi ser vår styrke i det. Som apostelen sa: "For ordet om korset er dårskap for den som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18)

- Shenouda III, pave og patriark av Aleksandria og dermed leder for Den koptiske kirken i Egypt. Shenouda III ble født i 1923 i Asyut i Egypt 3. august 1923, og døde 17. mars 2012. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Hvorfor jeg bærer et kors rundt halsen

Artikkelen du er i ferd med å lese, og som jeg har oversatt, er skrevet av 74 år gamle Johann Christoph Arnold (bildet), og nåværende hovedleder for den anbaptistiske Bruderhof-bevegelsen. Jeg har holdt kontakt med Bruderhof siden begynnelsen på 1970, og disse folkene har betydd mye for meg. Johann Christoph Arnold, som har skrevet en rekke bøker, måtte flykte på grunn av sin tro, sammen med sine foreldre fra Nazi-Tyskland til Paraguay, og har senere bosatt seg i en anabaptistisk kommunitet i USA. Han har et stort hjerte for de utslåtte, de fattige og lidende:

Ganske nylig bestemte jeg meg for å bære et lite kors rundt halsen min hver dag. Dette er noe jeg slett ikke ville tenkt at jeg skulle gjøre noen gang, men i det jeg er vitne til at samfunnet ødelegger seg selv fordi man ikke lenger bryr seg om evangeliet, har jeg følt meg overbevist om at dette er noe jeg bør gjøre. Hver gang jeg ser på korset, minner det meg om Jesus. Det ansporer meg til handling, til økt innsats for menneskeheten og for landet jeg bor i. Det øker også min lengsel etter at også andre mennesker finner mot til å bære et kors, drevet av en enkel kjærlighet til Jesus.

Korset minner meg om at jeg trenger å be mer, spesielt for nasjonen vår, at vi må vende oss bort fra våre avguder og vende tilbake til Gud. La oss også be om vanlig fornuft, slik at våre ledere blir påminnet hva det var som drev våre forfedre til å forlate Europa og forfølgelsene der. Landet vårt vil bare bli et betydningsfullt land om vi setter vår lit til Gud, og ikke til oss selv. Bønn er den sterkeste kraften vi har, la oss ikke neglisjere den.

Hvis flere mennesker ville bære korset og representere Den Ene som ble korsfestet på det, vil mye mer håp bli brakt til de syke, de gamle, til alle de som desperat søker etter kjærlighet og tilfredsstillelse, ikke minst i ekteskapet og familielivet. Når vi har Jesus og Hans Ånd med oss hver dag, så vil vi oppdage at det er noe som er galt og noe som er rett, spesielt i forhold til ekteskap og seksualitet. For vår Gud er ordens Gud. Først skapte Han mannen, så kvinnen - og ba dem være fruktbare og forøkende. Så sa Han at alt var såre godt. La oss ikke forsøke å endre dette, for som Paulus skrev til Galaterne: Gud lar seg ikke spotte.

Korset minner meg om at jeg ikke er alene i min tro. Det er talløse andre som bærer korset. Jeg kjenner takknemlighet for hver eneste en av dem, og håper at mange vil vitne om Jesus på denne måten. Jesus er der for alle og Han elsker alle. Han kom ikke for å dømme og fordømme verden, men for å frelse den. Til en kvinne sa Han bare disse ordene: 'Heller ikke jeg fordømmer deg, gå og synd ikke mer'. Korset betyr frihet fra synden.

Korset jeg bærer rundt nakken er veldig lite, men hver dag minner det meg om det store korset hvor Jesus døde - Hans død var for meg og deg. Når jeg bærer det, bringer det med seg Hans kjærlighets og tilgivelsens Ånd inn i mine daglige handlinger. Slår du lag med meg?

Åndelig veiledning i en overfladisk tid, del 4

I dag spørres det etter hvor relevant du er. Om det budskapet du formidler har gjennomslagskraft, og når ut. Det har lite eller ingen ting med kristen tro å gjøre, om korset mangler.

Kristen tro kan aldri løsrives fra korset. Sann kristen tro handler om en Mellommann, som er sann Gud og sant menneske, naglet fast til et kors. Det handler om blod og smerte, lidelse og død Den eneste veien til Gud går gjennom Kristi korsdød, og et budskap hvor dette mangler, kan gjerne begeistre mange, men det har ingen frelsende kraft.

'Vi blir aldri ferdig med korset', skriver Lyder Engh i sin gode bok: 'Korset - universets sentrum', og legger til: 'Vi gjør ikke en engangserfaring, en første berøring med det og så går bort. Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen for vårt liv'.

Når vi presenteres for et budskap om kjærlighet, om nåde og om aksept, som ikke har sitt utgangspunkt i Jesu Kristi kors, i Hans død og i Hans oppstandelse, så er det et annet evangelium vi får presentert. Det er sukret for en tid som vår. Det passer godt inn i de flestes liv, fordi man trenger ingen omvendelse, ingen syndserkjennelse, bare gode følelser og opplevelser. Men det er ikke en kristen tro.

Går vi til åndelige veiledere som forteller oss at det ikke er noen synd å bekjenne lenger, ikke noe oppgjør som må tas, ikke noe behov for å snu deg 180 grader og gå en annen vei, så er det forførende ånder du lytter til, og ikke kristen tro.

Kristen tro taler sant om livet, om døden og evigheten, om himmel og om en evig fortapelse. Den forteller deg at det er bare en vei til Gud, og den veien går gjennom Jesus Kristus. Ikke noe annet og ingen annen enn Jesus, og bare Jesus, kan frelse deg.

Er det kristen tro du blir presentert så vil en åndelig veileder, som lever sant med Gud, fortelle deg at denne troen ikke endres eller tilpasses med årene eller situasjonen. Han eller hun vil fortelle deg at denne troen er overlevert - en gang for alle. Denne overleverte troen bekjenner seg til Guds ord som absolutt autoritet hva angår liv og lære, og den har ikke gått ut på dato. Den vil ikke være i strid med Guds ord på noe punkt. Den følger ikke tidsånden og strømningene i tiden.

Det kan være at du hører noe annet: at vi lever i en annen tid, og må forstå Guds ord på en annen måte, enn det apostlene forstod. De visste ikke så mye som vi vet i dag. Tro ikke på dem, og skygg unna slike mennesker. Det kan være at de forteller deg at det er kristen tro de presenterer for deg, men det er langt fra sannheten. De er ikke veiledere, men villedere! Bibelens ord står fast.

En rød lampe bør lyse når det står frem mennesker i vår tid og lærer noe helt annet enn det kirken har lært i 2000 år, om frelse, evig liv, evig fortapelse, nåde, ekteskap, moral - bare for å nevne noe. Vår tid er full av overmodige mennesker som mener seg å vite bedre enn apostlene, og Herren Jesus selv. Det gjør de ikke. En teolog skrev i et innlegg forleden dag dette: 'Undrer meg på om Jesus forutså at dette ville skje'. Da har man med et pennestrøk fratatt Jesus Hans guddommelighet.

Bibelens budskap om Jesu Kristi kors er både et horisontalt og et vertikalt budskap. Jesus sa nemlig følgende:

'Så sa han TIL ALLE: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv OG HVER DAG ta sitt kors opp og følge meg'. (Luk 9,23)

Sann kristen tro handler ikke om jeg føler det godt eller ikke, men om dette:

Å fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp for å følge Jesus!

Jeg vil si med apostelen Paulus:

'Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden'. (Gal 6,14)

'For ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft'. (1.Kor 1,18)

'Jeg vil ikke vite noe annet iblant dere enn Jesus Kristus, og ham korsfestet'. (1.Kor 2,2)

(fortsettes)

SISTE: Kristen bok på kurdisk presentert på internasjonal bokmesse i Tyrkia!

Det du er i ferd med å lese er oppsiktsvekkende gode nyheter!

8.november i år ble gikk den 33 Internasjonale bokmessen i Istanbul av stabelen. Blant alle de tusener av bøker som ble presentert fantes også kristne bøker på kurdisk! Dette er virkelig bemerkelsesverdig. Tyrkia har et svært anstrengt og fiendtlig forhold til kurderne, og landets muslimske myndigheter er ikke akkurat vennligsinnet overfor kristne.

Bøkene som ble presentert blant de 850 forlagene verden over var 'Mitt liv, min tro' (oversatt til tyrkisk og ungarsk), 'Korsets budskap' (oversatt til tyrkisk, ungarsk og kurdisk) samt 'Gud - helbrederen' (oversatt til tyrkisk).

Forfatteren er Dr. Jaerock Lee, et nærmest ubeskrevet blad i Norge, men han er pastor for en av Sør-Koreas største presbyterianske menigheter. Pastor Lee leder et menighetsnettverk på 9.000 menigheter med tilsammen 120.000 medlemmer. Hans bøker er oversatt til en rekke språk, og han regnes av de 10 mest innflytelsesrike kristne lederne i verden - og vi har knapt nok hørt om ham! Det sier litt om hvor provinsielt Norge er.

Før 2002 lå det sterke føringer og begrensninger på å bruke kurdisk i Tyrkia. I mars 2006 ga tyrkiske myndigheter overraskende tillatelse til å sende TV programmer på kurdisk, og nå skjer altså dette: kristne bøker på kurdisk presenteres på en offentlig bokmesse, og ikke en hvilken som helst bokmesse heller.

Dette er virkelig dagens store gladmelding! La oss nå be om at mange kurdere må lese 'Korsets budskap', og gjennom denne boken få møte Jesus som deres personlige Frelser og Herre.

Billedtekst: Korsets budskap på kurdisk.