10 ting jeg skulle ønske Jesus aldri hadde sagt. Del 3

Her er tredje del av artikkelen til Charles E.Moore, om kontroversielle ting Jesus har sagt og som utfordrer oss i vår etterfølgelse av ham. Første del ble publisert fredag 2. oktober, del to mandag den 5.oktober:

3. Vend det andre kinnet til (Matt 5,39). 'Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til'. Hvem tror Jesus at jeg er? Jeg vet hvem jeg er når det tetter seg til. Om jeg ikke kan slå tilbake, kan jeg bite tilbake. Han vet hvordan jeg er. Dessuten, vil det å sette et ondt menneske ut av spill gjøre verden til et bedre sted? Gud vender i hvert fall ikke et blindt øye til ondskapen, og hvis vi leser slutten på historien, vil Han heller ikke gjøre det i framtiden.

Kanskje er Jesus ute etter at våre holdninger skal være annerledes - ikke å ha noen dårlige følelser til våre fiender, selv om vi må forsvare oss eller de rundt oss mot dem. Men problemet her er at Jesus ikke adresserer holdninger. Han refererer til virkelige livssituasjoner. En romersk soldat, for eksempel, kunne helt lovlig kreve av en som passerte ham at han skulle bære bagasjen hans en drøy kilometer - hvis ikke! Jesus ønsker ikke bare at vi skal tenke eller snakke annerledes om våre fiender, men gjøre godt mot dem.

Heller ikke ber Jesus om å vende det blinde øyet til. Han snakker om det andre kinnet - det venstre, det ene som vil tvinge vår motstander til å bruke sin skitne neve til å slå oss, han ønsker vi skal vende oss bort. En slik handling minner den som er sint hvem han slår - et medmenneske, lik ham selv, som også er skapt i Guds bilde. Og dette vil, slik ordspråket sier, gjøre at vi 'samler glødende kull på hans hode'. (Rom 12,20) og stoppe den som gjør galt i selve handlingen og hjelper ham til å forstå at når vi utnytter en annen person skader vi dem ikke bare, men vi fornedrer oss selv.

Å vende det andre kinnet til er aldri enkelt. I det minste har jeg funnet ut at det er slik. Det krever en vilje til å se Guds bilde i hvert menneske, til og med dem som sårer oss og utnytter oss. Det krever at vi erkjenner at takket være Guds nåde er vi i stand til det.

Vi og våre fiender er ett. Og så, når vi vender det andre kinnet til, vinner vi dem for det gode og det er en kraftfull ting. Det er det eneste som kvitter oss med ondskapen i verden og i oss.

(fortsettes)

Åndelig veiledning i en overfladisk tid, del 4

I dag spørres det etter hvor relevant du er. Om det budskapet du formidler har gjennomslagskraft, og når ut. Det har lite eller ingen ting med kristen tro å gjøre, om korset mangler.

Kristen tro kan aldri løsrives fra korset. Sann kristen tro handler om en Mellommann, som er sann Gud og sant menneske, naglet fast til et kors. Det handler om blod og smerte, lidelse og død Den eneste veien til Gud går gjennom Kristi korsdød, og et budskap hvor dette mangler, kan gjerne begeistre mange, men det har ingen frelsende kraft.

'Vi blir aldri ferdig med korset', skriver Lyder Engh i sin gode bok: 'Korset - universets sentrum', og legger til: 'Vi gjør ikke en engangserfaring, en første berøring med det og så går bort. Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen for vårt liv'.

Når vi presenteres for et budskap om kjærlighet, om nåde og om aksept, som ikke har sitt utgangspunkt i Jesu Kristi kors, i Hans død og i Hans oppstandelse, så er det et annet evangelium vi får presentert. Det er sukret for en tid som vår. Det passer godt inn i de flestes liv, fordi man trenger ingen omvendelse, ingen syndserkjennelse, bare gode følelser og opplevelser. Men det er ikke en kristen tro.

Går vi til åndelige veiledere som forteller oss at det ikke er noen synd å bekjenne lenger, ikke noe oppgjør som må tas, ikke noe behov for å snu deg 180 grader og gå en annen vei, så er det forførende ånder du lytter til, og ikke kristen tro.

Kristen tro taler sant om livet, om døden og evigheten, om himmel og om en evig fortapelse. Den forteller deg at det er bare en vei til Gud, og den veien går gjennom Jesus Kristus. Ikke noe annet og ingen annen enn Jesus, og bare Jesus, kan frelse deg.

Er det kristen tro du blir presentert så vil en åndelig veileder, som lever sant med Gud, fortelle deg at denne troen ikke endres eller tilpasses med årene eller situasjonen. Han eller hun vil fortelle deg at denne troen er overlevert - en gang for alle. Denne overleverte troen bekjenner seg til Guds ord som absolutt autoritet hva angår liv og lære, og den har ikke gått ut på dato. Den vil ikke være i strid med Guds ord på noe punkt. Den følger ikke tidsånden og strømningene i tiden.

Det kan være at du hører noe annet: at vi lever i en annen tid, og må forstå Guds ord på en annen måte, enn det apostlene forstod. De visste ikke så mye som vi vet i dag. Tro ikke på dem, og skygg unna slike mennesker. Det kan være at de forteller deg at det er kristen tro de presenterer for deg, men det er langt fra sannheten. De er ikke veiledere, men villedere! Bibelens ord står fast.

En rød lampe bør lyse når det står frem mennesker i vår tid og lærer noe helt annet enn det kirken har lært i 2000 år, om frelse, evig liv, evig fortapelse, nåde, ekteskap, moral - bare for å nevne noe. Vår tid er full av overmodige mennesker som mener seg å vite bedre enn apostlene, og Herren Jesus selv. Det gjør de ikke. En teolog skrev i et innlegg forleden dag dette: 'Undrer meg på om Jesus forutså at dette ville skje'. Da har man med et pennestrøk fratatt Jesus Hans guddommelighet.

Bibelens budskap om Jesu Kristi kors er både et horisontalt og et vertikalt budskap. Jesus sa nemlig følgende:

'Så sa han TIL ALLE: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv OG HVER DAG ta sitt kors opp og følge meg'. (Luk 9,23)

Sann kristen tro handler ikke om jeg føler det godt eller ikke, men om dette:

Å fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp for å følge Jesus!

Jeg vil si med apostelen Paulus:

'Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden'. (Gal 6,14)

'For ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft'. (1.Kor 1,18)

'Jeg vil ikke vite noe annet iblant dere enn Jesus Kristus, og ham korsfestet'. (1.Kor 2,2)

(fortsettes)

Åndelig veiledning i en overfladisk tid, del 1

Vi lever i en svært overfladisk tid - også hva åndelighet angår. Jeg er sliten av alle trendene, bølgene, den opphausede stilen og tivoliseringen av gudstjenesten. Derfor har jeg i mer enn 30 år - siden jeg først stiftet bekjentskap med ørkenfedrene og ørkenmødrene - lengtet etter det rene vannet, et uskapte lyset, det levende brødet. Etter stillheten, Guds nærværet.

I denne tiden har jeg stiftet bekjentskap med mennesker som har levd et djupere liv med Gud. Som staretsen Varnava (bildet). En starets er et menneske, som Gud på en spesiell måte har gitt en gave til å veilede andre i deres vandring med Gud. De er ikke nødvendigvis en prest eller en munk, men kan gjerne være en lekmann. De har evnen til å skille ånder, og har som oftest en profetisk gave. Alle har det til felles at de bærer med seg Guds nærvær.

Varnava, som jeg her skal skrive om, hvis borgerlige navn var Vassilij Merkulov, var født 1831 i en gudfryktig bondefamilie hvor faren var leiledning. De bodde i en landsby nær Tula, en by 200 kilometer sør for Moskva. Hans mor øvet en sterk innflytelse på den unge Vassilij. Moren, som senere skulle bli nonne, lærte ham å be og gå regelmessig til gudstjeneste.

Når Vassilij var ni år gammel flyttet familien Merkulov nærmere Moskva. Det skulle bli helt avgjørende for den unge guttens vandring med Gud. Like i nærheten av klosteret Hl.Sergius kloster av den hl.Treenigheten, fantes det et eneboersted som kaltes Getsemane. Her bodde munken og staretsen Gheronty. Denne munken, som levde så nær Gud, skulle komme til å bety svært mye for Vassilij.

Når han ble 20 trådte han inn i Hl.Sergius klosteret som novise. Rett etter dette flyttet staretsen Gheronty etter, som ble en åndelig far for ham. Hos Vassilij ble det skapt en djup lengsel etter å leve i Guds nærhet. Det gikk ikke en måned uten at han gav uttrykk for at han ville gjøre som sin læremester, trekke seg tilbake for å leve i stillhet og bønn. Han fikk lov å prøve seg i Getsemane sketen. Hans åndelige far overlot ansvaret for Vassilij til broder Daniel, en annen munk som levde alene i skogene i nærheten.

Åndelig veiledning og disippelskap 
Jeg merker meg dette: en kristen som ønsker å trekke seg tilbake for å leve i stillhet og bønn, trenger en åndelig veileder. Selvfølgelig er dette spesielt for en som er munk og er tilknyttet et kloster. Men ingen burde vandre alene. Alle burde ha privilegiet av å ha en åndelig veileder. En skriftefar. Etterlatt til oss selv, står vi i fare for å utvikle en sterk individualisme, og uten noen som ser oss og som vi kan være transparante overfor, står vi i fare for å bli åndelig hovmodige og et lett bytte for vår sjelefiende. Jeg har forundret meg mye over hvor lettvint vi tar dette med at Jesus kaller oss til 'å gjøre disipler'. I dag blir man kristen ved å rekke opp en hånd, og så fremsi en 'frelsesbønn', og så skal man stå på egne bein. I det sekulære liv kurses vi i alle ting, men når vi blir kristne synes det som om det er opp til oss om hvordan vi best mulig skal klare oss selv. Ikke minst gjelder dette vårt bønneliv, hvor det nærmest forutsettes at vi skal ha forstått bønnens innside med det samme!

Men modne, trygge veiledere er ikke lett å finne. Ikke menn eller kvinner som lever hva de lærer. Som ikke bare formidler teorier, men som er medvandrere. Du kan forsøke å finne en så skal du se hvor vanskelig det kan være.

Derfor er det en stor nød hos meg etter å be fram åndelige fedre og mødre - staretser, om du vil. Mennesker som er prøvd i livets skole. Som vet hva kamp og lidelse er for noe. Og som har gjort seg djupe erfaringer med Gud.

(fortsettes)

Hvor frelst er vi? Del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til dr.Michael Brown (bildet):

Jesus gjorde det smertefullt klart til den store mengden som reiste sammen med Ham:

'Om noen kommer etter meg, og ikke hater sin far og mor og kone og barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel... Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier'. (Luk 14,26-27 og v.33)

Hvem tror vi egentlig at vi lurer? Det er tid for å beregne kostnadene!

Kanskje det er sant at virkelig har 'kommet til Jesus'; men kan vi si at vi følger Ham? Kanskje vi har trodd 'de gode nyhetene'; men bærer vi våre kors? Jesus befalte oss om å 'Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler'. (Matt 28,19) Kanskje vi trenger å bli disipler først?

Ja, frelse er 'av nåde, ved tro', og vi kan ikke legge noe til. Men det er Guds nåde som 'opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den vereden som nå er'. (Tit 2,12) Og sann tro er kjent av hva den gjør, siden 'troen uten gjerninger er unyttig'. (Jak 2,20)

Paulus advarte efeserne om å la noen forføre dem med tomme ord: 'For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk - han er jo en avgudsdyrker - har arv i Kristi og Guds rike'. (Ef 5,5)

Tror vi at Guds standard er endret? Går 'kjødelige kristne' til en 'kjødelig himmel'? Nei.

'For uten helliggjørelse skal ingen se Herren ... De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster ... Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!' (Heb 12,14;Gal 5,24;1.Kor 6,19-20)

Vi må komme til enighet om disse ordene.

Disippelskap er ikke en valgmulighet. Det er heller ikke billig. Peter sa det slik: 'Se, vi har forlatt alt og fulgt deg'. (Mark 10,28)

Hva har vi forlatt for å følge Ham?

Den fullstendige oversikten over Jesu bud og befalinger, del 6

Her følger den sjette og siste delen av den fullstendige oversikten over Jesu befalinger og bud slik vi finner dem i Det nye testamente:

Elsk brødrene
101: Elsk hverandre slik jeg har elsket dere (Joh 15,12) 
102: Forakt ikke en av disse mine minste (Matt 18,10-14)
1o3: Lev i fred og forsoning med din bror (Mark 9,50 og Matt 5,24)
104: Hvis din bror synder mot deg, gå til ham (Matt 18,15)
105: Om bror synder mot deg mange ganger, tilgi ham (Luk 17,3-4)
106: Døm ikke etter utseende (Joh 7,24 og Matt 7,3-4)
107: Fordøm ikke (Luk 6,37)

Fullkommen kjærlighet
108: Vær fullkomne (Matt 5,48)
109: Selg alt du har og gi almisser (Matt 19,21; Luk 12,33)
110: Elsk dine fiender (Matt 5,44 og 26,52)
111: Gjør godt mot dem som hater dere (Luk 6,27-28)
112: Lån bort og forvent ikke å få det tilbake (Luk 6,35)
113: Motstå det onde (Matt 5,39-41)
114: Hold ut, så skal dere vinne livet (Luk 21,19)

Trofast inntil døden
115: Vær tro inntil døden (Åp 2,10)
116: Hold fast på det du har (Åp 3,11)
117: Når du blir forfulgt, fryd deg! (Luk 6,23)
118: Ikke bekymre deg for hva du skal si når du blir arrestert (Matt 10,19)
119: Hold opp med å murre (Joh 6,43)
120: Se opp, løft deres hoder (Luk 21,28)

Forkynn evangeliet
121: Forkynn evangeliet for all skapningen (Mark 16,17 og Matt 10,7)
122: Forkynn omvendelse (Luk 24,46-47)
123: Døp disipler (Matt 28,19)
124: Undervis dem (Matt 28,20)
125: Forkynn det jeg sier (Matt 10,27 og Mark 4,22)
126: Fø mine lam (Joh 21,15-17)
127: Helbred de syke (Matt 10,8)

Visdom
128: Vær kloke som slanger og troskyldige som duer (Matt 10,16)
129: Ta dere i vare for menneskene! (Matt 10,17)
130: Bry dere ikke om blinde veiledere (Matt 15,12-14)
131: Gi ikke hundene det hellige (Matt 7,6)
132: Bli værende hos de som er verdige til det (Matt 10,11)
133: Rist støvet av føttene der de ikke tar imot dere (Luk 9,5 og 10,10-11

"Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord ... Matt 14,23)

Å leve etter en regel, del 2

I den første artikkelen i denne serien skrev jeg om betydningen av å leve etter en bestemt åndelig regel. En slik daglig rytme kan hjelpe oss til å leve nær Gud, og la hele livet bli preget av dette. Nå kan en slik åndelig regel være forskjelig fra menneske til menneske. Det er viktig at man finner frem til noe som kan passe den enkelte av oss. Alt passer ikke alle.

En enkel livsregel kan inneholde følgende:

1. Bibellesning, f.eks Lectio Divina.

2. Stillhet og avsondrethet

3. Tidebønn

4. Studier

Vi skal se litt nærmere på disse fire punktene, men før jeg gjør det vil jeg si noe om betydningen av å leve enkelt og på den måten forenkle ting. Vi må passe oss så vi ikke lager en for komplisert regel å kunne etterleve, og det er viktig å kunne prøve seg frem. Når du så har funnet deg det som passer deg, så hold deg til det du har bestemt deg!

Det er viktig å ikke gå fra det ene til det andre, men heller holde ut med det man har bestemt seg for. Da kan man evaluere etter en stund, men i den fasen man prøver det ut, bør man holde fast ved det han har bestemt seg for å prøve ut. Det er flere årsaker til dette, men en av de viktige er at man lærer at man aldri kan lodde djupt om man hele tiden leter etter nye steder å kunne borre!

Vi må lære oss utholdenhet. Det er en vanskelig lekse å lære. Det vet jeg av egen erfaring.

La oss se på disse fire punktene hver for seg.

(fortsettes)

På bildet ser du deler av retreatstedet vårt. Det er tatt der hvor Kristi himmelfartskapellet står, og vi ser Stabburet fra 1850, en av overnattingskoiene, og vi ser noen av bønnehagene våre. Her lever noen av oss ut våre egne åndelige regler. Hver torsdag feirer i en nattverdgudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet og på sikt håper vi å kunne be faste tidebønner her.  (Foto: Benedicte Hansen)

Gjør alle folkeslag til disipler, del 1

Jesu ord er ikke til å misforstå, eller?

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å holde det jeg har befalt dere." (Matt 28,19-20a)

Ordene er kjent som misjonsbefalingen. Den første delen av verset: "Gå" er noe vi har forstått. Siden begynnelsen har kristne fulgt kallet til å forkynne evangeliet, selv på de mest avsidesliggende strøk av kloden. Og godt er det! For det er bare gjennom forkynnelsen av evangeliet at mennesker kan komme til tro og bli født på ny: "Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord." (Rom 10,14b-17)

Men den andre delen av misjonsbefalingen, har vi forstått den?

"Gjør alle folkeslag til disipler ... lær dem å holde alt det jeg har befalt dere."

Jeg er ikke like sikker på om vi har fullført den andre delen av misjonsbefalingen. Jeg tror Kristi menighet ville ha sett ganske annerledes ut om vi hadde tatt det å gjøre disipler, på ramme alvor. Kanskje ville verden forlengst ha hørt evangeliet om så hadde skjedd.

I flere måneder nå har jeg opplevd at Gud har talt til meg om betydningen av disippelgjøringen, og vi skal i en serie artikler se nærmere på hva det vil si å gjøre disipler. For det var det de skulle bli, de som en dag fikk høre evangeliet, og responderte. De skulle bli disipler, som igjen gjorde disipler, som igjen gjorde disipler. Det var slik de første kristne holdt på - og det ble resultater av det. Hele den daværende kjente verden fikk høre evangeliet.

(fortsettes)

Guds kall til etterfølgelse er et unikt kall til den enkelte

Det finnes ting vi alle har behov for: Guds nåde, Hans kjærlighet, Hans omfavnelse. Der er vi alle like, og behovene for nettopp dette er umettelige. Ånden skaper tørsten i våre liv etter mer av Ham.

Men så er det en fare i det å generalisere og tro at andre opplever ting akkurat som vi.

Peter var opptatt av hvordan det skulle gå med Johannes. Jesus var opptatt av at Peter skulle være mer opptatt av èn ting. Han sa: Følg meg!

Det er vårt kall. Og denne etterfølgelsen kan fortone seg forskjellig fra person til person. Corrie ten Boom sa en gang: Nå Gud kaller deg, snu deg ikke for å se "hvem som følger etter deg! Følg Herren!" Her ligger det en djup hemmelighet. Herrens kall til oss er personlig. Noen ganger vil det bli misforstått av andre. Det er prisen vi må betale for å følge Ham som elsker oss.

Det betyr ikke at vi ikke vandrer veier som ligner på hverandre. For vi går jo den samme Veien. Derfor kan vi lære av hverandre, men ikke nødvendigvis kopiere den andres vei. Målet er likevel det samme for oss alle.