Åndelig veiledning i en overfladisk tid, del 2

18 år skulle Vasilij tilbringe som novise før han avla sitt første monastiske løfte. Når han var 30 år avslørte hans åndelige far hva som Herren hadde sagt til ham, om Vasilij. Herren hadde sagt til Gheronty at Vasilij var en startets og at hans kall var 'å tjene den lidende menneskehet med kjærlighet'.

I det han hadde sagt dette gav han to biter av et nattverdbrød til Vasilij og sa: 'Gi de sultne mat med disse, for det er Guds vilje å mate dem med Ordet og Brødet'. Å gi folk Ordet betydde at han skulle gi dem Jesus, gi åndelige råd som var prøvd på Guds ord og i levd liv. Å gi folk Brødet handlet også om å gi dem Jesus, i synlig brøds skikkelse, men også hjelpe dem i deres materielle nød.

Vasilij syntes ikke noe særlig om dette. Han ville leve som eneboer, og han visste alt for godt hva det innebar å være en starets. Så han søkte sin åndelige far og ba ham inderlig om ikke å legge denne byrden på ham. Men hans åndelige far kunne ikke nulle ut Guds kall og endre Guds vilje. Det kan intet menneske. Han velsignet derimot Vasilij og gav ham tillatelse til at han kunne vende tilbake til sitt eneboersted for en tid.

Dagen etter fant den unge munken sin åndelig far lammet. Han hadde mistet sin taleevne og to dager deretter sovnet han stille inn.

Vasilij satte nå sitt håp til hans andre åndelige far, broder Daniel, og håpet at denne kunne frita ham fra det kall Gud hadde gitt. Men broder Daniel forsikret ham at hans kall var å ta sitt kors opp og følge Jesus ved å veilede andre mennesker. Han pekte også på dagen da Guds vilje ville bli satt ut i livet, nemlig den dagen da broder Daniel døde.

Og det skjedde nøyaktig slik han hadde forutsagt. I 1885 minnet Daniel igjen Vasilij om den oppgaven som lå foran ham. Når Vasilij igjen med tårer ba broder Daniel om å frita ham fra dette store ansvaret med å være sjelesørger, begynte Daniel plutselig å blø fra munnen. Vasilij tok ham i sine armer, og slik døde broder Daniel, i armene på sin disippel.

Året etter avla Vasilij nok et monastisk løfte, og han tok navnet Varnava. Det er hebraisk og betyr: trøstens sønn. Fra da av trådte han inn i sitt kall som starets. Herren gav han samtidig helbredelsens og klarsynets eller profetiens gave.

Nå begynte de lidende undertrykte å strømme til Varnava fra alle kanter. En av de som besøkte ham var også en professor ved navn Vvedenskij fra det teologiske fakultetet i Moskva. Han beskrev dette møtet slik:

'Det var en munkecelle i bedrøvelig forfatning, og var full av så mange elendige og miserable folk som noe barmhjertighetshus kunne motta. Fra tidlig om morgenen til sene kvelden kom folk hit av alle samfunnslag - øvrighetspersoner, lærde, kontorfolk og ordinære pilegrimer - de flokket seg sammen for å snakke med staretsen. Denne gudfryktige mannen med øyne som så tvers gjennom deg, litt krumbøyd, og kledd i en shabby munkedrakt, tok imot alle med et kjærlig smil. Alle kommer de til staretsen Varnava for å få sjelefred og varme'.

Han kalte sine besøkende 'lille sønner' eller 'lille døtre', uansett hva slags posisjon de enn måtte ha i samfunnet. Blant disse 'lille sønnene' var også Russlands siste tsar, Nikolai II, som kom til staretsen i 1905 for å bekjenne sine synder.

(fortsettes)

Billedtekst: Staretsen Varnava med sitt bønnereip som han brukte når han ba Jesusbønnen.

Åndelig veiledning i en overfladisk tid, del 1

Vi lever i en svært overfladisk tid - også hva åndelighet angår. Jeg er sliten av alle trendene, bølgene, den opphausede stilen og tivoliseringen av gudstjenesten. Derfor har jeg i mer enn 30 år - siden jeg først stiftet bekjentskap med ørkenfedrene og ørkenmødrene - lengtet etter det rene vannet, et uskapte lyset, det levende brødet. Etter stillheten, Guds nærværet.

I denne tiden har jeg stiftet bekjentskap med mennesker som har levd et djupere liv med Gud. Som staretsen Varnava (bildet). En starets er et menneske, som Gud på en spesiell måte har gitt en gave til å veilede andre i deres vandring med Gud. De er ikke nødvendigvis en prest eller en munk, men kan gjerne være en lekmann. De har evnen til å skille ånder, og har som oftest en profetisk gave. Alle har det til felles at de bærer med seg Guds nærvær.

Varnava, som jeg her skal skrive om, hvis borgerlige navn var Vassilij Merkulov, var født 1831 i en gudfryktig bondefamilie hvor faren var leiledning. De bodde i en landsby nær Tula, en by 200 kilometer sør for Moskva. Hans mor øvet en sterk innflytelse på den unge Vassilij. Moren, som senere skulle bli nonne, lærte ham å be og gå regelmessig til gudstjeneste.

Når Vassilij var ni år gammel flyttet familien Merkulov nærmere Moskva. Det skulle bli helt avgjørende for den unge guttens vandring med Gud. Like i nærheten av klosteret Hl.Sergius kloster av den hl.Treenigheten, fantes det et eneboersted som kaltes Getsemane. Her bodde munken og staretsen Gheronty. Denne munken, som levde så nær Gud, skulle komme til å bety svært mye for Vassilij.

Når han ble 20 trådte han inn i Hl.Sergius klosteret som novise. Rett etter dette flyttet staretsen Gheronty etter, som ble en åndelig far for ham. Hos Vassilij ble det skapt en djup lengsel etter å leve i Guds nærhet. Det gikk ikke en måned uten at han gav uttrykk for at han ville gjøre som sin læremester, trekke seg tilbake for å leve i stillhet og bønn. Han fikk lov å prøve seg i Getsemane sketen. Hans åndelige far overlot ansvaret for Vassilij til broder Daniel, en annen munk som levde alene i skogene i nærheten.

Åndelig veiledning og disippelskap 
Jeg merker meg dette: en kristen som ønsker å trekke seg tilbake for å leve i stillhet og bønn, trenger en åndelig veileder. Selvfølgelig er dette spesielt for en som er munk og er tilknyttet et kloster. Men ingen burde vandre alene. Alle burde ha privilegiet av å ha en åndelig veileder. En skriftefar. Etterlatt til oss selv, står vi i fare for å utvikle en sterk individualisme, og uten noen som ser oss og som vi kan være transparante overfor, står vi i fare for å bli åndelig hovmodige og et lett bytte for vår sjelefiende. Jeg har forundret meg mye over hvor lettvint vi tar dette med at Jesus kaller oss til 'å gjøre disipler'. I dag blir man kristen ved å rekke opp en hånd, og så fremsi en 'frelsesbønn', og så skal man stå på egne bein. I det sekulære liv kurses vi i alle ting, men når vi blir kristne synes det som om det er opp til oss om hvordan vi best mulig skal klare oss selv. Ikke minst gjelder dette vårt bønneliv, hvor det nærmest forutsettes at vi skal ha forstått bønnens innside med det samme!

Men modne, trygge veiledere er ikke lett å finne. Ikke menn eller kvinner som lever hva de lærer. Som ikke bare formidler teorier, men som er medvandrere. Du kan forsøke å finne en så skal du se hvor vanskelig det kan være.

Derfor er det en stor nød hos meg etter å be fram åndelige fedre og mødre - staretser, om du vil. Mennesker som er prøvd i livets skole. Som vet hva kamp og lidelse er for noe. Og som har gjort seg djupe erfaringer med Gud.

(fortsettes)

Den fullstendige oversikten over Jesu bud og befalinger, del 4

Her følger den fjerde delen av den fullstendige oversikten over Jesu befalinger og bud slik vi finner dem i Det nye testamente:

Jesu andre komme
63 Hold fast på det dere har (Åp 2,25 og 3,2-3)
64 Vær rede (Luk 12,40)
65 Spenn beltet om livet og hold lampene tent (Luk 12,35-36)
66 Vær på vakt (Luk 21,34)
65 Husk kona til Lot (Luk 17,31-32)
66 Bli ikke ført vill (Luk 21,8/Mark 13,5-6)
67 Våk (Mark 13,34-37)

Elsk Gud
68 Elsk Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, hele ditt sinn og av all din kraft (Mark 12,30)
69 Bare Gud skal du tjene (Matt 4,10)
70 Tilbe Far i ånd og sannhet (Joh 4,23-24)
71 Kall ikke noen på jorden far (Matt 23,9)
72 Du skal ikke friste Herren din Gud (Matt 4,7)
73 Frykt ham som kan slå ihjel og har makt til å kaste i helvete (Luk 12,5)
74 Alle skal ære Sønnen (Joh 5,22-23)

Vår plikt overfor Gud og mennesker
75 Gi keiseren det keiseren skal ha og Gud det Gud skal ha (Mark 12,17)
76 Ikke avlegg ed (Matt 5,34-37 og Mark 4,22)
77 Det Gud har føyd sammen skal ikke noe menneske skille (Matt 19,5-6)
78 Kom overens med din motpart (Matt 5,25)
79 Spis det som settes på bordet (Luk 10,8)
80 Samle sammen stykkene som er til overs så ikke noe skal gå tapt (Joh 6,12)

(fortsettes)

Den fullstendige oversikten over Jesu bud og befalinger, del 3

Her følger den tredje delen av den fullstendige oversikten over Jesu befalinger og bud slik vi finner dem i Det nye testamente:

Tro
43 Ha tro til Gud (Matt 11,22)
43 Vær ikke troløse (Joh 20,27)
44 Vær ikke engstelige (Luk 12,29)
45 Vær ikke bekymret (Matt 6,25-34)
46 Bli ikke grepet av angst (Joh 14,1)
47 Vær ved godt mot (Matt 14,27)
48 Vær ikke redde (Mark 5,36)

Gransk skriftene
49 Gransk skriftene (Joh 5,39)
50 Hold fast på mine ord (Joh 15,20)
51 Hør nøye etter hva jeg sier (Luk 9,44)
52 Pass på hvordan dere hører (Luk 8,18)
53 Pass på hva dere hører (Mark 4,24)
54 Pass dere for den farlige surdeigen (Matt 6,6-12)
55 Pass dere for falske profeter (Matt 7,15-17)

La lyset ditt skinne
56 La lyset ditt skinne - la menneskene se deres gode gjerninger - gi Far ære (Matt 5,16)
57 Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke (Luk 11,35)
58 Bær mye frukt (Joh 15 og 16,8
59 Vær barmhjertig som deres himmelske Far (Luk 6,36)
60 Fortell om de gode tingene Herren har gjort for dere (Mark 5,19)
61 Løft øynene og se høstmarkene (Joh 4,35)
62 Vandre mens dere ennå har lys (Joh 12,35)

(fortsettes)

Den fullstendige oversikten over Jesu bud og befalinger, del 2

Her fortsetter den andre delen av den  fullstendige oversikten over Jesu befalinger og bud slik vi finner dem i Det nye testamente:

Motta Den Hellige Ånd
22 Ta imot Den Hellige Ånd (Joh 20,22)
23 La først barna bli mette (Mark 7,27)
24 Om noen tørster la ham drikke (Joh 7,37-38)
25 Hold mine bud (Joh 14,15-17)
26 Be (Joh 16,24 og Luk 11,5-13)
27 Vent på kraften fra det høye (Luk 24,49)
28 Dere skal vitne (Joh 15,26)

Følg Jesus
29 Følg meg (Joh 12,26)
30 Bli døpt (Matt 3,13 og Matt 28,19)
31 Ta og et (Luk 22,17-19)
32 Vask hverandres føtter (Joh 13,14-15)
33 Ta opp ditt kors hver dag (Luk 9,23)
34 Lær av meg (Matt 11,39)
35 Bli i min kjærlighet (Joh 15,9)

Bønn
36 Be alltid (Luk 21,36)
37 Be om at dere ikke må komme i fristelse (Luk 22,40-46)
38 Be om at Gud skal sende ut arbeidere (Luk 10,2)
39 Be for dem som krenker dere (Luk 6,28)
40 Be til Far i Jesu navn (Matt 6,6; John 16,24-26
41 Be slik (Matt 6,9-13)
42 Når dere ber, ikke rams opp ord (Matt 6,7-8)

fortsettes

Gjør alle folkeslag til disipler, del 2

I denne serien holder vi på med å studere hva disippelskap og disippelgjøring er. I den forrige artikkelen så vi nærmere på andre delen av misjonsbefalingen, hvor det heter: «gjør alle folkeslag til disipler ...» (Matt 28, 19) Dette er selve utgangspunktet. Men la oss gå litt tilbake i historien, for det Jesus gjør når Han kaller de første 12 til å oppgi alt og følge Ham, er at han fortsetter en praksis fra Den gamle pakt om lærlingepraksis. Og det med utgangspunkt hos profeten Elia og Elisja.

I boken «Sitting at the feet of Rabbi Jesus» av Ann Sprangler og Lois Tverberg, peker forfatterne på at Jesus bruker historien om Elisja og plogen som modell når Han underviser sine disipler om hvordan Han forventer at Hans disipler skal oppgi alt for å følge Ham:

«Det var også en annen som sa: 'Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme'. Men Jesus svarte: 'Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike'.» (Luk 9,61-62)

Historien om Elia og Elisja og plogen finner vi i 1.King 19,19-21:

«Elia dro bort fra Horeb og fant Elisja, sønn av Sjafat, som holdt på med å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og selv fulgte han det tolvte paret. Med det samme Elia gikk forbi, kastet han kappen over ham. Da forlot Elisja oksene, sprang etter Elia og sa: 'La meg først få kysse min far og min mor til avskjed, så skal jeg følge deg'. Elia svarte: 'Gå og kom så tilbake igjen! For du vet vel hva jeg har gjort med deg?' Da vendte Elisja seg fra ham. Han tok de to oksene og slaktet dem, og med åket som brensel kokte han kjøttet. Det ga han til folket, og de spiste. Så reiste han seg og fulgte Elia som hans tjener.»

Det er ulike sider ved historien om Elisja og Elia som konkretiserer hva disippelskap er for noe:

Elia dro for å være sammen med Elisja, og tilbrakte år etter år sammen med ham. Det handlet ikke først og fremst om kunnskap ervervet gjennom boklig lærdom, men også om en personlig forvandling. Elia gikk i lære. Sprangler og Tverberg siterer den jødiske historikeren Shmuel Safrai, som har forklart dette slik:

«En disippel fikk ikke tak på den fulle betydningen av lærerens undervisning i alle sine nyanser uten gjennom en nærhet med sin lærer over tid, gjennom en nær assosiering med lærerens rike og djupe sinn.»

En disippel holdt seg til sin mester, og ville ledsage sin rabbi i hverdagslivets rutiner. Disippelen var en lærling som gikk i lære og lærte av ham som hadde kunnskap og personlig erfaring. En disippel tjente også sin mester. Dette ser vi utfolde seg i de 12 disiplenes forhold til Jesus:

De gikk til byen for å kjøpe mat (Joh 4,8) De gjorde i stand til påskemåltidet (Luk 22,8)

(fortsettes)

Gjør alle folkeslag til disipler, del 1

Jesu ord er ikke til å misforstå, eller?

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å holde det jeg har befalt dere." (Matt 28,19-20a)

Ordene er kjent som misjonsbefalingen. Den første delen av verset: "Gå" er noe vi har forstått. Siden begynnelsen har kristne fulgt kallet til å forkynne evangeliet, selv på de mest avsidesliggende strøk av kloden. Og godt er det! For det er bare gjennom forkynnelsen av evangeliet at mennesker kan komme til tro og bli født på ny: "Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord." (Rom 10,14b-17)

Men den andre delen av misjonsbefalingen, har vi forstått den?

"Gjør alle folkeslag til disipler ... lær dem å holde alt det jeg har befalt dere."

Jeg er ikke like sikker på om vi har fullført den andre delen av misjonsbefalingen. Jeg tror Kristi menighet ville ha sett ganske annerledes ut om vi hadde tatt det å gjøre disipler, på ramme alvor. Kanskje ville verden forlengst ha hørt evangeliet om så hadde skjedd.

I flere måneder nå har jeg opplevd at Gud har talt til meg om betydningen av disippelgjøringen, og vi skal i en serie artikler se nærmere på hva det vil si å gjøre disipler. For det var det de skulle bli, de som en dag fikk høre evangeliet, og responderte. De skulle bli disipler, som igjen gjorde disipler, som igjen gjorde disipler. Det var slik de første kristne holdt på - og det ble resultater av det. Hele den daværende kjente verden fikk høre evangeliet.

(fortsettes)

Friheten ved å være seg selv. Del 1

De siste årene har en ting opptatt meg mye. Det er forestillingen om at "one size fits all" i både forkynnelse, og måten vi er sammen på som menighet. Problemet er bare det at mange ikke opplever å kjenne seg igjen i verken forkynnelsen eller måten vi er menighet på. Enkelte føler seg presset inn i roller som ikke er dem. Jeg har tenkt på disippelflokken, og hvor forskjellige de er som mennesker, og hvilken gave og utrustning Gud har gitt dem. Og slik er vi jo alle skapt som originaler, ikke for å bli dårlige kopier av andre. Når vi oppdager hvem vi er og bevarer rikdommen ved den vi er, opplever vi friheten i Kristus! Klarer vi å la være å presse hverandre inn i andre roller enn den vi har, opplever vi også vekst og modning sammen.

Richard Foster (bildet), grunnleggeren av Renovarè, en bevegelse for åndelig fornyelse, med avdelinger mange steder i verden, har skrevet en bok som har vært til stor hjelp for meg i så henseende.

I "Strems of living water" beskriver han ulike strømninger innen kristenheten opp gjennom kirkehistorien, og mennesker som har vært 'talsmenn' for disse. Ved å se nærmere på deres karaktertrekk, har han funnet igjen samme personlighetstyper i Bibelen, og gjør det lettere for oss å kunne gjenkjenne hvem vi er. Foster beskriver den kontemplative tradisjonen, hellighets tradisjonen, den karismatiske tradisjonen, sosial-rettferdighets tradisjonen, den evangelikale tradisjonen og den liturgiske tradisjonen. Så plasserer han sentrale personer både fra bibelhistorien og kirkehistorien inn i disse. Slikt blir det spennende lesning av. La meg gi deg en smakebit:

Den kontemplative tradisjonen: Apostelen Johannes/Ørkenfedrene og Ørkenmødrene fra det fjerde århundre/Benediktinerne/Moravianerne/Den pietistiske bevegelsen

Hellighetstradisjonen: Apostelen Jakob/Cistersianerne/Anabaptistene/Puritanerne/Hellighetsbevegelsen/Keswick

Den karismatiske tradisjonen: Apostelen Paulus/Montanist bevegelsen/Den gregorianske liturgiske bevegelsen/Frasiskanerne/Pinsebevegelsen/Den karismatiske bevegelsen/Den moderne liturgiske fornyelsen

Sosial/rettferdighets tradisjonen: Diakonene i den første menighet/Vinsentianerne/Søndagsskolebevegelsen/Frelsesarmeen/Borgerrettighetsbevegelsen

Den evangelikale tradisjonen: Apostelen Peter/Domenikanerne/Den protestantiske reformasjonen/Vekkelsene på 1800-1900 tallet/Den protestantiske misjonsbevegelsen

Den liturgiske tradisjonen: Flavia Domtilla/Østkirkens ikonografi/ulike historiske bevegelser.

I stedet for å presse mennesker inn i en av disse tradisjonene, så er det en befrielse å finne ut hvor en selv hører hjemme, og kunne være den man er, ikke spille en annens rolle. Vi skal se litt nærmere på hver av disse ulike tradisjonene i de kommende artiklene.

(fortsettes)

20 lærdommer om disippelskap fra Matteus evangeliet

Evangeliet etter Matteus gir oss mye innsikt i hva det betyr å være en Jesu disippel og etterfølger. Her finner vi den såkalte Bergprekenen med sine saligprisninger, som mer enn noe annet gir oss del i hvilke prinsipper og lover som gjelder for Guds rike. Men det finnes mer! Nedenfor finner du en liste på 20 nøkkelområder som alle handler om disippelskap. Listen er ikke fullstendig, du må gjerne komme med innspill på flere enn disse 20:

1. Det kristne livet kjennetegnes av dåpen (Matt 3,13-17)

2. Gud er tilgjengelig for å hjelpe oss til ikke å gi etter for fristelsen. (Matt 4,1-11)

3. Jesus ber oss om å omvende oss, snu oss vekk fra det som er galt og bekjenne det vi har gjort galt. (Matt 4,17)

4. Jesus sa: 'Følg meg!' og du vil finne andre som gjør det. (Matt 4,18-27)

5. Jesus sa: 'Ta ditt kors opp og følg meg!' (Matt 16,24-27)

6. Gjentatte ganger sa Jesus: 'Himlenes rike er kommet nær!' Jesus synes å ville fortelle oss at vi kan oppleve himmelriket på jord nå, samtidig som Han refererer til det riket som en dag skal komme. (Matt 3,17;Matt 4,23;Matt 13,18-52;Matt 18,1-5)

7. Jesus viste medfølelse og hjalp alle de fattige, undertrykte, marginaliserte og ønsker at vi skal gjøre det samme. (Matt 4,24-25 og 9,9-13)

8. Jesus sier at Han liker 'nye vinsekker', med andre ord det som er levende (Matt 9,14-17)

9. Han ber oss om å ha tro (Matt 9,18-31)

10. Jesus understreker: 'Vær oppriktig, ikke en hykler!' (Matt 6,1-6)

11. Jesus og Gud er èn (Matt 10,40;16,13-20)

12. Jesus advarer: La ikke familien komme i veien for etterfølgelsen (Matt 10,35-38 og 12,46-50)

13. Jesus har autoritet over Loven og tradisjonen (Matt 12,1-8 og 15,1-9)

14. Jesus oppfyller Det gamle testamente (Matt 1,22-23 og 17,9-13)

15. Jesus forkynner: Elsk dine fiender, ikke bring hat, bli forsont (Matt 5,38-48 og 5,21-24)

16. Jesus påminner oss: Du må bli som et barn for å komme inn i Guds rike (Matt 19,13-15)

17. Jesu disipler blir et trosfellesskap som former det som blir den universelle Kristi menighet (Matt 28,16-19)

18. Jesu død er fullendelsen av Jesu virksomhet på jord. En syndfri dør for å frelse syndere. (Matt 21 til 27)

19. Jesus sier: 'Jeg lever!' Bring budskapet videre! (Matt 28,7-10)

20. Han legger til: Jeg er alltid med dere. (Matt 28,20b)

Utfordring til radikal etterfølgelse

Nettopp hjemkommet fra Sandvika hvor jeg har preket på gudstjenesten i International Baptist Church, lar jeg meg utfordre av Broder Yun (bildet) og hans tale på Indremisjonsforbundets generalforsamling på Bildøy bibelskole ved Bergen. Det er avisen Dagen som gjengir fra den på sin nettutgave.

"Det trengs ikke mer religion i Europa, men kristne må se at det er stor forskjell mellom å være en troende og en disippel. En disippel må fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge Ham, hvert minutt av livet," sier Broder Yun til Dagens journalist.

Han legger til:

"Det er som om de åndelige brønnene i Europa er fylt med stein. Det finnes mange kilder, men mange forsamlinger og menigheter når ikke frem til kildene. Vi må åpne brønnene igjen. Når jeg drar rundt i ulike deler av verden, ber jeg dem være med å be for Europa. Ingen ytre ting mangler, men det trengs at Guds levende Ord forvandler liv."

Broder Yun, eller Den himmelske mannen, som han gjerne kalles, understreker også bønnens betydning, og om disippeltrening av kristne i Kina:

"Det finnes et ytre trykk på de som har bestemt seg for å følge Jesus i Kina. Dette blir en kraft til å lede nye til Herren. Vi trener disipler av Jesus først opp til å bøye seg ned for å be. De må være bønnens folk. Det neste vi lærer dem er at de alltid må ha et budskap å formidle og at de må lete etter nye veier å spre budskapet. Jeg fortsetter å trene disipler av Jesus her i Vesten, men opplever at vi her må legge vekt på at mennesker må feste blikket på Jesus og ikke på materiell sikkerhet rundt seg."

Les det interessante intervjuet her:

http://www.dagen.no//Nyheter//Kristenliv/tabid/256/Default.aspx?ModuleId=73250&articleView=true