Det som virkelig har verdi

Gud ønsker oss alle velkommen inn i sitt rike, men vi trenger å arbeide mot det målet på denne siden av evigheten. Hva vi gjør her og nå betyr noe for det som en gang skal komme. 

Vi kaster bort så mye tid på denne verden og dens fornøyelser, og glemmer de tingene som virkelig betyr noe.

'Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig tid.' (Joh 6,27)

- Johann Christoph Arnold (bildet), pastor, eldste, fredsaktivist, forfatter (1940-2017) Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

- At Guds rike går frem er det viktigste!

Noe av det siste Johann Christoph Arnold (bildet), sa før han døde Påskeaften, handlet om betydningen Guds rike. I en tale Palmesøndag sa han blant annet:

"Hovedsaken er at Guds rike brer om seg, og hvis en av oss hadde muligheten til å spille en liten rolle i dette, så er det ikke fordi vi er store og mektige, men fordi Gud er full av nåde og Han gir oss muligheten til å vise kjærlighet. Gud er skaperen av alt. Alt Han ønsker seg er at vi elsker og tilber Ham, og mest av alt, takker Ham."

Torsdag i forrige uke ble hovedlederen for de anabaptistiske Bruderhof-kommunitetene gravlagt i Woodcrest kommuniteten i Rifton, NewYork. Det var her han hørte hjemme.

Jeg skrev om dødsfallet på bloggen samme dag som det fant sted. Her kommer noen kompletterende opplysninger om Johann Christoph Arnold, som ble 77 år gammel:

Hans foreldre var Johann Heinrich og Annemarie Arnold, som var medlemmer av Bruderhof, en kristen fellesskapsbevegelse, grunnlagt av hans bestefar Eberhard Arnold. På grunn av nazistenes forfølgelse, flyktet hans foreldre sammen med mange andre medlemmer av kommuniteten til England, hvor Johann Christoph ble født under det som er blitt kalt "Slaget om Storbritannia", 14. november 1940. Men i Storbritannia vokste det etter hvert frem anti-tyske holdninger, og i 1942 ble alle medlemmene av Bruderhof tvunget til å emigrere til Paraguay i Sør-Amerika. Her fikk han stabil, trygg og lykkelig barndom, selv om de voksne strevet med å bygge et hjem i det barske klimaet. Jungelen brakte med seg sykdommer og pest.

I 1954 flyttet Johann Christoph sammen med familien sin til Woodcrest kommuniteten i Rifton i New York. Dette skulle bli hans hjem for resten av hans liv. Han gikk på Kingston High School, hvor han lærte engelsk, drev med langrenn, og plukket opp en livslang kjærlighet for Shakespeare. Han tok sin eksamen ved Orange County Community College i 1960 med en grad i handelsfag og begynte å arbeide i Community Playthings, som lager leker i tre som er blitt veldig populære, og i Plough Publishing House, som er forlaget til Bruderhof. 22. mai 1966 giftet han seg med sitt livs kjærlighet, Verena Meier. De skulle etter hvert få åtte barn.

Han ble ordinert til pastor i 1972, og i 1983 som eldste innen Bruderhof, og fra 2001 som ledende eldste helt frem til sin død. Under hans lederskap og med Guds velsignelse har Bruderhof-kommunitetene opplevd stor vekst både i Amerika og Europa, og i tillegg fått en avlegger i Australia og små bofellesskap i urbane strøk.

Johann Christoph Arnold skrev 12 bøker som er blitt oversatt til 20 språk. Han skrev innsiktfullt og lidenskapelig om ekteskapet, familieliv og barneoppdragelse, tilgivelse, om døden, om fredsarbeid og troen. Arnold var svært opptatt av freds- og forsoningsarbeid. Hans store inspirasjonskilde var Jesus, og et møte med Dr. Martin Luther King i 1965.

Johann Christoph Arnold etterlater seg sin kone etter 51 års ekteskap, syv av deres åtte barn, 44 barnebarn og fire oldebarn. Deres datter, Margritt, i 2015 45 år gammel av kreft.

Jeg lyser fred over det Johann Christoph Arnolds gode minne.

Johann Christoph Arnold er hjemme hos Herren

Det er med sorg jeg i kveld mottar meldingen om at Johann Christoph Arnold  (bildet) er død, 77 år gammel. Arnold som var ledende eldste for Bruderhof-kommunitetene, var barnebarnet til grunnleggeren av denne anabaptistiske bevegelsen, Eberhard Arnold. Bevegelsen ble grunnlagt år 1920 og er en høyst oppegående og levende bevegelse, med kommuniteteri en rekke land. Han døde i dag, påskeaften, etter en måneds kamp mot en kreftsykdom.

Johann Christoph Arnold var en internasjonal bestselgende forfatter, med over to million solgte bøker. Bøkene ble oversatt til 20 språk. Kun en av dem er oversatt til norsk. I 1999 ga Luther forlag ut boken "Tilgivelsens tapte kunst", med undertittelen: "Fortellinger om veien bort fra bitterhet." Ved siden av forfatterskapet arbeidet Johann Christoph Arnold som fredsmegler og ekteskaprådgiver.

Johann Christoph Arnold arbeidet også mye med forsoning mellom kristne av ulike konfesjoner. Han etterlater seg kona Verena, syv av hans åtte barn, og mange barne- og oldebarn. Han vil bli djupt savnet, ikke bare av medlemmene i Bruderhof-bevegelsen, men blant kristne i mange forskjellige sammenhenger som fikk gleden av å møte ham og samarbeide med ham.

Hvorfor jeg bærer et kors rundt halsen

Artikkelen du er i ferd med å lese, og som jeg har oversatt, er skrevet av 74 år gamle Johann Christoph Arnold (bildet), og nåværende hovedleder for den anbaptistiske Bruderhof-bevegelsen. Jeg har holdt kontakt med Bruderhof siden begynnelsen på 1970, og disse folkene har betydd mye for meg. Johann Christoph Arnold, som har skrevet en rekke bøker, måtte flykte på grunn av sin tro, sammen med sine foreldre fra Nazi-Tyskland til Paraguay, og har senere bosatt seg i en anabaptistisk kommunitet i USA. Han har et stort hjerte for de utslåtte, de fattige og lidende:

Ganske nylig bestemte jeg meg for å bære et lite kors rundt halsen min hver dag. Dette er noe jeg slett ikke ville tenkt at jeg skulle gjøre noen gang, men i det jeg er vitne til at samfunnet ødelegger seg selv fordi man ikke lenger bryr seg om evangeliet, har jeg følt meg overbevist om at dette er noe jeg bør gjøre. Hver gang jeg ser på korset, minner det meg om Jesus. Det ansporer meg til handling, til økt innsats for menneskeheten og for landet jeg bor i. Det øker også min lengsel etter at også andre mennesker finner mot til å bære et kors, drevet av en enkel kjærlighet til Jesus.

Korset minner meg om at jeg trenger å be mer, spesielt for nasjonen vår, at vi må vende oss bort fra våre avguder og vende tilbake til Gud. La oss også be om vanlig fornuft, slik at våre ledere blir påminnet hva det var som drev våre forfedre til å forlate Europa og forfølgelsene der. Landet vårt vil bare bli et betydningsfullt land om vi setter vår lit til Gud, og ikke til oss selv. Bønn er den sterkeste kraften vi har, la oss ikke neglisjere den.

Hvis flere mennesker ville bære korset og representere Den Ene som ble korsfestet på det, vil mye mer håp bli brakt til de syke, de gamle, til alle de som desperat søker etter kjærlighet og tilfredsstillelse, ikke minst i ekteskapet og familielivet. Når vi har Jesus og Hans Ånd med oss hver dag, så vil vi oppdage at det er noe som er galt og noe som er rett, spesielt i forhold til ekteskap og seksualitet. For vår Gud er ordens Gud. Først skapte Han mannen, så kvinnen - og ba dem være fruktbare og forøkende. Så sa Han at alt var såre godt. La oss ikke forsøke å endre dette, for som Paulus skrev til Galaterne: Gud lar seg ikke spotte.

Korset minner meg om at jeg ikke er alene i min tro. Det er talløse andre som bærer korset. Jeg kjenner takknemlighet for hver eneste en av dem, og håper at mange vil vitne om Jesus på denne måten. Jesus er der for alle og Han elsker alle. Han kom ikke for å dømme og fordømme verden, men for å frelse den. Til en kvinne sa Han bare disse ordene: 'Heller ikke jeg fordømmer deg, gå og synd ikke mer'. Korset betyr frihet fra synden.

Korset jeg bærer rundt nakken er veldig lite, men hver dag minner det meg om det store korset hvor Jesus døde - Hans død var for meg og deg. Når jeg bærer det, bringer det med seg Hans kjærlighets og tilgivelsens Ånd inn i mine daglige handlinger. Slår du lag med meg?

- En militær intervensjon i Syria er ikke et alternativ

Lederskapet i den anabaptistiske bevegelsen Bruderhof - Johann Christoph Arnold (bildet), som er hovedpastor og eldste Paul Winter, har skrevet brev til president Barak Obama og utenriksminister John Kerry i anledning den særdeles farlige situasjonen i Syria og slår fast: En militær intervensjon i Syria er ikke et alternativ.

Jeg har oversatt brevet som er som følger:

Kjære president Obama og utenriksminister Kerry

Bruderhof-kommunitetene, en freds-kirke grunnlagt under den første verdenskrig, er svært opptatt av planene om en militær intervensjon i Syria slik vi er blitt kjent med gjennom media. Å drepe sivile, gjøre bruk av kjemiske våpen eller krenke internasjonale menneskerettigheter er uten den minste tvil galt. Det er klart for et hvert regime, organisasjon eller individ. Likevel - en eskalering av volden i Syria gjennom strategiske militære angrep er ikke svaret.

Å involvere vårt lands militære styrker i Syria vil ikke bare øke antallet drepte - nå allerede oppe i 100.000 - det vil også gi føde til en allerede grusom borgerkrig. Istedet - USA skulle heller arbeide sammen med det internasjonale samfunnet for å minske konflikten og arbeide for en fredfull løsning. Meldingene om at du sammen med den franske presidenten, Francois Hollande, og den britiske statsministeren, David Cameron, er blitt enige om hvor dere krever at Syria skal sette lagrene av kjemiske våpen under internasjonal kontroll er svært oppmuntrende. Vi ber dere innstendig om å fortsette arbeidet med å gjøre en slutt på volden ved å bruke diplomatiet.

Som dere er vel kjent med - mye i Syria er allerede ødelagt og nær to millioner barn voksne har sett seg nødt til å flykte til nabolandene. Så langt har De forente stater vært rause i å hjelpe disse flyktningene som er ofre for volden. 

Når vi beveger oss fremover bør vi huske at en slik støtte ville være langt mindre kostbar hva liv og ressurser angår enn en krig som eskalerer.

I djup respekt

Johann Christoph Arnold
Hovedpastor

Paul Winter
eldste

Nødvendigheten av å tilgi og få tilgivelse

Jeg leste noe i går om tilgivelse som kanskje også andre vil ha nytte av. Det er skrevet av Johann Christoph Arnold (bildet), barnebarnet til grunnleggeren av den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof, Eberhard Arnold.

Johann Christoph Arnold skriver om noe han selv lærte gjennom en svært smertefull hendelse i sitt eget liv. Gjennom det han gikk igjennom lærte han tre ting:

1. Når alt kommer til alt er det ikke det at folk misforstår deg eller kommer med urettferdige anklager, som betyr noe. Det som betyr noe er om du selv har et rett forhold til Gud.

2. Selv om beslutningen om å tilgi alltid må komme innenfra, så handler det aldri om viljekraft alene. Den kraftigste kilden til styrke er alltid ditt eget behov - det at du vedkjenner deg din egen svakhet og ditt eget behov for tilgivelse.

3. Hvis din tilgivelse skal bære frukt, så må jorden rundt det - ditt hjertes jordsmold - må bli gjort mjukt nok at det kan vokse noe i det. Hvis det ikke er mjukt - hvis du ikke er villig til å ydmyk og sårbar - vil din tilgivelse aldri bli noe annet enn en fruktløs gest.