Å gå til myrraberget

 Det dere nå skal få lese er notater jeg har skrevet i forbindelse med en kommende bok jeg håper å få utgitt om Salomos Høysang:

Jeg leser Salomos Høysang på nytt for tiden. Det er en av Bibelens bøker jeg stadig vender tilbake til. Jeg leser den allegorisk som en fortelling mellom Bruden og Brudgommen, altså mellom menigheten og Kristus. I min lesning har jeg nå kommet frem til kapitel fire. Der leser jeg om jomfruen som nå er klar til å gå til myrraåsen og virakhaugen. "Når dagen blir sval, og skyggene flyr, da går jeg til myrraberget, til haugen som anger av røkelse."(Høy 4,6) I kapitel to sier den samme jomfruen nei til å gå opp til fjellene og haugene. Nå har brudgommen vunnet hennes hjerte. Det har skjedd en utvikling i forholdet, og hun er klar til å ta nye steg. Det er en sterk symbolsk mening i dette at jomfruen går ut til myrraberget. Myrra, som ble brukt når en skulle salve en kropp til begravelse, og virak, som var en slags røkelse, var to av gavene de de vise menn hadde med seg for å gi til Jesusbarnet. Begge disse gavene var ladet med profetisk betydning og taler om Hans lidelse og død på korset. Her, i Høysangen, omtaler jomfruen symbolsk sin elskedes lidelse og død. Hun sier det du og jeg må si dersom vi skal oppleve en større modenhet i vårt forhold til Herren Jesus. "Jeg ønsker ikke noe annet enn å bli lik deg. Jeg vil si ja til korset. Jeg vil aldri mer si nei til deg, slik jeg sa det ved begynnelsen på min vandring. Jeg vil stå opp og begi meg på vei til myrraberget." Dette er et svært viktig punkt å komme til i ens liv med Herren. "Så sa han til alle: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." (Luk 9,23) Vi kan med andre ord ikke være Jesu disipler om vi ikke tar opp vårt kors hver dag, det vil si at vi lever i forsakelse og offer. Dersom vi ønsker å være Jesu medarbeidere, de som fullfører Hans vilje og plan på jorden, må vi ta steget ut av vår bekvemmelige krok og bevege oss ut i troslivet, der vår eneste kilde er den usynlige Gud og troverdigheten av Hans ord.

Vi merker beslutsomheten som jomfruen har: "da går jeg til myrraberget..." Korset er noe vi sier ja til, og det er alltid personlig. Det du er kalt til å bære er et annet enn det andre er kalt til å bære. Det som er lydighetens åk for en troende, kan bli en religiøs byrde for en annen dersom det er en byrde som ikke Gud har kalt ham til å bære. Så du og jeg må gå vår egen vei til myrraberget. Når Gud ber oss om å bære et kors, gir han oss samtidig den nåde og den personlige overbevisning som skal til for å bære det. Jesus sier selv, i Matt 11,29-30: "Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett."

Det er også veldig interessant å legge merke til at det er først etter at jomfruen har vært oppe på myrraberget, at hun blir kalt brud. Det er først nå hun begynner å modnes fram mot det nivå da hun blir kalt brud og medarving.

Kristi kors er universets sentrum

 "På en høyde langt borte sto en gang et kors, symbolet på smerte og skam. Hvor all verdens misgjerning og skjensel og dom ble lagt på Guds hellige Lam..." Slik synger vi med sangeren. Apostelen Paulus skriver det slik: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18)

Vi merker oss ordene: "blir frelst..." Vi blir nemlig aldri ferdig med korset. Lyder Engh sier det slik i boken: Korset - universets sentrum: "Vi gjør ikke en engangserfaring, en første berøring med det og så går bort. Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen av vårt liv. Du kan ikke lese Bibelen uten å oppdage at alt i den dreier seg om korset. Uten korset ville vi ikke hatt noen Bibel."

Den engelske bibellæreren T.Austin-Sparks, har lært meg mye om å se korset i lys av Guds evige hensikt. Med dette utgangspunktet er universet Kristosentrisk. Korset er selve hjertet i evangeliet om Guds rike. Når vi studerer Guds ord ser vi at før verden ble skapt, var Kristus forutbestemt til å dø på korset. "Fordi Gud er evig og utenfor tiden kan Bibelen si at Kristus, Guds Lam, ble drept før denne verden ble skapt (Åp 13,8).Dette forteller meg at korset var virksomt i Guds hjerte før verden hadde begynt å eksistere. Det ser for meg ut til at korset er et prinsipp som virker i Guds hjerte, likesom Gud elsket verden og at Sønnen ga sitt liv for å bringe verden til Gud, før verden ble skapt," skriver Erling Thu i Studieutgaven av Bibelen Guds Ord, side 1756

Korsmerket

 Jeg har som baptist et annet dåpssyn enn Den norske kirke.. Det var en av årsakene til at jeg valgte å melde meg ut av dette trossamfunnet på slutten av 1970-tallet og lot meg døpe på bekjennelsen av min tro, 25.september 1979 med full neddykkelse i iskalde Mjøsa. 

Men det er noe svært vakkert i dåpsliturgien til Den norske kirke, hvor det heter:

"Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham..."

Korsmerket. Jeg er korsmerket. Jeg tilhører en annen, nemlig Jesus. Jeg er kjøpt og betalt for med Hans dyrebare blod. For å uttrykke det med apostelens Paulus: "Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg." (Gal 2,19-20)

I går var det Askeonsdag, en dag til minne om vår egen dødelighet, hvor vi blir tegnet med et askekors i pannen. Korsmerket. Askeonsdagen innleder den 40 dagers lange fasten som munner ut i den strålende påskedagen. ¤0 dager til stille refleksjon, faste, bot og omvendelse. Hvilken gave! Paulus har mer å si om det korsfestede livet i Galaterbrevet, og vi avslutter dagens lille refleksjon med ordene fra Galaterbrevet 6,14: "Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden."

Tilværelsens sentrum

 «Hvis Jesus er senteret som hele Skriften peker på, så må Guds korsformede karakter som ble åpenbart på korset, betraktes som episenteret for dette senteret. Og hvis hele Skriften handler om Kristus, så handler hele Skriften mer spesifikt om Kristus korsfestet."

~ Greg Boyd, PsalmPrayers/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

«Jeg gråt og gråt fordi det ikke ble funnet noen som var verdig til å åpne bokrullen eller se inn. Da sa en av de eldste til meg: «Ikke gråt! Se, løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret. Han er i stand til å åpne bokrullen og dens syv segl.» Da så jeg et lam, som så ut som om det var slaktet, stå i midten av tronen.»

~ Åp 5:4-6

En gang for alle

 Da jeg gikk til sengs i går kveld, var jeg overveldet nok en gang av det faktum at Kristi verk er fullført, fullendt, en gang for alle. Det er ikke noe å legge til. Det skal ikke gjentas, verken i denne tiden eller i evigheten. Det er et stort takkeemne! Og det er sannelig noe å forundre seg over. 

Hebreerbrevets forfatter understreker dette med all tydelighet når han skriver: "Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle og kjøpte oss fri for evig..." (Hebr 9,11)

Korset er det eneste som lyser i denne tidsalders mørke

Vi er i dag ved den siste perioden av nådens tidsalder.. Klokkeviseren peker mot midnattstiden. Nå er natten på det mørkeste. Snart, etter den dystreste timen, skal dagen gry. I mellomtiden skynder Kirken seg raskt mot frafall, og beveger seg lenger bort fra Gud: mørkets makt slippes løs; dens onde innflytelse er like skadelig i Kirken som i verden. Kristi kors er det eneste lyset som opplyser det nåværende mørket. Det er derfor på tide at kirken går tilbake til korset, til Guds faste grunnvoll. Der blir syndene renset og selvet utfridd. Der blir Guds forløsende fakta åpenbart for oss å tro og gå inn i. Der er oppstandelsens kraft erfaringsmessig kjent slik at kirken igjen kan være det sanne vitne om Kristus på jorden. Det er på tide for Guds barn å søke etter høyt liv og tjeneste, tid til å se tilbake på fortiden og gjeninnvie seg til dagene som kommer.

Ved avslutningen av denne tidsalderen intensiveres Satans aktiviteter. Hvor sterkt blir ikke Guds barn angrepet, undertrykt og spesielt bedratt. Nå er tiden for de hellige å reise seg og utøve korsets seier for å motstå og fienden. Kampen er hard. Kan de hellige seire uten å være fullt bevæpnet? Guds hellige, reis deg, stå på Golgatas seier og forkynn Kristi seier. Din konge kommer, og fiendens dager er talte.

Dette nåværende bindet er en samling av forskjellige skrifter og adresser gitt av Watchman Nee i de tidlige dagene av hans tjeneste. Tiden som går, øker imidlertid bare viktigheten av disse meldingene som er like relevante i dag, kanskje enda mer, enn på tidspunktet for deres første levering. Skulle Guds barn kunne vende tilbake til korset og være sanne etterfølgere av Kristus korsfestet. Måtte Guds kirke bli vekket på nytt til sitt kall som lyset i verden, som holder frem livets ord. Måtte hun stå i Kristi seier og bringe tilbake kongenes konge og herrenes Herre.

Fra introduksjonen til en samling skrifter skrevet av den kinesiske husmenighetslederen Watchman Lee. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Korsets tegn

 En enkel og konkret måte å ære Kristi kors på, er å gjøre korsets tegn. 

Allerede tidlig i oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst og fra høyre til venstre skulder.

Å gjøre korsets tegn er som å stille opp et sterkt skjold foran seg: "Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?" (Rom 8,35). Da Jesus hang på korset, var det ikke han som bar det, men korset som bar han. Så kan vel du også få oppleve at korset bærer. 

Korsets tegn er en konkret sammenfatning av troen. Korset begynner øverst, i pannen. Alt begynner øverst, i himmelen, hos Faderen. Han er prinsippet, selve livets kilde. Siden synker hånden ned mot hjertet. Gud kommer ned fra himmelen, han blir menneske i Jesus Kristus. Og Jesus Kristus bor i våre hjerter. Den vertikale, nedadgående linjen uttrykker inkarnasjonen, det at Gud ble menneske. Så trekker du linjen fra høyre til venstre skulder. Det er Den Hellige Ånd som forbinder og forener alt. Det er i ham at Gud er virksom her på jorden, i dine horisontale forhold og engasjementer. 

I stedet for å gjøre korsets tegn, kan du bli et kors selv. Da må du strekke ut hendene dine. Mennesker er aller vakrest når de strekker ut hendene for å be til Gud eller omfavne et medmenneske.

Korsets tegn minner deg stadig om at du er korsfestet med Kristus og ikke lenger lever ditt eget liv (Gal 2,19-20).

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 93

Gud gir avkall på alt

 I den gamle pakt åpenbarte Gud seg som den som er "opphøyet over alle guder" (Salme 97,9). Han delte ikke sin herlighet med noen. I den nye pakt avslører Gud hvordan han gir avkall på sin egen herlighet. Sønnen avstår frivillig fra sin likeverdighet med Faderen når han tar på seg en tjeners skikkelse og blir som en av oss (Fil 2,7). Og Sønnen gir alt fordi Faderen gir alt. Han holder ikke Sønnen fast, men overlater ham frivillig i menneskenes hender. Den Hellige Ånd er i sitt vesen selve denne gaven fra Faderen og Sønnen, denne stadige ofringen av alt de er. 

Den treenige Gud vil gjøre seg liten for at mennesket skal bli stort. På korset avslører Gud hele sin herlighet og gir den bort. Der åpenbares kjærligheten i sin ytterste, guddommelige konsekvens. På korset lyser kjærligheten i all sin glans. Ingen som ser på korset med åpne øyne, kan tvile på at Gud er kjærlighet. Guds innerste vesen viser seg i Jesu åpne hjerte. 

Kjærligheten går frivillig inn i svakheten for den elskedes skyld. Kjærligheten viser sin styrke klarest når den avstår fra all styrke.

Guds kjærlighet er et mysterium av selvutslettelse. Det kan ikke fattes av den som krampaktig holder fast på det han har og er, og som hevder sine rettigheter og bruker sin egen styrke på andres bekostning. Men den som avstår fra alt og frivillig blir bitte liten, kan begynne å ane noe om Gud.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 80

Ta opp ditt kors!

 Det finnes ingen ekte glede, hvis du ikke bærer ditt kors. Vil du bli lykkelig? Bær korset ditt først! Glede er målet, og korset, veien til det. Vil du ha det første, begjær det andre.

-Hellige Theophanes, fangen. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Kristi vanære

Kristi vanære. Jeg har tenkt mye på de ordene de siste dagene. I hvilken grad har jeg hatt del i Kristi vanære? Eller har jeg for det meste seilt under bekvemmelighetsflagg, hvor selve etterfølgelsen ikke har hatt noen omkostninger i det hele tatt? Jeg må med skam si at det nok er mest det siste jeg har gjort. 

Livet består av mange valg og mange muligheter. Jeg har tenkt på Moses som sto overfor et veikryss i sitt liv, da han måtte velge hvilken retning livet hans skulle ha. Hebreerbrevets forfatter skriver om dette i det som kalles 'troskapitlet' i Bibelen: "Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faros datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarlig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene in Egypt for han så frem til lønnen." (Hebr 11,24-26)

Som faraos datters sønn hadde Moses alt han trengte. Livet i Faraos palass ga han tilgang til rikdom og anseelse - likevel: velger han noe annet som har større verdi! 

Ordet som norsk oversettes med 'akte' er det greske ordet 'hegeomai' som innebærer at man gjør en nøye vurdering, ikke en lettvint bestemmelse, men man veier for og imot. Moses hadde Faraos timelige rikdommer, opp mot Kristi vanvære, "for han så frem til lønnen', det vil si den himmelske belønningen! Det er noe som venter oss der hjemme når livsløpet er endt, om vi har aktet Kristi vanære som større enn all annen rikdom og heller lidt ondt sammen med resten av Guds folk.

Hva er så Kristi vanære? Det er korset. Vanærens fremte symbol. Å dø på et kors ble i samtiden  holdt for å være den største vanære av dem alle. 

"Kristi vanære", leser vi i Studiebibelen Ressurs "uttrykket viser til den skam som følger med når noen tror på Kristus og oppfyllelsen av Guds løfter i GT. På samme måten måtte Moses bære den samme vanæren da han trodde på de løftene som ennå ikke var oppfylt...

Hebreerbrevets forfatter gjentar dette som har med Kristi vanære å gjøre i kapittel 13: "La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære." (v.13) Å holde seg utenfor leiren eller porten ble i jødisk konteksr sett på som en vanære, for da stod man utenfor fellesskapet. Når fellesskapet velger kompromissets vei, kan det være nødvendig å gå ut utenfor leiren om man skal ha del i Kristi lidelsessamfunn. 

For meg personlig er disse ordene til apostelen Peter blitt så alvorlige, slik vi finner dem i 1.Pet 4,13-19: 

"Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller en som blander seg i andres saker. Men lider han som en kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn. For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode."

Alt begynte på Golgata

Jeg befinner meg på et høydedrag, kalt Golgata, disse dagene. Tett ved korset. Jeg har ikke så mye å si, bare grunner på Jesu Kristi fullbrakte  verk. Det er et forunderlig sted, dette. Golgata. Der ble mine synder sonet. Finnes det noe større på jord? På grunn av korset er jeg ikke lenger Guds fiende, men venn. Gjelden min er gjort opp, jeg er fri!

På Golgata ble både frelse, helse og utfrielse tilveiebrakt.

En gammel og farget amerikansk baptistpredikant, Reverended Dan Smith, vokste opp under svært fattige kår, uten noen mulighet til å gå på skole.

'Men jeg hadde et sted jeg kunne gå,' sier Dan Smith med sin sprukne stemme, 'og det var til Golgata.'

'Jeg kunne holdes borte fra skolehuset, men ingen kunne holde meg unna Jesus. Så jeg bestemte meg for å stå opp og gå til Golgata. Jeg har ikke studert ved noe seminar, men jeg har vært på Golgata.'

Det holder. Den som har vært på Golgata, og snelt ned ved korset, blir aldri den samme! Et blikk på det blødende Guds Lam, holder for tid og evighet.

En setning lever sitt eget liv i meg disse dager:

'Alt begynte på Golgata'.

Det grunner jeg videre på.

Her kan du høre Dan Smith synge om Golgata:

https://www.youtube.com/watch?v=epM_PTkXoLM

En gang for alle

De siste dagene har en setning fra Hebreerbrevet levd sitt eget liv i tankene mine: en gang for alle! Hebreerbrevets forfatter sikter til Kristi fullbrakte verk på korset.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for Reformasjonen, som på nytt løftet frem igjen de bibelske sannhetene om betydningen av Jesu Kristi blod og om forsoningen tilveiebrakt gjennom Kristi offer.

De siste dagene har jeg tenkt og grunnet på følgende:

1. "For Gud er en, og en mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle." (1.Tim 2,5-6)

Det finnes ingen andre forbindelsesledd mellom Gud og mennesker, enn Jesus. Ingen paver, patriarker, biskoper, prester, pastorer, eller apostler eller profeter - ingen. Den eneste forbindelseslinjen mellom Gud og oss mennesker er og blir Jesus. Alt annet er menneskeverk, og til ingen nytte.

2. Vi ber til Faderen, gjennom Sønnen, i Den Hellige Ånd.

Det er ikke bare en god formulering fra Oldkirken, men den er et hundre prosent bibelsk! Kristen bønn er en bønn til Faderen, og vi ber i navnet til Frelseren og i Den Hellige Ånd. "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen." (Joh 16,23-24)

3. Frelse finnes bare hos Jesus, ingen andre! "Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved." (Apg 4,12)

4. Kristus ble ofret en gang for alle. Hans offer skal ikke gjentas. Det er tilstrekkelig for tid og for evighet. Det er her den apostoliske undervisningen i Hebreerbrevet er så kraftfull:

"Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen EN GANG FOR ALLE og kjøpte oss fri FOR EVIG." (Hebr 9,12)

"Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt..." (Hebr 9,15)

"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld. Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepreste år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg EN GANG FOR ALLE ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer...slik er også Kristus ofret EN GANG FOR FOR Å BÆRE SYNDENE FOR DE MANGE ..." (Hebr 9,24-28)

Særlig disse versene fra Hebreerbrevets niende kapittel fryder jeg meg over i dag! Det bliir så stort for meg at Kristus presenterer sitt blod for Faderen i himmelen, som et evig offer, som aldri skal gjentas.  Dette har gitt meg en slik glede. Det er så befriende. 

Korset i mitt liv

Det er to helt sentrale ting i den kristne tro: Jesu Kristi kors og Jesu Kristi oppstandelse. Uten korset og oppstandelsen finnes det ingen kristen tro, bare høyverdig moral.

Jeg bærer alltid et kors med meg, et gripekors, for stadig å minne meg på korsets vertikale og horisontale betydning. Apostelen Paulus uttrykker dette slik: 'Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.' (Gal 6,14)

Når Paulus skriver til menigheten i storbyen Korint bærer han på en djup bekymring. Han er redd for at 'Kristi kors skal tømmes for kraft.' (1.Kor 1,17. Bibelen Guds Ord)

I tilfellet Korint, handlet det om 'visdomslære', noe grekerne var opptatt av. 'Grekerne søker visdom,' skriver apostelen og så legger han til: 'men vi forkynner en korsfestet Kristus', jfr 1.Kor 1,22-23) Og korset er i menneskelig øyne ingen visdom, men dårskap, idioti. Men Jesu Kristi kors er veien til Gud. Uten korset ingen frelse, ingen redning.

Hvordan kan korset finnes tømmes for kraft i dag? På samme måte som den gang, ved at korsets sentrale budskap byttes ut med noe annnet; noe som tar korsets plass. Det kan være så mangt. Også mye teologi.

Men det er bare korset som er Guds kraft til frelse, jfr 1.Kor 1,18.

Ingenting, absolutt ingenting annet.

Den Gud bruker

'Gud ser ikke etter briljante mennesker, Han er ikke avhengig av begavede mennesker, Han har ikke bundet seg til å bruke mennesker med store talenter for å fått sitt evangelium spredt ut over den vide jord.

Det Gud søker er sønderbrutte mennesker som har dømt seg i lys av Kristi kors.

Når Han ønsker å få noe gjort, benytter Han seg av mennesker som har nådd sitt laveste punkt, som ikke setter sin lit til seg selv, men på Gud.'

- H.A Ironside (bildet), 1876-1951. Pastor for Moody Church fra 1929 til 1948. Norsk oversettelse (C): Bjørn Olav Hansen

Produsenter av gresk yoghurt fjerner korset fra pakningen

Matvaregiganter som Lidl, Nestles og nå også Arla, lokker sine kunder med gresk yoghurt med illustrasjoner pittoreske og blendende vakre greske middelhavs landsbyer. Men det er en hake ved det hele: korset er fjernet fra de greske kikene!

Nå snur den svenske matvaregiganten Arla og vil slutte med bildemanipuleringen. Årsaken er sterke reaksjoner fra forbrukerne, som har tatt ibruk Facebook for å få oppmerksomhet rundt saken.

For det underlige er - eller kanskje det ikke er så underlig når alt kommer til alt - Arlas tyrkiske yoghurt er illustrert med et bilde av minareter. På dette produktet har man ikke gjort noe forsøk på å manipulere bildet.

Det ligger en tydelig filosofi bak et slik tiltak: korset vekker et slikt anstøt at det må bort! Dette er ikke bare det eneste eksemplet. I Norge forsøkte man å fjerne korset fra den norske riksvåpenet.

Ingen produsenter av gresk yoghurt i Norge, det være seg Tine eller Synnøve Finden, har gjort noe tilsvarende.

Den Hellige Ånd, korset og misjon

"Den Hellige Ånd er verken tilstede eller aktiv i misjonsaktiviteter der Kristi kors er fraværende!"

- Ina Steyn.

Korset i våre liv

Vår første relasjon til korset skjer i dåpen, der vårt gamle menneske ble korsfestet, slik at de ikke lenger er slaver under synden.

Korset har kirken båret under martyrperioder, og under alle slags forfølgelser som har rammet kirken under alle epoker.

Det forunderlige i dette er at kirken har båret korset med glede og tålmodighet, uten å klage eller beklage seg over det. 

Korset har i det kirkelige liv blitt noe man lengter og strever etter. De kristnes tilnærming til døden gjorde hedningene rådville. For de så i den troen på en salig evighet, forakt for denne verden og alt som fantes i denne av gledesemner og nytelse.

Fengslene forvandles til plasser for tilbedelse. Der lød sang og lovprisning og bønner fra kristne som var rede til å dø.

Det tredje området for korset i våre liv: vi bærer korset gjennom den trange porten. Der begrenser man seg for Herrens skyld. Man holder seg langt borte fra verden og all dens begjær. Og for Herrens skyld blir alt annet forringet. Under bønneváker, faste, askese, selvdisiplin og urettferdig behandling.

Hit hører også tretthetens kors... For man blir trett i tjenesten for Herrens skyld. Apostelen Paulus beskriver hvordan man tretter seg ut i korsfestelsen av kroppen med dens begjær, i striden og korsfestelsen av tankene, og i seieren over selvet. Men han er også seg bevisst at "de skal få sin lønn hver etter sitt eget arbeid." (1.Kor 3,8).

Den kristne tro kan ikke under noen omstendighet skilles fra korset... Herren Jesus talte åpent med oss om dette. Han sa: "Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld..." (Matt 10,22)

Vi gleder oss over korset, og ønsker det velkommen, for vi ser vår styrke i det. Som apostelen sa: "For ordet om korset er dårskap for den som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18)

- Shenouda III, pave og patriark av Aleksandria og dermed leder for Den koptiske kirken i Egypt. Shenouda III ble født i 1923 i Asyut i Egypt 3. august 1923, og døde 17. mars 2012. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Korsets dynamiske kraft, del 5

I den forrige artikkelen så vi hvordan korset er et anstøt for jødene. I denne artikkelen skal vi se nærmere på reaksjonen på korsets budskap hos grekerne:

"grekerne søker visdom", skriver apostelen Paulus i 1.Kor 1,22.

Dermed ble budskapet om korset "dårskap" (1.Kor 1,23) Og det av to grunner:

1) Det som var mest karakteristisk for Gud ut fra gresk tankegang er det de kalte apatheia. Ganske riktig - ordet betyr apati, men langt mer enn det. Det betyr fullstendig følelsesløshet. Grekerne hevdet at hvis Gud kunne føle glede, sorg eller sinne, ville det bety at et eller annet menneske i samme øyeblikk hadde innvirkning på Gud og dermed trakk de den konklusjonen at mennesket var større enn Gud. Derfor hevdet de videre, måtte Gud være fullstendig uimottagelig av alle følelser som kunne påvirke Ham. En lidende Gud var for grekerne selvmotsigende.

2) Selve tanken om en inkarnert Gud - dette at Gud blir menneske - var opprørende for gresk tankegang. Den greske filosofen Plutark hevdet at det var en krenkelse mot Gud å involvere Ham i menneskelige forhold.

Celsus, som gikk til heftige angrep på de kristne på slutten av det 2.århundre, skrev:

"Gud er god og vakker og lykkelig og er i alt det vakreste og beste. Hvis han 'ble menneske', ville det bety at det skjedde en forandring med ham, han forandret seg fra god til dårlig, fra vakker til stygg, fra lykkelig til ulykkelig, fra det beste til det verste. Hvem ville velge en slik forandring? Det ødelige forblir alltid det samme. Gud ville aldri kunne godta en slik forandring."

For grekerne var det derfor en umulig tanke å tenke at noen som hadde lidd slik som Jesus, på noen som helst måte kunne være Guds Sønn.

Grekerne søkte visdom. Opprinnelig betydde det greske ordet "sofist" en vis mann i god betydning. Johannes Chrysostomos gir et bilde av den såkalte vise greske menn og deres rolle i de istmiske lekene i Korint:

"Du kunne føre hvordan mange av disse elendige stakkarene av noen sofister der de skrek og skjelte ut hverandre, og deres disipler, som de kalte seg, var i full krangel. Mange forfattere leste opp sine middelmådige verk, og diktere framførte sine vers, mange tryllekunstnere gav forestillinger, mange sannsigere og spåmenn drev med tydning av drømmer og spådommer, ti tusen talekunstnere kranglet om paragrafer og bagateller, og et stort antall kremmere drev med forskjellige mer eller mindre tvilsomme geskjefter."

(fortsettes)

Korsets dynamiske kraft, del 4

I 1.Korinterbrev viser apostelen Paulus, inspirert som han er av Den Hellige Ånd, den store kontrasten som finnes mellom jødedommen i Jesu samtid, grekernes visdom og romernes makt. Han summerer det hele opp i 1.Kor 1,18: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som er frelst, er det Guds kraft." Fra Guds synsvinkel holder all denne verdens visdom ikke mål, fordi Guds visdom er "visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene." (v.25)

Både for fromme jøder og kulturbevisste jøder hørtes dette budskapet ut som idioti. Før vi går inn på hva som skapte slike reaksjoner på korsets budskap i Jesu samtid, la oss forsøke å definere det kristne budskapet med utgangspunkt i fire store taler i Apostlenes gjerninger:

Apg 2,14-39
Apg 3,12-26
Apg 4,8-12
Apg 10,36-43

Det er fint om du tar deg tid til å lese igjennom disse skriftstedene først. Ser vi nærmere på dem finner vi så langt jeg ser følgende:

Viktige elementer i kristen forkynnelse er:
1) Den tiden Gud har talt om i GT's profetier er kommet
2) Sentralt i dette er Jesu liv, død og oppstandelse
3) Alt som omhandler Jesus er oppfyllelsen av Guds profetiske ord
4) Jesus skal komme igjen
5) Forkynnelsen munner ut i dette: en innbydelse til å angre sine synder, vende om og ta imot Den Hellige Ånds gave som er lovt.

Dette var svært anstøtelig for både jøder og grekere. For jødene først og fremst på grunn av:

a) Det var utenkelig at en som hadde endt sitt liv på et kors kunne være Guds utvalgte. Årsaken til dette var det som er skrevet i 5.Mos 21,23: "Den som blir hengt opp på et tre, er forbannet av Gud." For jødene var selve korsfestelsen det endelige beviset på at Jesus ikke var Messias. Korset var og er en uoverstigelig hindring for å komme til tro på Jesus. Sannheten i Jesaja 53, som nettopp fremstiller Messias, som den lidende Gud, har ikke gått opp for dem.

b) Som apostelen Paulus skriver i 1.Kor 1,22: "For jødene spør etter tegn ..." I Jesus så samtidenes jøder en person som var ydmyk, som med hensikt unngikk oppmerksomhet, en som ønsket å tjene og ikke herske, og som endte sitt liv på en svært fornedrende måte: på et kors. Dette stemte simpelthen ikke med deres bilde av Messias.

(fortsettes)

Korsets dynamiske kraft, del 3

Det radikale synet på korset, slik det fremstilles i Det nye testamente, er dessverre noe som savnes i mange kristne sammenhenger i dag. Korset blir en del av vår teologi, som handler om at Jesus døde for våre synder, og så settes det punktum. Sjelden forkynnes det noe som handler om selvlivets død. Fremdeles lever mange kristne på samme måte som jødene, grekerne og romerne i det første århundre. De er opptatt med lov, visdom og makt.

Paulus kjente til en annen side ved korset. I Gal 6,17 skriver han:

"Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på kroppen min."

Stigma. Paulus var merket. Han bar på sin egen kropp merkene av å leve et korsfestet liv. Etterfølgelsen av Jesus hadde sine omkostninger i form av forfølgelse, mishandling som han ble utsatt for av andre, slag, spark, steining. Paulus var villig til å gi sitt liv for den Herre han elsket så høyt.

I det samme brevet, skriver han:

"Jeg er korsfestet med Kristus, og jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,19-20)

Dette er noe ganske annet enn å ha korset hengende rundt halsen til pynt. Dette får konsekvenser for alt. Hele ens liv. De første kristne var korsmerket, mange av dem bar Kristi sårmerker på sin kropp. Hva bærer vi?