Jeg kjenner på en djup takknemlighet for Reformasjonen, som på nytt løftet frem igjen de bibelske sannhetene om betydningen av Jesu Kristi blod og om forsoningen tilveiebrakt gjennom Kristi offer.
De siste dagene har jeg tenkt og grunnet på følgende:
1. "For Gud er en, og en mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle." (1.Tim 2,5-6)
Det finnes ingen andre forbindelsesledd mellom Gud og mennesker, enn Jesus. Ingen paver, patriarker, biskoper, prester, pastorer, eller apostler eller profeter - ingen. Den eneste forbindelseslinjen mellom Gud og oss mennesker er og blir Jesus. Alt annet er menneskeverk, og til ingen nytte.
2. Vi ber til Faderen, gjennom Sønnen, i Den Hellige Ånd.
Det er ikke bare en god formulering fra Oldkirken, men den er et hundre prosent bibelsk! Kristen bønn er en bønn til Faderen, og vi ber i navnet til Frelseren og i Den Hellige Ånd. "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen." (Joh 16,23-24)
3. Frelse finnes bare hos Jesus, ingen andre! "Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved." (Apg 4,12)
4. Kristus ble ofret en gang for alle. Hans offer skal ikke gjentas. Det er tilstrekkelig for tid og for evighet. Det er her den apostoliske undervisningen i Hebreerbrevet er så kraftfull:
"Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen EN GANG FOR ALLE og kjøpte oss fri FOR EVIG." (Hebr 9,12)
"Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt..." (Hebr 9,15)
"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld. Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepreste år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg EN GANG FOR ALLE ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer...slik er også Kristus ofret EN GANG FOR FOR Å BÆRE SYNDENE FOR DE MANGE ..." (Hebr 9,24-28)
Særlig disse versene fra Hebreerbrevets niende kapittel fryder jeg meg over i dag! Det bliir så stort for meg at Kristus presenterer sitt blod for Faderen i himmelen, som et evig offer, som aldri skal gjentas. Dette har gitt meg en slik glede. Det er så befriende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar