Velsignet er Maria blant kvinner

Mens vi venter på den strålende påskedagen, feirer vi Maria budskapsdag. Noe mer meningsfullt kunne vi ikke gjøre i denne fryktens tid. Maria budskapsdag er jo en påminnelse om Frelserens fødsel, ni måneder etter unnfangelsen. For oss som lever med kirkeårets gode rytme, og tekstene som hører til, er dette en av vårens store festdager.

Sammen med hele den verdensvide kirke bekjenner vi:

'Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget av Den Hellige Ånd...'

Dette er den overleverte apostoliske troen, og helt i overenstemmelse med de profetiske skriftene: 'Derfor skal Herren selv gi dere et tegn. Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og hun skal gi Ham navnet Immanuel.' (Jes 7,14/Bibelforlaget)

Marias plass i frelseshistorien er udiskutabel. Det var hun som bar Gud under kjolelivet. Uten jomfrufødselen ingen Frelser og ingen frelse. Da hadde nemlig Jesus bare vært et menneske, og ikke Gud kommet i kjød, og som menneske kunne Han ikke frelse noen. Jesus er 100 prosent Gud og 100 prosent menneske. Å forstå dette er umulig. Det er og blir et mysterium, og kan bare forstås med hjertet og med troen.

'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv,' lyder det fra kusinen Elisabet.

Det kan ikke være annerledes. Det er spesielt å være mor, men det må være enda mer spesielt å være 'vår Herres mor.' Da er du utvalgt - og velsignet.

Det er et forunderlig møte dette oppe i fjellbydene, to kvinner som berøres av Den Hellige Ånd. Vi leser om konger og profeter, som Den Hellige Ånd kom over, i den gamle pakt. Men det har gått 400 år uten noen profetisk røst i Israels land. Gud har vært taus. Nå brytes tausheten når disse to kvinnene fylles av Ånden.

Det gir løfte om en ny tid hvor Ånden skal øses ut over alle mennesker.

Så Maria budskapsdag er både et forvarsel om inkarnasjonens mysterium og om Åndens utøselse.