Takk, gode Gud for evangelistene og emisærene

De siste dagene har jeg gått rundt å kjent på en stor og djup takknemlighet for emisærer og evangelister som har reist land og strand rundt i vårt vidstrakte land, med evangeliet. De har besøkt små og store steder, ja en hver avkrok, med ett siktemål: å gi videre Guds ord.

Trofaste har de vært. Mot Gud, mot Guds ord, mot kallet. De har ofret mye. Lønnen i kroner og øre, har vært mer som knapper og glansbilder. Oppofrelsene mange. Lange reiseveier, stadig nye overnattingssteder, lamgt borte fra sine kjære. IIngen tvil om at kone og barn også har betalt en stor del av regninga.

Men de har sett mennesker komme til tro, små venneflokker er blitt oppmuntret og undervist i Guds ord, de har forrettet Herrens måltid, de har bedt for syke og sett mennesker friskne til eller bli helbredet.

Hvor hadde Norge vært uten dem?

Nå er omreisende evangelister og emisærer en utdøende rase. Jeg kjenner navnene på noen ytterst få. Det er en stor sorg og vitner om åndelig fattigdom. Måtte Gud reise opp en ny generasjon evangelister, ikke minst med kall til de små stedene. Slik at Guds ord igjen kan forkynnes over det ganske land.

Men akkurat i dag takker jeg Gud for alle de som har vært i tjenesten. Mange av dem er hjemme hos Gud.