Herre, du har kvistet vegen - en bønn

Herre, det kjennes trygt å gå denne vegen - så mange andre har gått den før. Noen slet seg avgårde, beina bar såvidt, men de kom fram, drevet av en djup lengsel etter Deg, målet for pilegrimsleia.

Andre var lettere til bens,
hadde spenst og styrke,
men det hendte de måtte
gjøre pusteøvelser når motbakkene dukket opp bak mørke skyer
- og du skjulte deg.

Men den slitne pilegrimen kjente landskapet igjen,
han hadde gått motbakker før.

Herre, du har alltid kvistet leia, for den kommende dag, om enn skjult for mitt øye,
men mitt indre blikk så
- fordi det var festet på deg.
Selv ikke en dåre skal fare vill.

En kveldsbønn, en litt sliten marsdag i 2020
Bjørn Olav Hansen (c)