De siste dagene er jeg blitt så minnet om 2.Mosebok 12. Det er historien om hvordan Herren innstifter påskehøytiden. Jeg skal ikke gå inn på hele den historien, men jeg har spurt meg selv, mens jeg har bedt i kjølvannet av alt det som skjer rundt koronaepidemien: kan det komme noe godt ut av de kraftige restriksjonene på vår bevegelsesfrihet?
Da tror at Herren ledet oppmerksomheten min mot i vers fra 2.Mos 12. Men før jeg siterer dette, la meg kort si hva som er blitt en positiv effekt av at vi må holde oss innendørs: takknemlighet og glede over å ha en familie og kunne være sammen med den! Det er det nok mang en person som har insett disse dagene!
Så til 2.Mosebok 12 og vers 3:
'Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand.'
Jødene er familie- og slektsbevisste. Det var viktig for deres identitet som folk hvem de stammet fra, hvem som var deres familie, slekt og stamme.
Slik var det også en gang med oss, men en slik familie- og slektsfølelse, er blitt mindre viktig, fordi så mange familier har gått i oppløsning. Med koronaepidemien føres familier sammen igjen. Med ett ser vi betydningen av den.
I det neste verset ser vi betydningen av den utvidede familien og vår neste:
'Men hvis husstnden er for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta et sammen ...' (v.4)
Jeg sier IKKE at Gud har sendt dette forferdelige viruset - langt i fra - men Gud er en mester i å snu noe vondt til noe godt. Kan Han gjennom dette få åpnet øynene våre for familiens og den utvidede familiens betydning? Akkurat det ville vært en stor velsignelse i en oppløsningstid som vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar