Profetisk: Hva sier Gud nå?

Hva sier Gud i den situasjonen vi står midt oppe i, ikke bare i Norge, men i land etter land? Jeg har tenkt mye på det spørsmålet de siste ukene, og bedt mye over det. Så har jeg lest mye av det ulike profetiske røster har talt eller skrevet. Konklusjonen er at det sies så mye forskjellig.

Må vi si noe hele tiden? Vi lever i en tid hvor det kreves svar på det meste - svarene på våre spørsmål i dag skulle vi helst hatt i går! Jeg tror visdommen ligger i det å vente. Søke Herren. Gi Ham en mulighet til å tale. Noen ord fra Bibelen har blitt levende for meg i denne sammenhengen:

'Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden. la derfor dine ord være få. Med travelhet følger tankespinn, med dårens tale for mange ord.' (Fork 5,1-2)

'Herren er i sitt  hellige tempel, vær stille for ham, hele jorden! (Hab 2,20)

'Da svarte Herrens engel som sto mellom myrtene: Vi ar dratt omkring på jorden, og se, hele jorden ligger i ro.' (Sak 1,11)

Dette er en tid som kaller på villigheten til å legge ned alt, nullstille oss og vente på Herren. I denne venteprosessen vokser gudsfrykten og ærbødigheten for det hellige, og Den hellige. Nå gis vi tid tilå reflektere, be, tilbe og sist, men ikke minst, bare være stille. Overlate seg i Guds hender. Det kan hende det føles bortkastet å sitte eller ligge stille foran Guds ansikt, fordi det tilsynelatende ikke skjer noe. Men Gud gjør mer bak ryggen din enn forn øynene dine - og tid brukt i Herrens hellige nærvær er aldri forgjeves. Gud er nemlig ikke så mye ute etter hva vi gjør, som hva vi er.

Det er en setning sonm taler til meg igjen og igjen disse dagene:

'Han vil bli funnet.'

Om den setningen hat jeg for tiden ikke noe annet å si enn at jeg undres. Hva betyr det for meg personlig?

Billedtekst: Ørkenens stillhet og skjønnhet.