Josef, Frelseren og vanlige arbeidsfolk

I dag går mine tanker og mine bønner til alle renholdsarbeidere, butikkansatte, helsearbeidere, vektere, politi, forsvarspersonell som står helt i frontlinjen når det gjelder epidemien vi står midt oppe i. Hvilke helter! Det passer nemlig godt å hedre dem på denne dagen, 19.mars, siden det er minnedagen for Josef, vår Herres fosterfar.

For også han var en helt. Snekkeren Josef stakk ikke av og lot den unge jødiske tenåringsmoren i stikken,når det ble kjent at hun bar Gud under kjolelivet. Han giftet seg med henne, mens ryktene surret og gikk.

Jeg er del av en kirkelig tradisjon med djupe røtter i norsk arbeiderbevegelse. De fleste norske frikirkesamfunn er det. Deres medlemmer var fra begynnelsen vanlige arbeidsfolk. Det var lengre mellom funksjonærene og de kondisjonerte. Min far kom fra fattige kår langs Akerselva i Oslo, han ble skomaker, senere industriarbeider, min mor avisbud. Det er mine røtter, og jeg er både glad for og stolt av min bakgrunn.

Josef er en ikke ubetdelig del av frelseshistorien, men han er nokså anonym. Mmens det er bevart noen biografiske opplysninger og historier om vår Frelsers mor, har ikke evangelistene bevart et eneste ord av Josef. Dermed blir Josef også en representant for alle de stillfarne arbeiderne, de som med stolthet gjør jobben sin.

Men Josef er like viktig som patriarken Abraham! Abraham og Josef står nemlig ved hver sin ende av den lange linjen som representerer Guds pakt. Det begynner med Abraham, det slutter med Josef. Snekkeren Josef får det store privilegiet å bli fosterfar til Guds Sønn.

Det er virkelig eksepsjonelt det Josef får være med i sin livstid. Han lever i del av en tidsperiode som har vart i 400 år, hvor det ikke har kommet et eneste ord fra Gud gjennom en profets ord - ikke før døperen Johannes står frem. Og så får han englebesøk! En vanlig jødisk arbeider! Det forandrer absolutt alt. Verdenshistorien tar en vending, og ingenting blir som før.

Hurra for de ordinære arbeiderne!