Til minne om Josef - arbeideren

 I dag - på 1.mai - feirer vi minnet om Jesu fosterfar, Josef arbeideren. Det kjennes veldig riktiig.  Han som underviser oss gjennom sitt levde liv, ikke gjennom sine ord. Vi trenger virkelig slike forbilder! Det er alt for mange ord. Vi trenger de som lever ut troen gjennom sin kropp. Josef er en veileder i det indre livet.

Vi må ikke glemme at Jesus vokste opp blant de fattigste av de fattige i Nasaret.

Josef var en enkel mann, familiefar, en hengitt arbeider som tjente sitt levebrød gjennom hardt og ærlig arbeid. Denne Guds trofaste tjener, som valgte å fortsette trolovelsen med Maria, til tross for alle ryktene som gikk om hennes graviditet, var nær Jesus i avgjørende år av hans liv. Hvor lenge vet vi ikke. Evangelieforfatterne er tause hva angår Josefs liv. Vi får bare noen små glimt av ham i forbindelse med Jesu fødsel, og som flyktning i Egypt og bittelitt om Jesu oppvekst. Det lille vi får vite gir oss likevel et bilde av en snill mann.

Jesus, sann Gud og sant menneske, var også Snekkersønnen! Hans gudfryktige far la igjen viktige ting hos barnet han tok se av. I Josef kan hvert menneske se sitt kall. Han hjelper oss til å akseptere vårt liv som det er, og være tilfreds med oss selv, vårt kall, vårt arbeid, og til å leve et liv i all enkelhet - og at akkurat det er Guds vilje med våre liv.

Josef arbeider midt i verden. For hans vedkommende i Nasaret. I et snekkerverksted. De fleste av oss er også kalt til å leve midt i verden med våre liv og med vårt arbeid. Måtte også vi ære Gud gjennom vårt arbeid, og ta på oss ansvar, slik Josef gjorde, selv for det som ikke er vårt.

Josef arbeideren

 I dag - på 1.mai - feirer vi minnet om Jesu fosterfar, Josef arbeideren. Det kjennes veldig riktiig.  Han som underviser oss gjennom sitt levde liv, ikke gjennom sine ord. Vi trenger virkelig slike forbilder! Det er alt for mange ord. Vi trenger de som lever ut troen gjennom sin kropp. Josef er en veileder i det indre livet.

Vi må ikke glemme at Jesus vokste opp blant de fattigste av de fattige i Nasaret.

Josef var en enkel mann, familiefar, en hengitt arbeider som tjente sitt levebrød gjennom hardt og ærlig arbeid. Denne Guds trofaste tjener, som valgte å fortsette trolovelsen med Maria, til tross for alle ryktene som gikk om hennes graviditet, var nær Jesus i avgjørende år av hans liv. Hvor lenge vet vi ikke. Evangelieforfatterne er tause hva angår Josefs liv. Vi får bare noen små glimt av ham i forbindelse med Jesu fødsel, og som flyktning i Egypt og bittelitt om Jesu oppvekst. Det lille vi får vite gir oss likevel et bilde av en snill mann.

Jesus, sann Gud og sant menneske, var også Snekkersønnen! Hans gudfryktige far la igjen viktige ting hos barnet han tok se av. I Josef kan hvert menneske se sitt kall. Han hjelper oss til å akseptere vårt liv som det er, og være tilfreds med oss selv, vårt kall, vårt arbeid, og til å leve et liv i all enkelhet - og at akkurat det er Guds vilje med våre liv.

Josef arbeider midt i verden. For hans vedkommende i Nasaret. I et snekkerverksted. De fleste av oss er også kalt til å leve midt i verden med våre liv og med vårt arbeid. Måtte også vi ære Gud gjennom vårt arbeid, og ta på oss ansvar, slik Josef gjorde, selv for det som ikke er vårt

Josef, Frelseren og vanlige arbeidsfolk

I dag går mine tanker og mine bønner til alle renholdsarbeidere, butikkansatte, helsearbeidere, vektere, politi, forsvarspersonell som står helt i frontlinjen når det gjelder epidemien vi står midt oppe i. Hvilke helter! Det passer nemlig godt å hedre dem på denne dagen, 19.mars, siden det er minnedagen for Josef, vår Herres fosterfar.

For også han var en helt. Snekkeren Josef stakk ikke av og lot den unge jødiske tenåringsmoren i stikken,når det ble kjent at hun bar Gud under kjolelivet. Han giftet seg med henne, mens ryktene surret og gikk.

Jeg er del av en kirkelig tradisjon med djupe røtter i norsk arbeiderbevegelse. De fleste norske frikirkesamfunn er det. Deres medlemmer var fra begynnelsen vanlige arbeidsfolk. Det var lengre mellom funksjonærene og de kondisjonerte. Min far kom fra fattige kår langs Akerselva i Oslo, han ble skomaker, senere industriarbeider, min mor avisbud. Det er mine røtter, og jeg er både glad for og stolt av min bakgrunn.

Josef er en ikke ubetdelig del av frelseshistorien, men han er nokså anonym. Mmens det er bevart noen biografiske opplysninger og historier om vår Frelsers mor, har ikke evangelistene bevart et eneste ord av Josef. Dermed blir Josef også en representant for alle de stillfarne arbeiderne, de som med stolthet gjør jobben sin.

Men Josef er like viktig som patriarken Abraham! Abraham og Josef står nemlig ved hver sin ende av den lange linjen som representerer Guds pakt. Det begynner med Abraham, det slutter med Josef. Snekkeren Josef får det store privilegiet å bli fosterfar til Guds Sønn.

Det er virkelig eksepsjonelt det Josef får være med i sin livstid. Han lever i del av en tidsperiode som har vart i 400 år, hvor det ikke har kommet et eneste ord fra Gud gjennom en profets ord - ikke før døperen Johannes står frem. Og så får han englebesøk! En vanlig jødisk arbeider! Det forandrer absolutt alt. Verdenshistorien tar en vending, og ingenting blir som før.

Hurra for de ordinære arbeiderne!

Snekkeren Josef, faren min og 1.mai

Maidagen er minnenes dag for meg. Minner om en god far, skomakeren og spesialarbeideren Aksel Olav Hansen. I barndommen grep jeg tak i 'nevan' hans med små barnehender, og sammen gikk vi i 1.maitoget gjennom barndommens gater til lyden av Internasjonalen. Røde faner som vaiet i vinden.

Jeg hadde en trygg, god og snill far. Han var den første til å arbeide for at det skulle bli barnehage i hjembygda mi. Kampen mot sosial urett, bedring av arbeidernes kår og internasjonal solidaritet var hans hjertesaker.

Når han ble alvorlig syk og ikke kunne gå i 1.maitoget holdt han seg hjemme. Han ville ikke stå langs veikanten for å se på. Det ble for vanskelig. Da ville han heller holde seg hjemme. For far var maidagen - vi kaller den bare det i vår familie - nærmest hellig.

I dag var jeg, sammen med kona mi, på graven hans med en bukett hvitveis plukket i skogen ved bautaen over falne i Hunndalen. Jeg var sammen med ham der grytidlig om morgenen hver 1.mai for å hedre de som falt under 2.verdenskrig. Senere på dagen var det gratis kino i Folkets hus, is og pølser. Jeg fortsatte tradisjonen med å gå i 1.mai tog i årene som fulgte etter fars død i 1971.

Men det er også en annen far jeg minnes 1.mai. Stefaren til Jesus, tømmermannen Josef. Det passer i grunnen veldig godt. Josef kom fra enkle kår. Han livnærte seg som tømrer. Og identifiserte seg nok med fattigfolket i Nasaret. Han fikk nok føle på kroppen hva det ville si å være en helt vanlig arbeider på den tiden, med en hard okkupasjonsmakt som krevde inn skatter og som undertrykket arbeidernes elementære rettigheter.

I dag kjenner jeg på en djup takknemlighet for hva vanlige arbeidere her i Norge har kjempet fram gjennom årene som har gått, og som mange tar som selvfølgeligheter i dag. Det har kostet blod, svette og tårer. Det har ikke vært gratis. Jeg har aldri forstått kristne som har kjent dragningen til høyresiden. I dag ser vi en høyreside som vil krenke helligdagsfreden og undergrave arbeidstidsbestemmelser og goder arbeiderbevegelsen har bygget opp ved hard kamp, så blir det enda mer forunderlig.

Takk far for det forbildet du var. Jeg kjenner enda på vemodet etter din bortgang. Det vemodet er blitt forsterket etter at jeg selv ble alvorlig syk. Og takk til Josef for det forbildet han er som stefar. For det mot han viste når han valgte å gifte seg med Maria, ei ung tenåringsjente som var med barn før de ble gift.

Josef - Marias mann og Herrens fosterfar: et tilbaketrukket liv

Det er slik jeg ser ham for meg, Josef, Herrens fosterfar. En skikkelig arbeidskar. Levekårene i Nasaret er preget av fattigdom.

I går, i forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet, markerte vi minnedagen for den hellige Josef, jomfru Marias mann.

Han hadde et betydelig mot, denne jødiske mannen. Kvinnen han skulle ekte, ei ung tenåringsjente, var blitt med barn før de hadde trådt inn i den hellige ektestand. Hun kunne ha blitt steinet for dette. Det er gjennom Josefs slektstavle at Jesus stammer fra David - ikke gjennom Maria. Det er en av grunnene til at han ikke er en ubetydelig del av frelseshistorien.

Ikke et eneste av de ordene Josef ytret er blitt bevart for ettertiden. Vi møter ham bare noen få ganger i evangeliene.

Og det er denne tilbaketrukne rollen som har talt så sterkt til meg denne minnedagen i år.

Josef stiller seg til rådighet for Gud. Han er en viktig brikke i det som skjer, om man kan bruke et slikt ord, men ikke den viktigste. Den rollen har barnet som Maria bærer under kjolelivet.

Jeg har tenkt på dette: Gud kan kalle oss til spesielle oppgaver. De kan vare for en tid, for så ikke mer. De er avsluttet. En slik oppgave kan være en veldig tilbaketrukket oppgave. Den vises ikke nødvendigvis. Den spiller ingen rolle i det offentlige rom, i hvert fall ikke så den sees. En dag vil den likevel vises, når himmelens belønning skal deles ut!

Det er nok mange som vil få sine kroner og kranser i himmelen som vi ikke kjenner til. De levde stillferdig og tilbaketrukket som Josef, men deres oppgave var helt avgjørende for Guds rike. For 'Guds velbehagelige tid', - Guds Kairos-tid.

Så var den over.

Er vi villige til å si 'ja' til slike kall fra Gud?

Den største velsignelse finnes i dette 'ja', fordi uten dette 'ja' må Gud søke etter en annen som kan innta den viktige tilbaketrukne og anonyme tjenesten.

Bønnekonferanse i Kristiansand til helgen: Josef-generasjonen og den kommende tid for Norge

Til helgen møter Nasjonalt bønneråd bederne i Kristiansand. I stedet for å arrangere en nasjonal bønnekonferanse på Grimerud, som vi har gjort i mange år nå, opplevde vi som sitter i styret for Nasjonalt bønneråd, at vi i år skulle komme sammen med bederne på Sørlandet, og sammen med dem søke Herren i stillhet, lovsang og bønn.

Lørdag 15. september blir det to offentlige samlinger, begge i Kristiansand domkirkes menighetshus. Hit er alle hjertelig velkommen til å be sammen med oss, og lytte til det vi opplever er Herrens tiltale til oss akkurat nå.

Christine Larkin fra Storbritannia og Bjørn Olav Hansen skal dele et profetisk budskap som handler om Kristi kropp i Norge. Er vi forberedt på den tid vi nå går inn i - en tid preget både av Guds velsignelser, men også om en kommende trengselstid? Utgangspunkt for det de vil dele handler om det de kaller Josef-generasjonen. Begge har fått det dette budskapet uavhengig av hverandre.

Som kjent profeterte Josef om syv år med overflod og syv år med nød. Det er interessant at statsminister Jens Stoltenberg tidligere i år advarte oss om at Norge ikke vil slippe unna de store rystelsene Europa opplever, og henviste nettopp til beretningen om Faraos drøm som Josef tydet. Vi opplever at Gud taler til nasjonen Norge om nettopp dette, og den betydningen Josef fikk spille i nasjonen Egypt som fikk ringvirkninger for Israels land og folk.

Christine Larkin er i hjemlandet en profetisk røst som er anerkjent i de fleste kirkesamfunn, blant annet har hun talt ved ulike anledninger i Times Square Church, som ble grunnlagt av David Wilkerson.  Hun har også besøkt Norge en rekke ganger.

Vi vil også dele med hverandre siste nytt fra bønnefronten i Norge.

Josef - Jesu fosterfar, en fattig men trofast ektemann

Jesus vokste opp blant de fattigste av de fattige i Nasaret. Hans fosterfar, Josef, hvis minnedag det er i dag, er et eksempel på en mann som tok sitt ansvar på ramme alvor da han ektet en tenåringsjente han hadde lovet troskap til, men hvis barn hun fødte ikke var hans eget.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com