Helbredet!

Gud helbreder! I går fikk jeg del i et sterkt vitnesbyrd fra en av mine venner, Peter Hoover. Jeg har valgt å oversette det til norsk, for at flere kan glede seg over det:

"Forrige helg deltok jeg ikke på noen møter fordi jeg var i konstant smerte. Jeg kunne ikke engang berørte min venstre hånd med min høyre. Flere av leddene og beinene begynte å hovne opp, helt fra hendene og ned til knærne mine. Brødrene kom for å be for meg og jeg vet at andre ba også. Jeg måtte kapitulere, og måtte nok en gang ta morfin.

Hvorfor?

Fordi jeg ikke ville spørre enda en gang om de ville komme for å salve og be for meg. Man skal ikke misbruke en god ting. Mandag kveld følte jeg meg tvunget til å gjøre noe drastisk. Kjære familiemedlemmer begynte å snakke om å få meg på sykehus. Så, nok en gang ba jeg om å bli salvet og bedt for. Noen av brødrene kom raskt. Vi sørget for å ransake oss selv, om det var noen skjult eller noen synd som ikke var bekjent blant oss. Så fulgte vi de enkle prosedyren som er beskrevet i Jakobs brev, han som var Jesu bror:

'Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.' (Jak 5,14-15)

Jeg følte en umiddelbar endring men jeg sa ingenting med det samme. Jeg ville være sikker på at det ikke bare var noe jeg innbilte meg. Jeg hadde det godt hele natten, og når morgenen kom var all tvil blåst bort. Jeg var helbredet! Nesten ingen smerte igjen. Hevelsen i beinene og leddene mine gikk tilbake, synlig, time for time. Når dette skrives er alt tilbake til det normale.

Hva er forskjellen? Oljen i seg selv?

Det er ganske opplagt: det å følge nøye instruksjonene hat mye å gjøre med om vi lykkes, særlig når det gjelder hebredelse.

Hvorfor er det slik, at vi som kristne, går våre egne veier (mange ganger de kostbare og kompliserte), enn å gå Herrens veier? Kanskje er det slik at vi selv er usikre om det vil virke og at vi dermed synes det hele er pinlig?

Ikke bekymre deg!

Alt vi gjør når det gjelder å salve de syke er å legge våre problemer i Guds hender, ikke i våre. Han kan gjøre som Han vil. Vi har gitt Ham muligheten til å arbeide med det.

I enkelte tilfeller, som de erfaringene apostelen Paulus gjorde seg, skjedde ikke helbredelser hele tiden. Selv ikke når han ba Herren for dem tre ganger. En av hans medarbeidere døde nesten på grunn av sykdom. Han, og alle hans medbeidere, døde jo også til slutt.

Jeg har blitt helbredet på mirakuløst vis mange ganger. Mmen Herren har også tillatt at jeg har båret på skrøpeligheter jeg ikke er blitt kvitt år etter år.

Mirakuløse helbredelser gjennom bønn, tro og salving av de syke, er ingen garanti for noe. Heller ikke er det galt å konsultere en lege, et sykehus eller en farmasøyt, om vi trenger det. Men å avstå fra å bli involvert i mirakuløse helbredelser begrenser oss i vår vandring med Kristus. Ikke til å undre osss over at mange av våre meninghetsplantinger bærer så lite frukt. Å forkynne evangeliet og å helbrede de syke, kommer i samme pakke.