Gunnar Sameland - profet med vekt på faste og bønn, del 2

Gunnar Sameland ga følgende definisjon på hva profetiens gave egentlig er:

'Å eie en ikke medfødt, men av Gud lånt evne, til å se tingene slik de virkelig er.' (sitert fra Torbjörn Stolpe: Riket annorlunda, side 125)

At Gunnar Sameland hadde en profetisk gave var klart for ham helt siden han ble en kristen. Fra første stund ble han en ivrig gransker av Den Hellige Skrift. Han leste i begynnerfasen av sin tjeneste, i følge hans biograf Torbjörn Stolpe, 40 kapitler om dagen. Gjerne om kveldene, mens han søkte stillheten i en gammel skogsarbeiderbrakke. Da kom han raskt til historiene om de ulike profetene og til profetbøkene. Det vakte hans interesse og skulle bli hans lidenskap og livskall.

I en preken om den profetiske tjenesten han holder 18.september 1988, og som jeg har et lydopptak av, trekker Sameland frem et vers fra Salomos ordspråk: 'Uten åpenbaring blir folket ustyrlig.' (29,18) I den svenske oversettelsen Sameland brukte heter det: 'Där profetia inte finns, där blir folket tygellöst.' Det stemmer godt overens med andre nordiske bibeloversettelser, som den islandske: 'Der det ikke finnes noen åpenbaring, noen profeti, der kommer folket på avveier.' Og den færøyske: 'Der det ikke finnes noen profeti, der vil folket føres bort fra den rette veien.'

Gunnar Sameland var av den oppfatningen at den profetiske utrustningen ikke bare skulle brukes på talerstoler, men var like viktig midt i hverdagen, ja, til og med på gater og torg.

Profeten Elia var en av hans favoritter blant de bibelske profetskikkelsene. I sin forkynnelse vendte han stadig tilbake til 1.Kong 18,8: 'Gå og si til din herre at Elia er her.'

'Å, du menneske, hvilken hilsen', kunne Gunnar Sameland legge til. Torbjörn Stolpe legger til: 'Det var som en slags trykkbølge fra annerledes-riket.'

Det var ikke noe svermerisk ved Gunnar Sameland. Han var trygt rotfestet i Skriften og bønnen.

Stolpe skriver: 'Siden sin omvendelse studerte han ordet intensivt, og som ordets forkynner lyste han med krystallklar skarphet. I sin forkynnelse av Guds ord poengterte han med ettertrykk 'omvendelse' og 'dåp', en radikal forkynnelse, med hertevarme. Selv i bønnelivet hadde han djupe røtter i den profetiske tjenesten. Det virket som om han hadde en stadig toveiskommunikasjon med Far i himmellandet, og med Den Hellige Ånd som hjelperen. 'Den Hellige Ånd er en gentleman,' brukte Gunnar å si.'

Når Gunnar Sameland ba gjorde han det med åpne øyne. Det var uvanlig. Vennen Bertil Lind forteller at i den hverdagslige omgangen med Gunnar var det sjeldent at man så at han ba, men jo mer man lærte Gunnar Sameland å kjenne jo mer innså man at han levde i en stadig kontakt med Far i himmelen.

I forbønnstjenesten var Gunnar Stadig beredt, alltid bærende med seg sin lille oljeflaske og han brukte ofte å sende salveduker til de som ba om det.

Stolpe skriver: 'Det synes som om bønnen var en slags forutsetning for at profeten Gunnar var stadig oppdateert om det som virkelig pågikk i den åndelige verden.'

fortsettes