Bønn som forandrer

 Da jeg skrev boken «Bønner fra Guds trone», ga Herren meg den viktigste ingrediensen for bønnene våre. Denne ingrediensen var å først forstå Guds hjerte før vi begynner å be. Uten den forståelsen vil vi ikke be om Guds vilje. Vi vil be av frykt eller mangel på forståelse av hva vi ber om.

Denne typen bønn ytres fra vår himmelske posisjon i Kristus, hvor vi nå sitter med Jesus på hans trone ved Faderens høyre hånd i himmelen.

«For han oppreiste oss fra de døde med Kristus og satte oss med ham i himmelen, fordi vi er forent med Kristus Jesus» (Efeserne 2:6). Våre jordiske bønner må begynne fra vår oppstandne posisjon i Kristus, ellers vil bekymring og frykt skape bønner som har liten innvirkning.

Å forstå Guds hjerte vil lede oss til det andre elementet i bønner fra Guds trone, som vil avgjøre Guds hjerte mot de tingene som står i veien for å oppfylle hans vilje. Det tredje elementet er å profetere om en åpenbaring i øyeblikket som vil komme for de som har oppdaget Guds hjerte og har skreddersydd bønnene sine rundt denne forståelsen.

Menigheten berr mange forskjellige typer bønner, men få ber ut fra en forståelse av Guds hjerte. Uten å forstå det første og mest kritiske trinnet, vil vi be ut fra begrensningene i våre udisiplinerte følelser.

Å forstå Guds hjerte er det under som venter på å bli åpenbart. Å forstå hans hjerte vil gi menigheten motet som trengs til å bestemme uante utfall og profetere ting inn i øyeblikket som ikke er vurdert eller forestilt av de som ikke har klart å oppdage Guds hjerte.

- Garris Elkins. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Det nye kirkeåret og bønnens hus

 Denne dagen har jeg gledet meg til. Et nytt kirkeår. Konsentrasjon med fokus på Jesus. Dagens evangelietekst er hentet fra Matt 21,10-17 og kunne ikke vært mer tidsaktuell. Den handler om Jesus som velter pengevekslernes bord og duehandlerenes benker, og sier til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule."

Det finnes mange kirker som har blitt omgjort til røverhuler, men så er vi også vitner til at Gud reiser opp menigheten som et bønnens hus for alle nasjoner i dag. Det er svært gledelig. For menighetens føderom er jo et bønnemøte. Vi leser i Apg 1,13-14 at disiplene var samlet på Øvresalen, "hvor de pleide å holde til...Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre." Og senere, i Apg 12 leser vi om Marias hus. Enkelt bibelforskere vil ha det til at Øvresalen og Marias hus var ett og samme hus, men det kan godt ha vært to forskjellige. I Apg 12,12 leser vi: "Da Peter var blitt klar over dette, gikk han til Marias hus. Hun var mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var samlet der og ba."

En av menighetens grunnpilarer er bønnen: "De holdt urokkelig fast ved...bønnene." (Apg 2,42) 

I dag gjenreiser Herren den bedende forsamlingen. Menigheten er betrodd mektige åndelige våpen: "For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,4-5)

Historien tilhører bederne. Bederne utgjør en enorm maktfaktor. Gud hører bønn. og historien formes gjennom bønn. Den uken vi nå starter på er en skjebnetid for Norge. Da skal Stortinget behandle forslaget til ny abortlov. La oss be om at den ondes planer ikke lykkes.

Utroper 2.oktober til nasjonal bønnedag for Norge

 Den siste tiden har det kommet en slik nød innover meg for å be for Norge. 2.oktober - om ganske nøyaktig en måned finner den høytidelige åpningen av det 169.Storting sted. I den nye stortingsperioden skal forslag til ny og mer radikal abortlov vedtas, om ikke lovforslaget forkastes. Flere medier melder at det hele står og faller på fem stemmer. Derfor oppfordrer jeg alle våre bedende venner til å be for Norge den dagen Stortinget kommer sammen. Sett av dagen i kalenderen din og be gjerne sammen med andre, eller benytt dagen innfor Guds trone alene. Be om at de fem stortingsrepresentantene som nå er i tvil om hva de skal velge eller har bestemt seg for å si ja til den nye loven, at de må snu. Så kan vi fortsette å be om dette etter 2.oktober, men det er noe symboltungt å be for Norge den dagen Stortinget kommer sammen etter sommerferien. 

I dag ble det kjent at fungerende KrF-leder Dag Inge Ulstein har henvendt seg til utbryterne fra Senterpartiet og har bedt dem om å stanse forslaget om tvillingabort. Stemmene fra Senterpartiet kan bli avgjørende. I forslaget til ny abortlov heter det at kvinner skal få rett til fostertallsreduksjon , også kalt tvillingabort, fram til uke 18. Forslaget går lenger enn regjeringens eget abortutvalg og praksis i mange av Norges naboland. Senterpartiet er imot å endre abortloven, men lar representantene stemme fritt i Stortinget. Ulstein håper nå at flere av dem som støtter abortgrensen ved uke 18, likevel kan sette foten ned ved tvillingabort. Det er dette vi må be om. Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Venstre og MDG, som til sammen har 80 representanter på Stortinget støtter forslaget til ny abortlov. Hvis fem fra Fremskrittspartiet støtter det, er det tilstrekkelig for å få loven endret.

Det er nå det gjelder. Kristenfolket må se sitt ansvar og be for Norge i en skjebnetid. Nå er tiden der for å våkne. Det gis oss denne muligheten,

Ikke på min vakt - om den bibelske vektertjenesten, del 3

 Jeg har lenge kjent at tiden var inne for å skrive om den bibelske vektertjenesten, samtidig som det var ting som måtte modnes mer fram i livet mitt. Jeg var ikke klar. I helgen kjente jeg at jeg skulle gjøre det, fordi den tiden vi lever i krever det mer enn noensinne. "Våk og be", sa Jesus i forbindelse med sin undervisning om de siste tider. Mandag publiserte jeg den første artikkelen. Samme dag fikk jeg et tidsskrift i posten som jeg abonnerer på. Hovedartikkelen, som er skrevet av presidenten for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, dr.Jürgen Bühler, og har tittelen: 'The year of the watchmen'. For meg ble det en bekreftelse. 

Så skjer det at da jeg skulle publisere artikkel nummer to tirsdag, nektet Facebook meg å publisere den. Den stred visstnok mot retningslinjene for Facebook. Artikkelen handlet om betydningen av å lese Bibelen som grunnlag for vårt bønneliv. At en slik artikkel ble nektet publisert tar jeg som et tegn på at innholdet er viktig.

Hos profeten Habakkuk 2,1 leser vi følgende: "På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." 

Her ser vi vekterens fremste funksjon: han eller hun våker og er på vakt. Men det viktigste av alt er å fange opp hva Gud har å si.

'Shomrim' er det hebraiske navnet for vekter eller vaktmann. Disse vekterne var en del av hverdagslivet i Israel. Og er det fremdeles. Den som har besøkt Israel finner dem utenfor supermarkeder, kjøpesentre eller kontorbygninger. Jo viktigere oppgaver de har jo yngre ser de ut til å være og bedre trenet enn noen andre. De viktigste vaktmennene er plassert utenfor boligen til Israels president og statsminister. I gammel tid var de gjerne plassert oppe på bymurene eller i vakttårn, og deres fremste oppgave var å speide etter fienden og varsle om at fienden kom. Slik er også vektertjenesten i dag. Vi lever i en helt spesiell tid hvor vi må være beredt på at fienden angriper. Derfor trenger vi bønnens menn og kvinner som våker og varsler om fiendtlige angrep. Apostelen Peter sier det slik i 1.Pet 5,8-9: 

"Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser."

Ha ingen illusjoner når det gjelder djevelen og mørkets gjerninger! Peter er tydelig på hva han er ute etter, og hva vi skal gjøre. Vi skal yte motstand. Ikke ta med silkehansker på den onde. Vi skal stå ham imot, faste i troen. Apostelen Paulus er opptatt av at vi "ikke skal gi djevelen rom." (Ef 4,27) Jakob, Jesu bror, er også opptatt av dette. I sitt brev skriver han: "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot så skal han fly fra dere. (Jak 4,7) 

De hebraiske profetene så på seg selv som vektere eller vaktmenn for nasjonen Israel: "Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." (Esek 3,17) Jeg tror at Gud kaller menn og kvinner til å stille seg på varden og våke over Norges byer og bygder og landets grenser. Han kaller dem for å våke og be, på samme måte som han gjorde det for Israel. I det gamle Israel ble det satt vektere oppe på bymurene og over markene. De utførte ofte sin oppgave om natten: "Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves." (Salme 127,1)

fortsettes 

Fornyet bønneliv

 I løpet av de siste månedene har jeg fornyet min forpliktelse til bønn. Det er ikke det at jeg ikke ba, det er at jeg tillot meg selv å bli overarbeidet og bønnelivet mitt ble spredt. Det var som å spise lunsj mens jeg løp.

Jeg vil oppmuntre deg - bønn virkelig virker. Konsekvent, proaktiv og målrettet bønn vil endre ting. Det er en historie i Lukas 18 om kvinnen som nektet å gi opp i sine forsøk på å få rettferdighet. Hun var så pågående at selv om dommeren ikke fryktet Gud og absolutt ikke brydde seg om henne, ga han etter.

Budskapet i denne lignelsen er ikke at Gud er som en urettferdig dommer. Budskapet er at vi skal være som kvinnen som ber om de samme tingene om og om igjen. 

Det er som å ta en slegge til en murvegg. Jeg pleide å jobbe med riving av hus da jeg gikk på bibelskole. Teamets jobb var å komme inn og rive i stykker huset til bare rammen var igjen. Gipsvegger var ikke et problem, men noen ganger møtte du en mursteins- eller betongvegg. Et slag med slegge ville ikke engang gjøre et bulk. Veggen ville bare le av oss. Du måtte slå den gjentatte ganger.

På utsiden så det ut som ingenting skjedde. Men internt usynlige små sprekker ble materialisert. Det velkjente sugerøret som brakk kamelens rygg brakk egentlig ikke kamelens rygg. Det var alt annet før det. Det lille sugerøret bare dyttet det til vippepunktet. Plutselig traff du veggen for tjuende gang, og den begynte å smuldre. Det er slik vi skal be!

Jeg har sett noen fantastiske svar på bønn de siste månedene. La meg oppmuntre deg, ikke gi opp!

- Ron Cantor, Tel Aviv, Israel. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

800 på bønnemøte i Jerusalem - angrepet av ultraortodokse jøder

Gårsdagen var virkelig fantastisk og likevel ekstremt urovekkende. På den ene siden var finalen til Jesaja 62-fasten, hvor 5 millioner mennesker har bedt og fastet de siste tre ukene for Israel, historisk, komplett med klare profetiske tegn i himmelen. På den annen side ble min kjære, søte kone fanget av en mengde voldelige ortodokse jødiske demonstranter i omtrent fem minutter før politiet reddet henne. Men politiet burde vært der tidligere!

Det er Ron Cantor som skriver dette. Her kommer hans rapport, som jeg har oversatt til norsk: 

"La meg først dele et godt vitnesbyrd. I går opplevde vi høydepunktet på Jesaja 62-fasten, tre uker med bønn og faste for Israel. Det har vært  kraftige saammenkomster. Vi kom sammen lørdag kveld for bønn i  King of Kings Community i Jerusalem, og forskjellige ledere ledet i fire minutter lange bønner. Jeg har ikke opplevd en slik kraft i fellesbønn på en stund.

Det regner bare ikke i mai!!!

Gud sendte oss et tegn på at han hadde hørt våre bønner. I Israel har vi en regntid som begynner i oktober og slutter i slutten av mars. Det regner rett og slett ikke i slutten av mai. Likevel hadde vi et regnskyll på lørdag i Jerusalem, og så på søndag, da rundt 800 mennesker hadde samlet seg på den sørlige trappen på Tempelhøyden, regnet det hele tiden – bare et kraftig duskregn. Med andre ord, sterk nok til å se det som et tegn fra himmelen og ikke sterk nok til å stoppe begivenheten.

Sjansen for at det bare ville komme til å regne på Shavuot/pinse, etter tre uker med verdensomspennende bønn og faste, i en tid som det aldri regner, må sees på som Guds hånd. Regn i Bibelen er et tegn på vekkelse og besøk:

"Dere himler, la det regne ovenfra, la det strømme rettferdighet ned fra skyene! La jorden åpne seg så dden kan bære frelse som frukt, og sammen med den skal den la rettferdighet spire fram. Jeg, Herren, skaper dette." (Jes 45,8)

"Og dere Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud1 For han gir dere læreren til rettferdighet, og så sender han regn ned til dere, tidligregn og senregn, som før." (Joel 2,23)

Møtet ble avsluttet med Herrens nattverd og med at folk så på direktesendingen, på GOD TV og TBN. Gud bare vet hvor mange som deltok.

Elana ble angrepet!

Nå til den ikke så hyggelige siden. Da jeg kom i går var det ingen demonstranter. Elana bestemte seg for å gå og be ved Vestmuren, omtrent 100 meter unna, men alle som deltok måtte være tidlig på stedet. Hun kom omtrent tretti minutter senere og var synlig rystet. Tilsynelatende (og sjokkerende) ba varaordføreren i Jerusalem, Aryeh King, ortodokse jøder til å protestere mot begivenheten.

Jeg har ingen problemer med demonstranter, men de ble voldelige. Elana ble dyttet og slått da hun kom inn i lokalet. Hun satt fast i en folkemengde militante, sinte menn i mer enn fem minutter. Hun hadde på seg sandaler, og de trampet i føttene hennes. Dette er unge menn som angriper en middelaldrende kvinne! Til slutt reddet en reiseleder og en politimann henne. I morges klarte hun nesten ikke å bevege nakken, og hun har ikke følelse i en av tærne. Hun vekket meg da hun skrek av smerte.

Da jeg flyttet til Israel, forsto jeg at motstand og forfølgelse ville komme. Jeg forstår også at vi er kalt til å vandre i kjærlighet og tilgivelse. Vi har allerede tilgitt dem. Men i et demokrati der folk har rettigheter, er det ikke akseptabelt å tillate vold. Det er tilgivelse, og så er det ansvarlighet. Paulus, som var villig til å lide for forfølgelse (Apg 20:22-24), brukte de romerske lovene for å unngå å bli pisket og slått (Apg 22:25).

Vennligst be for henne:

Fullstendig fysisk helbredelse.

Fullstendig helbredelse fra traumer.

At vi ville ha visdom om vi skal involvere politiet.

At vi vil få politiets, potensielle advokaters og rettssystemets gunst her.

At vi ville høre fra Gud om hvordan vi skal reagere.

Da Elana fortalte hva som skjedde med en venn, brøt hun sammen i gråt og sa: "Da de slo meg, kunne jeg bare tenke på hvordan de slo Yeshua, og han elsket dem." Yeshuas svar var: "Far tilgi dem, de vet ikke hva de gjør."

Protestene fortsatte

Etter at vi var på den sørlige trappen, flyttet demonstrantene rundt 200 meter unna og fortsatte å lage støy de neste to timene. De blåste i shofarer og ropte: «Misjonærer, dra hjem.» Utover å gjøre arrangementet litt mer spennende, hadde det ingen reell effekt.

Faktisk, da vi tok Herrens måltid, hadde jeg øynene lukket. Jeg nøt Herrens nærvær. Jeg kunne høre demonstrantene alle bare skrike. I noen sekunder hørtes det ut som en mengde troende som heiet på Herren. Jeg er sikker på at det ikke var meningen deres!

På det tidspunktet var jeg ikke klar over hvor alvorlig Elana har blitt angrepet. Hun satt sammen med en kjær pastorvenn, Chad Holland. Det var først etter hendelsen at jeg fullt ut forsto hvor skummelt og farlig det hadde vært.)

Jeg eskorterte personlig Elana ut halvveis i arrangementet. Jeg ville forsikre meg om at det ikke var noen demonstranter. Da vi kom nærmere utgangen, bar politiet bort en ung mann i håndjern. Elana pekte på ham og ropte: "Det er han, det er en av dem som slo meg." Jeg løp bort til dem og ba politibetjentene snu ham slik at jeg kunne ta et bilde. Selv om de ikke gjorde det, snudde den unge mannen seg og så på meg mens jeg fotograferte ham. Det merkelige er at han så merkelig kjent ut, og i stedet for å være sint, brast hjertet mitt for ham. Han er tydelig hjernevasket, og det er de radikale rabbinerne som sendte ham som er de virkelig skyldige.

Jeg vil minne deg på at det store flertallet av ortodokse jøder aldri ville omfavnet vold. Men vi har en radikal fløy som har blitt mer synlig de siste årene. Vår nåværende regjering er den mest religiøse regjeringen i Israels historie. Men jeg vet at vekkelsen kommer. Gud hørte våre bønner de siste 21 dagene. Vekkelse kommer sikkert.

 Billedtekster: Rundt 800 mennesker samlet seg for å tilbe og be for Israel ved avslutningsseremonien.

Over 100 demonstranter prøver å ødelegge arrangementet ved å rope i to timer med shofarer og bruk av høyttalere.

Ron ber den aronittske velsignelsen (fra 4.Mos 6) på hebraisk på den globale TV-sendingen med Asher Intrater, Ariel Blumenthal og Avi Mizrahi.

Ron Cantor er president for Shelanu Television

Jeg har en stor sorg

I dag er det bots- og bededagen. Hvor mange bryr seg?? En gang for lenge siden var det slik i nasjonen Norge at man ringte med kirkens 'stormklokker' for å varsle Bots- og bededagen, slik at kongerikets menn og kvinner skulle komme sammen for å be for folk og land. Der var den gangen nasjonen vår var preget av gudsfrykt. Med det trusselbildet vi i dag står overfor, med alle barna som drepes i mors liv, og med nye lover som vil innskrenke trosfriheten, hadde vi trengt en nasjonal bønnedag mer enn noengang. Vi har den 'på papiret', men realiteten er at det er ingen kirker eller nasjonale bønnebevegelser i Norge som bryr seg om den. Vi har et rett og slett alt for godt til å ta inn over oss hvilken alvorlig åndelig situasjon Norge befinner seg i. JJeg har nå i mange år talt om å gjenreise bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag, men stort sett talt for døve ører, også blant bønnefolket.

Da er det annerledes i Sverige. De har sin egen nasjonale bønnedag på nasjonaldagen sin. Antallet svensker som bruker den til å be for landet har økt år for år, og nå samles tusenvis av svensker ulike steder i Sverige for å be for land og folk. 

I 2015 skrev jeg en artikkel om viktigheten av å gjenreise bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. Artikkelens innhold er mer aktuelt enn den gangen den ble skrevet, så jeg velger å gjengi den her i håp om at det skjer noe til 2023:

"I går trykket avisen Dagen min kronikk om Bots- og Bededagen. Du kan lese den her:

Gjenreis bots- og bededagen som nasjonal bønnedag

Av Bjørn Olav Hansen

Pastor, leder for Baptistenes bønnenettverk og medstifter av Nasjonalt bønneråd

Norge trenger en gjennomgripende vekkelse. Før jul i fjor kunne avisen Dagen fortelle sine lesere at syv av ti nordmenn åpner aldri Bibelen. Tre av fem medlemmer av Den norske kirke leste ikke i Bibelen i 2014. Det mest oppsiktsvekkende var likevel den undersøkelsen avisen hadde gjort blant såkalte frikirkelige. Den viste at to av fem medlemmer av menigheter utenfor Den norske kirke leste ikke Bibelen det siste året. En av fem i samme gruppe kunne fortelle at de leser daglig eller ‘rett som det er’. Resten leser sjeldent.

Hvordan skal det gå med troen om den ikke får næring gjennom daglig bibellesning? Og hvordan skal man forholde seg til store og viktige læremessige spørsmål når bibelkunnskapen er så liten? Dette forsterkes av at vi lever i en tid hvor mennesker er på livssyns-shopping, og mange kristne plukker litt her og litt der for så å sette sammen sin egen tro. Viktige trosspørsmål besvares dermed ikke med Bibelen, men med hva man til en hver tid måtte føle er sant for den enkelte.

Mens kristne i Russland, Ukraina, Egypt strømmer til kirkene i påskedagene  og lager kø langs veiene, søker det norske folk til fjells og lager heller kø dit. Oppslutningen om gudstjenesten 1.påskedag er heller lav i menighetene til både Den norske kirke og til frikirkene. Mange frimenigheter markerer ikke kirkens største høytidsdag i det hele tatt, men legger sin påskefeiring til 2.påskedag når medlemmene kommer tilbake fra påskefjellet.

Dåpstallene for Den norske kirke går stadig nedover. Bergens Tidende brukte overskriften: ‘Dåpstallene i Norge stuper’, for aldri har dåpstallene vært så lave som nå. Under 60 prosent av norske barn døpes. Nå kan vi være uenige i dåpsyn, men dette sier likevel noe om den åndelige tilstanden i vår nasjon.

I 2014 ble 9.600 par skilt og 10.800 par separert. I tallene skjuler det seg mange tragedier. Ikke minst for barna. Statistisk Sentralbyrå opplyser at omtrent 50 prosent av Norges befolkning over 16 år er gift. 18 prosent er samboere. 450.000 personer i Norge er enten skilt eller separert. For de 18 prosent som er samboere, det vil si 650.000 personer finnes det ingen statistikk på hvor mange som opplever samlivsbrudd. Ingen har til dags dato regnet på hva disse samlivsbruddene koster det norske samfunnet.

Det er gledelig at antall aborter går ned, men tallene er høye. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det blir gjennomført omkring 15.000 aborter i Norge hvert år. Flere av de som tar abort gjør det gjerne flere ganger.

Nye tall - offentliggjort av NRK - viser at det er en kraftig økning av fattige barn her til lands. 78.200 barn og unge lever i fattigdom i velstands-Norge! Innvandrerbarna står for mesteparten av økningen. De nye reglene for uføretrygd har også ført til at mange uføre har fått store utfordringer med å klare hverdagene sine. Det skjer samtidig som stadig flere rike får mer.

Mot folk flest vil dagens regjering bryte helligdagfreden og ødelegge søndagen som familie-hvile-og-gudstjenestedag. Dermed blir den åndelige fattigdommen enda mer synlig i vår nasjon.

Bots- og bededagen

Den åndelige fattigdommen med manglende bevissthet om Bibelen og oppslutningen om menighetenes gudstjenester, og nøden i Norge hva angår samlivsbrudd, fosterdrap og fattigdom, kan bare møtes med bot- og bønn.

I Israelsfolkets historie ble det ved ulike anledninger kalt sammen til en nasjonal bønnedag. For å bekjenne folkets synder, og rope til Gud om nåde for folk og land.

Bots- og bededagene vi har hatt i Norge ble avskaffet med reformasjonen. Men de ble forsøkt gjeninnført. Hans Bagger, som var biskop i Roskilde fikk i 1686 slått sammen flere av disse bønnedagene til en stor bots- og bededag. Det er underlig i dag å tenke på at onsdag var det bønnedag ute på landet. Da ba prestene i kirkene for fred, og man fastet. Den store bededagen derimot var spesiell. Den ble varslet kvelden før ved at ringte med kirkens største klokke, den såkalte ‘stormklokken’. Det var et signal om at skjenkesteder skulle lukke og det var ikke lenger tillatt å drive handel. Dermed skulle folk flest få mulighet til å komme seg til gudstjeneste dagen etter. De som skulle i kirken fastet også til etter at gudstjenesten var over.

Det er min bønn og mitt håp at menigheter over hele landet tar bots- og bededagen tilbake og lar denne søndagen i praksis bli en bots- og bededag. Avlys andre planlagte møter, kall menigheten sammen til bønn! Jeg kommer til å ta kontakt med landets ulike kirkesamfunn med en sterk anmodning om dette, og håper landets kirkelige ledere vil ta vel imot dette forslaget.

Mer enn noensinne trenger vi å møtes i våre kirker og bedehus for å be for landet.

‘Blås i horn på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling! Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barna, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer! Mellom forhallen og alteret, skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’ (Joel 2,15-17)

Målet om å be for Sverige 24/7 i 365 dager er nådd

På mindre enn syv måneder har hele Sverige blitt dekket av bønn! Dag og natt.

Bønneinitiativet 'Sverige 365' så dagens lys i september i fjor. Navnet tilsier at det var et meningen at det skulle bes gjennom et helt år, og at man i løpet av dette året skulle dekke hver by, bygd og tettsted med bønn. Det målet har man nådd. Bønneengasjementet i vårt naboland er stort. Det vil si at det er bare seks uker som står udekket pr. dags dato. Disse ukene håper man nå ulike husmenigheter vil ta ansvaret for.

Til sommeren finnes det en plan om å fordele bønnen på fire regioner i Sverige, der nord, sør, øst og vest får ansvaret for hver sin uke.

Det bes på ulike måter: i hjemmene, i ulike forsamlinger som har tatt på deg et bønneansvar, gjennom bønnevandringer i byer og nabolag, bare for å nevne noe.

I morgen vender hele Norge seg til Gud

I morgen - søndag 22.mars - kaller Norges kristne råd og Nasjonalt bønneråd til en nasjonal bønnedag. Nå er tiden kommet for å bøye kne og ydmyke oss innfor Guds ansikt. I anledning dagen har lederen for Nasjonalt bønneråd, Jon Steinar Kjøllesdal skrevet følgende:

"Vi lever i ekstraordinære tider, og må møte denne tiden med ekkstraordinære tiltak. I stillhet og tillit skal vår styrke være, men vi formaness også til å bære frem bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv mee gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne, (1:Tim 2,1-4)

Det er med stor glede vi i Nasjonalt Bønneråd ser at kirkene i Norge går sammen om en felles bønnedag søndag 22. mars (i morgen) via Norges Kristne Råd. Norges Kristne Råd har satt sammen et rikholdig program gjennom dagen, og utviklet ressurser til samlinger i hjemmene med mer (se lenker i eposten). Nasjonal bønnedag søndag 22. mars Vi anbefaler alle å delta denne dagen, inkludert på sendinger online fra ulike steder i landet (Se mer hos Norges Kristne Råd) Nasjonalt bønneråd har også lagt ut ressurser og vil bidra med en oppsummering på slutten av dagen i form av et webinar kl. 21.30 (Se mer hos Nasjonalt Bønneråd) Vi trenger din hjelp for å gjøre dette kjent over hele landet. Dette er noe du kan gjøre: 1. Lik og del Norges Kristne Råds event på Facebook: Felles bønnedag 2. Lik og del Nasjonalt Bønneråds event på Facebook: Nasjonal bønnedag 3. Be for bønnedagen og fortsettelsen på dette, at kirkene skal stå sammen i Åndens enhet, og at sann omvendelse til Gud skal finne sted i nasjonen gjennom den prosessen vi er inne i disse ukene frem mot påsken og pinsen 2020. Program for Felles bønnedag - kirkene sammen Fra klokken 09.00 om morgen til 21.00 vil det via Norges Kristne Råd sin facebookside og arrangementssiden bli ledede bønnesamlinger. Noen går direkte, mens andre er forhåndsinnspilte. Det er sentrale kirkeledere, lokale menighetsledere, barn og unge som leder oss gjennom disse samlingene. Du finner full oversikt over de ulike bønnesamlingene her. Kl.09.00 Den svenske kirke i Norge, Per Anders Sandgren leder i bønn Kl.10.00  IMI – Kirken, Egil Elling Ellingsen leder i bønn Kl.11.00 Gudstjenester sendes fra de ulike kirkene Kl.13.00  Frikirken, Anne Mari Schiager Topland leder i bønn Kl.14.00  Den norske kirke, Joackim Haaland, m.fl. leder i bønn Kl.15.00  Det Norske Baptistsamfunn  Kl.16.00  Familiesamling med Søndagsskolen Norge. Søren Nielsen og hånddukkene Jonas og Julie leder i bønn Kl.17.00  Pinsebevegelsen, Øystein Gjerme leder i bønn Kl.18.00  Den katolske kirke, vesper fra Katarinahjemmet Kl.18.30  Misjonskirken Norge, Øyvind Haraldseid leder i bønn Kl.19.00  Pinsebevegelsen, Morten Marius Larsen m.fl. leder i bønn Kl.19.30  Brunstad Christian Church, Kåre Smith leder i bønn Kl.20.00  Metodistkirken, Per Bradley leder i bønn Kl.20.30  Frikirken. Kl.21.00   Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen leder i bønn. (21.30. Nasjonalt Bønneråd Webinar) Til ettertanke Vi har sikkert mange tanker rundt den situasjonen vi befinner oss i. Uansett blir det aldri feil å løfte blikket på Jesus, være stille for Ham og sette vår lit til Herren. For meg er historien om Josjafat i 2. Krønikerbok 20 det beste eksempelet jeg kan komme på akkurat nå, kombinert med 2. Krønikerbok 7,13-15. På litt lenger sikt tenker jeg på Nehemja kapittel 4. Disse tre stedene snakker til oss om: 1. Å posisjonere seg foran Gud og tilbe ham 2. Ydmyke seg, og omvende seg fra sine onde veier 3. Stride for familien og hjemmet Vennlig hilsen Jon Steinar Kjøllesdal Leder Nasjonalt bønneråd

Profetisk: Gud reiser opp en ny generasjon

På min bønneagenda står 'de kommende generasjoner'. Jeg har en stund nå bedt om at Gud skal reise opp en ny generasjon, som er modigere enn min, mer fylt av Den Hellige Ånd, med større lidenskap for Jesus og ber grunnfestet i Guds ord. Derfor liker jeg å være sammen med unge mennesker. Jeg vil gjerne gi videre det jeg har fått. De årene jeg eventuelt har igjen vil gjerne investere i dette

Derfor ble jeg så glad og takknemlig da jeg fikk høre om dette profetiske ordet fra den amerikanske pastoren og forbederen, Dutch Sheets (bildet), som jeg har valgt å oversette dem til norsk:

"En generasjon som ikke var klar over hvotfor de var skapt vil finne ut at de er født for å forløse den aller største utøselsen av Den Hellige Ånd i denne planetens historie. Det finnes allerede i deres DNA; de er skrudd sammen for dette! Hver stat vil få en vekkelsesild tent og ingenting kan stanse det."

Selv om Dutch Sheets i den siste setningen peker på amerikanske forhold, tror jeg dette gjelder hele verden. Gud reiser opp en ny generasjon bedere, profeter, pastorer, lærere, evangelister. Derfor har jeg håp, et stort håp for fremtiden. La oss som representerer de eldre generasjonene be dette fram!

"I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser min Ånd over alle mennesker. Deres SØNNER og DØTRE skal PROFETERE, DE UNGE SKAL SE SYN, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk." (Apg 2,17-18)

Gunnar Sameland - profet med vekt på faste og bønn, del 2

Gunnar Sameland ga følgende definisjon på hva profetiens gave egentlig er:

'Å eie en ikke medfødt, men av Gud lånt evne, til å se tingene slik de virkelig er.' (sitert fra Torbjörn Stolpe: Riket annorlunda, side 125)

At Gunnar Sameland hadde en profetisk gave var klart for ham helt siden han ble en kristen. Fra første stund ble han en ivrig gransker av Den Hellige Skrift. Han leste i begynnerfasen av sin tjeneste, i følge hans biograf Torbjörn Stolpe, 40 kapitler om dagen. Gjerne om kveldene, mens han søkte stillheten i en gammel skogsarbeiderbrakke. Da kom han raskt til historiene om de ulike profetene og til profetbøkene. Det vakte hans interesse og skulle bli hans lidenskap og livskall.

I en preken om den profetiske tjenesten han holder 18.september 1988, og som jeg har et lydopptak av, trekker Sameland frem et vers fra Salomos ordspråk: 'Uten åpenbaring blir folket ustyrlig.' (29,18) I den svenske oversettelsen Sameland brukte heter det: 'Där profetia inte finns, där blir folket tygellöst.' Det stemmer godt overens med andre nordiske bibeloversettelser, som den islandske: 'Der det ikke finnes noen åpenbaring, noen profeti, der kommer folket på avveier.' Og den færøyske: 'Der det ikke finnes noen profeti, der vil folket føres bort fra den rette veien.'

Gunnar Sameland var av den oppfatningen at den profetiske utrustningen ikke bare skulle brukes på talerstoler, men var like viktig midt i hverdagen, ja, til og med på gater og torg.

Profeten Elia var en av hans favoritter blant de bibelske profetskikkelsene. I sin forkynnelse vendte han stadig tilbake til 1.Kong 18,8: 'Gå og si til din herre at Elia er her.'

'Å, du menneske, hvilken hilsen', kunne Gunnar Sameland legge til. Torbjörn Stolpe legger til: 'Det var som en slags trykkbølge fra annerledes-riket.'

Det var ikke noe svermerisk ved Gunnar Sameland. Han var trygt rotfestet i Skriften og bønnen.

Stolpe skriver: 'Siden sin omvendelse studerte han ordet intensivt, og som ordets forkynner lyste han med krystallklar skarphet. I sin forkynnelse av Guds ord poengterte han med ettertrykk 'omvendelse' og 'dåp', en radikal forkynnelse, med hertevarme. Selv i bønnelivet hadde han djupe røtter i den profetiske tjenesten. Det virket som om han hadde en stadig toveiskommunikasjon med Far i himmellandet, og med Den Hellige Ånd som hjelperen. 'Den Hellige Ånd er en gentleman,' brukte Gunnar å si.'

Når Gunnar Sameland ba gjorde han det med åpne øyne. Det var uvanlig. Vennen Bertil Lind forteller at i den hverdagslige omgangen med Gunnar var det sjeldent at man så at han ba, men jo mer man lærte Gunnar Sameland å kjenne jo mer innså man at han levde i en stadig kontakt med Far i himmelen.

I forbønnstjenesten var Gunnar Stadig beredt, alltid bærende med seg sin lille oljeflaske og han brukte ofte å sende salveduker til de som ba om det.

Stolpe skriver: 'Det synes som om bønnen var en slags forutsetning for at profeten Gunnar var stadig oppdateert om det som virkelig pågikk i den åndelige verden.'

fortsettes

En profetisk dag

Rosh HaShanah nærmer seg. I år faller denne av Herrens høytider på 29.september til 1.oktober. Den 30.september, som er en uke fra i dag kaller egypteren David Damian fra Watchman for the Nations og mange bønneledere fra nasjonene til en internasjonal bønnedag, hvor de ønsker å forene seg i en røst for å be til Herren - i et eneste stort rop. Over en lengre periode har jeg vært i bønn forut for mitt årlige seminar i Sannhetens Ord Bibelsenter - som i år er 19.-20. oktober, og dette forbønnskallet samsvarer så godt med det som skal skje 30.september og det budskapet Herren har lagt på mitt hjerte. Den internasjonale bønnedagen faller faktisk på min 61 års dag. Hovedtema for de to dagene i Sannhetens Ord Bibelsenter er: 'Herreveldet er på Hans skulder.'

Det jeg har fått og forberedt meg på er helt uavhengig av det som skjer internasjonalt, men det er en veldig oppmuntring og bekreftelse på at det samsvarer så godt.

Men til selve dagen: Rosh HaShanah:

Det er veldig interessant å se hvordan de ulike navnene på denne høytidsdagen, i Det gamle testamente har fått sin profetiske oppfyllelse i den nye pakt. I Kol 2,16-17 skriver apostelen Paulus at de ulike gammeltestamentlige høytidene "bare er skyggen av det som skulle komme." Når det ved shabbatens innledning i dag blåses i shofarer, på det som kalles basunenes høytid, Rosh Hashana, så er dette en "skygge av det som skal komme", nemlig når det en dag vil blåses i shorfarer for å varsle at Messias kommer tilbake. I Tess 4,16-18 kan vi lese dette: "For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyebe for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene."

La oss nå se på de ulike navnene på denne dagen fra den gamle pakt:

Yom Teruah: Dette ordet kan oversettes "dagen for det oppvekkende støt." Denne dagen handler nemlig også om den første oppstandelse. Det var dette vi leste om i 1.Tess 4,16-18. Det handler om menighetens bortrykkelse, eller opprykkelse om du vil.Hvilken dag dette kommer til å bli.

Yom HaZikaron: Dette ordet kan oversettes "minnedagen." Dette er en dag for å minne hverandre om at Messias kommer. Apostelen Paulus understreker at dette er en dag vi skal trøste hverandre og sette mot i hverandre. Jesus kommer snart tilbake!

Yom HaDin: "Dommens dag." I Apgj 17,31 kan vi lese: "For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde." Videre leser vi dette i 2.Tess 1,6-10: "For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler, og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dagen han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og hyllet av alle som tror. Og dere har trodd det vitnesbyrdet vi ga dere."

Yom HaKeseh: "Den skjulte dag." Årsaken til at denne dagen kalles ved dette navn er at at dette er den eneste festen som blir feiret på den første dag i en måned. De bibelske månedene begynner alltid ved nymåne, og i gammel tid var man opptatt av å speide etter tegn på at nymånen var i emning. Dette passer godt med Jesu ord i Matt 24,36 og 42: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Far.... Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer."

Rosh Hashana er også kalt "den siste basunens dag", og det minner veldig om ordene i 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet."

Dagen kalles også bryllupsdagen til Messias. Det dreier seg om den siste delen av selve bryllupseremonien, kalt "Lakach", hvor brudgommen tar sin brud tilside, for å være med henne for alltid. I Joh 14,3 sier Jesus: "Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er."