Jeg bønnevandrer Jerusalems gater nattestider

Ved midnatt to dager på rad har jeg bokstavelig talt gått i fotsporene til Chris Mitchell (bildet), der han bønnevandrer Jerusalems gater. Chris Mitchell leder Jerusalemkontoret til den kristne radio- og TV-kanaln CBS News. Et av programmene han lager er et program hvor han går gatelangs i Israels hovedstad med kamera i hånden, og filmer direkte. Programmet heter "Jerusalem Dateline", og kan sees blant annet via Facebook gratis. Chris Mitchell, som er en dyktig og svært kunnskapsrik journalist, er også en bibeltroende kristen. Det er en sjelden kombinasjon! Du kan få varslinger på Facebook om når Chris Mitchell sender.

Derfor er det ekstra spennende og givende å være med på hans svært så viktige og meningsfulle bønnevandringer i en tid hvor Israel er under massivt angrep fra islamister. Siden sist jeg skrev har den palestinske terrorgruppen Islamsk hellig krig, skutt mer enn 800 raketter mot sivile mål i det sørlige Israel. Mirakuløst er bare en person drept. Det skjedde da en blokk han oppholdt seg i i byen Rehovot, som ligger sør-øst for Tel Aviv, ble truffet.  Fem personer ble skadet. Ett prosjektil falt også ned i kommunen Sdot Hanegev like ved Gaza og skadet en 82 år gammel kvvinne. Hun ble skadet av rester av prosjektilet. To bygninger i byen Sderot, som er grenseby til Gaza, er også truffet, men ingen ble skadet.

Hele 95 prosent av rakettene som var på vei mot tettbefolkede byer i Israel ble skutt ned av antirakettsystemet Iron Dome - Jernkuppelen.

Over en milliion kristne er i disse dager med på en verdensvid bønneaksjon for Israel. Initiativtager er Det internasjonale bønnehuset i Kansas city under ledelse av Mike Bickle. 

Estland: Bønnevandring for fred og vekkelse

"De siste månedene her i Estland har det vært mye bekymring og kvaler siden russiske tropper invaderte Ukraina. Folk lurer på hvordan Baltikum vil bli påvirket i fremtiden. Hvordan vil misjonsinnsatsen blant de beslektede folkene bli påvirket? Vil kirker kunne fortsette arbeidet blant unådde folkegrupper i Russland?"

Det skriver den svensk-finske misjonslederen Rauli Lehtonen i en oppdatering for Jesus4Eurasia og fortsetter: 

"På slutten av sommeren mottok menighetene på Ösel et tjuetalls forbedere fra baptist- og pinsemenigheter, samt lutherske, katolske og ortodokse kirker i ulike deler av Estland. I løpet av tre dager gikk aktive bønnevandrere nesten 30 kilometer, med start fra den lutherske kirken i Püha og til en avsluttende felleskristen gudstjeneste i Pinsekirken i Kuressaare.

Forbederne stoppet blant annet i Piirimets, Pihtla, Tehumardi og Salme. Blant gamle kirkeruiner, kapeller og kirker kunne man høre lyden av bønner. Dette er steder hvor vekkelsens vinder har blåst i flere tiår.

Ved kysten i Salme husket vi alle de som flyktet fra Estland med båtene sine da Sovjetunionen angrep på 1940-tallet. Alt ble plutselig så levende. Det ble så lett å komme inn i livene til menneskene som nå forlater hjemmene sine i Ukraina på grunn av krig og elendighet.

Det var en herlig følelse å kunne samles som kristne fra ulike trossamfunn til en avslutningsgudstjeneste for bønnehelgen og bønnevandringen. Vi måtte be for de kristne som blir forfulgt og lider på grunn av sin tro i Øst-Ukraina og Russland, men også for fred og et åndelig gjennombrudd.

Vi tror at dette vil bane vei for vekkelse, ikke bare i Baltikum og Øst-Europa, men også i Skandinavia."

Rauli Lehtonen

Jesus4Eurasia

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Ortodoks metropolitt vil danne en menneskelig bønnekjede for redde sivile ut fra Mariupol

Når disse linjene skrives er det Langfredag i Russland og Ukraina. Disse - og flere andre ortodokse land - følger den gamle julianske kalenderen, i motsetning til oss som følger den gregorianske. I forbindelse med dette som er kirkens største høytid - påsken - har metropolitt Onufrij, som er lederen for Moskva-patriarkatets kirker i Ukraina, tatt til orde for en bønnevandring til den utbombede byen Mariupol og på den måten bidra aktivt til evakuering av sivile og sårede. Det er ca 100.000 sivile igjen i byen, som oversatt til norsk betyr: Marias by. 

Metropolitt Onufrij er i sorg over de mange som er drept i den tidligere så vakre havnebyen. Det er denne metroplitten, som i følge Stefanusalliansen, har tatt initiativ til å samle kristne til en bønnevandring, for sammen å gå til Mariupol for å få ut sivile og sårede som har søkt tilflukt i bunkersene under stålverket Azovstal. Vladimir Putin på sin side vil derimot sultne dem til døde, sammen med de ukrainske soldatene som også befinner seg der. 

Metropolitten har også tidligere vært høyt på banen. Det ble lagt merke til at en metropolitt fra Moskva-patriarkatet umiddelbart ba om at krigshandlingene måtte opphørre, i samme øyeblikk som Russland invaderte Ukraina. Nå taler den uredde metropolitten patriark Kirill midt imot og ber om en umiddelbar våpenhvile for å få sivilbefolkningen som er igjen i Mariupol i sikkerhet. 

Metropolitten ønsker å danne en menneskelig bønnekjede fra byen Orikhiv til Azovstal-anlegget for på den måten å skape en menneskelig korridor for å få sivilistene og de sårede ut. Nå ber han oss om å be om at de må lykkes.

President Putin sier nei til en våpenhvile i påsken.

Norskættet amerikaner bønnevandret Amerika for fjerde gang

Norskættede John og kona Sandy Halvorsen (bildet) fortsetter å 'bønnevandre' Amerika. I dag, lørdag 11.desember fullfører de sin fjerde bønnevandring tvers over Amerika, og er fortsatt på vandring! Wow! Dette står det respekt av. Forbederen Dutch Sheets forteller om dem i sin siste oppdatering, her i min oversettelse:

"Gud leder noen ganger enkeltpersoner til å gjøre ekstraordinære ting som åndelige tegn og forbønnshandlinger. Moses strakte staven sin over Rødehavet og fikk det til å trekke seg tilbake; Elisja slo Jordanelven med Elias kappe, og fikk den til å rulle tilbake på samme måte. Og i morgen fullfører John Halversen sin fjerde vandring over Amerika! Hans kone, Sandy, deler noen av Johns fantastiske historie:

«Den 11. desember i Seattle fullfører pastor John Halvorsen sin fjerde bønnevandring over Amerika. 

Han begynte å ta turer i bønn tidlig i sitt kristne liv fordi han fant seg selv i å døse når han satte seg ned for å be i en behagelig stol. Snart begynte Herren å utfordre ham til å utvide områdene han gikk gjennom, inntil han gikk på tvers av hele nasjoner og kontinenter som 'profetiske handlinger', og forkynte at 'GUD VIL HA TILBAKE SIN VERDEN!'

«Prayer Walk America #1 ble født i 1996, mens vi var misjonærer i Irland. Guds kraft kom så sterkt over John mens han var ute for å ta en kopp kaffe, at den fysiske skjelvingen han opplevde sendte ham inn på herretoalettet hvor han ropte til Gud: «Send meg tilbake til Amerika!» Tilbake i Minnesota, mens han gikk og ba ble 1. Mosebok 13:17 et bokstavelig ord fra Herren for Johannes: 'Stå opp, gå gjennom landet, i lengden og bredden av det, for jeg vil gi deg det.' Som med all uvanlig guddommelig veiledning, tok John dette opp med sin pålitelige mentor, venner og familie, og fikk grønt lys, og har til i dag ikke fått beskjed om å stoppe!

Johns første vandring begynte på den første dagen av det jødiske nyttåret, Rosh Hashanah, 21. september 1998, med en sterk profetisk salvelse til å forkynne at en "Season of Trouble" (Prøvelsens stund) kom til Amerika. Han gikk fra den kanadiske grensen i Minnesota til Mexicogulfen, langs US-61, Great River Road, og fulgte løpet av Mississippi-elven. Budskapet hans ble kringkastet gjennom sekulære og kristne medier over hele Amerika, «Vanskelige tider kommer, vi må omvende oss og be som aldri før.» Siden Mississippi-elven først ble kalt «Rio De Espiritu Santo», «Den Hellige Ånds elv» ', og det ble kjempet hardt under den amerikanske borgerkrigen, var den intense bønnekampen som fulgte med denne vandringen over 'Den Hellige Ånds frie flyt' gjennom kirken.

Den andre amerikanske bønnevandringen ble snart født. Herren sa ganske enkelt: «Du vet at du ikke er ferdig.» John visste at en rute vest til øst, det motsatte av utforskningsrutene, var Guds plan, så på påskedagen 1999 begynte han å gå i Newport, Oregon , og avsluttet i november på 'Rehoboth' Beach, Delaware. Selv om Clinton-æraen med "Fred og velstand" var i full gang, fortsatte John å forkynne behovet for fornyet bønn og omvendelse og at "vanskelige tider" kom. Bønnefokuset var også på gjenåpningen av tidligere vekkelsesbrønner som i 1. Mosebok 26:18-22, som endte med seier ved Rehoboth-brønnen.

«'Tumultuous Times' kom virkelig til Amerika, 11. september 2001. Vi opplevde 9/11-angrepene og USAs 'Season of Trouble' hadde begynt.

Mens han fløy over Europa tidlig i 2008 og stirret ned mot Pyreneene, visste John at han måtte gå igjen, denne gangen de eldgamle «Crusader»- og «Silk Road»-rutene, fra Portugal til Kina. Å organisere alle detaljene for den to år lange vandringen skjedde raskt, og i november '08 var vi på vei til Cabo da Roca, Portugal for å begynne den lange bønnereisen, som endte 6000 miles senere i Almaty, Kasakhstan, nær den kinesiske grensen. Mange historier kan fortelles om utfordringene og den åndelige krigføringen som ble møtt på vandringen gjennom Portugal, Spania, Frankrike, Italia, Slovenia, Kroatia, Bosnia, Serbia, Bulgaria, Tyrkia, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, og deretter togreisen gjennom Kina til Shanghai. Johns profetiske sans var at herlighetens Herre kommer til å bryte gjennom de rustne, boltede portene til disse post-kristne, kommunistiske og muslimske kulturene, og bringe en "slutt på eldgammel fiendtlighet" til evangeliet, i en enestående vekkelse!                                                 

I 2015 ba Herren John om å «ta «Appell to Heaven»-flagget til Nordpolen og så komme seg til Sydpolen så snart som mulig». Han oppdaget at det å bli med på en ekspedisjon til hver pol var den eneste måten å komme dit på, at Nordpolen ville kreve $35 000 og Sydpolen 50 000 dollar! På mirakuløst vis kom pengene inn for hver tur i siste øyeblikk, slik det ofte er når det gjelder Guds måte å gjøre tingene på, gjennom å «appellere til himmelen», ikke «appellere til mennesker». Gud betaler for det Han bestiller!

En russisk atomdrevet isbryter brukte en uke på å knekke seg gjennom polarisen for å komme til Nordpolen i juni 2016. Så i november 2017 tok et russisk transportfly ham til Antarktis, og et lite støttefly til selve Sydpolen . I begge tilfeller foldet han ut flagget «Appeal to Heaven» og forkynte evangeliet, som et vitne om at de gode nyhetene har nådd de ekstreme «Ends of the Earth», og for å appellere til himmelen for global oppvåkning.

I begynnelsen av 2018 talte Herren: 'Er du villig til å bønnevandre Amerika igjen?'

"Hvorfor Herre? Jeg har allerede gjort det to ganger!"

"Fordi Amerika trenger en tredje oppvåkning!" kom svaret. John visste at denne gangen ville han gå en diagonal langs Route 66 og Lincoln Highway, fra LA til NYC, med start på Halloween 2018. Hvorfor? For å snu forbannelsen i vår nasjon. Han fornemmet at selv om Amerika fortjener dom, trakk han i barmhjertighetssnoren og at Gud ville gi barmhjertighet hvis hans folk ville gå inn i djup omvendelse og bønn.

«Mens han besøkte Israel etter denne tredje profetiske vandringen over hele nasjonen, kjørte en varebil forbi, utsmykket med ordene: «Johnny Walker, fortsett å gå.» Det var slagordet Herren ofte hadde brukt for å fortelle John at han hadde et nytt oppdrag. . «Går jeg til Israel neste gang?» undret han. Men det ble snart klart at Miami til Seattle var det Herren hadde i tankene, en annen diagonal rute som fullførte en X over nasjonen. Så 5. februar 2021 begynte denne vandringen i Miami og vil avsluttes 11. desember [i morgen] i Seattle. John har kjempet mot ekstrem åndelig krigføring på denne vandringen mens han kjemper for å vekke opp Amerika, og kjenner igjen at han trekker i barmhjertighetens snor. Men denne gangen tror han at på slutten av turen vil ledningen kobles til et strømuttak og Guds oppvåkningskraft vil flyte.John føler at alle disse profetiske vandringene henger sammen. Den 'frie flyt av Den Hellige Ånd' gjennom kirken ... åpningen av tidligere vekkelsesbrønner ... overvinne fiendtlighet mot evangeliet ... reversere forbannelsen ... frigjøringen av Guds barmhjertighet og hans strømledning plugget inn Johannes tror at vi er i ferd med å se den største utgytelsen av Den Hellige Ånd som noen gang har vært vitne til over hele verden og til jordens ytterste ender!

«Hans neste bønnevandring? Johannes spør Herren om Israel.

«GUD VIL TA TILBAKE SIN VERDEN, og VI PROKLAMERER AT HAN VIL FÅ DEN! I JESU MEKTIGE NAVN!!"

Bønnevandrer landsbygda i Wales og England i sommer

 Fra 19.juni og frem til 4.september vil misjonsteam fra 'Through Faith Mission' bønnevandre landsbygda i den sentrale delen av Wales og England langs pilgrimsveien 'Via Beata'. 100 personer har signert at de vil delta i bønnevandringen, og tar ansvar for en uke eller mer til de har nådd sluttdatoen som er 4.september. Et tilsvarende antall har sagt seg villige til å be for de som er ute på vandring. Det er ikke lagt opp til noe spesielt program. Deltagerne er fokusert på å be.

John og Sandy Halvorsen bønnevandrer USA

I noen artikler har vi snakket om å påvirke åndens usynlige rike, for å få til endring i det synlige, naturlige området. Da Kristus kunngjorde opprettelsen av menigheten, hans ekklesia på jorden, gjorde Han det veldig klart at denne menigheten ville trenge å forstå hvordan han først og fremst skulle frigjøre sin styrende myndighet på det åndelige området - "himmelske steder".

"Jeg sier også til deg at du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til Himlenes rike, og alt du binder på jorden, skal være bundet i Himmelen, og alt du løser på jorden, skal være løst i Himmelen." (Matt 16,18-19)

Spiros Zodhiates, i sin fantastiske hebraisk / gresk, Key Word Study Bible sier: “En mer nøyaktig oversettelse av vers 19 fra gresk er‘ Og jeg vil gi deg nøklene til himmelriket. Og alt du skal binde på jorden, skal være som å være bundet i himmelen; og alt du vil løse på jorden, skal være som å være løst i himmelen. ’”

Nøklene (autoriteten) Kristus sa at Han ville gi oss var åpenbart åndelige, ikke fysiske. Dette betyr selvfølgelig at når helvetes porter binder, løses og overvinnes, vil alt skje i det usynlige, åndelige riket. Vi, menigheten, må først vinne våre seire på disse "himmelske stedene." Da kan vi høste frukten på jorden.

Dette er grunnen til at vi appellerer til himmelen; den frigjør kraft i himmelen for å gi oss seier på jorden. Noen får unike bønneoppgaver. Følgende er et eksempel på en uvanlig oppgave for å frigjøre gjennombrudd i ånden: 

I 1998 mottok John Halvorsen et uvanlig oppdrag fra Herren. Gud talte til ham gjennom 1.Mosebok 13:17: "Stå opp, gå landet, dets lengde og bredde, for jeg har tenkt å gi deg det." John følte at dette var Guds stemme som snakket til ham, og begynte å gå - fra den kanadiske grensen til Mexicogolfen, og ba for Amerika hvert steg av veien. Han fulgte motorvei 61, Great River Road, og ba Gud om en fri strøm av Den Hellige Ånds elv som skulle strømme over nasjonen vår, og bringe en mektig vekkelse.

I 1999 gikk han fra Stillehavet i Oregon til Atlanterhavet i Delaware. Han ba for amerikanske forbedere om at de skulle høre behovet for djupere bønn for nasjonen vår, og ante at turbulente tider lå foran. I år 2000 kjørte John og kona Sandy omkretsen av Amerika. Gud hadde gitt ham et skriftsted for hver stat. Underveis stoppet de i fire byer for å blåse i shofar og be om at vekkelsesvindene skulle blåse gjennom Amerika: Seattle, Los Angeles, Miami og New York City. Og oppdragene har ikke avsluttet.

I 2015 hørte John Herren instruere ham om å ta Appeal to Heaven-flagget til Nord- og Sydpolen, og kom med profetiske erklæringer fra jordens ender. Han nådde Nordpolen i 2016 og i 2017 Sydpolen. Jeg har sett bilder av ham der med voldsom vind som raser, da han plantet The Appeal to Heaven-flagget i den frosne bakken.

John har også gått over 9656 kilometer over Europa og Asia, fra Portugal til den kinesiske grensen, og bedt og erklært Guds ord og bedt om at hans nærvær skulle dekke landet. Kona Sandy ble med ham på det eventyret, akkurat som hun gjorde på deres første Prayer Walk America-reise i 1998.

Så sent som i 2019 gikk John-bønnvandret 5150 kilometer fra Los Angeles til Chicago, til New York City. Wow!

I dag vil du finne John og Sandy igjen, vandre landet og svare på Guds oppdrag for dem. De går for tiden fra Miami til Seattle, deres fjerde tur over nasjonen vår. John vil kjøre rundt 3500 kilometer og ropte til Gud og ber ham om en åndelig oppvåkning for å komme til vårt store land. 

Dette er lange reiser - noen varer så lenge som ni måneder. Hvorfor er Halvorsens overbevist om at Gud har bedt dem om å bønnevandre Amerika, og til og med Europa og Asia? De er, som jeg, overbevist om at Gud ønsker å bringe en ny stor oppvåkning - ikke bare til Amerika - men til hele kloden. Så du kan si, hvis Gud ønsker at det skal skje, hvorfor bruker de tid, penger og energi på å gå og be. Og de er ikke unge lenger- de er på min alder! Men som jeg har lært deg fra Skriften, er ikke Guds vilje automatisk. Han ønsker å jobbe gjennom deg og meg, Hans folk, når vi samarbeider og samarbeider med Ham, og fyller himmelens skåler (Åpenbaringen 5: 8) med våre bønner og forordninger, og samarbeider med Den Hellige Ånd for å bringe et hittil usett trekk fra Gud.

- Dutch Sheets/Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Jeg kommer tilbake med en egen artikkel om Sandy og John Halvorsen senere.

Bønnevandring med en kråke som selskap

 En kråke fulgte meg på bønneturen min i dag. Det var så koselig. I dag var jeg nemlig på plass på det stedet hvor jeg vanligvis går med rullatoren min og hvor jeg har et av mine bønnesteder. Frem til nå har stedet ikke vært tilgjengelig for meg på grunn av all snøen som har ligget der, men nå er den borte! En Linerle ventet på meg på en stubbe like ved der jeg pleier å sitte. Stjerten gikk opp og ned. Det var som om den ønsket meg velkommen! 

"Se på fuglene," sa Jesus!

Det som er så fint med å be utendørs er at man også lærer så mye underveis. For meg er naturen ingen distraksjonm men en billedbibel. Jeg er sammen med Skaperen i Hans fantastiske verden. Da kan jeg stanse underveis, lytte, fornemme, sanse. Det er også bønn. Når jeg går slik og ber ber jeg ikke bare med ord, men med kroppen min. Det er viktig å forstå at bønn er mye mer enn ord formet med våre lepper.

Bønnevandring på Öland

Vakre Öland (bildet), en øy i Kalmar län i det sørøstlige Sverige, skal bønnevandres i tiden 1.-3.juli. Initiatvitageren er en kvinne ved navn Sofia Svensson, og hun fikk ideen i fjor høst. Tanken er å starte bønnevandringen ved Ölands søndre nesog iløpet av tre dager vandre til øyas nordlige nes, en strekning som i luftlinje måler drøyt 13 mil.

Öland er kalt 'solskinnsøya' i Småland, og er Sveriges nest største øy. Den befinner seg i Østersjøen like øst for byen Kalmar. Øya har 30 mil kystlinje og mer enn 75 naturreservater.

Visjonen for bønnevandringen er å be for de som bor på øya, besøkende og de de kristne forsamlingene som finnes der.

Målet om å be for Sverige 24/7 i 365 dager er nådd

På mindre enn syv måneder har hele Sverige blitt dekket av bønn! Dag og natt.

Bønneinitiativet 'Sverige 365' så dagens lys i september i fjor. Navnet tilsier at det var et meningen at det skulle bes gjennom et helt år, og at man i løpet av dette året skulle dekke hver by, bygd og tettsted med bønn. Det målet har man nådd. Bønneengasjementet i vårt naboland er stort. Det vil si at det er bare seks uker som står udekket pr. dags dato. Disse ukene håper man nå ulike husmenigheter vil ta ansvaret for.

Til sommeren finnes det en plan om å fordele bønnen på fire regioner i Sverige, der nord, sør, øst og vest får ansvaret for hver sin uke.

Det bes på ulike måter: i hjemmene, i ulike forsamlinger som har tatt på deg et bønneansvar, gjennom bønnevandringer i byer og nabolag, bare for å nevne noe.

Hvilken velsignelse forbederne er for en nasjon

Det slo meg igjen i går, etter å ha fulgt med på sendingene fra en bønnekonferanse på Orknøyene, hvor avhengige et land er av forbedere som ber. Charles Wesley har sagt at Gud ikke gjør noe uten gjennom kristne som ber.

JJeg kjenner på en slik djup takknemlighet over for de forbederne jeg har hatt det privilegiet å få møte. Menn og kvinnnr som gjerne har bodd på små steder, ubetydningsfulle snå steder i menneskelige øyne, men som har bedt for sine familier, båret hele lokalsamfunn i bønn, trofast gjennom hele deres levertid. Som har ventet på Gud, latt Ham gjøre sin gjerning uten å blande seg inn i hvordan.

I går møtte vi en slik kvinne igjen. Fra Orknøyene.

Hun var godt orientert om det som skjedde både i den synlige, men også i dwn usynlige verden, på sitt tettsted. Hadde kartlagt behovene, gått bønnevandringer i nærområdene. Alt det hun hadde funnet, ikke minst hva som hadde skjedd gjennnom historien, brukte hun da hun ba. Hun brøt gamle slektsforbannelser, velsignet lokalsamfunnene, bygdelagene og alle menneskene som bodde der.

Hvilken enorm rikdom for et land forbederne er.

Er du en av dem?

Verdens 'bønnevandrer' har gått hjem til Gud

'Bønnevandreren' Henry Gruver har fullført løpet og er hjemme hos Gud. Gruver tok beina fatt i 1961 med et kall til å be der Gud ville sende ham.  Da var han 18 år gammel. Han har bokstavelig talt vandret gatelangs i by etter by og i land etter land, helt frem til nå. Siste landet han 'bønnevandret' var Japan.

Det hele startet da han gikk ut på Skid Row Street i Phoenix, Arizona i 1961. Med rette er han kalt 'verdens bønnevandrer-kriger'. Han bønnevandret i 54 land.

'Jeg har en avhengighet,' sa Henry Gruver, og la til: 'Jeg ivrer etter å se Gud i arbeid, så jeg ønsker meg ikke noe komfortabelt liv.'

I tenårene var Henry Gruver en ganske innadvendt person. En dag ble han med sin mor på et vekkelsesmøte. Under talen vender plutselig taleren seg til Henry Gruver og sier: 'Vet du hva Gud har kalt deg til?' Så profeterer han over Gruver og forteller at han skal gå ut i all verden for å forkynne evangeliet og bringe mange mennesker til tro.

'Jeg trodde den taleren var fullstendig gal,' fortalte Gruver etterpå. 'Jeg skulle jo bli ingeniør, og jeg var introvert.'

Men slik ble det. Henry Gruver slet ut bokstavelig talt hundrevis av sko, der han gikk gatelangs, i forbønn for by etter by, land etter land, og underveis vitnet han frimodig om Jesus. Herren ga ham også mange syner og åpenbaringer, som han delte i bønnesamlinger og i kirker verden over.

Hvem fortsetter i sporene til Henry Gruver?

Evangeliske kristne i Bulgaria tar til gatene for å be

Evangeliske kristne gikk bedende gjennom gatene i Bulgarias hovedstad Sofia på søndag. De ba om Guds favør og velsignelse over sitt kjære fedreland. Mer enn 2000 evangeliske kristne deltok i bønnevandringen. Bakgrunnen er den nye religionsloven som ventes å bli vedtatt fredag 16. november.

Jeg skrev om den nye loven, som om den blir vedtatt, vil føre til at 90 prosent av Bulgarias evangeliske kirker i praksis blir ulovlige, her på bloggen fredag 9. november. Bloggartikkelen førte til oppslag i nettutgaven til pinsebevegelsens organ Korsets Seier, og avisen Dagen fulgte opp med et hovedoppslag i sin papirutgave tirsdag 13. november.

Det var fremfor alt protestantiske og evangeliske forsamlinger som deltok i bønnevandringen i det sentrale Sofia søndag. Flere av dem bar plakater hvor de oppfordret landets politikere til å stemme nei til lovendringen. Lignende bønnevandringer og demonstrasjoner fant også sted i et ti-talls byer rundt om i Bulgaria.

Mange er opptatt av det som nå skjer i Bulgaria, og som er et svært alvorlig angrep på tros- og religionsfriheten. Blant annet Den bulgarske baptistunionen og Den europeiske baptistføderasjonen. Både generalsekretæren for Den europeiske baptistføderasjonen, Tony Peck, og generalsekretæren for Baptistenes Verdensallianse, Elijah Brown, har skrevet brev til den bulgarske statsministeren, og uttrykt sin sterke bekymring.

Evangeliske kristne i Bulgaria er svært oppmuntret av den bønnestøtten de nå får fra evangeliske kristne over hele verden.

Bildet fra bønnevandringen i Sofias gater er tatt av Brian Davis/European Baptist Federation

Omsluttet på alle kanter av Hans nærvær

Bønn skaper ikke Hans nærvær, men bønnen gjør oss oppmerksomme på Hans nærvær - Gud er tross alt til før alt det skapte. Vi lever våre liv i Hans hellige nærvær, vi tilhører ikke oss selv, men Ham.

Dette har vært i mine tanker på min bønnevandring i går. Så langt jeg makter går jeg bønnestien min hver dag. Det hender hele runden blir for lang når kroppen krangler.

Apostelen Paulus sier det slik:

"Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til." (Apg 17,27b-28)

Noen ganger gjør Herren bruk av det den mørke lidelsen kan føre oss inn i ved å la oss gå djupere inn i det forunderlige mysterium som Hans nærvær representerer. Vi roper vår nød til En som ikke er langt borte, men en som er nærværende. Han er der for å omfavne oss og holde oss. Hans nærvær er mektigere enn mørket. Å be er derfor å leve med synet av Ham foran oss, Han som med sin kjærlighet gjør oss til den vi er. Og vi er elsket, ja, "den elskede" i hvem Gud "har sin glede". (Matt 3,17)

Akkurat nå smaker jeg på disse ordene: "For det er i ham ... jeg beveger meg."

Så går jeg videre på bønnestien min og lar meg omslutte på alle sider - av Ham. Jeg er "i Ham". Der er jeg helt trygg. Der kan intet mørke nå meg.

Billedtekst: Slik ser deler av bønnestien min ut. Denne delen tilhører den gamle kongeveien. Det passer i grunnen veldig fint. Han jeg vandrer sammen med er jo helt konge!

Langs bønneveien min

Jesus ba ofte utendørs. Naturen var hans bønnerom. Han trakk seg ofte tilbake til øde steder, eller til fjellet, eller langs en strand. Dette er en av 'bønneveiene' mine. Jeg pleier å ta bilen til et friluftsmuseum i byen her hvor vi bor. Der er det mange steder å sitte, men nå ved ferietider er det ofte så mye folk der at stedet ikke egner seg så godt. Da kjører jeg et lite stykke til, og så har jeg en hel skogsbilvei for meg selv! Med hjelp av gåstaver kan jeg gå litt, og jeg har funnet ut at det er godt å be mens man går!

Av Martin Lönnebo har jeg lært meg 'vandrerbønnen', en bønn jeg også pleier å lære bort på alle mine bønneseminarer. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at den har hjulpet mange mennesker inn i Guds nærvær. Den lyder slik, og kan bes i takt med skrittene mine:

"Alle mine ord og tanker, Jesus, la dem glede deg.'

Eller jeg ber Jesusbønnen, eller for et bønnemne som er blitt lagt på mitt hjerte. Enkelte dager utøser jeg bare mitt hjerte. Eller jeg er helt taus. Jeg har dager hvor min bønn er slik: 'Herre Jesus, om du har noe du vil si meg, så tal, jeg lytter. Om du ikke har noe du vil si meg, er det helt i orden. Da er vi bare tause sammen. Vi er jo venner.' Gode venner kan nemlig være tause sammen.

Pastor Bob Birch - forbederen som grunnla Watchmen for the Nations

I år er det 110 år siden forbederen Bob Birch (bildet), grunnleggeren av Watchmen for the Nations, ble født og det er 10 år siden han døde.

Blant venner: pastor Bob, var en sentral skikkelse blant menighetene i Vancouver i Canada. Mens han var pastor for St.Margaret's kirke, en reformert episkopal kirke i den østlige delen av Vancouver, på 1960-1970, opplevde han begynnelsen på den såkalte Jesusvekkelsen, og den skulle fullstendig endre hans liv. Han la fra seg prestekjolen, bønneboka, fjernet talerstolen og oppløste menighetskoret, for å åpne kirken opp for de mange hippiene som kom.

I utgangspunktet var han en sky og reservert mann, men møtet med Jesusvekkelsen førte til at han ble en åndelig far og mentor, til utallige unge mennesker. Pastor Bob trente dem til å bli disipler av Jesus. Fremdeles snakker mange om denne spesielle tiden med stor hengivenhet.

I 1977 ble Bob Birch pastor for Burnaby Christian Fellowship, en annen innflytelsesrik vekkelsesmenighet på 1980-1990-tallet.

Men ved siden av å være menighetsleder var Bob Birch kjent som en brennende bønnens mann og forbeder.

I 1991, da han var 82 år gammel, satte han sammen et team av ungdommer, som inngikk en pakt om å gi seg selv til konstant bønn. Utgangspunktet for dem var ordene fra Jesaja 62,6-7:

"På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro. Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden."

Dette ordet, ved siden av Jesu bønn om enhet i Joh 17, var særdeles viktige ord for oppbyggingen av denne etterhvert verdensvide bønne-organisasjonen.

Ofte gjentok han disse ordene: "Den som har ører, la ham høre hva Ånden sier til menighetene."

Gruppen med unge menn skulle bli Watchmen for the Nations, og en av disse unge mennene som pastor Bob trenet, var en ung koptisk lege, David Demian, som Gud kalte til å leve som forbeder 24/4, overtok ansvaret etter pastor Bob. Demian er en av talerne på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, 24.-26.februar. David Demian var nylig i Kina, og der profeterte noen over ham at han skulle reise til Norge. Det var ganske spesielt, fordi vi har lenge ønsket ham som taler på den nasjonale bønnekonferansen vår.

Pastor Bob var kjent for sine bønnevandringer. Noen mener at det var en av årsakene til at han ble så gammel! En canadisk pastor, Dr. Ed Hird, forteller at han har et svært levende minne av pastor Bob. Da er han 85 år gammel og var ute på en bønnevandring i Lonsdale. Han bar et stort kors over skulderen. Spesielt elsket han å bønnevandre de vakre North Shore Mountains. Når han gikk av med pensjon fikk han et par solide fjellstøvler!

Pastor Bob var også kjent for sin store omsorg. Han var virkelig en åndelig far i British Columbia og for hele Canada og har etterlatt seg mange åndelige sønner og døtre,

En av de som påvirket ham var den episkopale presten Dennis Bennett, som skulle få så stor betydning i den karismatiske vekkelsen. I 1966 dro han til Seattle, Washington, for å høre Bennett tale. Selv ble pastor Bob djupt berørt av den karismatiske vekkelsen, og fortalte at tungetalen ble et viktig bønnespråk for ham. Han omtalte tungetalen som "denne veldig hellige gaven".

Bønneteam i episenteret for opptøyene i Kiev

Midt i kaoset - i selve episenteret - for de blodige opptøyene i Kievs gater - har pastor Oleg Magdich (bildet), og hans eam vandret gatelangs for å be. De har også satt opp et eget bønnetelt på i en av gatene rundt Kievs uavhengighetsplass. Oleg Magdich er ungdomspastor i en av Kievs store evangelikale menigheter.

Hver dag legger Oleg Magdich og hans team ut på bønnevandringer langs Kievs gater, og særlig i de gatene hvor opptøyene pågår. De har på seg hvite trøyer som de har malt store røde kors på, så de er godt synlige.

'Vårt budskap er at Gud er det eneste svaret, ikke politikk, ikke vold. Vi må sette vår lit til Gud i denne krisen', sier pastor Oleg Magdich.

Ved siden av å be deler også dette bønneteamet ut Nytestamenter til demonstrantene.

La oss stå sammen med dem i forbønn.

Bønnevandring eller vandrende meditasjon, del 4

Her kommer råd 6, 7 og 8 som avslutter denne serien:

6. Vandre stille og lytt
Bønnevandring handler først og fremst om alenetid med Gud. Du lærer deg til å lytte. Dette er en øvelse. Gradvis blir du kjent med Guds stemme, og vil gjenkjenne den. Dette er en tid hvor Gud du kjenner det stille Guds nærværet. Som kommer med fred, og omfavner deg.

7. Stopp når noe fanger oppmerksomheten din
Siden du har invitert Gud til å veilede deg på denne bønnevandringen, sett da din lit til at Gud vil gjøre det! Om du så legger merke til noe vakkert, interessant eller som fanger nysgjerrigheten din, stans da opp. Tillat deg selv å bli dratt mot dette og vær fullt oppmerksom på dette og nærværende i øyeblikket.

8. Avslutt turen som du begynte den - og takk Gud for Hans nærvær
Når du vender tilbake til utgangspunktet, gi deg selv noen øyeblikk til å takke Herren for at det var mulig for deg å gjennomføre denne turen. For mange er det slett ingen selvfølge å få til det du nå har gjort. Takk Gud for kroppen din, sjelen din og ånden din.

Bønnevandring eller vandrende meditasjon, del 4

Her er råd 4 og 5:

4. Gå
Finn din egen rytme. Når jeg begynner ber jeg gjerne 'Vanderbønnen', som Martin Lönnebo har lært oss: 'Alle mine ord og tanker, Jesus, la dem glede deg'. Du kan gjerne be den i takt med skrittene dine til du faller til ro, og er klar for å lytte til Guds stemme.

Forskjellen på en bønnevandring og en vanlig gåtur er at når du bønnevandrer, forsøker du ikke å nå et mål og det er ingen agenda, men du er fullt tilstede i øyeblikket og i hvert steg som følger det første.

5. Merk deg alt - på innsiden og utsiden
Den samme Lönnebo, som inntil for få år siden var biskop i Linkjöping i Sverige, har gitt følgende gode åndelige råd: 'Ikke snakk så høyt, at du ikke hører hjertet ditt!'  Det er et godt råd. Slik også nå. Denne turen er en spasertur, ikke en løpetur. Det er en tur hvor du holder øynene åpne, og ser deg rundt og merker deg landskapet. Og ikke bare det du ser med øynene dine. Merk deg også hva som skjer på innsiden!

Merk deg også hva som skjer med kroppen din mens du går! Dine følelser, bevegelsene, hva som kjennes behagelig, og hva som ikke er behagelig, styrke, svakhet, hindringer.

Gjør deg ikke til dommer over tankene eller følelsene dine. Bli kjent med dem!

Fokuser så på Jesus. Ti stille og vent på Ham!

(fortsettes)

Bønnevandring eller vandrende meditasjon, del 3

Her kommer råd nr 3:

3. Erkjenn Guds nærvær og invitert Ham vil å vandre sammen med deg:

Gud er gjennom sin Hellige Ånd allesteds nærværende. Før du i det hele tatt begynner å gå, tenk over følgende: Akkurat i dag skal du og Herren Jesus ha tid sammen! La den fred som kommer av Hans nærvær fylle deg med begeistring over at dere to skal vandre sammen denne dagen!

Om det er slik at du kjenner på kynisme eller tvil om at så er tilfelle, erkjenn og bekjenn det for Gud. Men vær stille! Inviter så Gud til å tale til deg og vise deg ting ved Ham selv som du trenger å vite, og bli bedre kjent med. Dette er ikke tiden og anledningen for at du skal snakke, og dele alle dine bønneemner med Gud. Dette er en anledning for Ham til å tale til deg! Til å vise deg sin kjærlighet. Til å lege dine sår.

Vi trenger å øve oss i å lære Guds stemme å kjenne. Derfor trenger vi å lære oss til å lytte. Mange begynner å snakke med Gud med det samme. La pratingen din stilne. Lytt! Kanskje du ikke hører noe. Kanskje er det taust i dagevis. Men du lærer. Etter hvert kommer det øyeblikk hvor Guds nærvær blir påtrengende. Det tar ofte tid før du gjør deg en slik erfaring. Mange kommer så langt. De har det for travelt. De vil ha en umiddelbar opplevelse. Og går dermed glipp av å møte Gud.

(fortsettes)

Bønnevandring eller vandrende meditasjon, del 2

Her kommer råd nr 2:

2) Pust
Pust djupt flere ganger, slik at du kommer i kontakt med din egen kropp, og gi deg over i Guds nærhet. Tillat deg selv å bli mer vàr det faktum at det er Gud som gjør at du kan trekke pusten! Uten Ham ville du ikke levd. Etter hvert som du trekker pusten, legg merke til spenninger i kroppen din. Åpne håndflatene, den stramme kjeven din, og løs opp spenningene i skuldrene. Pust og slipp tak i det du holder igjen.

Jeg gjør dette ofte mens jeg ber Jesusbønnen. Enten jeg ber: Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder eller jeg ber Kyrie eleison. For mange er det lettere å be 'Kyrie eleison', på inn og utpust, enn det er å be hele den norske versjonen.

Den norske versjonen kan du be slik:

Trekk pusten når du sier: Herre Jesus Kristus.
Pust ut i det du sier: Forbarm deg over meg.

Eller:

Herre (innpust), Jesus (utpust), forbarm deg (innpust), over meg (utpust)

Hensikten med dette er at samspillet mellom åndedrett og ord gjør at Jesusbønnen vil bli like naturlig som å puste.Men denne måten å be Jesusbønnen på har en sideeffekt. Man roer samtidig ned kroppen, man kommer lettere inn i en stilling av fred og harmoni. Kroppen deltar naturlig i bønnen og gir den ekstra rikdom.

(fortsettes)