Gud gjør noe forunderlig i Bulgaria - bønn fører kristne sammen - denne må du lese!

Denne artikkelen er lang, men samtidig noe av det mest interessante jeg har oversatt hva angår det Gud holder på med i Europa i dag, nærmere bestemt i Bulgaria! Derfor anbefaler jeg at du stanser opp midt i din travle hverdag, og tar deg tid til å lese den. Den er skrevet av Vlady Raichinov (49), som er en frilansoversetter, journalist og bibellærer fra Bulgaria for Den europeisk-evangeliske allianse:

En strøm av kommentarer fyller plassen under et Facebook-innlegg. Noen uttrykker sterk enighet; andre inntar en motsatt posisjon. Nedsettende ord utveksles – harde, uoppdragne. Hvordan be med mennesker med så forskjellige syn?

Argumentene er for opphetede. Normalt vil dette være greit, bortsett fra at "meningene" fokuserer på motstanderne, ikke på temaet. Utvekslingen føles som en konkurranse for å gjøre den andre siden til skamme.. Merkelig nok kaster begge sider bibelsitater mot hverandre. Og begge hevder å være kristne.

Som mange andre steder rundt om i verden, finner evangeliske i det sørøsteuropeiske landet Bulgaria en rekke emner å være uenige om. Et biprodukt av gratis og enkel tilgang til sosiale medier, mange gjennomsnittlige kirkegjengere har meninger om et bredt spekter av spørsmål: åndelige verdier, sosial rettferdighet, politiske saker, teknologiske fremskritt, livsstilshistorier og kulturell utvikling.

Problemet er at nesten alle emner ser ut til å utløse motstridende følelser. Kristne, som normalt forventes å dele et felles verdensbilde, lar seg oppsluke av radikalt motstridende former for «meninger». Ta en tilfeldig sak (vaksiner, 5G-teknologi, EU, Covid, til og med den nåværende krigen i Ukraina), og du vil finne pastorer, så vel som kirketjenere, forsvarer sterke følelser på diametralt kontrasterende synspunkter.

SPLITTELSE 

I et splittet samfunn er dette et smertelig kjent fenomen. Folk leser færre bøker og flere nyheter; mindre papir og flere skjermer; mindre litteratur og mer lunefull teoretisering. Vår mening er dannet innenfor grensene til vår sosiale boble. Det vi leser på telefonskjermen vår forsterkes av mer av det samme. Og evangeliske kristne følger umiddelbart etter.

Aldri før har vi vært vitne til en så djup og offentlig fremmedgjøring mellom mennesker fra de samme kirkesamfunnene, selv fra de samme menighetene. Moderne evangeliske krangler ikke lenger om lærespørsmål eller teologiske tolkninger. Tidligere kan kristne ha vært uenige i saker som tilbedelsesstil, krangel om en bestemt lære eller skuffelse over en moralsk svikt. Nylig ville imidlertid mange forlate kirken sin og slutte seg til en annen i byen, drevet av et nytt sett med motiver: uenighet om bruk av maske, kontroverser angående behandlingen av flyktninger, eller om krigen i Ukraina skal kalles "en invasjon" eller "en operasjon".

For å gjøre ting verre, er uenigheter nå lagt ut i den mest offentlige formen: på Facebook-vegger, gjennom Twitter-uttalelser og på YouTube-videoer. I dag kan hvem som helst bli en nettpredikant. Alt du trenger er en bibel og en telefon med en strømmeplattform – og du kan begynne å kringkaste dine profetiske prekener og åndelige åpenbaringer til alle som følger kanalen din.

BØNN

På denne bakgrunn har de evangelikale kristne i Bulgaria funnet et grunnlag som kan vise seg å være en løsning på all denne kakofonien og splittelsen. I løpet av de siste årene har representanter for nesten alle protestantiske kirkesamfunn i landet kommet sammen i et brobyggingsinitiativ kalt "en bevegelse for bønn og broderkjærlighet".

Det hele startet med visjonen om en gruppe på 80 pastorer som kom sammen i mars 2017, for å søke Guds veiledning mot enhet og kjærlighet, basert på bønn. "Som medlemmer av det samme Kristi kropp, er vi forpliktet til å arbeide sammen og søke å oppfylle Guds vilje slik den er uttrykt i Guds Ord", sa det første dokumentet de signerte sammen. "Vi vier oss til å verdsette og ære hverandre som åndelige brødre og søstre, og Kristi medarbeidere, slik at hver enkelt vil behandle alle andre med verdighet og ydmykhet, klar til å oppfatte dem som høyere og tjene dem med kjærlighet."

Gruppen hadde representanter for alle slags kirkesamfunn og bakgrunn: baptister, pinsevenner, metodister, kongregasjonalister, karismatiskere og mange andre uavhengige og frie kirker. Pastorene signerte et "samarbeidsavtale og etiske retningslinjer" som skisserer noen grunnleggende prinsipper generelt. Den peker på noen spesifikke bønnebehov som vil være i fokus for hvert regionalt eller nasjonalt bønnemøte, regler for økonomisk åpenhet og lokal koordinering, og seks generelle etiske protokoller som skal følges ved enhver anledning.

Hovedfokus for avtalen var å organisere en forbønnsdag der evangelikale kristne fra hele landet skulle komme sammen og be: for at flere mennesker skulle bli frelst; for sunne relasjoner i Kristi legeme; for den åndelige transformasjonen av det bulgarske samfunnet. Som et resultat ble den første nasjonale bønnedagen innenfor dette initiativet planlagt til 22. september 2018. I mellomtiden ble hele landet Bulgaria delt opp i seks regioner, og pastorene ble enige om å holde et regionalt bønnearrangement med de samme verdiene en gang i året i hver region.

Samtidig har pastorer fra ulike kirkesamfunn følt behov for å møtes lokalt med jevne mellomrom for å investere i felles bønn og forbønn. I kystbyen Varna, for eksempel, har lokale evangeliske pastorer møttes hver tirsdag morgen de siste 18 årene. Dette har skapt vakre vennskap mellom dem, til tross for alle konfesjonelle forskjeller. På samme måte har evangeliske kirker i hovedstaden Sofia for vane å starte hvert neste år med en bønneuke i januar når syv forskjellige kirker arrangerer kveldsbønner. Initiativet startet først i 2005, og den siste utgaven var i uken 9.-15. januar 2023 (sammen med EØS-bønneuken). I ulike formater holdes det regelmessig bønnemøter på tvers av kirkesamfunn i andre bulgarske byer.

SAMFUNNET

Alt dette høres kanskje enkelt nok ut. Men å samle kirkeledere fra så mange forskjellige teologiske og praktiske bakgrunner er aldri så enkelt. Det protestantiske samfunnet i Bulgaria ble dannet i andre halvdel av 1800-tallet, da metodist-, kongregasjons- og baptistmisjonærer og litteraturdistributører reiste over Balkanhalvøya for å spre Jesu Kristi evangelium. Etter århundreskiftet hadde de tre bevegelsene allerede en ganske spredt representasjon over hele landet, og i 1909 dannet de den bulgarske evangeliske alliansen. (Tradisjonelt har begrepene "protestantisk" og "evangelisk" blitt brukt som overlappende synonymer.)

I dag, 114 år senere, består BEA av 14 evangeliske kirkesamfunn og det samme antall ikke-kirkelige misjoner og departementer. Det er anerkjent av regjeringen og av andre religiøse organisasjoner som en samlet stemme som representerer Bulgarias protestantiske samfunn. Alliansen (hvis navn oversettes som "United Evangelical Churches") er medlem av European Evangelical Alliance og World Evangelical Alliance, og lokalt i Bulgarias nasjonale råd for religiøse samfunn.

For tiden utgjør det protestantiske samfunnet i Bulgaria litt over 1 prosent av landets befolkning. I følge en nasjonal folketelling som ble holdt høsten 2022, identifiserer omtrent 71,5 prosent av bulgarerne seg som «kristne», de aller fleste av dem er østortodokse (4 millioner mennesker). Andre kristne grupper inkluderer evangeliske/protestantiske: for tiden 70 000 bekjennende troende (1,1 prosent); Romersk-katolikker: rundt 39 000 (0,9 prosent); armenske apostoliske: 5000 (0,1 prosent); og «andre kristne»: totalt 14 000 (0,3 prosent).

Protestanter i Bulgaria er blant de få religiøse samfunnene som har vokst i antall siden den siste nasjonale folketellingen tilbake i 2011 (fra ca. 64 000 ti år tidligere, til 70 000 i dag). Dette tallet er selvfølgelig ikke eksakt, og det er mange andre faktorer å vurdere (sterke migrasjonsbølger siden Bulgaria ble med i EU, for det første), men det viser fortsatt en positiv tendens.

ENHET 

Til tross for deres mange uenigheter, har bulgarske protestanter funnet bønn og brorkjærlighet som et felles grunnlag. Initiativet for forente bønnearrangementer og en bevegelse mot enhet (anerkjent lokalt med forkortelsen MolitvaBG, fra ordene «bønn» og «bulgarsk») har klart å samle representanter fra hele spekteret fem år på rad.

Pastorfellesskapet som organiserer initiativet har nå vokst betydelig. Foruten bønnedagene møtes de to ganger i året: for å ta beslutninger og for familieretreater. De har valgt å sette sin tro fast på Kristi bønn i Johannes 17:20-21: «Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som tror på meg gjennom deres budskap. Måtte de alle være ett, likesom Du, Far, er i Meg, og jeg er i Deg. Måtte de også være ett i oss, så verden kan tro at du har sendt meg.»

Det er åpenbart i denne prestelige forbønn fra vår Herre at for at Guds rike skal vokse, deler alle Kristi etterfølgere den samme plikten: å arbeide sammen i gjensidig forståelse, å vokse i respekt og tillit med hverandre, å undervise i enhet og uttrykke broderlig kjærlighet.

STEVNER 

I løpet av de seks første regionale bønnedagene byttet rundt 140 pastorer på å be fra de ulike lokalasjone, mens totalt 5200 troende ble med i møtene. Påfølgende nasjonale bønnebegivenheter fulgte dette i byene Plovdiv (2018) og Varna (2019), som tiltrakk seg tusenvis av troende og kirkeledere.

Vanligvis vil disse bønnemøtene vare i flere timer, mens forskjellige kristne i forskjellige aldre og kjønn, yrkesbakgrunn, konfesjonelle tradisjoner eller kirkehierarkier bytter på scenen for å lede i bønn om en rekke emner.

Under Covid-restriksjonene ble alle regionale og nasjonale bønnearrangementer holdt online, via en direktesending. I 2022 besluttet imidlertid organisasjonsutvalget å gå tilbake til personlige arrangementer. Og i dag, mer enn noen gang, føler evangeliske kristne trangen til å samles i tider med tilbedelse, omvendelse, broderlig hengivenhet, gjensidig oppmuntring, og fremfor alt, forbønn foran Guds trone.

HISTORISK 

I forkant av den femte nasjonale bønnedagen 1. oktober 2022 sa initiativets koordinator Dimitar Spilkov i et intervju: «Noe historisk skjer akkurat nå i Bulgaria, gjennom vår bevegelse for enhet og bønn. Brødre og søstre – metodister og pinsevenner, baptister, kongregasjonalister og karismatikere – har samlet regelmessig og med en åndelig strategi. Gjennom denne serien med delte tider med bønn bygger de en ny livsstil for nasjonen og investerer i broderkjærlighet og enhet i Den Hellige Ånd, som en bibelsk standard.»

Etter fem nasjonale og tretti regionale bønnesamlinger, går bulgarske evangeliskale nå 2023 i møte med en fornyet følelse av optimisme. Til tross for de ulike nivåene av splittelse og uenighet om å tolke omgivelsene og forholde seg til de aktuelle politiske og økonomiske hendelsene i deres levetid, har de nå oppdaget en enhetsplattform som overskrider alt annet – og har potensial til å bringe dem sammen når de søker å hør Guds stemme og bygg hans rike.

Neste nasjonale bønnedag er satt til 14. oktober 2023 i Sofia.

Billedtekst: Den bulgarske evangeliske alliansen arrangerer et årlig bønnearrangement, som dette i 2019. Foto Vlady Raichinov

Baptister i Bulgaria lover troskap mot Guds ord

Bulgarske baptister setter troskapen mot Guds ord høyt. 80 menighetsledere deltok på valgmøtet 15.-16 mars, som denne gangen ble holdt i byen Kazanlak, i den sentrale delen av landet. De var delegater for omtrent alle landets 128 baptistmenigheter.

Samlingen ble avsluttet med feiring av Herrens måltid. Nattverden ble forrettet av samtlige presidenter i den bulgarske baptistunionen siden Sovjetunionens fall. I forbindelse med nattverdfeiringen ble de som delltok minnet om at uken før hadde Den evangeliske Allianse i landet hatt sitt årsmøte, hvor det ble holdt en minnesmarkering for det som skjedde for ganske nøyaktig 70 år siden. 8.mars 1949 ble 15 evangeliske pastorer fengslet av de kommunistiske myndighetene.

Nattverdfeiringen ble en hellig stund innfor Guds ansikt hvor deltagerne kom med en klar og tydelig beslutning om å være tro mot Guds ord og sin baptistiske overbevisning. De takket også Gud for trofastheten de tidligere generasjonene de har etterlatt seg, og for Guds forsørgelse og ledelse.

Den bulgarske baptistunionen ble grunnlagt i Bulgaria for 111 år siden, den 14.september 1908. Baptistene var et av tre kirkesamfunn som grunnla Den evangeliske Allianse i Bulgaria i 1909. Baptistunionen i Bulgaria, som har 5150 døpte medlemmer, er medlemmer av Den europeiske baptistføderasjonen og Baptistenes Verdensallianse.

Billedtekst: Fra valgmøtet i Kazanlak.

Bønnevake utenfor parlamentet i Sofia førte til gjennombrudd for religiøs frihet

Som nevnt i en bloggartikkel publisert sent fredag kveld ble det full seier for religionsfriheten i Bulgaria. Jeg lovet å komme tilbake med detaljene senere, og her er et lite innblikk i det som faktisk skjedde i parlamentet i Sofia fredag ettermiddag og kveld.

Helt siden det ble kjent at krefter i Bulgaria ville innskrenke religionsfriheten for landets religiøse minoriteter, har landets evangelikale kristne vært åndelig årvåkne. De visste at det ville bety et betydelig inngrep i deres trosutøvelse. Den ortodokse kirken i landet står i en særstilling, så det ville ikke ramme den. Så de begynte å be, og utfordret kristne over hele verden til å stå sammen med dem i bønn. Menneskerettighetsorganisasjoner satte søkelys på det som holdt på å skje i Bulgaria, og det ble etterhvert et betydelig internasjonalt press på landets regjering.

Fredag var det avgjørende slaget. Omlag 200 evangelikale kristne samlet seg utenfor parlamentet i Bulgaria til en bønnevake.

De tok på alvor ordene fra 1.Tim 2,1-4: "Jeg formaner dere framfor alle ting til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne."

Mens parlamentsmedlemmene stemte, sak for sak, ba de kristne utenfor parlamentsbygningen sammen med kristne over hele Bulgaria og internasjonalt, over hver av forslagene til instrenkninger i religionsfriheten og punkt for punkt falt forslagene! Det er all grunn til å takke Herren, vår Gud. Igjen blir jeg minnet om de profetiske ordene: MEN GUD! Når alt ser håpløst ut, lever vi med et MEN GUD! Jeg ber om at norske kristnes øyne også åpnes så vi ser dette i forbindelse med regjeringsforhandlingene på nyåret, og muligheter for endringer av abortloven. Det virket i Bulgaria, hvorfor skulle ikke det samme kunne skje i Norge? Er noe for vanskelig for Ham? Er det forskjell på Bulgaria og Norge?

Etter flere timers forhandlinger og stridende bønn falt den nye religionslovens innskrenkninger punkt for punkt. De evangelikale kristne har fått en ny nådetid i Bulgaria. La oss be om at de må benytte den godt.

Vedvarende, enstemmig og utholdende bønn, sammen med internasjonalt press, førte altså til at det ikke trengs noe minstekrav for å registrere enn menighet. Kravet var satt til 3.000 medlemmer. Man kan fortsette å drive religiøse skoler, herunder bibelskoler og teologiske institusjoner, det er mulig å motta økonomisk støtte fra utlandet og det er mulig å holde møter utendørs - bare for å nevne noe. Dette er en av enorm betydning for våre bulgarske trossøsken. Takk til alle som har kjempet i bønn.

Foto: Vlady Raichinoc/Evangelical Focus

Full seier for religionsfriheten i Bulgaria

Forbønn, lokale- og internasjonale protester nytter! Det ble en stor seier for religionsfriheten når parlamentet i Bulgaria i dag, trakk tilbake alle de kontroversielle forslagene til restriksjoner i den nye religionsloven!

Mens evangelikale pastorer og lekfolk holdt bønnevake utenfor parlamentsbygningen i Sofia, falt det ene forslaget etter det andre.

Jeg kommer tilbake med flere detaljer i morgen, lørdag 22.desember. La oss takke Herren for seieren!

Skjebnedag for Bulgaria

Denne fredagen er skjebnedag for evangelikale kristne i Bulgaria. I dag skal nemlig parlamentet stemme over den nye religionsloven. Mye tyder på at de mest ekstreme restriksjonene vil bli fjernet.

Ifølge Evangelical Focus puster evangelikale kristne i Sofia lettet ut etter at viktige endringer er gjort i den svært omstridte lovteksten. Det opprinnelige forslaget ville ført til store restriksjoner for alle religiøse minoriteter i Bulgaria. Loven ville ikke ha rammet Den ortodokse kirke i samme grad.

Det har vært en intens møtevirksomhet i forkant av dagens debatt i det bulgarske parlamentet. Senest onsdag denne uken ble det arbeidet langt på natt i parlamentets komite for religion- og menneskerettigheter. Bulgaria har vært gjenstand for en massiv internasjonal protest mot den nye religionsloven, som om den ble vedtatt, hadde ført til at mange evangelikale menigheter ville blitt forbudt. Mange kristne, både i Bulgaria, og internasjonalt har bedt for landet og om endringer i den nye religionsloven.

Bulgaria: Krever 3000 medlemmer før trossamfunn får myndighetenes godkjennelse

Bulgaria strammer grepet mot protestantiske kristne. Nå krever myndighetene at trossamfunn må ha 3000 medlemmer for å kunne søke om å bli registrert, ikke 300 som man først gikk inn for. Og det stopper ikke der. Den nye loven kan få tilbakevirkende kraft, slik at mindre trossamfunn kan miste sin godkjennelse. Menigheter og trossamfunn som ikke er registrerte er dermed å betrakte som ulovlige.

Dette skjer til tross for omfattende internasjonale protester. Den nye loven truer trosfriheten i Bulgaria. To søndager på rad har kristne i landet tatt til gatene i protest mot den nye loven. Fredag 16. november var det siste frist for høringsuttaleler.

Det har ført til noe. I lovutkastet ble det lagt sterke restriksjoner på kristne skoler og teologiske seminarer drevet av protestanter. En ny versjon av loven er nylig blitt presentert på det bulgarske parlamentets nettside, og der er disse restriksjonene noe dempet, blant annet når det gjelder religiøse skoler, religiøs praksis utenfor kirkebyggene og mulighet for støtte fra utlandet.

Baptist World Alliance og European Baptist Federation har skrevet brev til statsministeren, og der heter det:

"Ingen stat bør kontrollere utdanningen til og praksisen blant åndelige ledere."

La oss fortsette å be for våre trossøsken i Bulgaria. Når og om den nye loven trer i kraft er det ikke satt noen dato for ennå.

Den nye bulgarske religionsloven vil ramme evangeliske kristne hardt

Baptister, pinsevenner og metodistene vil miste retten til å drive teologiske seminarer og institusjoner, om den nye religionsloven blir vedtatt i Bulgaria. Kun Den ortodokse kirke og muslimene vil ha tillatelse til drive sine skoler. Evangeliske kristne regnes ikke som 'bulgarske', men som et utenlandsk fremmedelement.

Den eneste restriksjonen Den  ortodokse kirke synes å få er at den ikke lenger vil kunne gjennomføre sine prosesjoner utendørs. Likevel er det flere ortodokse kristne som er i mot den nye religionsloven.

For de evangeliske kristne blir dette som å vende tilbake til kommunisttiden.

Det blir forbudt å døpe utendørs. Ingen evangeliske kirker kan motta økonomisk støtte fra utlandet, med unntak av gaver til bygninger. Nødhjelp vil fortsatt bli tillatt. Kun menigheter med mer enn 300 juridiske medlemmer vil bli godkjent av myndighetene. Dette vil ramme svært mange menigheter i landet, som har mange små menigheter. Hvor skal de nå gjøre av seg? De vil, om loven vedtas, bli forbudt.

Evangelisering vil også bli forbudt, og utenlandske predikanter som besøker Bulgaria må være sammen med en ordinert bulgarsk prest eller pastor, om de skal forkynne Guds ord. Dessuten vil alle møter måtte holdes innendørs.

Evangeliske kristne i Bulgaria tar til gatene for å be

Evangeliske kristne gikk bedende gjennom gatene i Bulgarias hovedstad Sofia på søndag. De ba om Guds favør og velsignelse over sitt kjære fedreland. Mer enn 2000 evangeliske kristne deltok i bønnevandringen. Bakgrunnen er den nye religionsloven som ventes å bli vedtatt fredag 16. november.

Jeg skrev om den nye loven, som om den blir vedtatt, vil føre til at 90 prosent av Bulgarias evangeliske kirker i praksis blir ulovlige, her på bloggen fredag 9. november. Bloggartikkelen førte til oppslag i nettutgaven til pinsebevegelsens organ Korsets Seier, og avisen Dagen fulgte opp med et hovedoppslag i sin papirutgave tirsdag 13. november.

Det var fremfor alt protestantiske og evangeliske forsamlinger som deltok i bønnevandringen i det sentrale Sofia søndag. Flere av dem bar plakater hvor de oppfordret landets politikere til å stemme nei til lovendringen. Lignende bønnevandringer og demonstrasjoner fant også sted i et ti-talls byer rundt om i Bulgaria.

Mange er opptatt av det som nå skjer i Bulgaria, og som er et svært alvorlig angrep på tros- og religionsfriheten. Blant annet Den bulgarske baptistunionen og Den europeiske baptistføderasjonen. Både generalsekretæren for Den europeiske baptistføderasjonen, Tony Peck, og generalsekretæren for Baptistenes Verdensallianse, Elijah Brown, har skrevet brev til den bulgarske statsministeren, og uttrykt sin sterke bekymring.

Evangeliske kristne i Bulgaria er svært oppmuntret av den bønnestøtten de nå får fra evangeliske kristne over hele verden.

Bildet fra bønnevandringen i Sofias gater er tatt av Brian Davis/European Baptist Federation

Opprop om forbønn: Diskriminering og gryende forfølgelse av kristne i Bulgaria

Det skjer svært urovekkende ting i Bulgaria. 11.oktober i år ble det gjort endringer i den bulgarske lovgivningen. Med den nye loven vil 90 prosent av de evangeliske kirkene i landet i praksis være ulovlige. Med loven i hånd kan myndighetene også kunne stenge skoler drevet av evangeliske kirkesamfunn.

Det skal stemmes over den endelige lovteksten fredag 16. november. Nå er det viktig at vi står sammen med våre trossøsken i Bulgaria  og ber sammen med dem. Vi må tilbake til kommunisttiden for å finne eksempler på noe lignende. Da ble også evangeliske kristne i særdeleshet utsatt for en kraftig forfølgelse.

For ganske nøyaktig 70 år siden fengslet de kommunistiske myndighetene de fleste protestantiske lederne i Bulgaria samt lederskapet i Den evangeliske allianse i landet. De evangeliske lederne ble utsatt for mishandling, arrestert og kirker og kirkelig eiendom ble konfiskert. Både baptister og pinsevenner begynte på 1980-tallet å utvikle undergrunnskirker og under tiden har så disse utviklet seg til nye menigheter.

Etter at kommunistregimet falt i november 1989, har de evangeliske menighetene i Bulgaria opplevd en eksplosjonsartet vekst. Mange av de eksisterende menighetene fordoblet, noen tredoblet, antall medlemmer og mange nye menigheter ble plantet.

I 1993 la derimot de bulgarske menighetene klare restriksjoner på aktivitetene til ikke-ortodokse menigheter, og evangeliske menigheter var en spesiell målgruppe. Flere og flere menigheter fikk store problemer med å finne egnede og lovlige lokaler til å møtes for å holde gudstjenester. Disse statlige restriksjonene førte til at flere menigheter måtte slutte med sin virksomhet.

Undersøkelser foretatt av Den evangeliske allianse i Bulgaria, som ble utført i september 2000, viste at det da fantes 1,100 protestantiske pastorer i landet. De betjente 1,530 evangeliske menigheter. Kun 55 prosent av disse hadde sin egen kirke eller menighetslokale.

Hvordan dette ser ut i dag vet jeg ikke. Det anerkjente bønneatlaset, Operation World, den 17. utgaven fra 2010, forteller at Den ortodokse kirke har vært offisiell statskirke frem til 1945, og er i dag anerkjent som 'den tradisjonelle religionen' i Bulgaria. I følge dette bønneatlaset skal det finnes 127.000 protestanter i landet, og 44.000 'uavhengige'. Med protestanter mener man herunder baptister, pinsevenner, brødremenigheter, metodister. Mens uavhengig er f.eks nyere pinsekarismatiske grupper. Det finnes 29 evangeliske kirkesamfunn i Bulgaria og 15 uavhengige. Til sammenligning finnes det 74.000m katolikker, og 5,8 millioner ortodokse.

Strategisk forbønnsoppdrag for EU og Bulgaria

Forbedere fra 15 europeiske land møttes i Bulgarias hovedstad, Sofia, nylig. Bulgaria har for tiden ordførervervet i EU, og forbederne ville be strategisk inn i de beslutninger EU står overfor i tiden fremover.

Det er 23'de gangen at forbedere fra Europa kommer sammen på denne måten. De møtes hvert halvår for å be for det landet som til en hver tid har ordførervervet. Blant bønneemnene denne gangen fantes følsomme politiske spørsmål som fosterdrap, aktiv dødshjelp og Israel.

De 40 forbederne ble delt inn i grupper som dro til ulike strategiske plasser i Sofia, hvor de foretok en bønnevandring. Ved en anledning fikk de be for en av ministrene i parlamentet. En hel dag var også satt av til at forbedere, spesielt fra Øst-Europa, fikk dele sine erfaringer med de andre fra undertrykkelsen under Sovjet-regimet.

Den siste kvelden deltok forbederne på en gudstjeneste i en av kirkene i Sofia. Kvelden ble avsluttet med at 15 av forbederne uttalte den aronittiske velsignelsen på sitt eget språk over Bulgaria og Sofia.

Tiggeren Dobri er hjemme hos Gud

Tirsdag ettermiddag denne uken sovnet 'bestefar Dobri' inn i troen på Jesus, 103 år gammel. Tiggeren Dobri, med blikkboksen, ble en legende mens han levde. Mange kalte ham et levende ikon.           

Og mange er de som har truffet ham utenfor inngangen til Alexanader Neviskij katedralen i Bulgarias hovedstad Sofia. Han samlet inn betydelige beløp, som han ga bort, ikke bare til denne katedralen, men til mange ortodokse kirker. Lite beholdt han selv. Kun til det aller nødvendigste for å overleve.

Dobri Dimitrov Dobrev ble født 20.juli i 1914 i landsbyen Bailovo. Faren hans døde under 1. verdenskrig og hans mor ble overlattt ansvaret med å oppdra barna. Han giftet seg i 1940. Da var Bulgaria dratt inn i 2.verdenskrig. Et bombenedslag under bombingen av Sofia, tok fra ham nesten all hans hørsel. Dobri fikk fire barn med sin kone, han levde lengre enn to av dem.

Etter som årene gikk ble Dobri mer og mer fri fra de materielle aspekteneved livet, og hengav seg utelukkende til det åndelige livet. Rundt år 2000, ga han alt han eide til Den ortodokse kirken og begynte å leve på lite og svært beskjedent rom i en kirke i landsbyen han ble født. Det er på denne tiden han begynner å samle inn penger for å hjelpe til dem restaureringen av kirker og klostre mange steder i Bulgaria. Det skulle bli tusener av kroner tilsammen.

Hans uselviske vesen og store personlige offer gjorde at mange begynte å kalle ham 'helgenen fra Bailovo. Han var elsket av alle.

Dobri døde i hellige Georgs kloster i Kremikovtsi, som ligger i den nordøstlige delen av Sofia.

For å si med våre ortodokse venner: Evig ihukommelse!

Foto og kilde: Orthodox Christianity.com/

Ny baptistkirke innviet i Bulgaria

I det sørøstlige Bulgaria, nærmere bestemt i landsbyen Purvomay, har den lokale baptistmenigheten innviet et helt ny kirke.

Det skjedde i forbindelse med at menigheten fikk besøk av den nye generalsekretæren i Den europeiske baptistføderasjonen, Asatur Nahapetyan fra Armenia. Innvielsen av den nye kirken fant sted i går.

Den bulgarske baptistunionen består av 128 menigheter med 5.150 døpte medlemmer.

Bulgaria har vært et av de mest vanskelige misjonsfeltene i Europa. Helt fra begynnelsen av har baptistenes arbeid i Bulgaria i størst utstrekning vært drevet frem av landets egen befolkning. De første som startet opp et menighetsarbeid var russiske baptister som kom hit som emigranter. Noen av dem var kolportører fra Det britiske og utenlandske bibelselskapet. Ulikt mange andre misjonsfelt fikk bulgarske baptister ingen økonomisk støtte før etter 1.verdenskrig. Som en bulgarsk baptistpastor uttrykte det etter at arbeidet først hadde startet opp: 'Bulgaria har lenge vært den glemte misjonsmarken, og et stebarn i baptistenes arbeid'.

I en egen artikkel skal vi se nærmere på baptistenes historie i dette landet. For da snakker vi virkelig om et stort pionerarbeid. Artikkelen kommer som en egen serie her på bloggen med det første.

Bulgarske baptister ber om forbønn

Denne uken er det bønnefokus på Bulgaria. Det er Den europeiske baptistføderasjonen som ber om forbønn for Bulgarias baptistmenigheter.

Det finnes 130 av dem med 5.150 døpte medlemmer. 35 pastorer er i fulltids tjeneste. Det er et stort behov, både for flere pastorer og forkynnere, og det mangler mange diakoner. Dette er et stort bønneemne. Det er også et stort behov for søndagsskolelærere, ungdomsledere og lovsangsledere. Oppgavene er mange.

Bulgarske baptister har også mye arbeid blant de mange flyktningene som befinner seg i landet. De ber om forbønn, både for flyktningene, og for de som arbeider med å nå dem med evangeliet og med praktisk hjelp. Myndighetene i landet gjør ikke nok for flyktningene, og blant befolkningen forøvrig er det mange fordommer. Be spesielt om at de kristne flyktningene finner vei til kirke.

Den bulgarske baptistunionen ber også om forbønn for å starte opp igjen det teologiske seminaret for opplæring av pastorer og ledere. Det foreligger planer om å re-starte dette senere i år. Det vil få navnet: Baptistenes Bibelinstitutt Bulgaria.

De ønsker også forbønn for arbeidet med å fullføre baptistkirken i Sofia, slik at den kan åpnes som planlagt i september i år. Rådet i Den europeiske baptistføderasjonen skal møtes i Sofia i slutten av september.

Bestefar Dobri - tiggeren som gir bort tusenvis av kroner til kirken

Bestefar Dobri (bildet) er et begrep i Bulgaria. Tiggeren som sitter utenfor Aleksander Nevskij katedralen i Sofia er blitt 100 år gammel.

Bestefar Dobri har noe å lære oss - alle sammen. Om de virkelige verdier i livet, om betydningen av det enkle liv, av overgivelsen til Kristus. Mange kaller han en levende helgen. I bestefar Dobri ser de noe av Kristus.

Den gamle mannen er vel kanskje noe av det meste gavmilde som finnes. Han mottar almisser, der han sitter avhengig av været enten utenfor eller innenfor katedralen, men han bruker ikke pengene på seg selv.

Bestefar Dobri er nemlig den største private bidragsyteren til Aleksander Nevskij katedralen. I 2009 gav han 35.700 leva eller drøyt 152.000 kroner til kirken som han elsker. Men det er ikke bare Aleksander Nevskij katedralen som får penger. Flere mindre kirker og klostre har også fått pengedonasjoner fra ham fra 20.000 til 83.900 kroner.

Selv lever han på et rom, med en seng, et bord, en vaskefat, noen ikoner, noen få bøker og hans personlige Bibel.

Han er høyt elsket blant bulgarerne, og et hår i suppa for mange geistlige som velter seg i luksus. For dem blir han salt som svir i såret.

Du kan se en liten film om ham her:

https://www.youtube.com/watch?v=pHytMsT7N-0

Stor kristen legekonferanse holdes i Bulgaria i mai

Hundrevis av kristne leger og annet helsepersonell fra hele verden har meldt seg på en konferansen: 'Medisin, vitenskap og åndelighet' som arrangeres i Sofia i Bulgaria 9.-10. Mai i år.

Bildet er hentet fra en lignende konferanse i Toluca City i Mexico i fjor.

Konferansen i år holdes i Sheraton Sofia Balkan Hotel, og vil ta opp temaer knyttet til helbredelse. 'Medisin alene kan ikke lege noen av de verste sykdommene verden er vitne til i dag. Men vi tror på mirakler, og vil gjerne få dokumentert disse,' heter det i invitasjonen til konferansen.

Noen av verdens beste spesialister innenfor sine fag deltar på konferansen. Ved siden av fagseminarer, er det også satt av god tid til bønn, lovsang og undervisning fra Guds ord. Både koreanske, israelske og bulgarske lovsangsteam deltar.

Du kan lese mer om konferansen her:

http://wcdnbulgaria.org/en

Foto: Dan Wooding

Nominert til Nobels fredspris for å ha reddet tusenvis av jøder under 2.verdenskrig

Den ortodokse kirke i Bulgaria er nominert til Nobels fredspris for sin innsats for å redde jøder under 2.verdenskrig.

I år markeres at det er 70 år siden jødene i Bulgaria ble reddet takket være heltemodig innsats fra metropolitt Kirill, metropolitt Stefanus og medlemmer av kirkens synode. Jeg skrev om dette på bloggen 6. mars, og du vil finne en link til denne artikkelen her:

http://www.bjornolav.blogspot.no/2013/03/ortodokse-biskoper-i-bulgaria-reddet.html

Det er ingen tvil om at Den ortodokse kirke i Bulgaria er en fredspris verd for å ha reddet tusenvis av jøder fra nazistenes utryddelsesleire. Ved begynnelsen av 2. verdenskrig bodde det 48.000 jøder i Bulgaria. Ved krigens slutt var tallet 50.000 og Bulgaria var det eneste landet under nazi-styre som ved krigens slutt hadde flere jøder enn ved krigens begynnelse.

Ortodokse biskoper i Bulgaria reddet livene til tusenvis av jøder under 2.verdenskrig

Har du hørt om den bulgarske metropolitten Kirill (bildet), som reddet tusenvis av jøder under den andre verdenskrig, og som kalte jødene sitt folk?

Historien om metropolitt Kirill, som senere skulle bli Bulgarias patriark, er svært gripende. Ja, helt fantastisk!

Den er som følger: I 1941, etter en periode hvor Bulgaria var nøytralt, ble landet alliert med nazi-Tyskland. Tidlig i 1943 undertegner regjeringen i Sofia en hemmelig avtale med nazistene som går ut på at 20.000 av Bulgarias jøder skal deporteres.

Mellom 4. og 11.mars dette året blir tusenvis av jøder sporet opp og arrestert. Jernbanevogner gjøres klare for å frakte jødene til utryddelsesleiren Treblinka, i det okkuperte Polen, hvor omlag 850.000 jøder skulle gå døden i møte på en grusom måte.

Informasjon om den planlagte aksjonen mot jødene lekket ut og mange protesterte over hele Bulgaria. Parlamentets visepresident, Dimitar Peshev klarte å få utsatt deportasjonen, men bare en kort tid.

10. mars ble jernbanevogner lastet opp med 8.500 jøder, 1.500 av dem var fra byen Plovdiv. Biskopen av Plovdiv, metropolitten Kirill, sammen med 300 menighetsmedlemmer, troppet opp på stasjonen hvor jødene ventet på videre transport. Kirill presset seg vei gjennom gruppen av SS soldater som sto der og voktet området. De var forbløffet over hans mot, og våget ikke å stanse ham. Kirill gikk bort til jernbanevognene hvor jødene befant seg.

I følge øyenvitneskildringer ropte metropolitt ut teksten fra Ruts bok:

'For dit du går, vil jeg går, og hvor du blir, vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud'. (Rut 1,16)

Velsignelse fra metropolitten av Sofia
Kirll, som hadde velsignelse til det han gjorde fra metropolitten av Sofia, som var den høyeste i rang i Den bulgarsk-ortodokse kirken under Nazi-regimet i Bulgaria,  gikk bort til en av jernbanevognene hvor jødene stod presset som sild i en tømme, og åpnet døra. Nå stoppet nazi-offiserene ham. Men Kyrill var krystallklar. Om toget beveget seg ville han legge seg på skinnegangen, og så måtte de kjøre over ham!

Nyheten om metropolitens sivilulydighet spredte seg raskt. 42 medlemmer av det bulgarske parlamentet protesterte mot regjerningen. Ledere av alle politiske avskyggninger sendte protester mot regjeringen og kongen.

Neste dag ble jødene satt fri.

Kampen ikke over
Men kampen var langt fra over. 15. april arrangerte kong Boris et møte med Den Hellige Synoden i sin kongelige residens, og forsøkte å overtale biskopene til å støtte den anti-jødiske politikken og nazistenes deportasjoner. 'Når alt kommer til alt', sa han: 'andre land har sørget for å løse det jødiske problem på samme måte'.

Kongen mante biskopene til å være patriotiske ved å akseptere lovene godkjent av Parlamentet. Men metroplittene Kirll, Stefanus og andre medlemmer av Synoden nektet å adlyde kongen.

I mai fikk jødene ute på den bulgarske landsbygda høre de foruroligende nyhetene om at de skulle deporteres. To av sjefsrabbinerne i Bulgaria, Daniel Zion og Asher Hannanel, ba metropolitt Stefanus om å beskytte dem og ba samtidig om at deportasjonsordren måtte trekkes tilbake.

Stefanus sendte en rekke meldinger til kongen, og ba ham innstendig om å vise nåde mot jødene.

'Du skal ikke forfølge noen, så du selv ikke blir forfulgt. Det mål du måler opp for andre, vil du selv bli målt etter.Jeg vet, kong Boris, at Gud i himmelen våker over dine handlinger,' skrev han blant annet.

Kongens plutselige død i 1943 satte en endelig sluttstrek for deportasjonen av landets jøder.

Økt jødisk befolkning
Ved begynnelsen av 2. verdenskrig bodde det 48.000 jøder i Bulgaria. Ved krigens slutt var tallet 50.000 og Bulgaria var det eneste landet under nazi-styre som ved krigens slutt hadde flere jøder enn ved krigens begynnelse.

Metropolitt Stefanus døde i 1957 og metropolitt Kirill i 1971. I 2003 ble de begge anerkjent som 'Rettferdige blant nasjoene' av Yad Vashem - Holocaust museet i Jerusalem.

Kirken som overlevde både tyrkernes og kommunistenes forsøk på å rive den

Legg nøye merke til dette bildet! Det viser den vakre Hl.Paraskevi (Hl.Petka) kirke som er lokalisert midt i hovedgaten i den bulgarske hovedstaden Sofia. Den ble bygget i det 14 århundre og har overlevd både tyrkernes forsøk på å ødelegge den, og kommunistenes forsøk på å rive den i 1965. Da var gravemaskinen kjørt helt frem til den, men maskinen stoppet plutselig opp og var ikke til å få igang igjen! Neste dag døde et av familiemedlemmene til den som skulle utføre rivningsarbeidet, og han ville ikke arbeide der lenger.

Så dukket formannen for rivningsarbeidet opp. Han var rasende og ville ha seg frabedt en slik 'overtro':

'Tror dere virkelig på disse mytene? Jeg vil komme tilbake og rive kirken i morgen!', sa den rasende formannen. Han kom neste dag, like sint, gjorde maskinen klar for arbeidet, men den var ikke til å rikke. Og formannen? Han døde på stedet. Etter det ville ikke en eneste av arbeiderne utføre oppgaven som de var satt til, og myndighetene besluttet derfor at den skulle bli stående.

Viktig forbønnsaksjon for Bulgaria

I går startet en seks dagers bønnekampanje for Bulgaria. Landet strever med å reetablere seg etter kommunismens fall i 1989. 50 prosent av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen.

Befolkningen på 7,5 millioner inkluderer 85 prosent bulgarere, og en tyrisktalende minoritet på 10 prosent, inkludert Millet-folket, en gruppe som er en blanding av både tyrisk og sigøyner kultur. 78 prosent av befolkningen er ortodokse kristne, mens 12 prosent er muslimer - kun to prosent av Bulgarias befolkning er evangeliske kristne. Et gjennombrudd for evangeliet kom på 1990-tallet da omlag 10.000 muslimske milletere kom til tro på Jesus, hovedsakelig som et resultat av en Helligånds vekkelse med helbredelser og utfrielser og hvor mange kunne fortelle om drømmer de hadde hatt om Jesus.

En av de som driver misjon i landet er World Evangelism Crusade (WEC), som også har tatt initiativ til bønnekampanjen. De begynte sin virksomhet i Bulgaria i 1992, hvor de tok et ansvar for å disippelgjøre milleterne som var kommet til tro. De neste 10 årene har de drevet ulike opplæringskurs, blant annet Theological Education by Extention.

WEC-teamet tror at Gud har satt dem i Bulgaria for å være et brohode til den tyrkiske verden. Deres lengsel er å se en vekkelse bryte ut i Bulgaria og Tyrkia, og de drømmer om tyrkisk-talende husfellesskap som sprer seg som en skogbrann gjennom landene. Bønn er en svært vital del av arbeidet til WEC-teamet.

Her finner du bønneemner du kan bruke om du vil stå med oss og be for Bulgaria i tiden frem til 4. februar:

* Be om at Kristus i alle folkegruppene som finnes i Bulgaria og i alle språkgruppene som finnes der, må få den ære som tilkommer Hans navn.

* Be om at Kristus må bli æret i nasjonen Bulgaria. 'For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havets bunn'. (Hab 2,14)

* Be om at Høstens herre skal sende arbeidere ut til sin høst i Bulgaria.

* At Jesus skal bli kjent for rom-folket, milletene og tyrkerne. At menigheter skal bli plantet og ledere trent, som kan påvirke en hel verden.

Neville Callam feiret 130 års jubileet til baptistene i Bulgaria - med oppsiktsvekkende tallmateriale

7.-9 oktober kunne generalsekretæren for Baptistenes Verdensallianse, Neville Callam, feire 130 års jubileet for den første baptistforsamlingen i Bulgaria, nærmere bestemt i byen Russe i den nordøstlige delen av landet. Den 10. oktober talte han i Baptistkirken i Bulgarias hovedstad, Sofia.

I sin tale i forbindelse med jubileet kommenterte Callam, "den oppsiktsvekkende historien til baptistene i Bulgaria." Han minnet forsamlingen om pionerer som V.A Pashkov, Martin Heringer og Georgij Chemonev. "Vi takker Gud for deres trofaste vitnesbyrd, til tross for de enorme utfordringene de stod overfor," sa Callem i sin tale. Han kunne også fortelle litt om situasjonen til baptistene verden over:

"Mellom 1985-2009 har antallet medlemskirker tilsluttet Baptistenes Verdensallianse vokst bemerkelsesverdig. Afrikanske baptister har i denne perioden vokst fra 1,3 millioner til 7,6 millioner. Asia har opplevd en vekst i antall baptister fra 1,8 til 5,4 millioner, og i Sør-Amerika teller nå baptistene 1,7 millioner. I 1985 var tallet 677.000."

Neville Callam understreket at denne veksten ikke har skjedd tilfeldig:

"Mange baptister har forlatt sine hjem og reist til fremmede land for å forkynne evangeliet. Foreksepel er det 650 koreanske baptistmisjonærer som har sin tjeneste i 47 land, og det finnes 563 baptistmisjonærer fra Brasil som har sin tjeneste i 65 land. Baptister fra Sør-Afrika tjener som misjonærer i Zambia, Zimbabwe, Moambique, Botswana, Swaziland og Malawi", kunne Callam fortelle og la til:

"Flere av disse lever under krevende kår hvor de opplever forfølgelse, men deres kostelige tjeneste tjener menneskeheten til Guds ære."

Neville Callam besøkte også Østerrike og Spania i oktober.

Billedtekst: Teodor Oprenov, Neville Callam, og Tony Peck står utenfor Baptistkirken i Russe i Bulgaria. I årene 1973-1991 var denne bygningen konfiskert av de bulgarske kommunistmyndighetene som brukte lokalet til en klubb for ateister. Nå forkynnes Guds ord klart og rent i dette huset!