Litauiske pinseledere bekymret for utviklingen i Finland - anklager Finland for å forfølge kristne

Pinseledere i Lituauen er bekymret for utviklingen i Finland. De fremmer nå krav om at Riksåklagaren i Finland legger vekk anklagene mot den finske parlamentarikeren Päivi Räsänen. Räsänen har gitt uttrykk for Bibelens syn på ekteskapet og på homoseksualitet og er anklaget for hets mot en folkegruppe. Jeg har omtalt den spesielle saken flere ganger her på bloggen, og var en av de aller første, om ikke den første, som omtalte saken her i Norge. 

"Det er ikke bare fru Räsänens frihet som står på spill. Det er alles frihet," skriver de litauiske pinselederne i et offentlig brev til finske myndigheter.

Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende. Finland har en lang tradisjon, vi snakker om århundrer, preget av kristen tro, og hvis grunnvoll og rettslige systemer og prinsipper er basert på kristen tro. Dette påpeker da også de litauiske pinselederne i sitt brev, og de finner det ubegripelig at misbruk av religions- og ytringsfriheten finner sted i nettopp Finland. Selv har de en annen historie. I brevet konstaterer de at finske kristne under Sovjettiden ba for Litauens frihet og forsvarte litauiske kristnes frihet til å tro og leve ut sin overbevisning under den kommunistiske og ateistiske undertrykkelsen. 

I tiltalen mot Päivi Räsänen, som representerer Kristdemokratene i den finske Riksdagen, heter det at Räsänen har krenket homofiles menneskeverd og det påstås at hun har overskredet grensene for ytrings- og religionsfriheten. 

Hva har Räsänen gjort? Jo, i 2004 siterte hun noen bibelsteder i et skrift utgitt av den finske Lutherstiftelsen, og med utgangspunkt i dem ga hun uttrykk for sin overbevisning om at ekteskapet er for en mann og en kvinne i et livslangt forhold. For dette trues hun nå med en lang fengselsstraff. I Finland. Av alle steder. Finske myndigheter mener at skriftet inneholder "meningr og informasjon om er krenkende for homoseksuelle". Det Räsänen har gjort er å gi uttrykk for det tradisjonelle synet på ekteskapet for er forfektet av kirken i 2000 år. Det finnes også to andre anklagepunkter i tiltalen som handler om uttalelser Räsänen har kommet med i sosiale medier hvor hun beskriver homoseksualitet som 'en psykoseksuell forstyrrelse'. Dette har hun altså ikke lov å si.

Päivi Räsänen var finsk innenriksminister i årene 2011-2015 og saken mot henne har vakt stor internasjonal oppmerksomhet.

Så er spørsmålet: Når får vi en lignende sak i Norge? 

Bønnevake utenfor parlamentet i Sofia førte til gjennombrudd for religiøs frihet

Som nevnt i en bloggartikkel publisert sent fredag kveld ble det full seier for religionsfriheten i Bulgaria. Jeg lovet å komme tilbake med detaljene senere, og her er et lite innblikk i det som faktisk skjedde i parlamentet i Sofia fredag ettermiddag og kveld.

Helt siden det ble kjent at krefter i Bulgaria ville innskrenke religionsfriheten for landets religiøse minoriteter, har landets evangelikale kristne vært åndelig årvåkne. De visste at det ville bety et betydelig inngrep i deres trosutøvelse. Den ortodokse kirken i landet står i en særstilling, så det ville ikke ramme den. Så de begynte å be, og utfordret kristne over hele verden til å stå sammen med dem i bønn. Menneskerettighetsorganisasjoner satte søkelys på det som holdt på å skje i Bulgaria, og det ble etterhvert et betydelig internasjonalt press på landets regjering.

Fredag var det avgjørende slaget. Omlag 200 evangelikale kristne samlet seg utenfor parlamentet i Bulgaria til en bønnevake.

De tok på alvor ordene fra 1.Tim 2,1-4: "Jeg formaner dere framfor alle ting til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne."

Mens parlamentsmedlemmene stemte, sak for sak, ba de kristne utenfor parlamentsbygningen sammen med kristne over hele Bulgaria og internasjonalt, over hver av forslagene til instrenkninger i religionsfriheten og punkt for punkt falt forslagene! Det er all grunn til å takke Herren, vår Gud. Igjen blir jeg minnet om de profetiske ordene: MEN GUD! Når alt ser håpløst ut, lever vi med et MEN GUD! Jeg ber om at norske kristnes øyne også åpnes så vi ser dette i forbindelse med regjeringsforhandlingene på nyåret, og muligheter for endringer av abortloven. Det virket i Bulgaria, hvorfor skulle ikke det samme kunne skje i Norge? Er noe for vanskelig for Ham? Er det forskjell på Bulgaria og Norge?

Etter flere timers forhandlinger og stridende bønn falt den nye religionslovens innskrenkninger punkt for punkt. De evangelikale kristne har fått en ny nådetid i Bulgaria. La oss be om at de må benytte den godt.

Vedvarende, enstemmig og utholdende bønn, sammen med internasjonalt press, førte altså til at det ikke trengs noe minstekrav for å registrere enn menighet. Kravet var satt til 3.000 medlemmer. Man kan fortsette å drive religiøse skoler, herunder bibelskoler og teologiske institusjoner, det er mulig å motta økonomisk støtte fra utlandet og det er mulig å holde møter utendørs - bare for å nevne noe. Dette er en av enorm betydning for våre bulgarske trossøsken. Takk til alle som har kjempet i bønn.

Foto: Vlady Raichinoc/Evangelical Focus

Skjebnedag for Bulgaria

Denne fredagen er skjebnedag for evangelikale kristne i Bulgaria. I dag skal nemlig parlamentet stemme over den nye religionsloven. Mye tyder på at de mest ekstreme restriksjonene vil bli fjernet.

Ifølge Evangelical Focus puster evangelikale kristne i Sofia lettet ut etter at viktige endringer er gjort i den svært omstridte lovteksten. Det opprinnelige forslaget ville ført til store restriksjoner for alle religiøse minoriteter i Bulgaria. Loven ville ikke ha rammet Den ortodokse kirke i samme grad.

Det har vært en intens møtevirksomhet i forkant av dagens debatt i det bulgarske parlamentet. Senest onsdag denne uken ble det arbeidet langt på natt i parlamentets komite for religion- og menneskerettigheter. Bulgaria har vært gjenstand for en massiv internasjonal protest mot den nye religionsloven, som om den ble vedtatt, hadde ført til at mange evangelikale menigheter ville blitt forbudt. Mange kristne, både i Bulgaria, og internasjonalt har bedt for landet og om endringer i den nye religionsloven.

Baptistpastor i Russland fengslet for å ha forrettet dåp

En baptistpastor i Russland er blitt arrestert av politiet for å ha forrettet en dåp. Han ble ført inn i rettssalen iført håndjern, som om han skulle være en farlig forbryter.

Leonid Povorov (bildet), som er pastor for Fornyelseskirken i Naberezhny Chelny i Tatarstan.

Anklagene fra de russiske myndighetene går  ut på at han står bak et offentlig arrangement det ikke var søkt om tillatelse til å holde. Det 'offentlige arrangementet' det er snakk om er en dåp som ble forrettet i en elv i juli i år. Omlag 50 av menighetens medlemmer var samlet der.

Myndighetene mener pastor Povorov har gjort seg skyldig i å drive ulovlig misjonsaktivitet og at målet for denne aktiviteten var å få oppmerksomhet om baptistenes lære.

Pastor Leonid Povorov sier at det ikke var utenforstående tilstede ved dåpshøytideligheten, kun menighetens egne medlemmer. Dåpen fant sted i elven Kama, og menigheten var samlet på en avsidesliggende strand etterpå. Det ble ikke distribuert noe religiøst materiale, som myndighetene hevder det ble gjort.

Den første høringen i saken fant sted 23. november. Sergeij Rakhuba, som leder Mission Eurasia, ber om forbønn for pastor Leonid Povorov.

Arrestasjonen av denne baptistpastoren må sees i sammenheng med den nye og strenge religionsloven i Russland, som også Bulgaria er i ferd med å vedta. Det betyr ny forfølgelse av baptister og andre frikirkelige.

Svensk baptist hedret med pris i kampen for religionsfriheten

En av Sveriges fremste representanter i kampen for menneskerettigheter og religionsfrihet, Christer Daelander, ble 5. juli hedret med Denton og Janice Lotz Menneskerettighetspris. Overrekkelsen fant sted i Zurich, Sveits.

Christer Daelander er "en lidenskapelig og utrettelig advokat for religionsfrihet i vår region og representerer også baptister i FN's menneskrettighetskomite i Geneve", heter det i begrunnelsen.

Denton Lotz var generalsekretær for Baptistenes Verdensallianse i årene 1988-2007. Christer Daelander er pastor i Equmenia-kyrkan.

Gratulerer!

Billedtekst: Paul Msiza, Christer Daelander, Barbro Daelander, Elijah Brown og Jan Sæthre. Foto: Helle Liht/European Baptist Federation.

Ny lov hindrer kristne i Laos å møtes

I august i fjor fikk Laos en ny lov som setter store begrensninger for hvordan kristne kan samles. Alle møter må forhåndsgodkjennes av myndighetene. Men å få en slik godkjennelse er på ingen måte lett i det buddhistiske Laos.  Særlig ikke for kristne. Kristne i Laos frykter nå at den nye loven vil bli brukt primært for å hindre all religiøs aktivitet og hindre religiøse uttrykksformer.

Og det trengs ikke bare en godkjennelse fra myndighetene, men mange. Fra ulike departementer. Ifølge organisasjonen 'Martyrenes røst' er det svært sjeldent kristne får en slik godkjennelse. Kristne misjonærer vil heretter få enda vanskeligere arbeidsforhold, og de har vært vanskelige i utgangspunktet. Den nye loven vil hindre alle kristne samlinger, og landets kristne må ty til å gjemme seg i skoger og huler for å kunne feire gudstjeneste. Slik kristne har vært nødt til i store deler av den kristne historien.

La oss huske våre trossøsken i Laos i våre forbønner.

Protester mot den nye russiske religionsloven i en rekke russiske byer

Tirsdag denne uken ble det arrangert en protestaksjon mot de nye, svært så restriksive religionslovene i Russland. Det fant sted i Russlands tredje største by, Novosibirsk, og samlet 200 mennesker. Mindre demonstrasjoner ble også hold en en rekke andre russiske byer.

Det er Moscow News som melder dette.

Blant annet fant det sted en lignende protestaksjon i St.Petersburg, samme dag. Den samlet 150 mennesker. Her ble en kvinne arrestert av politiet fordi hun solgte plastikkposer med slagord mot den nye loven.

Disse protestaksjonene skal være de første etter at president Vladimir Putin satte sin signatur på den nye loven.

Konsekvensene av den nye loven omtalte jeg i en artikkel her på bloggen søndag 3. juli, og du kan lese den her:

http://bjornolav.blogspot.no/2016/07/siste-ny-lov-rammer-kristne-trossamfunn.html

Flere menigheter begynner nå å merke konsekvensen av den nye loven allerede. Av sikkerhetsmessige hensyn kan jeg foreløpig ikke nevne navnene på disse menighetene, men det dreier seg om noen baptistmenigheter hvor pastorene er blitt innkalt av politiet for avhør. Politiet ville ha informasjon om hvilke utenlandskontakter disse hadde, og hva slags virksomhet disse utenlandskontaktene bedrev i Russland.

Men denne kartleggingen fra russiske sikkerhetsmyndigheter har sannsynligvis pågått lenge. Arvtageren til den beryktede sikkerhetstjenesten KGB, FSB, er kjent for å være godt oppdatert. La oss be for Russland og våre russiske trossøsken. Tiden fremover kan bli veldig utfordrende for evangeliske troende. Som kjent har Den russisk-ortodokse kirke sterke bindinger til den russiske staten, og rammes ikke av den nye loven.

USA: Kristen rektor oppfordrer elevene om å bevæpne seg - studenter ber ham følge Jesus!

Det vakte oppsikt når Jerry Falwell jr (bildet), president for Liberty University, i forrige uke oppfordret sine studenter om å skaffe seg tillatelser til å bære våpen slik at de kunne forsvare seg selv mot angrep lik de i San Bernardino i California. Selv forteller Falwell, som er sønn av den nå avdøde profilerte TV-evangelisten med samme navn, at han bærer våpen på jobb.

Nå får han svar på tiltale. I følge nettutgaven til Chicago Tribune har en koalisjon bestående av studenter ved Wheaton College, kommet med et opprop til evangelikale kristne om å fordømme uttalelsene Falwell kom med i forbindelse med oppfordringen om å la studentene sine bevæpne seg. I forbindelse skal han ha sagt: 'for å gjøre slutt på disse muslimene'.

I et åpent brev publisert i skoleavisen for det svært anerkjente Wheaton College, oppfordrer studentene ved skolen, evangelikale ledere om å 'følge Jesu stemme, som kaller oss til å elske vår neste og strebe etter fred med de som er fiendtlige mot vår tro og stå solidariske med våre muslimske brødre og søstre'.

I det åpne brevet fra studentene ved Wheaton College skriver de at uttalelsene fra Jerry Falwell jr sammenfaller med den stadig voksende frykten og fiendtligheten som nå rettes mot muslimer.

'Vi som evangelikale kristne mener at Jesus ikke kaller oss å reagere med religiøs undertrykkelse eller vold, men i stedet har vi et ansvar om å strebe etter enhet. Av den grunn avviser vi den ideologien som Falwell forfekter og vi inviterer deg til å stå solidariske med våre muslimske brødre og søstre som deler vår menneskelige verdighet'.

Natan Heath og Iskar Smith, to av studentene som har skrevet brevet, sier at de håper at brevet retter opp misoppfatningen om at Jerry Falwell jr taler på vegne av alle evangelikale kristne.

Til Chicago Tribune sier Iskar Smith:

'Vi burde være mer hensynsfulle når vi snakker til og om andre mennesker. Vi hevder å være talsmenn for religionsfrihet, og likevel snakker vi om religiøs frihet som om det bare gjaldt for kristne. Da blir det et problem.

Endelig lov å annonsere gudstjenester i Arizona døgnet rundt

USA - 'the land of the free and the home of the brave' - vel, det er det vi i hvert fall blir fortalt. Ikke minst skryter USA av sin religionsfrihet. Det er også en sannhet med visse modifikasjoner.

For eksempel i Arizona. Der har myndighetene nemlig bestemt at man ikke kan bruke kirkens utendørs annonsetavler på dagtid. De kan ikke brukes før 12 timer før en gudstjeneste starer, og skiltene må tas ned en time etter at gudstjenesten er over.

Skiltreglene har omfattet kirker og veldedige organisasjoner, mens det har vært fritt frem for politiske og ideologiske skilt.

Slik har det vært til dags dato, men nå har høyesterett i delstaten besluttet at delstatens særlov er grunnlovsstridig. Men det har tatt sin tid. Saken har opptatt rettsvesenet siden 2008, da menigheten Good News Community Church i Gilbert, anla sak mot staten.

Østeuropeiske baptister etterlyser mer religiøs pluralisme og trosfrihet

En resolusjon foreslått av baptisten og politikeren, Valeriu Ghietchi (bildet) hvor han etterlyser mer aksept for religiøs pluralisme, er blitt svært godt tatt imot av Det europeiske råd.

Nylig møtte baptister fra både Moldova og Ukraina Det europeiske råd, og vinner altså gehør for sine saker. Og at sakene de tar opp er brennaktuelle viser blant annet situasjonen i Ukraina, hvor baptister i de områdene hvor de russiske separatistene herjer blir forfulgt, trakassert og drept. Men også i land som Frankrike og Belgia hvor baptister blir stemplet som sekter av myndighetene er det svært aktuelt å snakke om behovet for religiøs pluralisme og trosfrihet.

Det europeiske råd består av stats- og regjeringssjefene i EU-landene, samt presidentene i Europakommisjonen og Europaparlamentet.

Resolusjonen, som er foreslått av den moldoviske politikeren og tidligere presidenten for Den europeiske baptistføderasjonen, Valeriu Ghietchi, ber om at Europa arbeider for 'en kultur av toleranse basert på en aksept av religiøs pluralisme'.

Hans rapport har tittelen 'Tackling intolerance and discrimination in Europe with a special focus on Christianity'. I introduksjonen heter det at "religionsfrihet er en grunnleggende rettighet og et av grunnlagene for et demokratisk og pluralistisk samfunn".

"Imidlertid er handlinger av fiendtlighet, vold og hærverk rettet mot kristne og deres gudshus utilstrekkelig tatt hensyn til og fordømt," kan vi lese videre.

Under sin presentasjon til parlamentarikerforsamlingen fremhevet pastor Ghiletchi en rekke saker hvor kristne er blitt diskriminert, og hevdet at i vår trenger vi "mer religionsfrihet, ikke mindre".

"Målet er å øke bevisstheten og stimulere og fremme en kultur hvor vi kan leve sammen, enten noen tror eller ikke, sa han og la til:

'Europa bør være en modell for andre steder i verden, for å vise hva det betyr å respektere religionsfrihet'.

En annen som uttalte seg i dette møtet var den ukrainske baptisten og politikeren Pavel Unguryan, som talte om de mange tilfellene av intoleranse og forfølgelse som de russiske opprørerne står for. Han ba om bedre beskyttelse av kristne minoriteter.

Hellas: For første gang i moderne tid anerkjennes evangelikale menigheter i Hellas

Endelig kommer det gode nyheter fra Hellas!

Nyheten gjelder religionsfriheten. For selv om Hellas har en lang, og rik, historie knyttet til Den tidlige kirkens historie, har det ikke alltid vært enkelt for den som vil følge Jesus i dette altoverveiende gresk-ortodokse landet.

I 1938 ble den religiøse friheten begrenset, og restriksjonene har egentlig aldri blitt skikkelig utfordret. 95 prosent av den greske befolkningen tilhører den gresk-ortodokse kirken, mange av dem er nominelle kristne.

Å skifte religiøs tilknytning er forbudt, med mindre det er et forsøk på å omvende en person til den gresk-ortodokse kirke.

Dette betyr at andre kristne grupperinger, som protestanter, katolikker, evangelikale, ikke har samme juridiske rettigheter. En av de misjonsorganisasjonene som arbeider i Hellas er: Advancing the Ministries of the Gospel. President for denne misjonsorganisasjonen, som ble startet i 1942, og som arbeider i mer enn 30 land - deriblant Hellas - Tasos Ioannidis, gir et godt eksempel for utfordringen de står overfor som vil bygge en kirke: Deler av loven krever at alle som ønsker å bygge et sted for gudstjenester, må skaffe tilveie to tillatelser. Det ene fra departementet for utdannelse og religiøse saker, og den andre fra en lokal biskop i Den gresk-ortodokse kirken. Det hører med til sjeldenhetene at en slik tillatelse gis. Som et resultat av dette er det vanskelig å starte menigheter.

Forbønn og bønnesvar
Kristne har bedt om en endring i årtier nå. Ioannis forteller til Mission Network News at Gud har gitt et stort bønnesvar.

Fotis Romeos, som arbeider for Advancing the Ministries of the Gospel, var den første som merket en endring. Han er medstifter av det som kalles: CosmoVision Center, i utkanten av Athen. Fotis Romeos arbeider for Øst-Europa avdelingen av Advancing the Ministries of the Gospel, og er den greske representanten i Den europeiske evangeliske allianse, og generalsekretær for Den Evangeliske Allianse i Hellas.

I en nylig utgitt rapport, skriver Romeos:

'Vi står nå foran en ny lov, som er foreslått av Religionsministeriet i Hellas, og som handler om den lovlige statusen til evangelikale kristne i Hellas. Det som nå skjer har vi bokstavelig talt kjempet for i mange år og nå har tiden kommet'.

Vanligvis - når man har diskutert nye religionslover - er det innført strengere restriksjoner.

'Men denne nye loven fjerner en del av hindringene som har eksistert der i mange år. Den er ikke perfekt, men det er et stort steg framover far det steget Hellas har stått. Vi ber om at loven må gå igjennom, og at endringene må implementeres raskt', skriver Fotis Romeos.

Men i følge Romeos er det mye som står på spill.

'For første gang i moderne tid vil evangelikale bibeltroende menigheter få en legal status i Hellas. Vi søker nå etter måter å utvide arbeidet for evangeliet til de trengende i dette landet, og i området som omkranser det. Jeg vil be dere om å fortsette å be for denne saken'.

Billedtekst: En evangelikal bokhandel i Hellas.

Ny religionslov i Burma vil skape store problemer for landets kristne

Omlag 800 burmesere deltok på et bønnemøte 16.juni for å boikotte forslaget til ny religionslov i landet.

Støttet av buddhistiske ekstremister vil landets president innføre en lov som vil kreve at buddhistiske kvinner, søker om tillatelse fra sine foreldre og myndighetene før de får gifte seg med en som har en annen tro.

Det stanser ikke der. Om man søker om tillatelse i den hensikt at man 'krenker eller ødelegger en religion', kan man dømmes til to års fengsel.

Det er ikke vanskelig å se at en slik lov vil skape store problemer for landets kristne.

Pastorer fra ulike menigheter i byen Hakha sto ansvarlig for den store bønnesamlingen i byhallen denne dagen. De er enige om at går denne loven igjennom vil den være en stor hindring for den kristne troen i landet.

Skal vi stå sammen med våre burmesiske trossøsken i bønn mot denne loven?

La oss takke kvekerne for religionsfriheten i Norge

Vi har mye å takke kvekerne for! I sær ved 200 års jubileet for Grunnloven.

For uten kvekerne hadde vi ikke hatt den religionsfriheten vi fikk. For Eidsvollsmennene sørget ikke for den.

Grunnlovens manglende religionsfrihet rammet protestantiske kristne allerede samme år som den ble vedtatt. Hegemoniet til statens offisielle religion og kirke var ubestridt. Inntil kvekerne kom på banen. De første norske kvekerne hadde blitt omvendt da de satt som fanger i engelske fangeskip under Napoleonskrigene. Du kan lese om dem i Alfred Hauges trilogi om Cleng Peerson. Det er svært interessant lesning.

Disse kvekerne var uredde. Svært uredde. De nektet å betale presteskatt, og ville heller ikke vise presten større respekt enn andre - slik det var vanlig her til lands på den tiden. Slik blir det bråk av! Presten hadde nemlig makt. Han hørte jo med blant statens embetsmenn! Slik går det når stat og kirke blandes sammen i en vanhellig allianse.

Og kvekerne måtte lide for å ha brutt norsk lov. Mange ble kastet i fengsel, mens andre mistet alt de eide.

Det er ikke Den norske kirke som har vært garantisten for trosfrihet her til lands. Det er de som ble kalt dissenterne. Det skulle bli frikirkene som presset på for at Norge skulle få religionsfrihet.

Det var et skjellsettende øyeblikk da Dissenterloven ble vedtatt i 1845. Fra nå av skulle det være lov å ha en annen trosoppfatning enn statens egen kirke. Vel og merke til en viss grad.

For hør! Det var nå mulig å etablere frikirkesamfunn i Norge, men: de kunne ikke dele ut nattverden til medlemmer av statens kirke, ei heller ha lukkede menighetsmøter!

Dessuten: ingen med frikirkelig bakgrunn kunne ha statlige embeter.

En ny dissenterlov ble vedtatt i 1891. Godkjente kirkesamfunn fikk nå vigselsrett, men man ble ikke fritatt for kirkeskatten. Man kunne velges til Stortinget, men man kunne ikke delta i kommunale forhandlinger om saker som vedgikk statens kirke.

I 1902 ble så Dissentertinget dannet og kampen for en virkelig religionsfrihet i Norge kunne for alvor ta til. Stat og kirke måtte skilles. Tenk hvilken arv vi har å forvalte som disse medlemmene av Dissentertinget utkjempet!

Når Norge feiet 150 års jubileet for Grunnloven i 1964 var religionsfriheten kommet inn i Grunnlovens paragraf to. Fem år etter kom "loven om trudomssamfunn og ymist anna".

Dissentertinget ble til Norges frikirkeråd i 1902. 1.september 2006 fusjonerte Norges frikirkeråd med Norges kristne råd.

Jeg har av og til spurt meg selv om det var så klokt. Joda, Norges kristne råd har dermed blitt mer slagkraftig ved at alle kristne nå står sammen i en organisasjon, men spørsmålet er om ikke frikirkene likevel har mistet et viktig forum for saker som berører frikirkene? Det er nemlig fortsatt slik at Den norske kirke viser en overlegenhet i forhold til frikirkene her til lands, som om den fortsatt var statens kirke og prestene statens embetsmenn. Til en viss grad er det vel også sant.

Diskriminerende lover skaper vansker for baptistene i Serbia

Baptistene i Serbia, som teller 69 menigheter med 1.983 døpte medlemmer, ber om forbønn for å få en  offisiell anerkjennelse som trossamfunn. Diskriminerende lovgivning innebærer blant annet at menighetene har vanskeligheter med å få opprettet bankkontoer. Disse lovene skaper også vanskeligheter med å kjøpe og selge eiendommer.

Serbias baptistunion arbeider for tiden med hjelpe lokalmenighetene og deres lederskap med å finne sin identitet, når det gjelder fremtidsrettet arbeid med å nå nye mennesker for Jesus.

De første baptistmenighetene i Serbia kan spores tilbake til den andre halvdelen av det 19.århundre. De eldste forsamlingene finner vi i Novi Sad (1875), Beograd (1882) og Backi Petrovac (1897). Til å begynne med var virksomheten knyttet til området rundt Danuba elven i Vojvodina regionen.

Bildet viser medlemmene av en nyplantet baptistmenighet i Ruma. Menigheten driver egen søndagsskole og distribuerer Nytestamenter. Gjennom dette arbeidet kommer de i kontakt med nye mennesker.

Kristne tapte i Europadomstolen - forvarsel om kristenforfølgelse?

Europadomstolen (bildet) står ikke opp for kristne som blir diskriminert for sin tro, og viser med all tydelighet det jeg lenge har sagt: vi står foran en forfølgelse av kristne som tar troen sin på alvor i dagens Europa. Å følge sin trosoverbevisning ser ut til å bli vanskeligere og vanskeligere.

Tre av de fire kristne fra Storbritannia som har henvendt seg til Europadomstolen for menneskelige rettigheter har nå fått et endelig avslag fra domstolen. De henvendte seg dit, etter at de ble utsatt for diskriminering på arbeidsplassen, på grunn av sin kristne overbevisning.

Europadomstolens høyeste instans kommer ikke til å overprøve domstolens beslutning i januar, da Shirley Chaplin, Gary McFarlane og Lillian Ladele fikk avslag. Det meddelte domstolen på tirsdag.

Sykepleieren Shirley Chaplin hevdet sin rett til å bære et kors halssmykke, men Europadomstolen avviser dette med å henvise til at forbudet var motivert av hygiene- og sikkerhetsårsaker. Gary McFarlane henvendte seg til Europadomstolen etter at han hadde mistet jobben som Relasjonsrådgiver, etter at han hadde uttalt at han var betenkt på å motta samkjønnede par, og vigselsforrretteren Lillian Ladale ble straffet for at hun hadde vegret seg for å gjennomføre partnerskapsseremonier for samkjønnede par. I begge disse tilfellene mente Europadomstolen at arbeidsgiverne hadde rett, ettersom man ikke skal diskriminere noen som vil benytte seg av deres tjenester.

Lederen for Den kristne juridiske organisasjonen, Christian Legal Centre, Andrea Williams, sier til Världen i dag, at de har sett mange eksempler på at hver gang en sak kommer opp for britiske domstoler, så settes rettigheter som gjelder seksuell legning over retten til religionsfrihet.

Økende bekymring for religionsfriheten i Ukraina og Russland

Det er flere grunner til å følge nøye med på det som skjer med hensyn til religionsfriheten i både Ukraina og Russland.

I fjor kunne Ukraina feire 450 års jubileet for den første utgivelsen av den ukrainske Bibelen. Det ble behørig feiret over hele landet. Men det skjedde mer enn så i fjor i dette landet med sine 45 millioner mennesker, og med grenser til Russland i øst, Hvite-Russland i nord, Polen, Slovakia og Ungarn i vest; Romania og Moldova i sørvest, og til Svartehavet og Azovhavet i sør. En ny religionslov ble vedtatt og nye politiske strømninger har kommet til som gjør at framtiden ser alt annet enn lys ut hva angår frihet for kristne til å utøve sin tro.

Økende kontroll
Det var rett før jul at president Janukovitj undertegnet den nye religionsloven. Den nye loven innebærer at myndighetene vil få større mulighet til å øke kontrollen av landets menigheter. Det finnes en berettiget uro for at registreringen av menighetene vil svekke deres muligheter til å drive virksomhet utenfor kirkens vegger.

Lederen for den ukrainske pinseunionen, Mikhail Panochko, som også er leder for Kirkerådet i Ukraina, mener den nye loven i praksis innebærer at Ukraina tilpasser seg lignende lovgivning som den som nå eksisterer i Russland. På bildet taler Panochko i en av landets mange pinsemenigheter. Det finnes over 1.500 pinsemenigheter i Ukraina, med 104.000 medlemmer.

Den ukrainske pinselederen er bekymret for at den nye loven i forlengelsen kan føre til at utenlandske misjonærers arbeid i landet vil kunne svekkes, likeså mulighetene for å ta imot økonomisk hjelp og humanitære hjelpesendinger.

Samtlige kristne samfunn og muslimske organisasjoner gikk imot den nye religionsloven, og de leverte sågar inn et protestbrev til landets president, uten å bli hørt.

Lyspunkter
Men det finnes også mange lyspunkter i dagens Ukraina. Mange steder pågår det store vekkelser. Og det har vekket oppsikt at lederen for landets pinseunion er blitt valgt til lederen for landets kirkeråd. Det i et land med en ortodoks majoritet. Mikhaiel Panochko fikk også være med da den forrige presidenten, Viktor Jusjtjenko, ble innsatt i embetet.

På den politiske arenaen er det også blitt mer vanlig at man lytter til lokale pastorers synspunkter i samfunnsspørsmål.

Kristne finner frihet og trygghet hos kurderne i Nord-Irak

Det skjer spennende og ikke minst svært gledelige ting i de kurdiske områdene av Irak! Det kurdiske nærværet er en garanti for religionsfrihet.

Som en følge av den USA ledede invasjonen av Irak i 2003, flyktet mer enn halvparten av landets kristne befolkning på grunn av økt forfølgelse. Mer enn 60 kirker ble bombet, og hundrevis av kristne ble kidnappet og myrdet. Titusener av kristne flyket fra byer som Baghdad og Basra til Iraks kurdiske nordområder. Nå nærmere 10 år etter krigen har de kristne funnet et fristed, hvor det er trygt for dem å bo og hvor de har relativ stor frihet.

- Kurdistan er annerledes fra resten av Irak, sier fader Aesha Dawoud, som er prest for en assyrisk kirke. Han legger til: - Det er mer demokrati her, og det som er viktigere, det er trygt.

Fader Dawoud forteller at de kristne blir respektert og de kan feire sine gudstjenester i fred. Hans kirke befinner seg i byen Erbil, og i den byen passer til og med byens innbyggere på kirkebyggene!

Her er et TV innslag, hvor blant annet fader Dawoud blir intervjuet. Det inneholder også innslag fra ulike religiøse grupper:

http://www.voanews.com/content/religious-minorities-find-sanctuary-in-kurdistan/1546032.html

Blir evangelikale kristne målgruppen for en ny forfølgelse?

To artikler på bloggen i dag gir oss to virkelighetsbeskrivelser av dagens Europa: Den ene forteller oss om sterk menighetsvekst blant baptister i Ukraina, mens den andre forteller om en økende intoleranse og forfølgelse av kristne på det europeiske kontinentet. Vel og merke: evangelikale kristne.

Dagens Europa står overfor kolossale utfordringer. Høy arbeidsledighet, en euro som er i ferd med å kollapse, Hellas og Spania på konkursens rand, en økende islamisering og en fremvekst av høyreekstreme grupper i flere land.

25. september publiserte jeg en artikkel på bloggen hvor jeg viste til hva Ray Dalio, en av verdens rikeste menn og sjef for verdens største hedgefond, Bridgewater Associates snakker om i det offentlige rom. Han frykter at den økonomiske uroen som Europa nå opplever skal skape en 'ny' Hitler.  Ola H. Grytten, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, mener Dalio har et poeng. I et intervju med VG's økonomiske nettavis E24 sier han:  'Han har et poeng i at dårlige tider historisk sett har født ekstreme ledere, som Hitler, Mussolini og Stalin. Vi ser også nå en tendens til å gå mot nasjonalisme eller ytterfløyene i kriselandene'.

Er en ny bølge av forfølgelse av kristne i Europa mulig?
Vil evangeliske kristne igjen bli en målgruppe for forfølgelse i Europa? Det er flere ting som kan tyde på det. Som nevnt i dagens artikkel finner vi nå mange eksempler på intoleranse, mot kristne som ikke mener det samme som det politisk korrekte.

I den franske nasjonalforsamlingen ble det i år 2000 fremmet et forslag om en lov mot proselytisering. De som forsaker at mennesker skiftet tro skulle kunne fengsles i to år! I forslaget var det 173 grupper som var svartelistet, blant dem baptister. Jeg vet ikke hvor langt man er kommet med eventuelt å vedta denne loven. Både Frankrike og Belgia anser baptister og pinsevenner som sekter som bør holdes under oppsikt. I Russland ble nylig menighetslokalet til en pinsemenighet revet. Flere steder i Russland presser Den ortodokse kirke på, for å skape problemer og forby evangeliske kristne.

Restriksjoner er innført i en rekke land som gjør det umulig å drive med hjemmeundervisning av barn. Barna skal på offentlige skoler, og barnehager og førskoler settes i stand for at staten skal ha mulighet til å starte med indoktrineringen av barna, så tidlig som over hode mulig.

Det er ikke så mange år siden våre trosfeller ble jaget fra land etter land i Europa, og måtte søke tilflukt i Canada, USA, Sør-Amerika og Australia. Vil de som vil stå opp for Guds ords autoritet måtte flykte igjen?

Fredens folk blir forfulgt
Det er et interessant trekk å merke seg når man leser europeisk kirke- og vekkelseshistorie. De gruppene som har vært pasifister er blant de som er blitt mest forfulgt! Slik også i dag.  Det gjelder for eksempel Hvite-Russland. Beveger vi oss utenfor Europas grenser, til Sentral-Asia, til land som Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, er det med noen svært få unntak, baptister og pinsevenner som blir forfulgt. Altså kristne som ikke griper til våpen, eller som forfølger andre på grunn av deres tro eller overbevisning.

Det er interessant å merke seg at det er baptister, som i Øst-Europa er altoverveiende pasifister, er de som blir karakterisert for å være samfunnsfiender. Har det sammenheng med deres sterke overbevisning om at det er Jesus som er Herre? Det var forkynnelsen av Guds rike som ble det som utløste forfølgelsen av de første kristne. Lyset og Mørket ser ut til å kollidere.

Farlig og skremmende utvikling i Russland

Utviklingen i Russland er skremmende. Maktkonsentrasjonen rundt Putin, som er og mer fremstår som en eneveldig tsar, er en ting. I går fremkom det en foruroligende bekreftelse på noe vi har sett lenge: koblingen mellom stat og religion.

Vsevolod Chaplin, en høytstående prest i den russisk-ortodokse kirken som ofte fungerer som talsperson for den, sier det nå rett ut: 'Vårt ideal er en sammenveving mellom kirken og myndighetene, samt enhet mellom folket og myndighetene'.

Chaplin uttalte seg seg nylig til The Guardian. Der sier han dette: 'For den ortodokst troende, slik som for den muslimske, er det en selvfølge at myndighetene og kirken forstås som det samme'.

En slik blanding av stat og kirke - som vi har sett så mange tragiske eksempler opp igjennom hitorien av - er en hybrid. En slik kirke finnes ikke beskrevet i Det nye testamente. Tvert om. Kristi forsamling og staten er to diamentralt motsatte størrelser i Det nye testamente. Statkirken blir maktkirken som til slutt forfølger Kristi forsamling.

Georgij Edelstein
Det gleder meg at Georgij Edelstein (bildet) fremdeles er oppegående, og taler med klar stemme i Russland nå. Den nå 80 årige ortodokse presten er en av mine venner, som jeg har kjent i flere år. Under et av hans mange besøk i Norge var han midagsgjest hos oss. Under sovjet-tiden var Edelstein en svært uredd røst og ble til bry for både statsledelse og kirkeledelse.

Nå ser jeg at han har uttalt seg til Aftenposten om den siste utviklingen i Russland.

– Det er ingen tvil om at president Putins og patriark Kirills forhold er for tett. Derfor er det også viktig å være klar over at mange innad i den ortodokse kirke ikke deler patriarkens syn, sier han til Aftenposten.

Edelstein, som er prest i Kostroma, mener at sammenblandingen mellom stat og kirke ikke bare er uheldig, den er også grunnlovsstridig. Der står det at stat og kirke i Russland skal være adskilt.

Sammenblandingen av stat og kirke kan gjøre det enda vanskeligere for kristne fra andre sammenhenger enn den offisielle statsreligionen å drive sin virksomhet. Det finnes det allerede mange eksempler på i det veldige russiske riket. Det kan komme flere, mange flere.

Er religionsfriheten i fare? Evangeliske kristne i Ukraina utsettes for bakvaskelseskampanje

Evangeliske kristne i Ukraina er for tiden utsatt for en bakvaskelseskampanje. Den siste tiden har artikler og TV-innslag som miskrediterer protestanter dukket opp i media i en så stor grad at det kan dreie seg om en planlagt aksjon.

Det hele er spesielt fordi Ukraina er blitt sett på som et foregangsland når det gjelder religionsfriheten i de land som en gang utgjorde Sovjetunionen. Landet har også de senere årene opplevd kraftige vekkelser, og store menigheter har vokst frem. Av landets 46 millioner innbyggere er en million beregnet å være evangeliske kristne. Det finnes 8000 protestantiske forsamlinger. Den pågående bakvaskelseskampanjen sammenfatter med at det er kommet forslag om en ny religionslov. Denne loven skal i følge Ljus i Öster være mer EU-tilpasset, og blant annet begrense muligheten for å drive med evangelisering.

Nylig kom lederne for åtte ulike evangeliske trossamfunn sammen for å samtale om det som nå skjer i med den pågående bakvaskelseskampanjen. Blant disse var lederne for pinsevennene, baptistene og de nye karismatiske menighetene. De besluttet å få landets justisdepartement i tale for å informere dem om disse forsøkene på å nøre opp under religiøst hat og i stedet arbeide for å bevare den rådende ånd av gjensidig respekt for hverandre.

Lederne for de evangeliske trossamfunnene i Ukraina bestemte også at de vil forsøke å ha en mer åpen dialog med massemedia, for å kunne gi allmenheten et annet bilde evangelisk kristen tro. Fremdeles er det mange i det ortodokse Ukraina som anser evangelisk kristen tro som en farlig sekt.

Bildet er fra en av Ukrainas mange baptistmenigheter.