25.000 evangeliske kristne sluttet opp om Jesus-marsjen i Buenos Aires

25.000 kristne sluttet opp om den årlige Jesus-marsjen i Argentina og marsjerte gjennom gatene i Buenos Aires tirsdag denne uken. De representerte over 100 evangeliske menigheter.

I år ble også 500 års jubileet for Reformasjonen markert, blant annet med en gudstjeneste ved Plaza del Congreso. I den forbindelse med det også bedt for de pårørende etter at en ubåt forliste forleden med 44 personer ombord - og det ble bedt for Argentina og dets styrende myndigheter.

Argentinas president, Mauricio Macri, uttalte i forbindelse med Jesus-marsjen at han satte pris på det arbeidet de evangeliske kirkene gjør og som han mener preges av 'kultur og solidaritet.'

Nettstedet Evangelical Focus melder at flere bar plakater hvor man etterlyste større religionsfrihet. Argentina regnes som et katolsk land. Det er uenighet om hvor mange katolikker som finnes i landet. Noen mener at 70 prosent av befolkningen er romersk-katolske, mens andre mener at så mange som 90 prosent er det. CIA Factbook mener å kunne slå fast at mindre enn 20 prosent av disse er praktiserende katolikker. Siden 1980-tallet har det vært en sterk vekst blant evangelikale kirker. De utgjør nå 7,9 prosent av befolkningen. Veksten er størst blant pinsevennene.

Første gangen Jesus-marsjen ble arrangert i Argentina var i 1994.

Reformasjonen gravde frem igjen Guds ord

Det var George Verwer, grunnleggeren av Operasjon Mobilisering, som for mange år siden gjorde meg oppmerksom på den indiskfødte evangelisten og apologeten, Ravi Zacharias (bildet). Siden har jeg med stor glede fulgt med på denne mannens tjeneste.

I går ble jeg oppmerksom på en konferanse i forbindelse med Reformasjonsjublieet som av alle steder ble holdt i Roma 30.juni til 1.juli. Ravi Zacharias talte varmt om Martin Luthers betydning. Det var Den evangeliske Allianse i Italia som sto bak arrangementet. Den evangeliske allianse i Italia, hadde lagt årsmøtet til Roma, for på den måten å markere 500 års jubileet for den protestantiske reformasjonen.

"Reformasjonen gravde frem igjen Guds ord," sa Zacharias i sin tale.

Både før og etter årsmøtet til Den evangeliske Allianse i Italia talte Ravi Zacharias kraftfulle budskap om Reformasjonens arv: Den sentrale plassen Skriften fikk og frelse ved tro alene som evangeliets sentrum.

Zacharias refererte til bibelske historier, og illustrerte dem med trender innen moderne tenkning og viste hvordan disse kan tillempes en moderne kontekst. Han argumenterte også med at Reformasjonen var en tid hvor Guds ord ble gravd frem igjen fra tyngden av menneskelige tradisjoner og kirkelige krav.

"Uten Guds ord, kan all slags menneskelig standard bli noe absolutt, med enorme negative effekter. Reformasjonen plasserte Bibelen der den må være: i sentrum av kirkens liv."

Men det var ikke bare Ravi Zacharias som talte i forbindelse med dette årsmøtet. Det gjorde også Giacomo Ciccone, som ble gjenvalgt som president for Den evangeliske allianse i Italia:

"At vi minnes den protestantiske reformasjonen dette året er en oppmuntring for oss til å fortsette å være en profetisk stemme i den globale evangelikale verden og fastholde vår forpliktelse overfor evangeliet basert på Skriften alene og som har sin grunn i Troen alene, selv i en tid med oppmykning fra evangelikale kristne mot Den romersk-katolske kirke."

Et åndelig forbilde

"Guds barns enhet og synderes frelse" - hvilket motto! Det kan jeg godt like! Det Norske Misjonsforbund - eller Misjonskirken - som det nå heter er et kirkesamfunn jeg har lært å sette stor pris på. Jeg kjenner på en djup takknemlighet overfor de menighetene jeg har fått besøke og de menneskene jeg har lært å kjenne som tilhører denne sammenhengen.

En av dem er Ingulf Diesen (bildet), som nå er hjemme hos Herren. Denne vennlige, rause, ydmyke, kunnskapsrike fikk bety så mye for meg i ulike sammenhenger. Han er et av mine åndelige forbilder.

Den siste tiden har jeg tenkt mye på hans liv. Hebreerbrevets forfatter skriver jo: "Husk på deres veiledere, dem som har talt Guds Ord til dere. Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd!" (Hebr 13,7)

Jeg har tenkt på dette: Ingulf Diesen var stor nok til å være liten!

Han som var så anerkjent i vide kretser, med en doktorgrad, kirkehistoriker, bibeloversetter, tok seg tid til å besøke små husgrupper og foreninger, i de mest avsidesliggende bygdene, for å oppmuntre, for å trøste, for å gi dem det beste han hadde, for å forkynne Guds ord. Ingulf kunne tale til den lille gruppen som til den store forsamlingen, og være akkurat den samme. Hvilket forbilde!

Jeg hadde bare vært en kristen i to år da jeg leste hans bok "Bibelen Guds ord" med undertittelen: "En studiebok om bibeltro, bibelkritikk, bibelkrise, bibelkamp, bibeltroskap." Boken utkom i 1974 og fikk helt avgjørende betydning for mitt kristenliv og forkynnertjeneste. Det var Ingulf Diesen som fikk meg til å ta et standpunkt for bibeltroskap. For meg er Bibelen Guds ord, guddommelig inspirert, den eneste autoritet for liv og lære, evig gyldig og uforanderlig. Det standpunktet har jeg holdt fast ved siden 1974 og det kommer jeg til å holde fast ved helt til jeg dør. Takket være boka til Ingulf Diesen. Hvilket forbilde.

Ingulf Diesen var en klar evangelisk røst i sin tid, og han taler fremdeles gjennom sine mange bøker. Også her var han et forbilde. Han var raus i sitt møte med kristne fra alle sammenhenger, men hele tiden var han tydelig på at han var en evangelikal kristen. Også her er han et forbilde. Vi hadde trengt ham i forbindelse med Reformasjonsjubileet.

Ingulf Diesen var en svært kunnskapsrik mann, men han briljerte aldri med sin kunnskap. Han var vis. Han var så alminnelig, likevel med en slik tyngde. Fra eget levd liv. Her var ingen tilgjort åndelighet. Han kunne snakke med alle og bød raust på seg selv. Han var en god og trygg sjelesørger. Det fikk jeg selv erfare. Ingulf hadde alltid tid for en ung pastor.

Og sist, men ikke minst, Ingulf Diesen hadde en enorm kunnskap om frikirkenes historie. Vi hadde trengt ham i dag også på det området, men heldigvis finnes fortsatt hans bøker. Vi må ikke tape av syne vår åndelige arv og vi må bli litt mer stolte av de åndelige røttene vi har. Også på det området er Ingulf Diesen et forbilde. Vi trenger ikke løpe over bekken etter vann. Våre frikirkelige vekkelsesrøtter holder i bøtter og spann!

Billedtekst: Har du ikke lest denne boken? Lån den på biblioteket!

Granskeren, studenten og forskeren Ingulf Diesen.

Læredokument slår fast det kristne synet på ekteskapet

Drøyt 150 amerikanske evangelikale ledere har stilt seg bak en uttalelse som slår fast det kristne synet på ekteskapet. Uttalelsen omhandler også spørsmålet om transseksualitet. Uttalelsen kalles for "Nashville-dokumentet om seksualmoral" og ble publisert i forrige uke.

Blant de mer profilerte underskriverne finner vi John Piper, James Dobson, J.I Packer, Wayne Grudem og Francis Chan.

Dokumentet inneholder 14 punkter hvor det blant annet heter at "ekteskapet er skapt av Gud, og er en livslang pakt mellom én mann og én kvinne, og er ment å uttrykke kjærlighetsforholdet mellom Kristus og Hans brud, som er kirken." Dokumentet slår også fast at de som har undertegnet det fornekter at Gud har ment "at ekteskapet skal være en homoseksuell, polygam eller polyamorøs relasjon. Vi fornekter samtidig at ekteskapet skulle være en menneskelig avtale, snarere enn en pakt som inngås innfor Gud."

Når det gjelder transseksualiteten sier dokumentet at de som er født med en uklar biologisk kjønnstilhørighet bør "ønske velkommen i den grad det er kjent." Derimot tar man avstand fra selvopplevd transseksualitet, altså av opplevelsen av å være født i en kropp med feil kjønn.

250 muslimske og evangeliske ledere går sammen om å forsvare kristne mot forfølgelse

Omlag 250 muslimske og evangeliske kristne har nylig vært samlet i Marokko for å utforme og signere en deklarasjon om religiøs frihet, hvor alle muslimske nasjoner oppfordres til å forsvare kristne mot forfølgelse.

Muslimske religiøse ledere, vitenskapsmenn og statsoverhoder har skrevet under på den såkalte Marrakesh-deklarasjonen, ifølge nettavisen The Christian Post.

Konferansen ble holdt 25.-27. januar i Marrakesh,

Initiativtageren til denne svært oppsiktsvekkende uttalelsen står Bob Roberts, pastor for Northwood Church i Texas. Roberts har vært en foregangsmann når det gjelder muslimsk/kristne relasjoner. Sammen med sin venn, Muhammad Magid, var han vertskap for en fredskonferanse i oktober i fjor hvor over 200 imamer og evangeliske kristne pastorer deltok.

Marakesh-deklarasjonen er bygget på Muhammads Medina-Charter, et dokument fra det syvende århundre som gir instruksjoner om hvordan man kan regjere en religiøs pluralistisk stat. Marakesh-deklarasjonen handler om å bygge broer, øke forståelsen mellom religionene og bekjempe terrorisme.

Du kan lese hele deklarasjonen her:

http://www.marrakeshdeclaration.org/

John Stott's jordiske paradis og siste hvilested

Det var her i Dale - navnet har sine røtter tilbake til norske vikinger som kom hit - i Wales at John Stott fant sitt jordiske paradis. På kirkegården her har han også fått sitt siste hvilested.

I går skrev jeg om minnedagen for John Stott, en av de mest markante skikkelsene den evangelikale verden har fostret. Du finner en link til denne artikkelen nederst.

Med en spektakulær utsikt fra arbeidsværelset skrev han flesteparten av bøkene skulle bli så kjent for, fra dette skrivebordet. 51 skulle det bli. Jeg forstår godt at et walisisk landskap som dette kunne gi inspirasjon til å skrive. På bordet ligger hans burgunderrøde Bibel, som han var så glad i.

Som navnet tilsier er Dale et lite dalføre mellom havet i vest og Milford Haven i øst. Her finnes landsbyen Pembrokeshire, helt på selve tuppen av sørvestlige Wales. Stott kom over gården - The Hookses - i 1954 og kjøpte den. Han skulle tilbringe mye tid her - i stillhet, bønn og bibelstudier og med god tid til å drive med sin lidenskapelige hobby - fugletitting. Han skulle også bli et høyt elsket medlem av lokalsamfunnet. Han kunne oppholde seg her i ukesvis for å skrive.

Det var John Stotts ønske at etterat begravelsesseremonien i All Sauls Church var over og etter kremasjonen i London, skulle asken begraves i Dale. Og slik var det at søndag 4.september 2011 ble en minnegudstjeneste holdt i kirken St.Jacob the Great. Kirken var fylt til randen. 80 personer var kommet fra fjern og nær for å ta farvel.

Noen var medlemmer av forsamlinger i landsbyen: St.Brides and Marloes, kirker som John Stott regelmessig besøkte når han var på gårdbruket sitt. Andre var pastorer fra området. Noen av dem tilhørte en uformell gruppe med pastorer fra Pembrokeshire som møttes på The Hookses to ganger i året for fellesskap.

Men folk fra lokalsamfunnet var også der. Som Sharon, kona til gårdbrukeren som eide jorda og sauene som beiter rundt The Hookses. Her var Keith, landsby-rørleggeren som sto for matlagingen på The Hookses i mange år, og som fremdeles gjør det. Han stod med bøyd hode ved graven i lang tid etterpå. I djup respekt. Og mange andre. Som Francis Whitehead, som var sekretæren til John Stott i mer enn 50 år.

Det var taler og sist, men ikke minst, sang man de gamle Kristussentrerte salmene til walisiske melodier: 'Jesus, lover of my soul', How sweet the name of Jesus sounds', og 'Oh the deep, deep love of Jesus'.

http://www.monastisk.blogspot.no/2015/07/john-stott-en-av-de-mest-markante.html

Bringer håp til de fortvilte i det østlige Ukraina

Mange menigheter i det østlige Ukraina er aktive i evangeliseringsarbeid, i forbindelse med den pågående krigen mellom russiske separatister og den ukrainske hæren. Og krisen gjør mange åpne for evangeliet.

De evangeliske menighetene er også en viktig bidragsyter når det gjelder humanitært arbeid.

Bildet er hentet fra en av landsbyene nærmest krigssonen, hvor innbyggerne lever i konstant frykt. Mange av dem lever i kjelleren fordi det er for utrygt å bo i selve huset. Mange har også fått ødelagt sine hus av stadige rakettangrep og skyting. Inn til disse familiene bringes det mat og klær og andre livsnødvendigheter. Gjennom dette viktige barmhjertighetsarbeidet kommer man i kontakt med mange som overgir sine liv til Jesus.

Bare de siste dagene har åtte ukrainske soldater blitt drept, i følge det ukrainske sikkerhetsrådet. Og 16 er hardt skadet. Dette har skjedd i Donetsk området. Siden starten på konflikten - i april i fjor - har mer enn 6.500 mennesker blitt drept, og flere tusen er blitt såret. Mange har mistet sine hjem.

La oss ikke glemme det østlige Ukraina i våre forbønner.

Hvite-Russland er blitt en sendenasjon for misjon

Du har kanskje ikke tenkt på Hvite-Russland som en sendenasjon for misjonærer? Da må du tenke om igjen! Misjonsinteressen blant de unge i Hvite-Russland er større enn noensinne.                          

Hungeren etter å reise utenlands og dele evangeliet med andre har de senere årene tatt hviterussere til jordens ender!

Det forteller Leonid Birjuk, som er ansvarlig for den hviterussiske pinseunionens misjonsarbeid, til Ljus i Öster.

Jeg gleder meg stort over det som står å lese i det siste nummert av tidsskriftet Ljus i Öster. Det er nå ganske nøyaktig tre år siden pinseunionen bestemte seg for å starte opp med en egen misjonsavdeling. Det nærmere 100 år gamle pinsesamfunnet hadde da nådd et punkt der etterspørselen fra menighetenes ungdommer og en fremvoksende visjon blant pinseunionens ledere møttes. Under Sovjet-tiden var det jo få muligheter til å sende misjonærer ut over Sovjetunionens grenser. Nå er situasjonen helt annerledes.

For fire år siden startet man opp med en misjonsskole og av de 19 elevene som har gjennomført den er ca 70 prosent ute på et misjonsfelt. Og til tross for at evangeliske kristne i Hvite-Russland ikke utgjør mer enn ca 1,5 prosent av befolkningen, har de et omfattende misjonsarbeid. Noen av de landene som de har sendt ut misjonærer til er Burkina Faso, Nepal, Armenia og Sentral-Asia. Et av de geografisk nærmeste områdene hvor de ganske nylig har sendt ut misjonærer til er Montenegro. I følge statistikken finnes det bare et hundre evangeliske troende der. I to år nå har hviterussiske misjonærer vært på plass i Montenegro og driver der et pionerarbeide. Planen er å sende flere misjonærer dit.

Be - i dag når ukrainerne går til valg

I dag går ukrainerne til valgurnene, men vil et valg, men vil et valg føre til at den overopphetede krisen blir løst?

Øst i landet raser krigen. Til tross for våpenhvilen som ble inngått i september, har ikke de harde kampene mellom de russiske separatistene og den ukrainske hæren opphørt. Og det er ingen tegn til at de skal gjøre det heller. Fortvilelsen blant sivilbefolkningen er stor, det samme er redselen. Og krigstraumene. Mange liv er gått tapt.

2014 tegner seg til å bli et svært mørkt kapittel i landets moderne historie. Det startet allerede høsten 2013 når tusenvis av mennesker samlet seg i et folkeoppgjør mot det korrupte regimet til president Viktor Janukovitsj. Som kjent ville ikke Janukovitsj undertegne en samarbeidsavtale med EU. Han ville derimot knytte sterkere bånd til Russland.

Kristen nådde toppen i februar når mer enn 100 mennesker ble drept i forbindelse med demonstrasjoner mot regimet i Kiev. Det førte til at Viktor Janukovitsj måtte trekke seg. Men det roet seg ikke på noen som helst måte etter dette.

Konflikten ble trappet opp. Under dramatiske forhold ble Krim invadert av russiske soldater og annektert, og denne våren brøt det ut kamper mellom pro-russiske separatister og ukrainske styrker. Hittil er 3.700 mennesker drept i de regelrette krigshandlingene i den østlige delen av landet.

Ved flere anledninger har jeg på denne bloggen dokumentert at det pågår en sterk forfølgelse av evangelikale kristne i kjølvannet av krigen. Evangelikale kristne er blitt dratt ut av sine menighetsbygg og henrettet. Menighetsbygg og bibelskoler er konfiskert. Enkelte av dem er omgjort til militærforlegninger for de pro-russiske separatistene, andre omgjort til gudstjenestelokaler for Den russisk-ortodokse kirken. Det er et tydelig samrøre mellom Den russisk-ortodokse kirke og de russiske-separatistene.

I mai gikk ukrainerne til valg av ny president etter Janukovitsj. Den pro-vestlige Petro Porosjenko ble valgt. Han håper selvsagt at valget i dag vil befeste hans stilling. Porosjenko håper at hans fløy skal kunne danne en regjeringen sammen med Folkefronten. Statsminister Arsenij Jarsjenko står i spissen for dette partiet. Vinner de frem finnes det dermed et pro-europeisk flertall i Ukraina.

Men det er ikke bare krigen i den østlige delen av landet som skaper problemer. Den økonomiske situasjonen er katastrofal. Regjeringen anslår at økonomien krymper med ni prosent i år, og landet har allerede vært i resesjon i to år.

Og nå nærmer vinteren seg med stormskritt. Den skaper virkelig hodebry på grunn av gasskonflikten med Russland.

Forbønn
Som du skjønner er det mye å gripe tak i for deg som vil stå sammen med våre ukrainske trosfeller og be for landet. Bønnebevegelsen i Ukraina er sterk. Under hele konflikten har ukrainske kristne vært samlet til bønn. I sine menighetslokaler - men ikke bare der - de har også tydd til gatene. I egne bønnetelt og knelende på store offentlige plasser.

De har virkelig vært et stort forbilde for oss her i Vest. Når gjorde vi noe lignende ved et stortingsvalg eller et fylkes- og kommunevalg?

Bønneaksjoner pågår kontinuerlig. En av dem har vart i mer enn 230 dager!

Spør du ukrainske kristne hva de ønsker av oss så får du ett svar: Be! Be for Ukraina! Det skal vi bruke denne søndagen til, alle vi som ber.

Hellas: For første gang i moderne tid anerkjennes evangelikale menigheter i Hellas

Endelig kommer det gode nyheter fra Hellas!

Nyheten gjelder religionsfriheten. For selv om Hellas har en lang, og rik, historie knyttet til Den tidlige kirkens historie, har det ikke alltid vært enkelt for den som vil følge Jesus i dette altoverveiende gresk-ortodokse landet.

I 1938 ble den religiøse friheten begrenset, og restriksjonene har egentlig aldri blitt skikkelig utfordret. 95 prosent av den greske befolkningen tilhører den gresk-ortodokse kirken, mange av dem er nominelle kristne.

Å skifte religiøs tilknytning er forbudt, med mindre det er et forsøk på å omvende en person til den gresk-ortodokse kirke.

Dette betyr at andre kristne grupperinger, som protestanter, katolikker, evangelikale, ikke har samme juridiske rettigheter. En av de misjonsorganisasjonene som arbeider i Hellas er: Advancing the Ministries of the Gospel. President for denne misjonsorganisasjonen, som ble startet i 1942, og som arbeider i mer enn 30 land - deriblant Hellas - Tasos Ioannidis, gir et godt eksempel for utfordringen de står overfor som vil bygge en kirke: Deler av loven krever at alle som ønsker å bygge et sted for gudstjenester, må skaffe tilveie to tillatelser. Det ene fra departementet for utdannelse og religiøse saker, og den andre fra en lokal biskop i Den gresk-ortodokse kirken. Det hører med til sjeldenhetene at en slik tillatelse gis. Som et resultat av dette er det vanskelig å starte menigheter.

Forbønn og bønnesvar
Kristne har bedt om en endring i årtier nå. Ioannis forteller til Mission Network News at Gud har gitt et stort bønnesvar.

Fotis Romeos, som arbeider for Advancing the Ministries of the Gospel, var den første som merket en endring. Han er medstifter av det som kalles: CosmoVision Center, i utkanten av Athen. Fotis Romeos arbeider for Øst-Europa avdelingen av Advancing the Ministries of the Gospel, og er den greske representanten i Den europeiske evangeliske allianse, og generalsekretær for Den Evangeliske Allianse i Hellas.

I en nylig utgitt rapport, skriver Romeos:

'Vi står nå foran en ny lov, som er foreslått av Religionsministeriet i Hellas, og som handler om den lovlige statusen til evangelikale kristne i Hellas. Det som nå skjer har vi bokstavelig talt kjempet for i mange år og nå har tiden kommet'.

Vanligvis - når man har diskutert nye religionslover - er det innført strengere restriksjoner.

'Men denne nye loven fjerner en del av hindringene som har eksistert der i mange år. Den er ikke perfekt, men det er et stort steg framover far det steget Hellas har stått. Vi ber om at loven må gå igjennom, og at endringene må implementeres raskt', skriver Fotis Romeos.

Men i følge Romeos er det mye som står på spill.

'For første gang i moderne tid vil evangelikale bibeltroende menigheter få en legal status i Hellas. Vi søker nå etter måter å utvide arbeidet for evangeliet til de trengende i dette landet, og i området som omkranser det. Jeg vil be dere om å fortsette å be for denne saken'.

Billedtekst: En evangelikal bokhandel i Hellas.

Guds rike går fram i Malaysia

På rekke og rad går de ut i vannet for å la seg døpe på bekjennelsen av sin tro på Jesus som sin Frelser og Herre.

Bildet er tatt for få dager siden i Malaysia. Dåpskandidatene er ungdommer som har deltatt på en ungdomsleir, ledet av pastor Gum Ja Naw, eller Aung Aung, som kan kalles til daglig.

Jeg var i kontakt med pastor Aung Aung i går. Han er en evangelikal pastor i Malaysia, et land vi ikke hører mye fra hva angår misjon og menighetsbygging. Men det er tydelig at Gud gjør sitt verk i denne nasjonen med nesten 30 millioner mennesker.

Pastor Aung Aung forteller at Gud gav ham en visjon for å nå hjemlandet med evangeliet, og startet så smått opp i 2008. I Johor Bahru. Ikke minst har han en nød for å se unge mennesker frelst, og ungdomsleirene han arrangerer er blitt svært populære. Pastor Aung Aung startet opp dette pionerarbeidet med tomme hender, uten noen støtte fra noe hold. Han forteller at de første årene var ganske så utfordrende.

'Herren sørget for meg og min familie', forteller han begeistret.

Men han var fristet til å gi opp når det hardnet til. Til å reise til Kuala Lumpur for å tjene gode penger. Men hver gang han ble fristet til dette talte Gud til ham og sa: 'Hvem skal da bringe de gode nyhetene til de som bor i Johor Bahru?'

Pastor Aung Aung forteller at han hver gang omvendte seg og fortsatte så det viktige pionerarbeidet.

'Vi sultet aldri. Gud er trofast mot sine', forteller Aung Aung.

Og nå ser han resultater. Unge mennesker kommer til tro på Herren Jesus, og i Johor Bahru bygges en livskraftig menighet. De har ingenting, men Gud sørger for dem. Seks ganger har de arrangert disse ungdomsleirene, og hver gang ser de mennesker komme til tro.

Fra mars 2009 og frem til i dag har de sett 147 mennesker komme til tro på Jesus som sin Frelser og Herre.

På den siste ungdomsleiren, som ble avsluttet 30. juli, deltok 211 ungdommer. 35 av dem var ikke-kristne. 10 av dem ble døpt.  Den neste ungdomsleiren er planlagt i februar 2015.

La oss huske dette viktige pionerarbeidet i våre forbønner.

600.000 kristne deltok i årets Jesusmarsj i Brasil

Over en halv million kristne marsjerte for Jesus i Rio de Janeiros gater siste uke.

De deltok i den årlige Jesusmarsjen, som samler kristne fra mange forskjellige evangelikale sammenhenger. Årets motto var: 'Jeg tilhører Jesus. Jeg er en vinner!' Motto er valgt for å markere at Brasil snart arrangerer FIFA World Cup. Mange gikk med fargesprakende t-skjorter hvor dette motto klart kom til syne.

De 600.000 som deltok i årets Jesusmarsj er bare en liten del av den sterkt voksende evangelikale bevegelsen i Brasil.

Selv om Brasil har flere katolikker enn noe annet land i verden, så mister de stadig medlemmer. I år 2000 var antallet romersk-katolske kristne 125 millioner, i 2010 var tallet sunket til 123 millioner. Dette i følge offisielle statistikker. I samme periode vokste antall pinsevenner i denne sør-amerikanske nasjonen fra 26 til 42 millioner.

Årets Jesusmarsj ble en fredelig markering, som berørte mange av de som sto langs ruta, og som fikk del i gleden, lovsangen og bønnene fra alle disse kristne.

(Foto: Reuters/Paulo Whitaker)

60 dager i fengsel for å lede et kristent møte - 45 dager for å delta

Situasjonen for de kristne i Kasakhstan forverrer seg. Snart vil det bli slik at du vil få 60 dagers fengsel for lede et religiøst møte.

En ny lov vil gjøre det mulig å dømme noen til 60 dagers fengsel, for å ha ledet et religiøst møte, uten å ha søkt myndighetene om tillatelse. Og de som deltar i slike møter kan idømmes en fengselsstraff på 45 dager.

Det er Forum 18 som melder dette. Menneskerettighetsorganisasjoner har sett med stor bekymring på det som skjer i Kasakhstan lenge. Den nye loven vil forsterke en allerede svært vanskelig situasjon for evangelikale kristne i landet. Mange er allerede blitt ilagt store bøter på grunn av sin kristne tro, flere er fengslet, eller fratatt sine Bibler og sangbøker.

I går ble det feiret nattverd i den evangelikale kirken i Aleppo, Syria

Dette bildet er unikt. Det viser en nattverdfeiring i den armensk evangelikale menigheten i Aleppo i Syria. Bildet er tatt i forbindelse med gudstjenesten i går.

Midt inne i det sønderskutte og krigsherjede Aleppo feirer våre trossøsken Herrens måltid!

De gjør det med stor fare for sine liv. Men i farene søker de sammen, og hva er vel mer meningsfylt enn å kunne bryte brødet sammen.

Den armensk-evangelikale Immanuel-kirken ble etablert i  Gamlebyen i Aleppo i Syria i 1852. Dagens kirke er fra 1923.

La oss spesielt huske våre lidende trossøsken i Aleppo, Homs og andre syriske byer i dag som frykter for sine liv. I Homs er situasjonen alldeles forferdelig. Over 600 personer ble reddet ut av Homs i går ettermiddag, i en storstilt redningsaksjon. Vi gleder oss over det. MEN ingen kristne ble reddet ut! Ingen. Mange av dem har søkt tilflukt inne i et kloster i gamlebyen i Homs. Husk dem i dine forbønner. Mange har vært uten mat i mange dager, og uten medisiner og de er traumatiserte av kamphandlingene som foregår rett utenfor døra deres.

Evangelikal pastor knivstukket og drept i India

En gruppe, som ennå ikke er identifisert, har drept en evangelikal pastor i den indiske delstaten Andhra Pradesh og forsøkt å drepe hans kone før de flyktet fra åstedet.

Drapsofferet, pastor Sanjeevulu, døde tirsdag etter å ha ligget på sykehus i to dager, med store smerter.

Det var om kvelden 11.januar at fire menn oppsøkte hjemmet til pastor Sanjeevulu i Vikarabad, en landsby 64 kilometer fra Hyderabad, som er hovedstad i delstaten Andhra Pradesh. Pastor Sanjeevulu tilhører menighetsnettverket som i sin tid ble startet av Bakht Sing.

Mennene sto utenfor døra og sa de ville be sammen med pastor Vikarabad, men i det han kom ut for å møte dem, ble han knivstukket syv ganger. De slo ham også med køller. Kona rørte rop om hjelp og kom løpende ut. Mennene angrep da kona og slo henne, men de klarte ikke å stikke henne med knivene, og hun klarte så vidt å unnslippe.

Pastor Sanjeevulu ble brakt til et nærliggende sykehus men legene der klarte ikke å redde hans liv.

La oss huske hans kone og menigheten i våre forbønner.

70.000 evangelikale kristne satte hverandre stevne i Peru

Over 70.000 evangelikale kristne satte hverandre stevne i Peru nylig. Det skjedde i hovedstaden Lima i en ukelang kampanje. Den kristne kirke er i rask vekst i dette sør-amerikanske landet.

Veksten skjer nå hovedsakelig ute på landsbygda og blant mennesker som er ukjent med evangeliet. Og mye av veksten skyldes kristne radioprogrammer.

Motto for samlingen var: 'Bare Gud kan gjøre mennesket lykkelig', og bak det store arrangementet sto bevegelsen: Wordwide Missionary Movement. Mange av deltagerne kom fra Lima, men kristne fra hele Peru deltok - også de som bor oppe i høylandet. Talerne understreket at Bibelen er eneste autoritet for liv og lære, og talte mot liberalisering av abort og homoseksualitet.

Bildet er fra samlingen i Peru.

Behøver evangelikale kristne å kjenne seg underlegne og annenrangs?

Behøver evangelikale kristne å kjenne seg underlegne og annenrangs i forhold til det som kalles Den allmenne kirken - det vil si Den ortodokse og Den romersk-katolske kirke?

Spørsmålet har meldt seg etter en debatt på Facebook om Jomfru Marias syndfrihet. I forbindelse med debatten er det blitt fremhevet at Den allmenne kirken representerer originalen, og at evangelikal kristendom noe nytt. Stemmer dette?

Om de første kristne heter det at 'de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære' (Apg 2,42) Og Judas formaner oss 'til å stride alvorlig for den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige' (Jud v.3). Det betyr at den kristne lære allerede var fastsatt mens apostlene ennå levde. Det er denne læren som er blitt overgitt til Menigheten. De første kristne vek ikke fra den. Dermed er det urkirken som representerer originalkristendommen. Den allmenne kirken henviser til Tradisjonen som om den var et fasttømret system, men forholdet er at denne tradisjonen har vært under utvikling over år, og den er slett ikke entydig i alle saker. Hva jomfru Maria angår er heller ikke de som representerer Den allmenne kirken enige. Det er kommet til senere dogmer i Den romersk-katolske kirke, som de ortodokse ikke deler synet på. Så det nye kommer ikke med evangelikal kristendom, men med den kirken som først og fremst fremstår etter keiser Konstantin.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å tilhøre en kirkelig tradisjon som har bøyd seg for Bibelens autoritet, ikke for en Tradisjon som har vært under utvikling. Særlig gjelder dette når Tradisjonen fremhever ting som ikke en gang er omtalt i Bibelen, og påstår at dette hører med til den kristne tro. Om Maria er så viktig som enkelte representanter for Den allmenne kirken gir uttrykk for, så er det underlig at apostlene ikke kjente til at hun var syndfri, eller at hun er vår forbeder. Når apostelen Paulus skriver om våre forbedere nevner han Jesus og Den Hellige Ånd. Han nevner ikke Maria med et ord. Apostelen Johannes fikk i oppdrag av Jesus selv å ta vare på Jesu mor. Men han nevner henne ikke med et eneste ord i noen av sine brev. Han skriver om inkarnasjonens under, men forteller ingenting om at hun skulle ha vært uten synd.

Jeg tror om Skriften det som apostelen Paulus skriver om den: 'Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og utrustet til all god gjerning'. (2.Tim 3,16)

Jeg skammer meg heller ikke over å tro det. Jeg kjenner på djup takknemlighet av å stå i en tradisjon som tror at Bibelen er Guds autoritative ord for liv og lære, at Bibelen er ufeilbarlig, evig gyldig, og fullstendig til å stole på. At ingenting kan måle seg med den, ei heller at det finnes noe over den eller ved siden av den. Den er og blir unik.

Kong David sier det slik i Salme 138,2: 'For Du har opphøyet Ditt ord overalt der Ditt navn er'.

Dette betyr dog ikke at vi også har mye å lære av Den allmenne kirken, av kirkefedrene, av ørkenfedrene, av mennesker som har levd med Herren og søkt Ham i bønn. Men om de lærer i strid med den apostoliske troen, slik den er åpenbart i Den Hellige Skrift, er det ingen tvil om at det er Bibelens ord som gjelder og som står over den kirkelige tradisjonen. Det er bare Guds ord som er guddommelig inspirert og evig. Alt annet er menneskeord. Uansett hvem det kommer fra.

Personlig har jeg hatt og har fremdeles stor glede av å lese kirkefedrene, ørkenfedrene og skriftene til menn og kvinner som representerer ulike faser av kirkens historie. Jeg lar meg begeistre og inspirere, men jeg bøyer meg bare for det som stemmer overens med den apostoliske troen. Da er jeg nemlig på trygg grunn. På Ordets klippegrunn. For selv Augustin tok feil. Det samme gjorde Chrysostomos. Og Luther. Men ikke Peter, Johannes, Paulus, Matteus, Markus, Lukas, Jakob, Judas eller Hebreerbrevets forfatter. De sistnevnte har nemlig fått Helligåndens stempel på sine skrifter.

Bolivianske myndigheter tvinger evangelikale menigheter til å re-registrere seg

Lederne for de evangelikale menighetene i Bolivia står foran store utfordringer. De trosser nå et lov bolivianske myndigheter som krever at alle evangelikale menigheter skal re-registrere sine statutter.

Denne prosessen innebærer at myndighetene skal ha innsyn i hvem som er medlemmer, all økonomisk aktivitet og hvem som er menighetens ledere.

De menighetene som nekter å fremlegge slik dokumentasjon, vil miste sin legale rett til å eksistere. Bolivianske myndigheter har gitt de evangelikale menighetene i landet to år på seg til å fremlegge en slik dokumentasjon. Lederne for de evangelikale menighetene mener myndighetene med dette nye loven vil ha full kontroll over dem, og dermed vil de fratas sin selvstendighet.

For bare et århundre siden var protestantisk kristentro forbudt i Bolivia, men representerer 16 prosent av en befolkning på 10 millioner.

Den nasjonale sammenslutningen av evangelikale menigheter i Bolivia planlegger nå å gå til sak mot bolivianske myndigheter.

35.000 marsjere i 'Ja-til-livet' aksjon i Bolivia

35.000 evangelikale kristne og katolikker tok til gatene i den bolivianske byen Cochabamba denne uken for å protestere mot abort. Dette er den største 'ja-til-livet' markeringen noensinne i denne sør-amerikanske nasjonen.

Abortlovgivningen i Bolivia er under revidering, og det nye forslaget som ligger til behandling vil medføre en liberalisering av nåværende praksis.

'Abort er den mest grusomme kriminelle handling mot mennesket, fordi det medfører døden for noen som er hjelpeløse,' sier Ruth Montano, som representerer familiearbeidet innen den evangelikale kirken i Bolvia.

Abort i Bolivia er forbudt, unntatt ved voldtekt, incest og om morens liv er i fare, og kan bare utføres hvis det gis tillatelse fra en dommer. I 2011 ble det utført 67.000 illegale aborter i Bolivia, et land som er kjent for sin seksualiserte vold.'

10 år gammel kristen jente drept av Morsi-tilhengere

10 år gamle Jessica Boulos (bildet), en koptisk kristen jente, på vei hjem fra bibelstudiegruppen hun tilhørte, ble skutt ned og drept tirsdag i forrige uke. Kristne i dagens Egypt er fritt vilt. Morsi-tilhengerne anklager nemlig dem for å ha iverksatt opprøret mot Det muslimske brorskapet.

Jessica Boulos ble skutt utenfor, Den evangeliske kirken i Ahmad Esmat gaten, i Kairo. Hun var på vei hjem sammen med sin søndagsskolelærer, da en ukjent mann med revolver dukket opp og skjøt henne rett ned.

Det er Morning Star News som rapporterer dette.

Søndagsskolelæreren var i ferd med å kjøpe noe på et marked, og hadde akkurat snudd seg vekk, da Jessica ble drept. En muslimsk forretningsmann som kjente Jessica, så henne falle i gaten. Han løp bort til henne med det samme, rev av seg skjorta, tullet den rundt henne og løp alt han kunne til nærmeste sykehus, men den 10 år gamle jenta var allerede død. Hun var skutt rett i hjertet og døde umiddelbart.

Nasr Allah Zakaria, som er onkel til Jessica, forteller til Morning Star News, at familien er knust. La oss huske dem i våre forbønner.