Om å bli stående - om forbønnen som åndelig våpen, del 6

Vi har nå kommet til den fjerde bønneformen som nevnes i 1.Tim 2,1:

4. TAKKSIGELSE

Min erfaring er at dette er den vanskeligste bønneformen. I mange år har jeg ledet bønnedager. Da har jeg prøvd noe som hver eneste gang går galt! Etter å ha bedt konkret og målbevisst for ulike bønneemner i grupper, har jeg utfordret disse gruppene til å bruke litt tid på å takke Gud. Jeg har sagt at de ikke får be om noe som helst, bare takke. De første minuttene går det bra. De fleste finner noe de kan takke Gud for, men så begynner en av deltagerne å be. Da har jeg stanset vedkommende, og minnet ham eller henne på at de ikke skal be, bare takke. Så går det greit en liten stund, før en annen begynner å be om noe. Det er ikke lett dette, enda vi har mye å takke for, om vi bare tenker oss om.

Datteren til den kjente apologeten, Ravi Zacharias, som nylig gikk hjem til Gud, fortalte i et minneprogram om faren, at det aller første han gjorde når han våknet om morgenen, var å takke Gud. Det skal jeg jammen prøve, tenkte jeg. Det gikk ikke så bra. Jeg måtte ta meg i at det første jeg gjorde når jeg våknet om morgenen, var ikke å si takk. Som regel handlet det om et bønnebegjær jeg delte med Herren.

Men dette skal jeg øve på, slik at det blir en god vane! En hellig vane.

For takknemlighet er et eget bønnespråk. Og det gjør noe med deg når du begynner å takke. Da stifter vi bekjentskap med gleden i Herren, den gleden som er vår styrke.

Hebreerbrevets forfatter oppmuntrer oss. og dette er virkelig ord rett inn i vår egen tid, hvor alt rystes:

'Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.' Hebr 12,28.

Vår takkebønn er nært knyttet til Herrens måltid. Ordet som brukes for takkebønn er 'eucharisteo', som igjen kommer av ordet 'eu' som betyr 'vel' og 'charizomai' som betyr 'å gi rikelig'. 11 av de 39 gangene ordet forekommer i Det nye testamente omtaler det deltagelse i Herrens måltid, i nattverden, mens det de andre 28 gangene beskriver lovprisningsordene rettet mot Gud. Fra det andre århundre ble derfor ordet 'eukaristi' det vanligste uttrykket for nattverden.

En bønnemodell blir beskrevet for oss i Salme 100:

'Gå inn gjennom Hans porter med takkesang, og inn i Hans forgårder med lovprisning.' v.4.

Det er rett begynnelse: Ikke akk, men først takk, så lovsang.

fortsettes

Velkommen hjem!

Jeg ble så glad når jeg så denne tegningen i dag! Det jublet både inni meg og boblet over i kroppen min. Tegningen forteller historien om hvordan den kristne apologeten Ravi Zacharias ble tatt imot av Jesus i himmelen, da han døde tirsdag.

Ja, slik er det! Slik er velkomsten hjemme hos Gud, når sølvsnoren som binder tid og evighet sammen, slites over, og det settes punktum for levd liv på jorda. Da fortsetter det inn i evigheten.

Slik var det for Ravi Zacharias, for Egil Grandhagen, for David Pawson - tre som de siste dagene har kjempet ferdig den gode strid, fullendt løpet og som er hjemme hos Gud.

Vår himmelske Far løper oss i møte.

Å gå fra livet til døden er den store omfavnelsen! For da er ikke døden mer. Da fortsetter livet hos Gud.

SISTE: Ravi Zacharias er død

Den verdenskjente kristne apologeten Ravi Zacharias (bildet), døde i dag i sitt hjem i Atlanta, Georgia, USA,  74 år gammel etter en tids kmp mot en sjelden form for kreft.

Ravi Zacharias, opprinnelig fra India, grunnla sin internasjonale tjeneste, RZIM, i 1984. Han var anerkjent i de fleste kristne sammenhenger og ansett for å være an av verdens fremste evangelikale bibellærere.

Kreftlegene har prøvd alt for å redde Ravi Zacharias

En av verdens mest anerkjente kristne apologter, Ravi Zacharias (bildet), har ikke lenge igjen å leve. Som jeg har skrevet tidligere, har den nå 73 år gamle Zacharias, fått en sjelden og aggressiv type kreft kalt 'sarcoma'. Han fikk diagnosen i mars etter å ha vært plaget med sterke ryggsmerter.

Siden da har han vært under kyndig kreftbehandling, blant annet en stor ryggoperasjon. Selve kreftsvulsten reagerer positivt på cellegiften, men omerådet rundt den har forverret seg betraktelig. Hans datter, Sarah Davis, sier til den amerikanske nyhetskanalen CBN News, at legene dessverre ikke kan gjøre noe mer. Familien takker for all vennlighet og forbønn. De reiser nå hjem til Atlanta for at familien kan få bruke mest mulig tid sammen.

Selv sier Ravi ZAcharias:

'Gud vet om alt og ser alt og er allmektig og god.'

La oss fortsette å be for denne hardt prøvde familien

Ravi Zacharias har fått kreft - ber om forbønn

Ravi Zacharias (bildet), verdenskjent kristen apologet, har nylig meddelt i en Facebook-oppdatering, at han har en sjelden form for kreft, og er i store smerter. Han ber nå om forbønn.

Zacharias (73) har en ondartet kreftsvulst i korsryggen, en svært sjelden krefttyper kalt Sarcoma. Denne skaper store smerter, særlig om natten, og han har store problemer med å få sove.

Ravi Zacharias hadde nylig en stor ryggoperasjon, og man trodde en stund at smertene skrev seg fra operasjonen. Men en biopsi avslørte at Zacharias har fått kreft.

Nå ber han alle som setter pris på hans verdensvide tjeneste om å huske ham i deres bønner. Som apologet har han nå en mannsalder forsvart klassisk kristen tro i møte med ateister, egnostikere, vitenskapsmenn, forskere og den alminnelige mann i gata. La oss omslutte ham i våre forbønner.

Francis Chan alvorlig bekymret for den åndelige tilstanden i Vesten

Nylig møtte Ravi Zacharias og Francis Chan (bildet) hverandre i en paneldebatt. Begge er bekymret for tilstanden blant amerikanske kristne. Jeg vil tro de ville uttrykt den samme bekymringen med hensyn til den åndelige tilstanden i Norge.

USA er først og fremsr forbundet med begrepet 'frihetens land', men skal vi tro Zacharias og Chan, er det også 'latskapens land'. Mens kristne mange steder på jordkloden blir forfulgt for sin tro, og opplever de verste forfølgelsestider i modern tid, er amerikanske kristne distrahert og har ikke tid til å tilbringe tid sammen med Herren..

Chan er opptatt av at vi i Vesten stadig tøyer grensene og er opptatt av vår frihet, og hva vi har lov til og hva vi unner oss, mens Biblen sier at vi skal være årvåkne.

'Når vi skal be tenker vi på alt annet og bruker tiden vår til alt annet,' sier Francis Chan.

Gjelder dette bare amerikanere?
Ville det sett annerledes ut om vi ble forfulgt?
Hadde vi bedt med større iver? Vært tilstede på gudstjenestene?

Reformasjonen gravde frem igjen Guds ord

Det var George Verwer, grunnleggeren av Operasjon Mobilisering, som for mange år siden gjorde meg oppmerksom på den indiskfødte evangelisten og apologeten, Ravi Zacharias (bildet). Siden har jeg med stor glede fulgt med på denne mannens tjeneste.

I går ble jeg oppmerksom på en konferanse i forbindelse med Reformasjonsjublieet som av alle steder ble holdt i Roma 30.juni til 1.juli. Ravi Zacharias talte varmt om Martin Luthers betydning. Det var Den evangeliske Allianse i Italia som sto bak arrangementet. Den evangeliske allianse i Italia, hadde lagt årsmøtet til Roma, for på den måten å markere 500 års jubileet for den protestantiske reformasjonen.

"Reformasjonen gravde frem igjen Guds ord," sa Zacharias i sin tale.

Både før og etter årsmøtet til Den evangeliske Allianse i Italia talte Ravi Zacharias kraftfulle budskap om Reformasjonens arv: Den sentrale plassen Skriften fikk og frelse ved tro alene som evangeliets sentrum.

Zacharias refererte til bibelske historier, og illustrerte dem med trender innen moderne tenkning og viste hvordan disse kan tillempes en moderne kontekst. Han argumenterte også med at Reformasjonen var en tid hvor Guds ord ble gravd frem igjen fra tyngden av menneskelige tradisjoner og kirkelige krav.

"Uten Guds ord, kan all slags menneskelig standard bli noe absolutt, med enorme negative effekter. Reformasjonen plasserte Bibelen der den må være: i sentrum av kirkens liv."

Men det var ikke bare Ravi Zacharias som talte i forbindelse med dette årsmøtet. Det gjorde også Giacomo Ciccone, som ble gjenvalgt som president for Den evangeliske allianse i Italia:

"At vi minnes den protestantiske reformasjonen dette året er en oppmuntring for oss til å fortsette å være en profetisk stemme i den globale evangelikale verden og fastholde vår forpliktelse overfor evangeliet basert på Skriften alene og som har sin grunn i Troen alene, selv i en tid med oppmykning fra evangelikale kristne mot Den romersk-katolske kirke."