Nytestamentlig evangelieforkynnelse

"Det begynte i Amerika undder det 19.århundres vekkelser: 'Rekk opp hånda', 'skriv under på avgjørelseskortet', -ingen av disse tingene er beskrevet i Det nye testamente. De er alle erstatninger for dåpen, slik den er beskrevet i Det nye testamente. Da evangeliet ble forkynt på pinsefestens dag, svarte apostelen Peter på spørsmålet: 'Hva skal vi gjøre?' med: 'Vend om og la dere døpe...'

Jeg lengter etter å høre moderne evangelister sitere dette verset: 'Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.' (Apg 2,38) 

Dette var appellen, og det var en veldig tydelig appell: De visste nøyaktig hva de måtte gjøre: vise til handling, nemlig ved å omvende seg, før de ble døpt. 

Du forstår: Folk tror omvendelse er å si: 'Beklager' - og be 'synderens bønn': 'Herre, jeg er lei meg for alle mine synder' men, dette er ikke omvendelse! Det er ikke omvendelse i det hele tatt! 

Her er det verset vi aldri hører noen preke over, som begynner slik: 'Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet' - det vil si: det verset har mange prekt over, men hva med dette - det haar jeg ennå til gode å høre noen sitere i sammenhengen det står: '... at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen'. (Apg 26,19flg)

Men er ikke dette frelse ved gjerninger? Langt fra! Men jeg forteller folk at jeg aldri døper noen på bekjennelsen av deres tro uten et bevis på at de har omvendt seg. Det kommer som et sjokk på folk. De har aldri måtte vise til gjerninger som svarer til omvendelsen. Den bibelske veien er at man hører evangeliet forkynt, responderer ved å vende om og så lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro."

Notater fra et finsk TV intervju med David Pawson, nedskrevet av Bjørn Olav Hansen (c). David Pawson, som døde i år 2000, var en britisk baptistpastor og bibellærer som har betydd mye for meg. Jeg har truffet ham ved flere anledninger, både i Israel og Norge, både personlig og offentlig. 

De som kommer i ly av nattemørket

2.søndag i Treenighetstiden/Prekentekst: Joh 3,1-13

Jeg tenker på de mange som våger å komme til Jesus i ly av nattemørket. Som Nikodemus. De åndelig søkende. Det er mange av de i Norge. Vi lever i en tid med så mye åndelig lengsel. Har vi tid for den gode samtalen? Jeg har stor tro på den! Ikke på prekenen - selv om den har sin plass i gudstjenesten - men på samtalen. Ikke på monologen, men dialogen. På å lytte, uten å ha alle svarene. Som medvandrer. 

Edin Løvås var sorgfull mot slutten av livet. Han syntes retreatbevegelsen hadde forsømt den gode samtalen. Den hadde lykkes med å hjelpe mennesker til å finne ro i stillheten, finne hvile hos Kristus, men mislykkes i å skape rom for samtalen. Dette gjaldt ikke minst i evangeliseringsarbeidet, mente Edin. Skape rom for å samtale, lytte, søke sammen.

Nikodemus var ingen hvemsomhelst. Han var medlem av 'Sanhedrin', 'Det høye råd'. Rådet besto av 71 medlemmer og ble ledet av ypperstepresten. De øvrige rådsmedlemmene var overprester, eldste og skriftlærde. Selv om den romerske okkupasjonsmakten satt med den styrende makten, hadde jødene et visst selvstyre. Rådet tok seg av lokale og religiøse spørsmål. "Rabbinerne lærte at Rådet hadde eksistert helt siden Mose tid og at dets første medlemmer hadde vært de 70 eldste." (David Hedegård. Aapeli Sarisalo: Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag 1975, side 810)

Nikodeus var en skolert mann, men samtalen mellom de to dreide seg likevel ikke om abstrakte filosofiske spørsmål. Jesus dreier samtalen inn på menneskets største behov: behovet for å bli født på ny! 

Den internaasjonalt anerkjente bibelæreren og baptistpastoren David Pawson, som nå er hjemme hos Herren, skrev i 1989 en bok med tittelen: 'The Normal Christian Birth - How to Give New Believers a Proper Start in Life". David Pawson, som jeg hadde gleden av å møte personlig flere ganger, blant annet i Israel, ga meg et eksemplar av denne viktige boken, hvor han blant annet hevder at mange kristne aldri er blitt født på ny! "De er dårlig forløst", skriver han og legger vekt på at den nye fødsel består av fire elementer, i en bestemt rekkefølge: 

1. Omvendelse - i retning Gud. 2. Tro på Herren Jesus. 3. Dåp i vann. 4. Mottagelsen av Den Hellige Ånd.

Mange av våre problemer i kristenlivet skyldes, ifølge David Pawson, at vi har snudd opp ned på rekkefølgen eller at vi har hoppet over en av forutsetningene!

"Ingen". sier Jesus, "komme inn i Guds rike, uten at en blir født av vann og Ånd". Vi kan heller ikke 2SE Guds rike", jfr Joh 3,5 og v.3. 

Den kristne tro er ingen intellektuell øvelse. Vi slutter oss ikke til den tankemessig. Den kristne tro handler en en person og relasjonen til Ham, og for å bli en del av det rike, den kongsmakt denne personen representerer, må en bli født på ny. Noen annen måte finnes ikke. Det er dette dilemmaet Nikodemus blir presentert for. 

Velkommen hjem!

Jeg ble så glad når jeg så denne tegningen i dag! Det jublet både inni meg og boblet over i kroppen min. Tegningen forteller historien om hvordan den kristne apologeten Ravi Zacharias ble tatt imot av Jesus i himmelen, da han døde tirsdag.

Ja, slik er det! Slik er velkomsten hjemme hos Gud, når sølvsnoren som binder tid og evighet sammen, slites over, og det settes punktum for levd liv på jorda. Da fortsetter det inn i evigheten.

Slik var det for Ravi Zacharias, for Egil Grandhagen, for David Pawson - tre som de siste dagene har kjempet ferdig den gode strid, fullendt løpet og som er hjemme hos Gud.

Vår himmelske Far løper oss i møte.

Å gå fra livet til døden er den store omfavnelsen! For da er ikke døden mer. Da fortsetter livet hos Gud.

Bibellæreren David Pawson forfremmet til herligheten

Den vel ansette bibellæreren David Pawson (bildet), ble forfremmet til herligheten på Kristi himmelfartsdag. Han rakk å bli 90 år gammel.

Jeg var så heldig å få treffe David Pawson personlig tre genger. To ganger i Israel, og en gang i Norge. Han var opprinnelig metodist, men ble baptist på grunn av dåpssynet.

David Pawson var det jeg vil kslle en ordentlig engelskmann. Pertentlig, velkledd, ordentlig på alle måter, grundig og velskolert - og ikke minst vennlig. Han hadde en klippefast tro på at Bibelen var Guds evige, uforanderlige, autoritative ord og levde og forkynte deretter. De som har hatt gleden av å sitte under hans talertol, også digitalt, vitner om en sjelden grundighet og lys over Guds ord. David Pawson kompromisset ikke. I en lengre samtale jeg hadde med ham i  Norge, spurte jeg ham om hans teologi ikke kunne sammenlignes med de tidlige radikale anabaptistenes? Da smilte han godt og sa: 'Du tar meg på kornet!'

David Pawsons forfedre var alle bønder - og metodistpredikanter. Det går en ubrutt linje tilbake til John Pawson, som var venn av John Wesley. Hans far, Henry Cecil Pawson (1897-1978), ledet i sin tid jordbruksutdannelsen ved universitetet i Durham og vise-presidenten for Metodistenes årskonferanse. Det var forventet at sønnen David skulle bli bonde, men Gud ville det annerledes. Gud kalte ham til en fulltidstjeneste i Guds rike.

Sin teologiske utdannelse fikk han ved Wesley House ved universitetet i Cambridge, og ble deretter kapellan i Royal Air Force. Etter å ha avtjent sin militærtjeneste ble han pastor innen Metodistkirken. Men han kjempet med dåpssynet, og kjente en stadig større uro over spebarnsdåpen. Han lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro, og ble baptist. Rett etter dette mottok han et kall om å bli pastor for Good
Hill Baptist Church i Buckinghanshire. Senere skulle han bli pastor for Guildford Baptist Church. Under hans tid som  pastor der, skulle denne menigheten vokse til å bli en av Storbritannias største baptistmenigheter.

I 1979 ble han omreisende predikant. Da begynner for alvor hans tjeneste som en internasjonal bibellærer. Han besøker Asia, Australia, Afrika, Storbritannia, USA og Europa med sine bibelseminarer. Over alt blir han godt tatt imot. Millioner av eksemplarer av hans bibelundervisning på kassetter og CD'er er spredt i mer enn 120 land.

Han hadde en spesiell forkjærlighet for Israel og det profetiske ord, og var ofte en mye benyttet taler på møter i regi av Internasjonale kristne ambassade Jerusalem.

David Pawson trakk seg tilbake fra sin offentlige tjeneste 89 år gammel. Nå er hans sobre røst stille, men undervisningen lever videre i bøker og ikke minst digitalt. Jeg lyser fred over hans gode minne.

Mennesker som har formet mitt teologiske ståsted, del 11

En som har satt spor etter seg i mitt liv er den britiske pastoren og bibellæreren, David Pawson (bildet).

Jeg møtte den nå 81 år gamle Pawson første gang i Israel under Løvhyttefesten i 2002. Da benyttet jeg anledningen til å få med meg et seminar hvor han gjennomgikk Romerbrevets 9,10 og 11 kapitel, hvor apostelen Paulus skriver om Israels stilling i Guds frelsesplan. Sjeldent hadde jeg hørt mer grundig bibelutleggelse. Neste gang jeg skulle møte David Pawson var i forbindelse med en ledersamling på Grimerud, hvor jeg også fikk anledning til en personlig samtale.

Men jeg kjente til David Pawson lenge før jeg møtte ham. Gjennom bøkene hans hadde jeg stiftet bekjentskap med en teologisk refleksjon jeg lærte å sette stor pris på. Pawson var metodistpresten som ble overbevist baptist på grunn av dåpsynet. Den kortfattede biografien hans er som følger: Født i 1930, utdannet seg innenfor landbruk med en bachelor i vitenskap. Det var mens han arbeidet på en gård i Skotland at Gud overrasket ham og kalte ham til evangeliets tjeneste. Etter å ha tatt en mastergrad i teologi ved Cambridge University, metodistpastor, og senere baptistpastor for to menigheter, blant annet Millmead Center i Guildford, som under Pawsons tid som pastor ble en modell for mange andre pastorer i England. I 1979 ble han løst fra denne oppgaven, og ble da kjent som en internasjonal bibellærer brukt i mange sammenhenger. Hans bibelundervisning blir i dag distribuert til over 120 land.

David Pawson har skrevet en rekke bøker. Selv synes jeg hans "The Normal Christian Birth" er den viktigste. Jesus talte om at vi må bli født på ny, og her beskriver Pawson det han kaller for 'den normale kristne fødsel":

1. Omvendelse fra sine synder - snu sitt sinn i retning Gud.
2. Tro på Herren Jesus.
3. La seg døpe
4. Motta Den Hellige Ånd

Pawson er opptatt av at rekkefølgen ikke er likegyldig. Dette er rekkefølgen slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente. Jeg tror David Pawson er inne på noe svært viktig, og jeg tror likeledes at vi pådrar oss mange problemer fordi vi omrokkerer på denne rekkefølgen.

Solid bibelundervisning på nett

Her finner du god og solid bibelundervisning av den internasjonalt anerkjente bibellæreren, David Pawson (bildet)

David Pawson har vært pastor for flere baptistmenigheter i England, før han fikk en internasjonal reisetjeneste. Jeg har selv hatt gleden av å møte ham og samtale med ham i Israel, hvor han ofte er taler i forbindelse med Internasjonale Kristne Ambassades Løvhyttefest, og i Norge.

På nettsiden finner du undervisning som kan kjøpes, og undervisning som kan lastes ned gratis. Jeg vil spesielt anbefale hans gjennomgang av Bibelens bøker. Den er enkel og veldig oversiktig, og selv om du har lest Bibelen i mange år vil du ha glede av å lytte til den.

Alt er på engelsk. Dessverre er ikke noe av dette oversatt.

Du finner linken her:

http://www.davidpawson.com/anchor/anchor.nsf/dpawsonindex?openform

Du vil også finne den igjen under "Interessante linker" på bloggen her.

Holder det å be "frelsesbønnen" for å bli frelst? Del 2

Jesus sa:

"Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike." (Joh 3,3)

Det er den anerkjente bibellæreren David Pawson (bildet) som har lansert begrepet: "Den normale kristne fødsel".

"Den normale kristne fødsel består av sann omvendelse og genuin tro, uttrykt og erfart i vann-dåpen, med en bevisst mottagelse av personen Den Hellige Ånd med kraft." (David Pawson: The Normal Christian Birth. How to Give New Believers a Proper Start in Life, Hodder&Stoughton 1989, side 5)

David Pawson, som var tidligere Metodistpastor, men som ble overbevist om at troende dåp er den dåp Det nye testamente beskriver, og ble pastor for to baptistmenigheter i England før han ble bibellærer med en stor internasjonal tjeneste, sier det slik:

"Den kristne begynnelsen består av en kompleksitet av fire elementer: Omvendelse i retning Gud, tro på Herren Jesus, dåp i vann og mottagelse av Den Hellige Ånd. Hver av disse er distinkte fra de andre. Alle sammen er essensielle for å komme inn i Guds rike."

Pawson - og jeg er enig i hans syn - mener at alle disse fire elementene er vevd sammen i Det nye testamente, og kan ikke skilles ad. "I essens," sier Pawson, "er det å trekke ut en vranglære, fordi man da gjør en av disse om til et hele."

David Pawson understreker at Kristi verk på korset er fullbrakt. Ikke noe kan og ikke noe behøves å legges til. Objektivt sett er frelsesverket tilstrekkelig. Paulus er jo svært tydelig når han skriver:

"For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg." (Ef 2,8-9)

Men, rett forstått, er ikke Kristi verk subjektivt tilstrekkelig, for evangeliet krever en respons. Man blir ikke automatisk frelst på grunn av det Jesus gjorde på korset, for å få del i frelsesverket må en bli født på ny!

"Det kontroversielle handler altså ikke om at noe trenger å legges til troen, men hvordan troen skal utøves for at vi skal få del i det nåden tilbyr," sier David Pawson.

(fortsettes)

Hva betyr det å være født på ny? Del 2

En av de som har hjulpet meg til å sette søkelys på den nye fødsel, som Jesus taler om i Johannes 3, på nytt, er bibellæreren David Pawson (bildet). Han har skrevet bok om dette med tittelen: "The Normal Christian Birth", med undertittelen: "How to Give New Believers a Proper Start in Life."

Selv hadde jeg gleden av å lytte til David Pawson i forbindelse med en ledersamling på Grimerud for ikke så lenge siden. Jeg har hørt ham tale ved to anledninger før, begge gangene i Jerusalem.

I sin bok skriver Pawson at et menneskes inntreden i Guds rike består av fire elementer:

1. Omvendelse i retning Gud

2. Tro på Herren Jesus

3. Dåp i vann

4. Mottagelse av Den Hellige Ånd.

Så skriver Pawson:

"Siden alle fire elementene er nødvendige, er det en bortkastet øvelse å gradere deres viktighet, men ulike strømmer innen kirkens liv har hatt en tendens til å vektlegge en, noen gang på bekostning av andre. Men alle fire er vevd sammen i Det nye testamente."

Hele denne prosessen kan oppleves forskjellig. Pawson peker på følgende:

1. For de 12 apostler, tok det noen år.

2. For disiplene i Efesos sansynligvis noen måneder.

3. For de som ble omvendt i Samaria, kanskje noen uker.

4. For apostelen Paulus, noen få dager.

5. For fangevokteren i Filippi, noen timer.

6. For husholdet til Kornelius, noen minutter.

Vi finner fire elementene beskrevet både i evangeliene og brevene:

Hos døperen Johannes finner vi at alle fire er tilstede. Han forkynte behovet for å omvende seg fra sine synder:

"Og han drog omkring i hele landet ved Jordan og forkynte omvendelsens dåp til syndernes forlatelse ....Bær da frukt som er omvendelsen verdig!" (Luk 3,3 og v.8a) Johannes kom slik at folk gjennom ham kunne komme til tro: "Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham." (Joh 1,7) Johannes introduserte dåp: "Jeg døper dere med vann til omvendelse." (Matt 3,11) Og han forutsa en dåp i Helligånden (Matt 3,11;Mark 1,8;Luk 3,16 og Joh 1,33)

Jesus gjorde det samme. Han forkynte omvendelse og tro (Mark 1,15), praktiserte dåp (Joh 4,1-2) og gav løfte om Den Hellige Ånd (Joh 7,37-39)

(fortsettes)

Nytestamentlig dåp, del 1

David Pawson er en internasjonalt anerkjent bibellærer. Han er tidligere metodistprest. I forbindelse med et besøk i Finland for noen få år siden ble han intervjuet på finsk TV vedrørende dåpen. Etter å ha truffet sin kone og de fikk sitt første barn, kom han i sterk tvil om hans syn på barnedåpen var riktig. Et grundig studium av dåpstekstene i Det nye testamente gjorde at han endret syn på dåpen, og i løpet av en dag mistet han jobben, huset de bodde i og hele sin pensjon. Men Gud hadde andre planer for David Pawson. Han ble pastor i en baptistmenighet, og i dag har han en stor reisende tjeneste som bibellærer.

I dette intervjuet kommer han inn på noe jeg har skrevet om tidligere, nemlig den konsekvensen dåpen får for muslimer som kommer til tro på Jesus. De får ikke problemer først og fremst fordi de er blitt kristne, eller går i kirken. De fleste muslimer som blir drept på grunn av sin tro på Jesus, blir det etter at de er blitt døpt. David Pawson sier at muslimene forstår mer av dåpens radikale innhold enn mange kristne gjør. Dåpen er og blir død til det gamle livet, og man reises opp til et nytt.

Dessverre er ikke dette interjuet tekstet til norsk, men Pawson og han som gjør intervjuet bruker såpass enkel engelsk at de fleste vil få med seg innholdet.

Nytestamentlig dåp, del 2

Del 2 av intervjuet med David Pawson hvor han snakker om nytestamentlig dåp. I denne delen tar han også for seg forholdet mellom stat og kirke.

Kan man være frelst uten å ha Jesus som Herre?

Pastor Jeff Noblit (bildet) i First Baptist Church i Muscle Shoals, Alabama, USA stiller et særdeles viktig spørsmål i vår tid: Er det nok å svare ja på et kort frelsesinnbydelse og dermed være frelst?

Pastor Noblit arrangerte den første "True Church" konferansen 3.-6 mai i fjor hvor tema var: "Omvendelsens mirakel". Jeff Noblit sa i den forbindelse: "Vi ønsker å fokusere på den lidenskapelige forkynnelsen av de viktige doktrinene i Skriften som neglisjeres i dagens menighet. Jeg er overbevist om at ingen lære er mer misforstått enn læren om omvendelse. Vi har erstattet den sunne evangelieforkynnelsen hvor vi kaller syndere til omvendelse og tro med raske beslutninger og manipulerende alterkall. Resultatet av dette er en menighet som består av mennesker om ikke er født på ny." Pastor Noblit siterer Dr Al Mohler som har sagt: "Dette har sin bakgrunn i læremessig neglisjering. Hvor avgjørende viktig dette er kan ikke oversees. Baptister vil enten gjenoppdage vår historiske arv og gjenoppbygge vårt læremessige grunnlag, eller oppdage at det i neste generasjon ikke vil finnes noen autentiske baptistiske vitner."

Vertsmenigheten for denne konferansen, First Baptist Church of Muscle Shoals, er lokalisert i den nordvestlige delen av Alabama, og har ca 1000 aktive medlemmer. Jeff Noblit har vært en del av den pastorale staben de siste 26 årene, og har vært hovedpastor i 18. De siste årene har denne menigheten gjennomgått store endringer i sin oppbygging, og har vendt tilbake til den bibelske modellen med eldste. Jeg vil i senere bloggartikler se nærmere på det som har skjedd i denne menigheten både når det gjelder lederskap og hvordan menigheten utøver menighetstukt.

Poenget med denne bloggartikkelen er å reise spørsmålet som menighetens pastor Jeff Noblit stiller. Det er en del av den samme problemstillingen som bibellæreren David Pawson, også baptist, stilte på et ledermøte på Grimerud for noen måneder siden. Pawson er opptatt av hvordan man blir en kristen. Er det nok å rekke opp en hånd på et kristent møte, og be synderens bønn, og så kunne kalle seg en kristen? Kan en av årsakene til at så mange faller fra, eller at det er så mye verdsliggjøring blant kristne, være at de egentlig ikke er født på ny?

David Pawson spør om ikke svaret ligger i det apostelen Peter svarer på det direkte spørsmålet fra folkemengden på pinsefestens dag i Jerusalem: "Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere døpe på Jesu Kristi navn til syndernes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave." (Apgj 2,37-38)

Krever en kristen fødsel omvendelse fra sine synder, og må omvendelsen bære frukt, om man skal kunne kalle seg en kristen? I dag hevder enkelte at kan ha en kristen bekjennelse, og likevel ikke ha Jesus som herre. Selv mener jeg at da har man fullstendig misforstått hva det vil si å være en kristen.

David Pawson sier: Kristen innvielse består av en kompleksitet av fire elementer: omvendelse til Gud, tro på den Herre Jesus, bli døpt i vann og mottagelse av Den Hellige Ånd.

web siden til 1.Baptist Church i Muscle Shoals er: http://www.fbcms.org/

Hvem er en kristen? Del 4

I tre dager, fra i går kveld og frem til onsdag denne uken, har jeg den utsøkte gleden av å sitte under talerstolen til den engelske bibellæreren David Pawson. Det er vel få pastorer og teologer som jeg er så enig med som han. Det gjelder synet på Israel og endetiden, på Bibelen som Guds evige, uforanderlige ord, på fortapelsen, som synet på frelsen og det evige liv. Det var spesielt interessant i går kveld å høre Pawson tale om frelsen som en prosess, siden det er dette jeg skriver om på bloggen min akkurat nå. David Pawson aksepterer den fundamentale sannheten at vi blir frelst ved tro, men omvendelse fra våre synder kommer aller først. Pawson beskrev omvendelse som det å kutte ut det Jesus ikke liker. Vi omvendes til tro på Gud, og til å følge Jesus. I denne sammenhengen siterte Pawson Apgj 26,19-20 hvor apostelen Paulus skriver: "Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ugyldig mot det himmelske syn, men jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem og over hele Judea-området og så for hedningene, at de skulle få et nytt sinn, vende om til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig."

"Rettferdige blir vi på et øyeblikk, men frelsen er en prosess som varer livet ut. Jeg er ikke frelst. Det er noe jeg på vei til å bli," sa David Pawson i går kveld, og la til: "Ordet frelse er et ord som bruke både i fortid, nåtid og fremtid, og flest ganger om fremtiden. Apostelen Paulus sier i Rom 13,11: 'Og dette må dere gjøre, da dere kjenner tiden, for nå er det på tide å våkne opp fra søvnen. For vår frelse er oss nærmere nå enn da vi kom til troen."

David Pawson, som de siste 15 årene har vært en omreisende bibellærer med hele verden som virkefelt, advarte sterkt mot den såkalte "engang frelst, alltid frelst-læren." Han sa blant annet: "Det er en meget farlig lære, som kan føre deg i fortapelsen. Det finnes 80 skriftsteder i Det nye testamente som advarer mot et slikt syn, og som sier tydelig: Ikke mist det du har fått!"

David Pawson har vært baptistpastor i Guildford i England, og har skrevet en rekke bøker. Kun en av dem er oversatt til norsk, så vidt jeg vet, og er nylig utgitt på Hermon forlag. Boken heter: Når Jesus kommer, og er en gjennomgang av Johannes Åpenbaring. Her tar han blant annet oppgjør med de som hevder at menigheten skal rykkes bort før trengselstiden setter inn. Jeg deler også Pawsons oppgjør med dette synet, og mener i likhet med ham, at menigheten må forberede seg på å gå inn i tøffe tider, og i det ligger det også det å forberede seg på forfølgelse og martyrium.

Siden hjerteproblemene mine er virkelig plagsomme for tiden, takker jeg alle de som ber for meg.