onsdag, juni 04, 2008

Kan man være frelst uten å ha Jesus som Herre?



Pastor Jeff Noblit (bildet) i First Baptist Church i Muscle Shoals, Alabama, USA stiller et særdeles viktig spørsmål i vår tid: Er det nok å svare ja på et kort frelsesinnbydelse og dermed være frelst?

Pastor Noblit arrangerte den første "True Church" konferansen 3.-6 mai i fjor hvor tema var: "Omvendelsens mirakel". Jeff Noblit sa i den forbindelse: "Vi ønsker å fokusere på den lidenskapelige forkynnelsen av de viktige doktrinene i Skriften som neglisjeres i dagens menighet. Jeg er overbevist om at ingen lære er mer misforstått enn læren om omvendelse. Vi har erstattet den sunne evangelieforkynnelsen hvor vi kaller syndere til omvendelse og tro med raske beslutninger og manipulerende alterkall. Resultatet av dette er en menighet som består av mennesker om ikke er født på ny." Pastor Noblit siterer Dr Al Mohler som har sagt: "Dette har sin bakgrunn i læremessig neglisjering. Hvor avgjørende viktig dette er kan ikke oversees. Baptister vil enten gjenoppdage vår historiske arv og gjenoppbygge vårt læremessige grunnlag, eller oppdage at det i neste generasjon ikke vil finnes noen autentiske baptistiske vitner."

Vertsmenigheten for denne konferansen, First Baptist Church of Muscle Shoals, er lokalisert i den nordvestlige delen av Alabama, og har ca 1000 aktive medlemmer. Jeff Noblit har vært en del av den pastorale staben de siste 26 årene, og har vært hovedpastor i 18. De siste årene har denne menigheten gjennomgått store endringer i sin oppbygging, og har vendt tilbake til den bibelske modellen med eldste. Jeg vil i senere bloggartikler se nærmere på det som har skjedd i denne menigheten både når det gjelder lederskap og hvordan menigheten utøver menighetstukt.

Poenget med denne bloggartikkelen er å reise spørsmålet som menighetens pastor Jeff Noblit stiller. Det er en del av den samme problemstillingen som bibellæreren David Pawson, også baptist, stilte på et ledermøte på Grimerud for noen måneder siden. Pawson er opptatt av hvordan man blir en kristen. Er det nok å rekke opp en hånd på et kristent møte, og be synderens bønn, og så kunne kalle seg en kristen? Kan en av årsakene til at så mange faller fra, eller at det er så mye verdsliggjøring blant kristne, være at de egentlig ikke er født på ny?

David Pawson spør om ikke svaret ligger i det apostelen Peter svarer på det direkte spørsmålet fra folkemengden på pinsefestens dag i Jerusalem: "Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere døpe på Jesu Kristi navn til syndernes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave." (Apgj 2,37-38)

Krever en kristen fødsel omvendelse fra sine synder, og må omvendelsen bære frukt, om man skal kunne kalle seg en kristen? I dag hevder enkelte at kan ha en kristen bekjennelse, og likevel ikke ha Jesus som herre. Selv mener jeg at da har man fullstendig misforstått hva det vil si å være en kristen.

David Pawson sier: Kristen innvielse består av en kompleksitet av fire elementer: omvendelse til Gud, tro på den Herre Jesus, bli døpt i vann og mottagelse av Den Hellige Ånd.

web siden til 1.Baptist Church i Muscle Shoals er: http://www.fbcms.org/

7 kommentarer:

Anonym sa...

Er litt forundret over at ingen kommenterer denne bloggposten. Spørsmålet burde være meget relevant, og jeg vil tro at ikke alle er enige i Bjørn Olavs konklusjon.

Johannes

Anonym sa...

Gud alene er dommeren og kan avgjøre hvem som er hans barn. Men det er interessant å reflektere over hva som skal til for at Kirken anser en som rett omvendt. I Apostlenes gjerninger leser vi om flere eksempler på at omvendelse og tro umiddelbart ble etterfulgt av dåp, og dermed innlemmelse i Guds menighet. Men etter hvert lot Kirken det ikke skje så raskt.

Vi har nedtegnet den dåpsopplæringen som biskop Kyrill av Jerusalem hadde i siste del av 300-tallet. Etter at søkere en tid hadde fått kjennskap til den kristne tro, fulgte en intens og grundig dåpsopplæring i fastetiden frem til påske da selve dåpen skjedde. I dagene etterpå fikk man så en nærmere forklaring på det man hadde opplevde i dåpen og den derpå følgende nattverd.

De vi leser om i NT, var svært ofte jøder eller gudfryktige hedninger som alle kjente godt til GTs skrifter. Men etter hvert som man kom i kontakt med rene hedninger, så man behovet for en grundigere opplæring på forhånd før Kirken anerkjente det som en rett omvendelse og de kunne få del i dåpens nåde.

John Wesley var heller ikke tilhenger av raske omvendelser på vekkelsesmøter. Han mente at en sann omvendelse først kunne skje i smågruppene - "klassene" - der man i nær kontakt med andre kristne fikk en grundigere innføring i den kristne tro.

Det er selvsagt mange som har blitt omvendt ved et øyeblikks beslutning, og dette har holdt. Men jeg tror ikke vi skal la dette være normalen. Også her bør vi lytte til hvordan Kirken i tidligere tider tenkte og praktiserte å innlemme nye mennesker i det kristne fellesskap.

Bjørn Olav sa...

Dagfinn, her er du inne på viktige ting! Og det er viktig å se nærmere på den praksis den tidlige kirken fulgte for å bli del av den. Jeg holder for tiden på med å lese David Pawsons bok: "The Normal Christian Birth. How to give new believers a proper start in life." Hodder & Stoughton. Den er vel verd å lese. I boken påviser Pawson at Apgj 2,38 er den normale "prosedyren" for å innlemmes i den kristne menighet:

1. Omvendelse
2. Tro på Herren Jesus.
3. Dåp
4. Åndens meddelelse

Jeg vil komme tilbake med en fyldigere kommentar til denne boken når jeg er ferdig med den. Den er på godt over 300 sider med noe vanskelige engelske uttrykk, så det blir nok årets sommerlesning.

Anonym sa...

Nej och åter nej!Vara frälst utan att ha tagit emot Jesus och varit vid Golgata,det kallar inte jag för att vara frälst!Det står ju vidare i Guds ord Paulus säger att vi ska arbeta på vår frälsning.
Vidare detta att gå igenom den trånga porten,,att ;"Lämna denna världens lockelser,och allt som frestar,ja allt inom en som är emot Gud och Guds verk (det egna jaget,och köttet)det kostar på,och är inte gjort på en handvändning.

Det heter ju i en sång;

;" Ett stilla barnahjärta jag får ej hur som helst.
Det går ej utan "smärta"
att bli så genomfrälst.Det kostar tårefloder förrän jag helgats så,
att alla mina tankar i Jesu hjärta gå."

Det var några tankar som kom för mej.
Ha en bra kväll!
Karin

Anno 2008 Nym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anno 2008 Nym sa...

Overskriften "Kan man være frelst uten å ha Jesus som Herre?" får meg til å tenke på Åge Åleskjærs nådeforkynnelse, som sterkt betoner frelsens betydning, med velsignelsene og kraften den fører med seg. Dette er bibeltro og sunn forkynnelse, som vi i og for seg absolutt trenger!

MEN jeg forstår ikke hvorfor Åleskjær snakker så lite om hva det betyr å ha Jesus som herre. Jeg har lest boka hans, "Fullstendig frihet", på ca. 200 sider. I boka forklares det at vi ikke bør synde fordi det er dumt, fordi det beste livet er å leve nær Jesus - men det nevnes bare såvidt og lite tydelig at det er "forbudt" å gjøre ting en ikke har tro for.

Begreper som (daglig) omvendelse, syndsbekjennelse, gudsfrykt og kampen mot kjødet (som ikke er gjenfødt) har gått av moten i mange sammenhenger. Har ikke vi og våre forkynnere blitt for feige, slik at vi pynter på (vrir på) Bibelens budskap for å gjøre det lettere å svelge?

Anonym sa...

Jeg er så hjertens enig med deg, Bjørn Olav! Jeg hører til dem som mener at frelsen har fire elementer:
1. Tro
2. Omvendelse
3. Bekjennelse
4. Dåp
Ett viktig spørsmål her er jo rekkefølgen i disse elementene. Der tror jeg vi er på trygg bibelsk grunn når vi sier at det er lett å bli frelst. Det store spørsmålet er hva som kommer etter. og det er her mye av dagens forkynnelse tar så grundig feil. En frelsesopplevelse må følges opp av omvendelse, og det er en daglig prosess.

Min forsiktige konklusjon er vel at det går an å være nyfrelst uten å ha Jesus som Herre, men jeg setter spørsmålstegn ved dem som har vært frelst i ti år uten å ha Jesus som Herre. Selv har jeg vært frelst i 36 år, og må stadig ta den beslutningen for mitt liv: Jesus skal være Herre.

Broderhilsen
Olaf