I min ungdom - det begynner å bli noen år siden! - kjøpte jeg et par fjellstøvler i de daværende butikklokalene til Skandinavisk Høyfjellsutstyr i Hemsedal. Det er ikke de som er avbildet her. Jeg hadde fått noen penger i gave, og investerte i støvler jeg bruker den dag i dag. De er uslitelige. Samme fjellstøvel ble brukt av Reinhard Messner som besteg Mount Everest, den første uten surstoff. Skoene kostet den gangen mye penger, men nå har jeg brukt dem hvert eneste år siden, til lange fjellturer, som ofte har gått i ulendt terreng, hvor jeg har sparket borti stein hele tiden. Skoene er slitt, men som sagt, uslitelige.
Apostelen Paulus taler også om gode sko, når han skal beskrive den åndelige rustningen i Efeserbrevets sjette kapitel. Han skriver: "Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir." (Ef 6,15) Merk deg ordet beredskap med det samme. Det - og "fredens evangelium". I den reviderte utgaven av 1930, som jeg er vokst opp med, sto det: "med den ferdighet til kamp ...."
Til sin unge medarbeider Timoteus skriver apostelen Paulus: "Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjerne gjøre sin hærfører til lags. Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene." (2.Tim 2,3-5)
Når vi har Jesus som herre i våre liv, må vi alltid være beredt til å stride troens gode strid!
Vi er kalt til å bringe evangeliet ut. Apostelen Peter uttrykker det slik: ".. for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys." (1.Pet 2,9b)
Det er egentlig veldig interessant at apostelen regner evangelieforkynnelsen som en del av den åndelige rustningen! Lenge undret jeg meg hvorfor den var en del av rustningen, men det er egentlig ikke så vanskelig å forstå, om man forstår hva evangeliet representerer. "For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror," skriver apostelen Paulus til den kristne forsamlingen i keiserrikets Rom. Ordet for kraft som er brukt her er det samme som vårt ord "dynamitt".
For det andre er det jo slik at når vi trofast vitner om Jesus, frelseren, så utsetter vi oss, ikke bare for en del besvær, men også for angrep av ulike slag. Hele djevelens rike vil vende seg imot deg. Du har beveget deg ut av komfortsonen din, og inn på fiendens territorium. Slikt blir det bråk av!
La det være helt klart: Evangeliet forarger! I dag skal man presentere et evangelium helt uten anstøt, man skal presentere det i en innpakning som er spiselig. Men slik man kan ikke gjøre med evangeliet. Det vekker forargrelse og anstøt, gjør det ikke det, må vi spørre oss om det virkelig er evangeliet vi forkynner. Jesus vekket anstøt, for mennesker blir støtt når Ordet rammer dem og de ser sin synd. Da løper de enten i Guds armer, og bekjenner sin synd, og blir omvendt eller de sier: Dette var harde ord.
La det også være sagt: Korset er anstøtelig! Er det en av grunnene til at det er veldig lite forkynnelse av korsets vertikale og horisontale sannheter. Vi vil heller ha det som klør i ørene, det som ikke gjør at vi konfronteres med våre liv, og må regne med Jesus. Det er forunderlig å lytte til noe av TV predikantenes budskap. Det er ytterst sjeldent jeg hører korset nevnt, men det er mye undervisning om velsignelser, enten det nå er åndelige eller materielle, eller det handler om selvrealisering og hvordan jeg kan ha suksess i livet. Men intet av dette er fredens evangelium. Det handler om den fred Gud skiftet på korset, og den fred og forsoning som skapes når dette evangelium leves ut i hverdagen.
For å bringe dette evangeliet ut - det evangeliet som setter fri, som tilgir og leger - må vi sørge for å ha godt fottøy. Hva er dette fottøyet: Det er at vi alltid er beredt, til å dele et ord, et vitnesbyrd, la mennesker se inn i våre liv, og dermed få et innblikk i hvordan Gud handler med våre liv. Vi skal alltid være beredt om noen krever oss til ansvar for vår tro.
Apostelen Paulus taler også om gode sko, når han skal beskrive den åndelige rustningen i Efeserbrevets sjette kapitel. Han skriver: "Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir." (Ef 6,15) Merk deg ordet beredskap med det samme. Det - og "fredens evangelium". I den reviderte utgaven av 1930, som jeg er vokst opp med, sto det: "med den ferdighet til kamp ...."
Til sin unge medarbeider Timoteus skriver apostelen Paulus: "Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjerne gjøre sin hærfører til lags. Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene." (2.Tim 2,3-5)
Når vi har Jesus som herre i våre liv, må vi alltid være beredt til å stride troens gode strid!
Vi er kalt til å bringe evangeliet ut. Apostelen Peter uttrykker det slik: ".. for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys." (1.Pet 2,9b)
Det er egentlig veldig interessant at apostelen regner evangelieforkynnelsen som en del av den åndelige rustningen! Lenge undret jeg meg hvorfor den var en del av rustningen, men det er egentlig ikke så vanskelig å forstå, om man forstår hva evangeliet representerer. "For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror," skriver apostelen Paulus til den kristne forsamlingen i keiserrikets Rom. Ordet for kraft som er brukt her er det samme som vårt ord "dynamitt".
For det andre er det jo slik at når vi trofast vitner om Jesus, frelseren, så utsetter vi oss, ikke bare for en del besvær, men også for angrep av ulike slag. Hele djevelens rike vil vende seg imot deg. Du har beveget deg ut av komfortsonen din, og inn på fiendens territorium. Slikt blir det bråk av!
La det være helt klart: Evangeliet forarger! I dag skal man presentere et evangelium helt uten anstøt, man skal presentere det i en innpakning som er spiselig. Men slik man kan ikke gjøre med evangeliet. Det vekker forargrelse og anstøt, gjør det ikke det, må vi spørre oss om det virkelig er evangeliet vi forkynner. Jesus vekket anstøt, for mennesker blir støtt når Ordet rammer dem og de ser sin synd. Da løper de enten i Guds armer, og bekjenner sin synd, og blir omvendt eller de sier: Dette var harde ord.
La det også være sagt: Korset er anstøtelig! Er det en av grunnene til at det er veldig lite forkynnelse av korsets vertikale og horisontale sannheter. Vi vil heller ha det som klør i ørene, det som ikke gjør at vi konfronteres med våre liv, og må regne med Jesus. Det er forunderlig å lytte til noe av TV predikantenes budskap. Det er ytterst sjeldent jeg hører korset nevnt, men det er mye undervisning om velsignelser, enten det nå er åndelige eller materielle, eller det handler om selvrealisering og hvordan jeg kan ha suksess i livet. Men intet av dette er fredens evangelium. Det handler om den fred Gud skiftet på korset, og den fred og forsoning som skapes når dette evangelium leves ut i hverdagen.
For å bringe dette evangeliet ut - det evangeliet som setter fri, som tilgir og leger - må vi sørge for å ha godt fottøy. Hva er dette fottøyet: Det er at vi alltid er beredt, til å dele et ord, et vitnesbyrd, la mennesker se inn i våre liv, og dermed få et innblikk i hvordan Gud handler med våre liv. Vi skal alltid være beredt om noen krever oss til ansvar for vår tro.
3 kommentarer:
Det här var intressant BjornOlav.
Jag tänkte på vad som menas med att ha evangeliets skor på våra fötter.Hur viktigt även detta är.
Ja Hela Guds vapen utrustning,den är Mycket viktig för oss att Alltid ha på oss!
Vet du igår i kyrkan var det en broder som talade om sitt arbete med de unga i skolorna. Han var nämligen innan han blev frälst en som var fast i både sprit och droger.Och han sa att de unga tror inte på Guds ord längre.De tror endast som han sa ;"genom jag vittnar för dom hur mitt liv var förut,och min förvandling idag!"
Det kan ligga en sanning i detta,eller hur?
Vet du BjornOlav,jag måste berätta om en sak som har hänt.
En svåger till min make,som bor på Kanarieöarna,var på en semestertur till Madrid med sin fru.Och det hände en tråkig sak där. Han fick en hjärtattack,och hamnade på lassarett.Hans fru (min mans syster) ,ringde och talade om detta,och jag ringde till min böne Birgit,och vi bad.Och du vet han talade om detta för Loli (syrran)att vi bad för hennes man. Vet du vad som hände?Jo,hans fru ringde från Madrid och talade om i lördags att
hennes make hade vaknat opp,och han var mycket bättre!
Men Amen Halleluja,BjornOlav Gud hör bön!
Den här Pedro är inte frälst,så åter BjornOlav skulle du vilja gå med mej i bön för denne man?
Vet du man känner sig så liten,när en sådan här sak inträffar!
Jag hoppas att jag har uttryckt mej så att du förstår vad jag skriver.
Fridshälsningar i stora mått till dej och Maj Sissel!
Karin
Takk og takk, kjære gode Gud! Du hører bønner. Vi fortsetter å be om at denne Pedro må bli frelst. Ja, at du blir frelst med HELE ditt hus!
Ellers likte jeg veldig godt dette navnet: "Böne Birgit"! Det er stort å ha noen å be sammen med. Det er virkelig et takkeemne.
Jeg tror du har helt rett: I dag må vi vitne kanskje mer med våre liv, enn med våre liv.
Takk for alt du bidrar med på bloggen, Karin. Jeg blir så glad hver gang jeg ser du har lagt igjen en kommentar. Det er mange som er innom denne bloggen i løpet av en uke, og det du leser leses nok av mange av dem. Dermed er du med og vitner om Herren. Fra ditt hjem arbeider du som misjonær i Norge. Og ikke bare det: denne bloggen har lesere fra mange ulike land. Her har du en tjeneste ved siden av det oppsøkende evangeliseringsarbeidet du gjør, sammen med sangens tjeneste.
Tack BjornOlav.dina ord värmde verkligen!
Ja,det är så stort att man av bara nåd får göra något för Herren!
Och jag har märkt,att när man får bönesvar, för det första så blir man ju jublande glad,och sedan märker jag,att man sedan känner sig så liten!
Och sedan kommer bönen ur hjärtat
"Jesus jag ber dej att du ska bli ALLT i mitt liv!"
Ha en bra kväll,och välsignelse i rikt mått!
Karin
Legg inn en kommentar