Den åndelige rustningen, del 8

Den åndelige rustningens femte del er det som kalles "frelsens hjelm". (Ef 6,17) Hva er så frelsens hjelm? Svaret finner vi i 1.Tess 5,8 hvor det står: "La oss stå iført troens og kjærlighetens brynje med håpet om frelse som hjelm." Det er med andre ord håpet om frelse, som skal beskytte vårt hode. Og dette håpet er ikke noe vàgt. Det er et sikkert, fast og levende håp om evig liv i himmelens herlighet det er snakk om. Hebreerbrevets forfatter uttrykker dette slikt: "Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig hans vilje er, innestod han for det med ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som en forløper for oss..." (Hebr 6,17-20a)


Datidens hjelm var metallbeslått. Den skulle beskytte en meget viktig kroppsdel. Et eneste sverdhugg mot hodet kunne være fatalt - enten kunne det drepe eller på annen måte uskadeliggjøre soldaten. Det er ikke vanskelig å forstå hva som vil skje med oss om vi ble fratatt frelsens håp. Da forsvinner all vår åndelige kraft.


Om dette skriver salige Rosenius: "Stridsmannens hjelm gjorde at han kastet seg inn i kampen med dobbelt dristighet. Han var ikke lenger så redd sverdhuggene. Et fast og levende håp om frelse virker på samme måte. Vi tenker ikke lenger så mye på hva som vil møte oss her i livet. Med et enfoldig øye ser vi mer etter hva Herren har behag i. Vi vet nemlig at når kampen er over, venter det oss herlige ting. Mot disse blir lidelsen for ingen ting å regne. Men her er det ikke nok med mange vakre ord og tanker. Skal håpet om frelse virkelig bli en hjelm og en kraft for oss i striden, så kreves det noe mer. Her kreves dyp ettertanke og virkelig tro. Så lenge alt går bra; så lenge solen lyser over våre liv, er det lett å synge om himmelens herlighet. Ja, selv om vi i øyeblikket ikke kjenner noen rett trang til slik trøst. Vær imidlertid forberedt på andre tider, nemlig de mørke og tunge dager. Da kan hele verden bli deg for trang. Da kan hjerter være nær ved å briste i sin kval. All din livslykke er med ett borte, og du pines av den tanke at det er helt ute med deg. Rust deg godt for slike tider. Undersøk i dypeste alvor om vi har noen sikker grunn for vårt håp. Be så Gud at Den Hellige Ånd må prege dette så dypt i ditt hjerte at denne vissheten blir din levende hovedtanke for hele livet.


Det er dette faste håp om frelse som skal gi deg den rette livsvisdom under alle skiftende kår. Du får en uryggelig trøst i all sorg, en guddommelig fred og styrke i strid og prøvelser."